Hjemreiser
Hjemreiser
Arvenetterfolkeutvekslingen
iHellasogTyrkia(1923)
©CAPPELENDAMMAS2016
ForfatterharmottattstøttefraDetfaglitterærefondogstiftelsen FrittOrdtilåskrivemanuskriptettildenneboken.
ISBN978-82-02-36592-9
1.utgave,1.opplag2016 Omslagsdesign:StianHole
Omslagsfoto:Minjatjur/Nasjonalbiblioteket
Sats:Type-itAS,Trondheim2016
Trykkoginnbinding:LivoniaPrint,Latvia2016 Satti10,4/14,1pkt.SabonogtryktpåMunkenPrintCream1,5.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.Uten særskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstillingog tilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennom avtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvaroginndragning, ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
«Slikeravstandenmellemmennesker,slikfamlermenneskehetenoverde goldestepper.Hvaddetgjeldereråholdeveientilvifinnerfremtilnesten –fremtilnestekjærligheten.»
FridtjofNansen,iartikkelenogtalen«Nestekjærlighet»,1922
«Trosslidelsenevardetpositivtatetverkendeminoritetsproblemble skåretvekk.Nansenkunnehøstedetmesteaværen.Dettevartroligdet størstehanutrettetsominternasjonalstatsmann.»
RolandHuntfordomdengresk-tyrkiskefolkeutvekslingen,ibiografien FridtjofNansen
«Utendemervårtilværelsemindrevariert,ogviglemmeråbetrakte andreogseossselv.Deterogsåenkeltesommeneratviharværtmindre heldigeennføretteratdetokmedsegsittikonavMaria,Jesumor.»
IskanderPottemakersprolog,fraLouisdeBernières’roman Fugleruten vinger
«DetnyeHellasbleikkefødti1832,meni1922,ogflyktningenevardet friskeblodet.»
SpyrosMarkezinis,greskpolitikerogforfatter
Innhold
Prolog ...............................
Hvilkenelendighet... ...................
Museetforvondeminner.. ..............
DensistegrekereniIstanbul ..............
Krefterpåkollisjonskurs... ..............
ArkivetiAthen ........................
Asiasornamentbrenner ..................
Flyktningeneshovedstad... ..............
Vierikkefranoeland ...................
Tyrkiaervårthjem.. ...................
Skylderikkearvelig. ...................
EntyrkerpåLesvos.. ...................
HuseneforfalleriAyvalik.. ..............
Spøkelsesbyene ........................
Epilog ...............................
Takk................................
Kilderoglitteraturliste ..................
Prolog
Grekernevarénavfleresåkalte milleter iDetosmanskeriket(1299–1923).I1914fantesdettilsammen17avdem.Underdenmuslimskesultanenstyrtegrekere,armenere,jøderogandreminoritetsgruppersegselv,religiøstogjuridisk.Grekernestohøyestpårangstigen oghaddeflestprivilegier.Imperietshovedstad,Konstantinopel,var denortodoksekirkassentrumfremtildeosmansketyrkerneerobret byeni1453.Iogforsegblirdenfortsattregnetforåværedet,siden patriarkenholdertilderdendagidag.OgsåiSvartehavs-området oglangsEgeerhavskystenboddedetstoregruppergrekere,ogmange avdemkunnesporesinefamilieanertilbaketilantikken.Bådedaog sidenkaltegrekerneKonstantinopel,dagensIstanbul,ganskeenkelt forByen.FøytilatbrorpartenavdetviidagforbindermedHellas, fra1400-talletogfremtilbegynnelsenav1800-tallet,varinkluderti Detosmanskeriket.Påsinstorhetstidpå1600-talletstyrtesultanen iKonstantinopeloverstoreområderiAnatolia,Midtøsten,SørøstEuropaogKaukasus,samtdeleravNord-Afrika.
