Snushanen Hilmar: Mordet i hønsegården

Page 1


B

Mordet på hønsegården_materie.indd 2

05.06.2019 12:48


C

Mordet på hønsegården_materie.indd 3

05.06.2019 12:48


Mordet på hønsegården_materie.indd 4

05.06.2019 12:48


Snushanen Hilmar

Mordet i hønsegården

Mordet på hønsegården_materie.indd 1

05.06.2019 12:48


M

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo 2019 ISBN 978-82-02-59860-0 1. utgave, 1. opplag 2019 Omslag og illustrasjoner: Regine Toften Holst Sats: Tine Østby Andreasen, Cappelen Damm AS Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia, 2019 Satt i 12 pkt. Sabon og trykt på 100 g Munken Premium Cream 1,3. Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no

Mordet på hønsegården_materie.indd 2

05.06.2019 12:48


Aurstad & Westberg

Snushanen Hilmar

Mordet i hønsegården

Mordet på hønsegården_materie.indd 3

05.06.2019 12:48


HILMAR HER. HILMAR HANEGAL. SLÅSSKJEMPE OG DETEKTIV, ELLER SNUSHANE, SOM JEG LIKER Å KALLE MEG. ET HARDT LIV BLANT STORBYENS LØSE FUGLER HAR GJORT MEG FRYKTLØS. JEG ER IKKE REDD FOR NOE I HELE VERDEN. KANSKJE BORTSETT FRA UGLER.

Mordet på hønsegården_materie.indd 4

05.06.2019 12:48


Hanen og Egget

Stamstedet mitt heter Egget. Det ligger i Birdie­town, et strøk nesten bare fugler våger seg inn i. Grunnen er Edgar Kingpin, ørnen som styrer Birdietown med jernklo. Egget er ikke noe sted for pyser, for der vanker det skurker og fengsels­fugler. Men de serverer friskt fôr og brukbare cocktails. En kveld satt jeg ved mitt faste bord og tygde chili. Plutselig hørte jeg en stemme rett ved. «Hilmar!» sa den. «Hva gjør du og det støgge nebbet ditt her? Jeg trudde du var stoppa ut for lengst. Men her sitter du og bruser med fjærene?» «Jo da, det er klørne i taket og nebbet i tapetet.» Innvendig bannet jeg. Åke Måke var en feig åtseleter. Og løpegutt for Raptor, den skumleste bandittgjengen i Birdietown. Etter et slagsmål var det alltid Åke Måke som rydda opp. Han åt hele fugleskrotter, slukte dem med skinn, bein og fjær. 5

Mordet på hønsegården_materie.indd 5

05.06.2019 12:48


Edgar Kingpin var Åkes sjef. Og lederen for Raptor. Det gikk mange rykter om Edgar. At han kunne hakke i hjel en stakkar bare for å ha vært kvikk i nebbet. At han matet tamme rovfugler med fiendene sine. Problemet var at jeg hadde lånt gryn av Edgar. Hvis jeg ikke betalte tilbake, var jeg ille ute. Edgar hadde sekkevis med gryn stående på bakrommet, stemplet med ørnemerket hans. Men han var grådig. Alle som lånte av Edgar, måtte betale tilbake dobbelt opp. Dessverre eide jeg ikke nåla i veggen. «Bare stikk, Åke,» mumlet jeg. «Fatter ikke at du tør å sitte her og glo. Edgar sier at du må hoste opp gryna. Ellers er du ferdig.» Han flirte. «Og det skal liksom du ordne? En simpel pølsetjuv.» «Edgar har planen klar. Så ikke vær nebbete.» Jeg måtte ta meg sammen for ikke å klappe til ham. Er det noe jeg ikke tåler, er det at noen rakker ned på nebbet mitt. Men Åke la ikke merke til det. Han sto og pekte mot ringen, der dagens hanekamp pågikk. To svære broilere barket sammen i en sky av fjær. Jeg grøsset ved synet. Før sloss jeg hvis jeg var i beit for gryn. Det var sånn jeg hadde fått det skjeve nebbet. «Der borte har du noen som verker etter å lage hønsefrikassé av deg,» sa Åke. I en krok ved ringen sto et par skumle typer med ribbet kropp, tatoveringer og blodrød hanekam. Ingen av dem fulgte med på kampen, de skulte rett på meg. Jeg kjente dem ikke av navn, men visste at de tilhørte Raptor. Jeg visste også at fugler som forsvant med dem, sjelden kom tilbake. Jeg snudde meg vekk. «Pigg av, Åke, jeg orker ikke mer måkeskrik.» 6

