Skip to main content

Sluk av Lars Saabye Christensen

Page 1


LarsSaabyeChristensen Sluk

Roman

Opprinneligutgave: ©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2012

Denneutgaven: ©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2018

ISBN978-82-02-58332-3

1.utgave,1.opplag2018

Omslagsdesign:StianHole Seriedesign:StianHole Omslagsfoto:©LarsSaabyeChristensen Sats:Type-itAS

Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2018

Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASer enhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattiden utstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemed Kopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.

Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvar oginndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.

www.cappelendamm.no

Blueskies

Smilingatme

Nothingbutblueskies

DoIsee

Bluebirds

Singingasong

Nothingbutbluebirds

Alldaylong

Neversawthesunshiningsobright

Neversawthingsgoingsoright

Noticingthedayshurryingby

Whenyou'reinlove,myhowtheyfly

Bluedays

Allofthemgone

Nothingbutblueskies

Fromnowon

IRVING BERLIN

Spegelnserbaramittsenasteansikte, jagkänneravallaminatidigare

TOMAS TRANSTRÖMER

PROLOG

Minfarpleideåsi:Dumåkunnebyggeethusførdukan tegnedet.Hanhaddeselvgåttimurerlæresomunggutt iKøbenhavnførhanbegynteåstuderetilarkitekt.Sådro hantilNorgeforågiftesegogtegnenorskehus.Nåstod vipåMajorstua,sammenmedminstetpartusenandretilskueresomhaddeutstyrtsegmedhørselvernogsværesolbriller,somomdetvarenbråketesolformørkelseviskulle værevitnetil.Detvardetikke.ViskullesePhilipsbyggetbli revet.Minfarvarisintidmedpååtegnedet,i1958,den førstebygningeniNorgemedsåkalt curtainfacade, somfikk defemtenetasjenetilåvirkelette,nestenvektløse.PhilipsbyggetbleetlandemerkeiOslo,mensnartvendtestemningensegmotdet.Iløpetavsekstitalletbledetståendesomet hesligogforhattmonumentoveraltsomvarelendigidenne verden,monopolkapitalen,Vietnamkrigen,materialismen, utbyttingen,EEC,imperialismen,forvardetkanskjeikke amerikanskimperialismeatmanbyggetenskyskrapermidt iOsloogtilogmedmåtteriveenverneverdigkinoforåfå plasstilden?Norskehusskullehelstværelave,idetminste likehøyeallesammen.Detverstevaratjegogsåblemedi hylekoret.Jeggikkpågymnasetogblerevetmed.Jegturte ikkesitilnoenatfarhaddeværtmedogtegnePhilipsbygget.

Vardetkanskjeikkejegsomroptehøyestnårdetblesnakk omPhilipsbygget?Jegskammetmegoverminfarsarbeid. Jegskammermegfremdelesoveratjeggjordedet.Nåskulle detaltsårives,iensåkalt controlleddemolition. Spesialister påområdetvarhentetfraUSA,hvorellers,ogdennemetodenvaraldriblittbruktføriNorge.Philipsbyggetvaraltså detførsteisittslagbådedadetblebyggetognårdetskulle rives.Detvardensistesøndageniapril,2000,kl.13.00.Mor villeforrestenikkeværemed.Hunventetpåosshjemme. Hunlikteikkemassemønstringerogstoreforsamlinger.De virketså knugende påhenne.Detvaretordhunoftebrukte . Påsammemåtehaddehundetmedfjellet,viddene,steinrøysene,devirketogså knugende påhenne.Detteforundret megalltid.Jegfikkdetikketilågåopp.Hvishunsyntes deødestrekningeneogflateneifjellheimenvarknugende, burdehunvellikesegblantmennesker,elleromvendt,men ikkebeggedeler.Såliteforstodjeg.Morvarmellom.Det varhennesplass.Hunbleuansettikkemed.Detvarbare farogjeg.Klokkennærmetsegett.Detslomegatfarvar yngreennmegdahantegnetPhilipsbygget.Dettevarhans historie.Hansalite.Noengaenbeskjedienhøyttaler.De mestivrigeblanttilskuernemåttestansesavvakter.Jegønsketåsitilminfaratjegvarstoltavham,stoltavathan haddeværtmedogtegnedettebygget.Jegønsketåsiunnskyldforatjeghaddebaksnakketdet,hånetdetoglatterliggjortdet.Jegfikkikkesagtdet.Jeghørtebareenskarp eksplosjonoginestesekundlåPhilipsbyggetistøv,sitteget støv.Detskjeddesåfortatmangerettogslettgikkglipp avdethele.Noenmumlettilogmednoeomatdeburde gjøredetengangtilslikatfolkfikksettdetordentlig.Det varbareenprøve,tenktejeg,ogdetvarenbefriendetanke, dettevarbareenprøveognåkunnePhilipsbyggetreiseseg