Millet-betegnelsenblebruktom(juridiskbeskyttede)religiøseminoriteter.Systemetvarhierarkiskogintrikat,menfunksjonelt.Deulike religiøseminoritetenekomrimeliggodtoverens.DenbritiskeeventyrerenFredBurnaby,somredpåhesteryggengjennomLilleasia (dagensTyrkia)på1870-talletogsenereutgaenbokomturen, beskrev«storharmonimellomtyrkereogkristne.Nårjegspistemiddagmedarmenere,vardetalltidmuhammedaneretilstede.Nårjeg besøkteetmuslimskhjem,vardetsomregelarmenereder».Den skotskearkeologenWilliamRamsay,somutgaflerebøkeromLille-
asia,skrevetpartiårsenereat«detersjeldenåhørehatmotmuhammedanereigreskdominertebyer,ogmotsatt».Millet-systemethadde tobasalegrunnpilarer:Betalskattogikkekonspirermotsultanen. Forøvrigkunnemedlemmeneavmilletenegjøresomdeville.Systemetvarpraktiskogfungerte–tilnasjonalismenkompåmotenpå 1800-tallet.
NasjonenesdrømomselvråderetttruetDetosmanskeriketseksistensberettigelse.Serbernereistesegogkrevdefrihet,grekernegreptil våpneneogforlangteselvstyreogbulgarernegikktilkrigforsinuavhengighet.ForhvernynasjonsfødselbevegetDetosmanskeriketseg ettskrittnærmereoppløsning.UnderBalkankrigene,sombrøtuti oktober1912ogtoksluttåretetter,bledetiBulgaria,Hellas,MontenegroogSerbiastartetetopprørmotsultaneniKonstantinopel. Innenutgangenav1913haddeosmanenemistetgrepetomBalkan.
Førsteverdenskrigblenådestøtet.Osmanskesoldaterdeltokpåsentralmaktenesside,medTysklandispissen.Hellasgikkinnpåententemaktenessidei1915etteratdenbritiskeutenriksministerenlovet landetkontrolloverLilleasia-kystenogspesieltSmyrnahvissentralmaktenetapte.Somdegjorde.Ententemaktene,medStorbritanniai førersetet,invaderteKonstantinopelhøsten1918,og30.oktoberble sultanentvungettilåunderskrivepåenydmykendevåpenhvileavtale. AvtalenvaroppkaltetterhavnaMoudrospådengreskeøyaLemnos, derdenbritiskeadmiralenSomersetArthurGough-Calthorpeogden osmanskemarineministerenRaufBeyunderskrevpapireneombord påskipet«HMSAgamemnon».
10.august1920blefredsavtalensignertiSèvres,ogdenskulleblispikerenikistaforDetosmanskeriket.Hellasfikkvestkystenavdagens Tyrkia,mensKonstantinopelogområdetrundtbledeltmellomStorbritannia,FrankrikeogItalia.ItalienernefikkAntalya-området,isør motMiddelhavet.Densørøstredelen–blantannetstoreområderav dagensSyria,IranogIrak–blegitttilfranskmenneneogbritene.Iøst
planladeallierteådannetrenye,selvstendigestater:denkurdiskei sør,denarmenskeinordøst,ogøverstmotSvartehavet:ennystatfor depontiskegrekerne.Planengikkivaskendatyrkerne,medmilitærlederenMustafaKemalAtatürkibresjen,slodengreskeinvasjonsstyrkentilbake.
Detosmanskeriketvarokkupertavmangefremmedemakter.Det somutløstedenvæpnedetyrkiskemotstanden,vargrekernesinvasjonavkystbyenSmyrna,dagens Izmir.Invasjonen15.mai1919var leddidensåkalte MegaliIdea,somskullesikreatKonstantinopel igjenvilleblihovedstadietnyttStor-Hellas,enslagsgjenfødelseav detbysantinskeriket.Forskjellenpågrekerneogdeandrefremmede maktenevaratgrekerneikkeblebetraktetsomfremmede,devar denmestsentralemilleteniriket.Grekernekomikkeutenfra,men innenfra.Deinvadertesååsisittegetland,medhjelpfradeallierte.IfølgeAtatürkoghansmenndolketgrekernetyrkerneiryggen. Detvaretuakseptabeltsvik.Grekerneovervurdertesineegneevner ogstøttenfradeallierte,mensdeundervurdertekreftenetil«den sykemanniEuropa»,somVestenlengehaddekaltDetosmanske riket.