Mordet på hønsegården_materie.indd 6

05.06.2019 12:48


«Verst for deg,» sa Åke. «Jeg kan hjelpe deg, skjønner du. Du skal få et tilbud du ikke kan si nei til.» «Jaså? Hva går det ut på? Synge voggesanger for Edgar?» «Festlig.» Han glante på meg. «Hva slags hønserase var du, sa du?» «Sibirsk kamphøns.» Noe jeg må innrømme at jeg er ganske stolt av. Det er nemlig de sterkeste hønsene i verden. Tøffe. Flinke til å slåss. Og veldig sjeldne. Åke fnøs. «Edgar trenger sånne til et nytt opplegg han har på gang. Kamphøns er blitt big business. Så hvis du verver noen tibirske rapphøns eller hva det nå heter, sletter han hele gjelda di.» «Nå blir jeg nesten rørt,» sa jeg. «Du får hilse sjefen og si takk, men nei takk. Jeg unner ingen et liv i ringen.» Det var Raptor som skaffet fjærkre til kampene på Egget, ofte dumme eller fattige kyllinger fra landet. Jeg hadde selv erfaring med den typen skurker. Jeg var nemlig ikke gamle karen da jeg ble bortført fra hønsegården hvor jeg ble klekket. Så havnet jeg på en anstalt for unge kamphaner, der jeg ble drillet i kunsten å klore og bite og hakke. Det kommer godt med i detektivarbeidet, men for et liv! Raptor trengte altså flere kamphøns, og ryktene sa at de hadde begynt med oppdrett i en gammel fabrikk. Men det var første gang jeg ble spurt rett ut om å verve slektninger. «Vekk med deg!» gjentok jeg da Åke ble stående. «Har du ikke et hode å skite på?» Åke forsvant. Men jeg hadde forstått beskjeden: Hvis jeg ikke ofret noen andre stakkarer eller betale det jeg skyldte, var det ute med meg. En stund satt jeg og ruget på problemet. Skulle jeg 7

Mordet på hønsegården_materie.indd 7

05.06.2019 12:48


slåss en siste omgang i ringen og kanskje vinne noen premiegryn? Men tenk om jeg tapte. Jeg var ikke lenger like kjapp med nebb og klør. Kampteknikken var rusten. Og jeg hadde så vidt kommet meg etter et vingebrudd. Jeg var jo også snushane og kunne tjene gryn som detektiv. Men i det siste hadde det vært dårlig med oppdrag. Ingen bortkomne katter. Ingen landsens tupper som hadde gått seg vill i Birdietown på jakt etter rikdom og berømmelse. Nei, det beste var nok å fordufte så umerkelig som mulig. Kjøpe meg litt tid. Jeg knasket i meg resten av chilien, spyttet ut stilken og reiste meg langsomt. Så gikk jeg rett mot doen, ved utgangsdøra. Jeg slentret så avslappet jeg kunne. Blikket til de to skumlingene brant i nakken. De verket nok etter å plukke fjærene mine én etter én. Rolig nå, Hilmar, sa jeg til meg selv. Du skal jo liksom bare på do, ingen grunn til panikk. Knepet gikk i vasken. Idet jeg skulle til å smette ut, snudde jeg meg ørlite grann. De fulgte rett bak. Jeg rev opp døra og kom ut i et mørkt smug. Ute lå tåka tung i gatene, og jeg så knapt vingen for meg. Men inngangen var badet i lys fra en gatelykt. Jeg fikk øye på et par søppelkasser og smatt bak dem i en fart. Dunsten av råtten fisk og skalldyr var så sterk at jeg måtte holde meg for nebbet. Snart hørte jeg stemmer. Jeg myste ut mellom kassene. Åke Måke kom til syne i lyset fra gatelykta. «Hvis dere snitter strupen hans, eter jeg det som blir til overs. Seig høne plager ikke meg! Jeg liker litt å tygge på.» De to andre bøllene flirte. «Han kommer ikke langt,» sa den ene. 8