frastøvetogrøyken,etasjeforetasje,ogjegkunneendeligsitilminfaratjegvarstoltavham.Hanhaddeikke fortrukketenminemensdettestodpå.Jeginnbillermegat hankanskjetenkte,iallefallgjordejegdet:Foråtegneet husmåduogsåkunnerivedet.Påhjemveienvillejegvise hammagnoliatreetrettnedenforuniversitetet.Detstodifull blomst,enhvit,nestengjennomsiktigkronesomsamletalle årstiderisegiapril,foridennemånedenbådeblomstret detogvisnet.Derforskintedetogsåmedenmettetkraft,til trossfordeskjørefargene.Farlahåndenpåskulderenmin ogsa:Någårvihjem.Såmorikkeblirengsteligfoross.

SLUK

Detvardensommerenmenneskenelandetpåmånen,ihvert falltoavdem.Dentredjemåttejopentbliigjeniraketten ellerhvadenåkallerdet,ganskebittertnårmantenkerpå hvorlangtdehaddereistogsåfårduliksomikkeblimed detsistestykket,detsomteller,omtrentsomåblibedtmed påenganskefinfesthvoringenharværtførogsåmådu liksomståitrappaogventetildenerover.Ogbareforå hadetheltklart,jegvetgodtatdetikkeakkuraterførste gangnoenbegynnerenromansånn.Hvisdustablerdem oppåhverandre,alledissehåpløseromanenesombegynner medstortskrittforossogliteskrittformegogdegoghele dendurender,villedesannsynligvisrukketomtrenttilden sammemånenogdukunnegåtttørrskoddframogtilbake. Jegvethellerikkeomdetteer,ellerkommertilåblien romanidetheletatt.Jegfårse.Vifårse.Dessutenermånen egentligslutten,idetminstesluttenpådennesommeren somjegaltsåharsattmegforeåskrivenoeom.Derforer detriktigereåbegynneombordpåNesoddbåten,Prinsen, denstiligstefergaiOslofjorden,medsortskrog,hvitbro, egenkiosk,herre-ogdametoalettoggelendreavmahogny. Jegstårutepådekk,heltforrest,ogserbaugenpløyevan-

netogbølgenesomvokserirandetterrandtilhversidei ennærmestubegripeligogskjønnsymmetri.Desomruller motBygdøyfårvikingskipenetilågynge,mensdeandre trefferderifletesvabergenehvorferiefolketsamlervedtil sankthansbålene.Deteraltsåsankthans,menennålengetil aften.Vierpåveitilsommerhuset.Viermorogjeg.Hun sitterinneisalongen.Hunerreddforåbliforkjølet.Deter hunalltid,menhunbehøverikkeværesærligreddforåbli forkjøletnå,fordetersåvindstilleatselvseilbåteneharfått motorstoppoglenersegmotingenting.Farharblittigjen ibyen.Arkitektertarikkefri,pleierhanåsi.Landetskal bygges,boligeriHammerfest,kraftverkiValdres,rådhusi Drammen,svømmehaller,telefonkioskerogskoler.Oghvis byggingenavlandetskallykkes,måmanførsttegne,hver vegg,hvertrapp,hverdøroghvertminstebøttekottmåtegnes.Ellersblirdetingentingav.Fareraltsåarkitekt.Han tegnerbyenjegskalbrukerestenavlivetmittpååskrive om.Menførstskaljegtamegavmånen.Jegerendeligferdigmedrealskolen,topinefulleår,ogtilhøstenskaljeg begynnepågymnaset.Etøyeblikk,derjegseilersommeren imøte,følerjegmegfullstendigfri.Jegerrystetavlykke ogpågråten.Hverkenførellersenereharjegkjentnoelignendeogjegharforsøktpåmangeogulikemåter.Jegfyllersnartseksti.