Dentyrkiskemotstandskampenblekronetmedseierhøsten1922, dadegreskeokkupasjonsstyrkenebledrevetutavSmyrna.Britene, franskmenneneogamerikanernestøttetHellas,omennpåvekslendetidspunkterogmedvarierendeoverbevisning,ogdermedvar detgreskenederlagetogsåderesnederlag.NåkunneAtatürkdiktere fredsbetingelsene.
Detteerforhistorientildentvungnefolkeutvekslingsavtalenmellom HellasogTyrkiai1923:førstdengreskeuavhengighetskrigen,dernestBalkankrigene,såførsteverdenskrigførdengreskeinvasjonen avSmyrnai1919ogtilbakeslagettreårsenere.Datyrkernekom påoffensivensommeren1922,følteikkegrekerneseglengertrygge iriketogflyktetmotHellasihundretusenvis.Detvarforåredusere
demenneskeligelidelseneidenneflyktningkatastrofenatdennorske diplomatenFridtjofNansenkompåbanen.
Ioktober1922underskrevTyrkiaogdeallierte–Storbritannia, Frankrike,Italia,Japan,Hellas,RomaniaogSerbernes,kroatenes ogslovenerneskongerike–envåpenhvileavtalesomerstatningfor avtalensomvarinngåttiMoudros.SelvefredsforhandlingeneforegikkidensveitsiskebyenLausanne.Ennyavtaleskulleerstatteden ydmykende–settfratyrkernesståsted–Sèvres-avtalen.Forhandlingenebegynteinovember1922ogendteijuli1923.Lausanne-avtalen dannerikkebarestartpunktetfordenmodernetyrkiskerepublikken, deninneholderogsåkimentilmangeavMidtøstenskonflikteridag. Itilleggtilågjenoppretteurettensomifølgetyrkernevarblittbegått motTyrkiaikjølvannetavførsteverdenskrig,skullemaniforhandlingeneblienigeomhvasomskullegjøresmed«restene»avDet osmanskeriket.Iklartekstvildetsiatdeallierteskullefinneutav hvordandeskullefordeleMidtøstenmellomseg.
Idennekontekstendukketforslagetomentvungenfolkeutveksling opp.Flyktningenessituasjonstoikkeøverstpådealliertesagenda. BritenevarhovedsakeligopptattavoljeniMosul.Likevelbledetvunget,myetakketværeFridtjofNansen,tilåtastillingtilhvamanskulle gjøremedgrekernesomstrømmetfraTyrkiamotHellasoghvordan manskullefåplasstildem.Dendrastiskeløsningenbleåutveksle demformeltmedflerehundretusenmuslimskegrekereiHellas.Folkeutvekslingsavtalenbleundertegnetavderespektiveregjeringenei AnkaraogAthenijanuar1923,altsåførfredsavtalenvarpåplass. Folkeutvekslingsavtalenvarverkenbasertpårase,nasjonaliteteller språk,barereligion:«Fra1.mai1923skaltvungenutvekslingforetas avtyrkiskeborgeremedgresk-ortodoksreligionogbosattpåtyrkisk territorium,ogavgreskeborgeremedmuslimskreligionogbosattpå greskterritorium.»BlantdenkristnebefolkningeniTyrkiafantesdet mangekristnetyrkere.Pådenandresiden,iHellas,fantesdetmange muslimersomsnakketandrespråkenngresk,foreksempelbulgarsk
elleralbansk.Tilåværeetresultatavtidensnasjonalistiskestrømningerladenferdigefolkeutvekslingsavtalenlitenvektpånasjonalitet, mendestomerpåreligion.