Mordet på hønsegården_materie.indd 8

05.06.2019 12:48


Jeg holdt pusten mens de sto og speidet. Så spankulerte de videre, rett forbi søppelkassene. De trodde vel at jeg var for stor og kraftig til å få plass bak dem. Men hvor skulle jeg gjøre av meg? Kanskje jeg kunne stikke ned til havna og ta hyre på et skip. Eller snike meg om bord i en lastebil på vei ut av byen. Jeg dro inn kråsen og smøg meg sidelengs. Men det var trangt. Lokket på søplebøtta falt ned med et brak. I kveldsmørket skramlet det som hundre knuste tomflasker. Jeg mumlet noen stygge gloser min gamle hønemor neppe visste jeg kunne, og la på sprang. «Hei, nebbtryne, kom tilbake!» sa Åke. «Dra stjerten hitover, din hønselort!» Jeg løp ut på fortauet. Inn i et smug. Opp en branntrapp. Ned en avløpsrenne. Jeg kan kanskje ikke fly, men jeg kjente strøket som min egen bukselomme. Åke skrek som bare måker kan: «Der er han! Skvæk! Fort! Skvæk!»

Mordet på hønsegården_materie.indd 9

05.06.2019 12:48


Varselsystemet var farlig effektivt. På et blunk hadde han tilkalt nesten tjue fugler, den ene nifsere enn den andre. Men mørket og tåka var min venn. Jeg oppdaget en flokk småtupper som stimlet sammen utenfor et lokale der pop­stjernene Chickendales skulle opptre. Et par tatoverte bøller fra Raptor ville stikke seg ut som en rev i hønsegården blant alle kyllingene. Jeg snodde meg mellom de hylende tuppene som strakte vingene mot idolene på den røde løperen. Det var nesten så jeg druknet i myke dunfjær. Til slutt stilte jeg meg i et portrom og hev etter pusten. Like ved var det en travel gate. Der kunne jeg søke trygghet i mengden. Men så langt kom jeg ikke. Plutselig kjente jeg et kaldt grep om nakken. En stemme sa navnet mitt. I neste øyeblikk ble jeg løftet til værs mens jeg kaklet og skrek.

Mordet på hønsegården_materie.indd 10

05.06.2019 12:48


Farlig oppdrag

«Ikke et pip, Hilmar,» var det en som sa. «Ellers blir det bråk.» Jeg trodde jeg skulle stirre rett inn i gapet på en rovfugl. At min siste time var kommet. Men det var noe med stemmen. Jeg løftet blikket og fikk se et fjes med bart og briller. Puh! «Mike, gamle ørn!» sa jeg. «Hva gjør du her?» «Hysj,» hvisket Mike. «Noen står på lur rundt hjørnet. Gjem deg her.» Han hadde på seg en stor frakk, som han skjulte meg inni. «Bilen står der borte.» Mike bar meg av sted og slapp meg ikke ut av frakken før han hadde lukket bildøra. Han slengte stokken sin i baksetet og skyndte seg å låse. «Men hva gjør du her?» spurte jeg. «Du hater jo storbyen. Og så Birdietown, da.» «Jeg lette etter deg,» sa han. «Jeg har et oppdrag til 11