Morkommerutfrasalongenlikevel,akkuratsomhun pleierågjøre,ogstillersegvedsidenavmeg.Hunharsom vanligkjøpttobåtis,detpasserliksomombordiPrinsen, ikkesant,hvaellersskullemanspise,nøtteis,nei,detpasser bedrepåland.Vipleierålelittavdette,selvomviikkebehøverånevnedet,måværeminstsyvsomresidenvinevnte detsist,atombordpåPrinsenspiservibarebåtis.Detteer uansettvårlillegreieognåspiservihvervårbåtismensvi

ikkesiernoe.Morharpåsegetblåttskautsomerknyttet stramtunderhaken,omtrentsomensydvest,oghunvirkersomvanligannerledesennhunerrestenavåret.Jegvet ikkehelthvadetskyldes,kanskjedeterenslagsskjødesløshet,uvørenhet,hunsomellerspusserallevindueneannenhverdagogstøvsugerhvereneste,hunsomalltidholder masken,kostehvadetkostevil.Altsomikkeblirsetthar hellerikkehendt.Altsomikkeblirsagtfinnesikke.Mors perfekteverdenerdenusynlige.Kanhunogsåføledenne frihetensomåpnerrometterromhvoraltermulig,denne frihetensominnebærer,ihvertfallnårdetgjeldermeg,at mansamtidigmålukkedørenebakseg,énetterénisamme fart,hvisikkevilmanbarebliståenderådvilloglivredduten åkommevidere?Kanhunoppleveminfrihet?Deterskautetsomermorstegn.Deterhennesuniformnårhuninnrulleresisommerensarmé.Såenkelterdet.Hjemmebrukerhunaldriskaut,tilnødinnendørs,nårdetrøynerpå, menute,uteblantmenneskeridebredegatene?Aldri.På landet,somvikallerdet,endavikanseRådhusetfraaltanen,tarhunsegdenfrihet.Determorsfrihet,innbillerjeg meg,åtasegfriheter.Morsfriheterstykkevisogdelt.Den kommeriøyeblikk.Hungriperdennårdenbyrseg.Frihetenerbareensjanse.Jegtenkerdettenå.Jegkunneikkeha tenktslikdengangen.Menkjeksenersomvanligallerede mykogseig.Jeglikerdetsånn.Jeglikeratdetersomvanlig.Overraskelsererikkeminstil.Detkandeandretaseg av.Derforerdenneuhørtelykken,dennefrihetenjegikke vethvajegskalgjøremed,ogsåskremmende.Jeghåperat morikkeleggermerketilnoe,atjegnettoppharværtpå gråten.Jegserforsikkerhetsskyldenannenvei,innover motBunnefjordensomalltidliggeriskygge,uansetthvor myesoldeter.Morgirmegetlommetørkle.Deterikkefor

åtørketårenesomennåikkeharkommet,menisensom rennermellomfingrenesomhvitt,seigtlimogkleberdem sammen.Jegpælmerdetsisteavkjeksentilmåkenesom stupermotmegmedbredevingeroggule,hesligeskrik.Vi nærmerossTangenbrygge.DerstårsomvanligIverMalt ogkastermedboks.Hanharikkefiskestang,såistedethar hansurretsnøretrundtenblikkboks,skruddfastethåndtak inniogderhardusnurrevadenhans.Jegharoftelurtpåom detvarIverMaltsomfantoppdetuttrykket,åkastemed boks.Kangodthende.Hanerkleddidigreogganskeskitne kortbukser,helsetrøye,enskyggeluefraEsso-stasjonenoppe vedSenterethvorfarenhansjobbernårhaneredru,ogpå føtteneharhaningenting.IverMaltgåralltidbarbeint,i hvertfallhelesommeren.Hvahangjørellersiåretharjeg ikkepeilingpå,mendetskulleikkeforundremegomhan gikkutenskodaogså.Hanernemligfastboende.Hantilhørerikkeferiefolket.Hanreiserikkenoested.Hanblir. Hanborienavbrakkenesomstodigjenettertyskerneute påSignalen,rettbortenforbrygga.Viervisstjevnaldrende. Deteraltjegvetomham.Mendetgårmangerykterom familienMalt:atfarenaldrieredru,atdeharenmannevond hundsomikkekangjø,atmorenhansertyskertøsoghar endaensønn,somaltsåerIvershalvbror,ogsombletatt frahennesåsnarthanvarfødtogplassertpåethjemfordi hanvarhakketmerevneveikogforsinketihueennhunsom haddepultmedtyskerneogfåttenuønsketbastardaven unge.Noenkallerhennetilogmedhore,ogikkebaredet, menogsåenlandssvikerhore.Sånnomtrentgårrykteneom familienMaltpåSignalenogdeflestetrorpådem.