Ikkemangefredsavtalerundertegnetetterførsteverdenskrigerfremdelesgyldige.Lausanne-avtalenerunntaket,ogdenharfåttvidtrekkendekonsekvenser,foreksempelforkurderneiTyrkia.Under Lausanne-forhandlingeneoperertepartenemedtokategorierinnbyggereiTyrkia:muslimerogikke-muslimer.Baredesistnevntefikk minoritetsrettigheter.Derforerdetidagvanskeligforregjeringeni Ankaraågikurdernesærrettighetersomminoriteter.Deermuslimer. OpphevesLausanne-avtalen,kanregjeringengirettighetertilhvem somhelst.Mensålengedenergyldig,gårskilletiTyrkiamellom muslimerogikke-muslimer.DiskrimineringenavTyrkiasminoriteter varlengeEUsbegrunnelseforåholdelandetutenforunionen.DermedplassertedenTyrkiamellomensteinogethardtsted.RegjeringenkunneikkeoverholdesineforpliktelseriLausanne-avtalen,som deeuropeiskestormaktenefremforhandleti1923,ogsamtidiggi kurdernesærrettigheter,slikdesammemaktenekrevdeforatlandet skulleblimedlemavunionen.
DeflestebøkeromdetturbulenteforholdetmellomHellasogTyrkiakonsentrerersegomortodoksekristneogmuslimer.Mendenne konfliktenerogsåårsakentilatandreminoriteteriTyrkia–som armenerne,jødeneogkurderne–erblittforfulgtogundertryktfør ogetterfolkeutvekslingen.Tyrkernesfryktforgrekerneharsmittetoverpåalle.Ogénviktigkildetildissevanskelighetenefinnes iLausanne-avtalenfra1923.NansenogdeandreaktøreneiSveits troddedekvittetsegmed«enkreftbyll»engangforalle.Detokfeil. Avtalenpåvirkeretterkommereogandregrekereogtyrkeredendagi dag.Grekernekallerkrigenogfolkeutvekslingenfor«denstorekatastrofen»;fortyrkerneerdesammebegivenheteneenkildetilnasjonalstolthet.Årstallet1923eretavdemestsentraleibeggelands nyerehistorie.Hellasbleanerkjentsomselvstendigstati1832,men
detHellasvikjenneridag,bleskaptetterdengresk-tyrkiskekrigenogfolkeutvekslingen.RepublikkenTyrkia,arvtakerenetterDet osmanskeriket,blegrunnlagti1923.
DetgamlehatforholdetmellomdetkristneHellasogdetmuslimskeTyrkiaharnærmestfåttmytologiskstatus,løsrevetfrafaktaog kontekst.Vekslendestatsledereidet20.århundrethargjortsittfor åoppmuntretilfiendskap,oghatretorikkenharbarnafåttinnmed skolepensumet.Firegangerhardetonabolandeneværtikrigmed hverandre:underdengresk-tyrkiskekrigeni1897(omKreta),under denførsteBalkankrigen,førsteverdenskrigogaltsåfra1919til1922. Endafleregangerhardetværtnærepå,spesieltmedoppblussingav Kypros-konfliktenognårdenenepartenhartattsegtilretteiEgeerhavet.DeflesteøyenedertilhørerHellas,ognoenavdemliggerbare etsteinkastfradettyrkiskefastlandet.Derslutterenigheten.Hvem harretttilåflyhvor,oghvemharretttilåleteetteroljehvor?Athen harettsvar,Ankaraetannet.I1996bledetnestenkrigdaTyrkia ogHellaskrangletomhvilketavlandenesomhaddeeiendomsretttil denlille,ubeboddeklippenImia,somliggerrettveddengreskeferieøyaKosogdentyrkiskehalvøyaBodrum.EntyrkisksjøkapteinhevdetatøyavartyrkiskoghetKardak.Somsvarplantetgrekernesitt blåoghviteflaggder.JournalisterfradentyrkiskeavisaHurryetdro utihelikopter,stjaldetgreskeflaggetogheistedettyrkiske.Dable grekerneillsinteogsendteutkrigsskip.USAspresidentBillClinton påtoksegmeglerrollenogfikkstansetkrigenisisteliten.