Mordet på hønsegården_materie.indd 11

05.06.2019 12:48


deg på gården. Hvis du fortsatt er snushane. Og hvis ikke du er for opptatt.» Jeg så ut. På taket over gata satt det et par kråkefugler. Åkes faste følgesvenner. De glante rett på meg. Like etter landet enda en kråke på taket. Så en til. Da jeg løftet blikket et hakk, så jeg minst førti skygger bak dem. Alle stirret mot oss. «Det kunne egentlig passe med en tur på landet. Jeg har fått nok av hanekamper og bytupper for en stund,» sa jeg. «Kjør!» Mike satte bilen i gir og startet motoren. Idet vi svingte ut av parkeringsplassen i full fart, klarte jeg ikke å dy meg. Jeg sveiva ned ruta, stakk nebbet ut og brølte: «Adjøss! Elendige knehøner!» Jeg har kjent Mike siden jeg var unghane. Han er keramiker og har et verksted sørpå, nede ved kysten. Der driver han også en liten gård med kona si, Margot. Før hadde Mike motorsykkel, men så kjørte han utfor et stup. Det er derfor han går med stokk. Da han flyttet ut på landet og skulle begynne med hønsehold, var selvfølgelig bare sibirsk kamphøns bra nok. Snart var vi ute på motorveien, på vei mot småbruket hans. «Du lever et spennende liv, Hilmar. Men du ser litt pjusk ut. Brukket en vinge siden sist?» Han ristet på hodet. «De eneste som tjener på disse hanekampene, er bakmennene, vet du.» «Se på veien, du,» mumlet jeg. «Eller kanskje jeg skal kjøre i stedet? Så får du din egen privatsjåFJØR.» «Morsomt, Hilmar. Alltid kvikk i nebbet.» Det ble stille. Utenfor begynte det å mørkne. Mike 12

Mordet på hønsegården_materie.indd 12

05.06.2019 12:48


hadde rett. Storbylivet begynte å ta på. Jeg hadde fylt åtte. Det var på tide å finne ut hva jeg skulle gjøre resten av livet. «Få høre hva oppdraget går ut på, da,» sa jeg til Mike. «Har det vært epleslang hos dere, eller noe?» Han så alvorlig på meg. «Det får du snart vite. Men det dreier seg om mord.» En times tid senere var vi framme ved gården. Det var blitt helt mørkt. En due tutet i det store kastanjetreet på tunet. I det fjerne bruste havet som rasling i tusen fjær. Margot tok imot oss og ga meg en klem. Hønsegården lå bak Mikes keramikkverksted. Ute i innhegningen var det kveldsstille. Idet Mike tente lyset, kvapp flokken til. Flere av beboerne kjente jeg fra før, men ikke alle. For seg selv borte i en krok satt Abelone. Hun var ei seig, gammel høne, tøffere enn de fleste. Men med alderen var hun blitt blind. «Neimen, hvem har vi her?» Det var Lovisa, ei høne jeg likte godt. Hun ga meg et lite plukk på kinnet. «Takk for sist, Hilmargutt,» kurret hun sukkersøtt. Det var en fin hønsegård, omgitt av gjerde på tre kanter og Mikes keramikkverksted på den fjerde. De hadde vannpost, verpebuer, en stor luftegård med varmelamper og masse sand å bade i. Og et stort hønsehus med vaglepinner. Borte ved vannposten sto et par ungtupper tett i tett. De hvisket lavt sammen. «Der har vi Agda og Magda,» forklarte Mike. «Tvillinger. De ble klekket tidligere i år, så du har nok ikke møtt dem før. Kjempeflinke eggleggere – de beste jeg har hatt.» 13

Mordet på hønsegården_materie.indd 13

05.06.2019 12:48


«Men de er i den alderen da de helst vil være for seg selv,» sa Lovisa. «Så de har fått sitt eget verpested.» Hun nikket mot en liten, rød bu bortenfor hønsehuset. Da jeg kikket inn, så jeg at veggene var dekket av plakater med yndlingsartistene deres: The Blackchicks, Chic & Chuk, The Coxes og hva de nå het alle sammen. «Men hvor er Gregory?» spurte jeg da jeg merket at jeg var den eneste hanen i hønsegården. Lovisa ristet sørgmodig på hodet, og jeg la to og to sammen. Jeg husket det Mike hadde sagt. Det var begått et mord. «Bli med meg,» sa Mike lavt og pekte med stokken. «Så skal jeg vise deg åstedet. Men jeg advarer: Det er et fælt syn.»

Mordet på hønsegården_materie.indd 14

05.06.2019 12:48


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.