–HilspåIverMalt,siermor.

Detharhunaldribedtmegomfør.Jeglikerdetikke.Jeg

vilhelstikkehilsepåIverMaltogikkeharjegnoengrunn tildetheller.

–Hvorfordet?

–Fordiingenandrehilserpåham,Chris.

Samordetbarefordidetikkevarmangesomhilstepå megheller?Vardetliksomsamlingibånn?Santåsihadde jegikkemangevenner,omjeghaddenoenidetheletatt.

Detgjordeikkemegnoe.Jegmenerikkeatjegtrivdesspesieltgodtimittegetselskap,atjegliksomvargøyalåvære sammenmedsånnpåegenhånd,menjegkomikkepånoe bedreogderforvarmittselskapdetbeste.Jegkanlikegjerne sidetsomdeter.Detvarnoensøkkimegsomjeghelstikke villeatandreskullese.Jegvissteikkehvadeskyldteseller hvadekomav.Jegvisstebareatdevarderogdegjorde megannerledes.Hvadenneannerledeshetenbestodivisste jeghellerikke.Jegbarevissteatjegvaraleneomden.Jeg haddekollidertetstedpåveientillivet.Idissesøkkene,som jegfremdeleshar,fordelarsegikkerepareresånnmeddet samme,delarsegikkehamresutsombulkenietpanserog degårhellerikkeover,låminensomhetlagret,enensomhet somaltsåikkevarmegimotogsomjegderforikkeklaget over.

Prinsengjørensvingogleggertil.Jeglikerdetmykedrønnetsomlageretstøtimegogsånårbåtentrefferfenderne. Deterjegsomleggertil.Jegleggertilfremtiden.Dekketer forlengstfulltavkvinnfolksomhalerogdrariryggsekker,kofferter,kurver,bademadrasser,parasoller,svømmebelter,barnevogner,syklerogskrikerungenesine.DetermødrenemedskautsomskalinvadereNesoddenogkjempeved feriensfronter.Mannenmedtelleapparatet,hansombare blirkaltKapteinen,selvomhanaldristyrerbåten,skyver landgangenpåplassogdenerenbrattogulendttrappsom

førernedtilsommerenogfremtiden,fordeterhøyvannog detbetyrdragsugogmaneter.Hanharenstrøkenuniform påseg,dobbeltspentmedgylnestriperpåbeggejakkeermene,ogenuniformsluemedskinnendebrem.Jeginnbilte meg,ogjeggjørdetfremdeles,athanstyrtefergeneomnatten,athanstodvedroretilysetframånenogfraktetallemed dårligsamvittighethjemellerkanskjebort,bortforgodt. Jegskulleforrestengjernehattdenjobben,jegmeneråtelle passasjerene.Ognårjegtenktemegomhaddedetholdti langebanerbareåhaetslikttelleapparat,jegbehøvdeikke enhelferge,detvillegjortverdentiletbedrestedåvære,for dakunnejegteltfugler,ekorn,dager,regndråper,sekunder ogbokstaverogtalletvilleikkeforsvinne,slikdetføreller seineregjordenårjegtelteinnimeg,sannsynligvisvillejeg trengttotelleapparater,kanskjetre,fordeterikkegrenser forhvamankantellenårmanførstbegynnerågjøredet, åtelle,selvtelleapparaterkanmantelle.Densistesomgår ilanderforøvriglensmannen,denomfangsrikeGordon Paulsensomaldribrukeruniform,kanskjedetikkefinnes storenok.Hanharsannsynligvisværtibyenforåleteetter forbrytelser,forpåNesoddenskjerdetingenting.