Manfinnerogsådemsombrukerdetolandenesomprismeforden påståtteuunngåeligesivilisasjonskonfliktenmellomVestenogislam. Degrundigstegårtilbaketilkrigenmellomgrekerneogpersernei antikken.Dernesttrekkerdegjernelinjervideretilpaveneskorstog forågjenerobreJerusalemimiddelalderen,ogsenereKonstantinopel. DennorsketerroristenAndersBehringBreivikvar,oger,besattav årstallet1683,daosmanenebleslåtttilbakevedWiensporter.Ihans øynemåVestenidagmobiliseretilsvarendekampviljeforåslåtilbake
dethanbetraktersomenmuslimskovertakelseavEuropa.Andre ermermoderateogkonstatereratTyrkiaogEuropa/Hellaserto vidtforskjelligeverdener.Deneuropeiskekonstitusjonensfar,Valéry Giscardd’Estaing,harhevdetattyrkiskmedlemskapvilbetyslutten forEUfordiTyrkia«harenannerledeskultur,enannentilnærming ogenannenlivsstil(…).LandetshovedstadliggerikkeiEuropa;95 prosentavbefolkningenborutenforEuropa;deterikkeeteuropeisk land».
PaveBenediktXVIuttaltei2004at«Tyrkiaharalltidrepresentertetannetkontinentgjennomhistorien,ikontrasttilEuropa(…). KanskjeTyrkiaburdeskapekulturellebåndtilnoenarabiskeland istedenfor?».IfølgeKarstenAlnæsbleEuropasidentitetførstskapt dademuslimskeosmaneneerobretdetgresk-ortodokseKonstantinopeli1453.Hanunderbyggersintesemedhenvisningtilbiskopen avSiena,senerepavePiusII,sombeskrevmuslimenesomsivilisasjonensavskumogsombesattavåerobreKonstantinopeltilbake.Pius IIarrangertetilogmedsittegetprivatekorstog.Hellaserikkebareen delavEuropa–ifølgemangeerdetrettogslettkontinentetsvugge. Tyrkia,derimot,erannerledesoghørerikkehjemmeher.
IkonfliktenmellomHellasogTyrkiaharvestligeforfattere,kunstnere,politikereogdiplomatersågodtsomalltidstøttetHellas. EnhverOxford-ellerSorbonne-utdannetharensvakhetforaltgresk, velåmerkedenantikkestorhetstiden.DetermedpååforklarehvorforDavidharkunnetyppesegmotGoliatvedsåmangetilfeller,fra uavhengighetskampentilidag.Hellasharfåttogkunnetstolepå bistandfrastormaktene.Storbritanniasstatsministerunderogetter førsteverdenskrig,DavidLloydGeorge,varioverkantbegeistretfor altgresk,oggaløftertilregjeringeniAthensomhansegenregjeringiLondonikkealltidvarvilligtilåholde.Påenetterhvertnokså berømtmiddagiDowningStreethøsten1912,derblantandreden greskekonsuleniLondon,JohnStavridi,vartilstede,gadendaværendefinansministerenLloydGeorgeuttrykkforhvahanegentlig menteomHellas–Tyrkia-konflikten.Underveisreistehansegopp,
utbrakteenskålforHellasogbaomattyrkerneblekastetutav Europaogsendttilbakeditde«komfra».Hanønsketikkeengang atdeskullefåbeholdeKonstantinopel.Slikhansådet,kunnedeallierte,hvisdebareholdtsammen,stykkeoppDetosmanskeriketog deledetsegimellom.DentidligerejournalistenStavridinotertened helesamtalenbakLloydGeorgesryggogsendtedentilstatsministereniHellas,EleftheriosVenizelos,somvarfornøydmedhvahan leste.FireukerseneredrohantilLondonforåmøteLloydGeorge ansikttilansikt.
IHellasbordetioverkantav10millionermennesker,iTyrkianesten80millioner.Hvishatforholdetergjensidig,erpartenelangtfra jevnbyrdige.Hellaserenlillebrorogharetlillebrorkompleks.Tyrkiaerstorebrorogkanværearrogant.Samtidigergrekernehistorisk blittbetraktet,ogharbetraktetsegselvsom,merdannetogkultivert, ja,rettogslettintellektueltoverlegne.Påfallendemangevitserom grekereogtyrkeremunnerutiatdensnarrådigegrekerenlurerden enfoldigetyrkeren.SomdenomdetretyrkernesomdrarfraAnkara tilAthenforåbankeoppentilfeldigutvalgtgrekerfordideharhørt atgrekernesierdeharlavIQogkallerdem«esler».Definnerenung studentpågataogeriferdmedådengeløspåhamdagrekerenpåpekeratdeterurettferdigmedtremotén.Tyrkernesnakkersammenog blirenigeomatdetmestrettferdigeeratenavdembytterside,slik atdetblirtomotto.Denungestudententakkerfortilbudet,mensier hanersentutetilenforelesningogmågå.Etterenkorttenkepause siertyrkerensomhaddebyttetside,tilgrekeren:
–Vetduhva,gåtilforelesningendin,du.Jeggreieråbankeopp dissetopåegenhånd.
EnavhensiktenemeddennebokaharværtåreiserundtidagensHellasogTyrkiaogsnakkemedgrekereogtyrkereforåutforskehvor dyptmistenksomhetenmellomdemstikker.Manskulletroatfamilienesomblehardestrammetavdengresk-tyrkiskekrigenogden påfølgendefolkeutvekslingen,villeværedesomhaddestørstgrunn
tilåhate.«Faktapåbakken»unndrarsegslikeforenkledekonklusjoner.Tvertimotviserdetsegatdesomharenbakgrunnfranabolandet,ogsåerdesomerminstopptattavhvemsomerhenholdsvis storebroroglillebror.
Denvanligstedefinisjonenav hjem tarutgangspunktiethusiet bestemtgeografiskområde,oftedermaneroppvokstellerharbodd ilengretid,ogdernasjonenbliretslagsutvidet«hjemme».Mendet erogsåmuligåtautgangspunktimenneskenevikjenner,derhjemmeterdestedeneviblirsavnetnårvierfraværende.Forgrekernei TyrkiaogtyrkerneiHellassombletvungettilåforlatederespektive landeneunderfolkeutvekslingen,blebeggehjem-forståelseneødelagt påuoppretteligvis.Tyrkiavarhjemmeforgrekerneinntilpolitikerne, diplomateneogadmiralenefortaltedemathjemmeegentligvar«fedrelandet»Hellas.IHellasbledeoftetattdårligimotfordideikkevar ektegrekere,mentyrker-grekere–annenrangsborgere.Detsamme vartilfelletformuslimeneiHellassomkom«hjem»til«moderlandet»Tyrkia.Lengselenetterdetopprinnelige«hjemme»varstor,men savnetvartabufordidetindirektevarenkritikkavnasjonalismenog derforupatriotisk.Savnetharmåttetundertrykkesinntilnyeretid. Tittelen Hjemreiser harderforendobbelbetydning:Denhandlerom deanslagsvis1,2millionergresk-ortodokseiTyrkiaogde400000 muslimeneiHellassombletvungettilådra«hjem»i1923–ogom demsomidagjakterpåsinerøtterinabolandet.
Hjemreiser tarikkeprimærtforsegdentvungnefolkeutvekslingeni 1923,menkonsekvenseneavutvekslingenidagensHellasogTyrkia. Ividereforstandskildrerdendetolandenesforholdtilsineminoriteteroghvordanminoriteteneiperiodererblittutsattforforfølgelse, undertrykkelseogfordrivelse.Foråforståkonsekvenseneavfolkeutvekslingenmåimidlertidleserenkjennetilkrigensomskapteetterspillet.