Såbærervibagasjenopptilhuset.Deterikkemyejeg harmed,barehundreblankeark,enlitenkoffertogenkikkert,somjegharfåttavfar.Arkitektertrengerikkekikkert,sierhan.Deterhellerikkesærliglangtågå,barerett rundtsvingen,forbipostkassene,viderelangsdehvitegjerdene,sånedidetsomblirkaltDumpa,dergrusveiendeler seg,engårborttilHornstrandaogdenandregåroppden brattebakkentilKleiva,somhusetvårtheterogsomeren sværbrunbeisettrebygning,medtoogenhalvetasje,altan påstørrelsemedslottsbalkongen,entomkarpedam,flaggstang,utedass,brønnogeneplehagemankangåsegvill

i.JegsnurmegisistelitenogserIverMaltsomfremdeles stårmedryggentilogsveiverinnsnøret.Hangidderikkeå snuseg.Hanharnokmedsitt.Hanfisker.Ogsannsynligvis harhanikkelagtmerketilmegidetheletatt,forhvorfor skullehandet?Jeghilserjoaldripåhamogikkegjørhan detheller,hilserpåmeg,menerjeg.Deternøyaktigsom morsa.IngenhilserpåIverMaltogjegerenavdem.Han hiverutigjen,selvomPrinseneriferdmedåleggefra.Kapteinenropersomvanlignoetilhammenshanvipperden våtetrossaombordogenvifteavvannskinnerilyset, vil duatviskalkappehelesnøretditt,idiot? DetroperKapteinenhvergangogIverbryrsegsomvanligikke.Hvaså, forestillerjegmegathantenker.Hvaså?Jegharnoksnøre ogflerebokserogendafleresluker.Deterakkuratsomom jegkansedenverdenhanerlukketinnei.Ikkeatjegser hvadenverdenenbestårav,jegerikkesynsk,bareganske skarpsynt,bortsettfranårdetgjeldermegselv,menjegser athaneretannetsted.Jegerganskeømfintligforsånne ting.Ogentankeslårmeg,nemligatvipådenmåtenligner hverandre.Forjegerogsåetannetstediminegenverden. Deteringengodtankeåtenke,atjeglignerIverMaltfra brakkenepåSignalen.Likevelnikkerjegtilham,formors skyldellerminskyldellersynsskyld.Ogdeterigrunnen sammafaen,IverMaltstårjomedryggentiluansett,ikke sant?

Jegåpnetkoffertensomvarakkuratstornokforskrivemaskinen,løftetdenforsiktigutogplassertedenpåbordet foranvinduet.Rommetmitt,kvistværelset,kaltevidet,låi andreetasje,ellerandreogenhalv,påveiopptilloftet.Veggenevarhvite,taketskrått.Sengenhaddefiresengestolper, medmessingkulerpåtoppen,detvaromtrentsomåsove, hvisjegidetheletattfikkdet,mellomfireflaggstenger.Jeg blesittendeengodstundogbaresepådettevidunderet,en RemingtonPortable,somfarganskeuventethaddekommet medrettførsommeren.Jeghaddeikkefødselsdagengang, detvarbareenvanligonsdag.Denbletilovers,sahan. Arkitekterbrukerikkeskrivemaskin.Deskriverforhånd. Jeghuskerfarsskrift.Farsbokstavervarhuspårekkeog rad,noenhøye,deflestelave.Linjenevargater.Jegprøvde lengeåetterligneden,minfarsskrift.Dajegskjønteatjeg aldrivilleklaredet,åblibedreennfarsskrift,måttejeg finnepånoeannet.Jegflyttetistedetmenneskerinnidisse husenesomvarbokstaverogjeggikkidegatenesomvar setninger.Jegsnekmegmellomlinjeneogfanttegn,gåtefulle,skremmendeogoppløftendetegnsombarevarmine ogsomingenandreennjegkunnetyde.Fargamegaltsåen skrivemaskin.Kanskjehansåathåndskriftenminvarhåp-

løs,bareetvirvaravoverstrykningeroggjentagelser.Jegfikk ikke iorden,jeg,sominnerstinnevarenordensmannuten like.Ognåsattjegher,pårommetmittiandreogenhalv etasje,foranskrivemaskinen.Jeghaddeselvfølgeligskiftet fargebåndogpussettasteneforanledningen.Sådrojegdet førstearketpåplassivalsen,valgtedobbellinjeavstandog skrevtittelensomforlengstvarklar. Månenedgang. Den varjegganskefornøydmed.Strengttattbehøvdejegikke skrivenoemer.Såfornøydvarjegmeddentittelen.Men såpasslettvillejegikkegjøredetformeg.Jeghadde26 dagerpååbliferdigmedselvediktetførmenneskenefikk haspåmånen.Detburdeholde.Egentligsyntesjegviburde lamånenfåværeifred.Jegmener,nårviførsthaddesatt fotennedderkunnedenaldriblidensammeigjen.Derfor håpetjeginnerstinneatnoegikkfeil,ikkeatastronautene omkomellersåpass,menforeksempelatenskrueløsneti Apollo,atdetbledårligvær,atNixonfikkomgangssyke elleratNeilArmstrongbrakkbeinet,ja,dethaddeværtnoe, atNeilArmstrongbrakkbeinetdahangikkutforåhente posten,forjegtviltesterktpåomnoendrotilmånenpå krykker.

Jegtrakkfradetynne,hvitegardinenesomnestenbletil støvihånden,ogkunnesefjorden,flaggstangen,karpedammenogrhododendronen.Fjordenlåblankogstille,meden fargesombaredenneafteneniåret,sankthansaften,kunne inneholde,blåskyggersomåpnetlikeblåskyggerogaltdette blåforsvantietblåttnåløyelikeoverKolsåstoppen.Flaggstangengidderjegikkesinoeomforeløpig,detfårvære nokmedsengestolpene,bortsettfraatmalingenflassetav ogkulenpåtoppenvarrustenogderforlignetstangenen slitenmastpåetgrunnstøttskip.Detvarforrestenganske lengesidendethaddeværtkarperidentørrlagtekarpe-

dammenogjegtviltepåomdetnoensinnehaddeværtdet, fordendammenvarsålitenatselvrumpetrollpentmåtte ståikøogventepååblipadde,ellervardetfrosk.Dessutenhaddevannetvisnetforlengstogblitttilmoselangs kantene.Sammadet,også.Menrhododendronenvarethelt hotellforhumlerogingenromvarledige.Derdurtedeut oginnavsinerødeogvidåpnedørerdagenlangoglukket dempentettersegnårmørketfalt.Humlererganskeveloppdragnenårdetkommertilstykket.Ogsattejegvinduet pågløtt,ellerbarehørtegodtnoketter,ogjegharganske godhørsel,kunnejegfåmedmegsummingenheltopphit hvorjegsattvedskrivemaskinenogskulleskrivedetstore diktetommånen.Detvarforresteneniklassenpådenforhatterealskolensomstammetogihvertimetvangnorsklærerenhamtilåsirhododendron,noehanselvfølgeligikke fikktil,ogdubehøveregentligikkestammeidetheletatt foråfåproblemermeddenbusken,detblebarero,roro,og dastemterestenavklasseni,jegogså,troikkeetøyeblikk noeannet,ro,ro,rotilfiskeskjær.Likemorsomthvergang. Mennårhansang,daskulleduhørt,dafløtordeneuten detminstehakkiplata,konsonantenegledavgårde,det varsomommelodiensmurteham.Sangenvarhansverksted.Isangenblehanreparert.Sånnhaddejegdetogså, menminesøkklotsegskjule,ennsålenge.Nårjegskrev faltjegpåplass.Språketvarmittverksted.Ispråketblejeg reparert.

Dajegfikkøyepådetførstebålet,etstedmellomSlemmestadogSandvika,ognåløyetoverKolsåstoppenvisteseg åværeenvillfarenstjerne,gikkjegnedtilmorsomsattpå altanenmedetgrøntpleddrundtsegogdrakkte.Foran hennelådenlillegulenotisbokenhunalltidhaddemedseg ogsomhunskrevhandlelisterogførteregnskapi.Detstod

enkoppdertilmegogså.Jegskjenketdenpassefull,laen sitronskiveøverstogpøstepåenhalvkilosukkersomsank motbunnenogstegiensødmesomsåvidtoverdøvetdet sure.

–Hvagjørdu?spurtemor.

–Skriver.

–Omhvada?

–Månen.

–Hardukommetlangt?

Jegmåttenestensmile.Morsnakketsomomjegskulle levereenstilnestemandag.Menegentligliktejegathun spurtesånn,fordetbetyddeathunikkehaddepeilingpå hvadetvaråskrive,jegmener,skrivepåalvor,ikkepostkort,handlelisterogteitestiler.Hunhaddeikkepeilingpå hvajegdrevmed.Detgamegetslagsovertak.Kanskjedet varførstegangenjeghaddeovertaket.Detvarminturtil åforklaredetsomhun,ellerrestenavverdenfordensaks skyld,gjernedet,ikkeskjønte.Jegsukkettungtogoverbærende.

–Deterdessverreikkesånndetforegår,mor.

–Neivel.Hvordanforegårdetda?

–Manmåventepåinspirasjon.

–Sådeterderforjegikkehørernoe?

–Hørernoe?Trordumanhøreratmanskriver?

Morloogtenteensigarett.

–Skrivemaskinen,tulling.Deterdenjegikkehører.

–Jegforklartejodet.Ellerskjøntedudetikke?Jegventerpåinspirasjon,ikkesant?

–Såklart.Duvetjohvordumjeger.

Røykenfrasigarettenkveiletsegrundthenneogtømte ansiktetforfarge.Jegsåned.Jeghatetdetnårhunsnakket sånn.Detvirketsåynkeligogjegvilleikkeatmorskulle

væreynkelig.Jegangretpådetjeghaddesagtogmåtenjeg sadetpå.

–Detvarikkedetjegmente.

–Jegvetdet.

–Tittelenerihvertfallklar.Månenedgang.

–Hvorforikkemåneoppgang?

Detplagetmegnoevoldsomtathunskulleplukkepå dentittelen.Denvarmin.Hunhaddeikkenoemeddenå gjøre.Ingenhadderetttilåplukkepåden.Heretterskulle jegganskeenkeltholdekjeft.

–Deterjegsomskriver,ikkedu,sajeg.

–Jegsynesbareatdenvirkersåpessimistisk.Erdetikke fintatvikommertilmånen?

–Vi?Skalduditogså?

Morgnedsigarettenforsiktignediaskebegeret,noenglør foromkringogrøykengledlangsomtbortmensansiktet hennesrykketnærmere.Omdeternå,iskrivendestund somdetheter,jegserminmorslikogprøverålesehennes trekk,ellerdengangen,sankthansaften1969,vetjegikke. Jegburdevitedet,jegsomregnessomenmesterifaget hukommelse.Menmenneskenesomstårossnærmesttrekkersegunnanårtidenkommerimellom,ogminnet,dette skjøreogubestemmeligevannspeilet,eraltviharålene ossoverogstolepå.Vimåstolepådetupåliteligeminnet.Hvorvarmorsnavn?Hunnavnetklærnemine,men ikkesineegne.Navnethunvarfødttilhaddehunskiftet utmedfars.Hunhaddeikkesåmyesomnavnetsittpå døreninneibyen.Jegfikkdetaltsåformegathunlengtetetternoe.Detvaroverveldende.Hvakunnehunlengte etter?Haddehunikkealt?Jegtrorhunlengtetetternoe somvarstørreennhenneogsomhunkunnefylle,oppfylle.Hunlengtetettersittegetlivsomvaretannetliv.

Hvemhaddetattdetfrahenne?Far?Ellerendaverre: jeg?

Jeghaddemangenavn.Nårnoenroptepåmegkomjeg ikke.

–Dererdenforresten,samorogpekte. –Hva?

–Månen.

Jegvåknetavregnetsomlikegjernekunneværtskjærene somrusletframogtilbakepåtaketmenshumleneåpnetsine røderomogbegynteåsuse.Jeglikteåliggeslik,barelytte ogdrømme.Jeghuskerikkedrømmene.Jeghuskerbareat tidenløstesegoppogforduftet,akkuratsomdentynne,blå røykenframorsAscot,somgardineneogmineegnetankebaner.Jegblevektløs.Detvarsomåskrive,somåsynge.Jeg blesattfrifraaltsombandtmegtilregelverkene,bådemitt egetogalledeandres.Mendajeglikevelikkekunnelavære åtelledråpene,ellervardetskjærenesskritt,sammekandet forrestenvære,foraltmantellerblirdetsammetilslutt,var detikkeannetågjøreennåståoppogdakunnejegselvfølgeligikkeunngååleggemerketildenhøyrefotenmin, densomstodnestenivinkel,rettutstodden,ogpådårlige dagerskjentejegsånnatjegentensnubletellergikkisirkel ogdetgårjoomtrentutpådetsamme.Jegklarteimidlertid ågåborttilskrivemaskinenderarkethaddefaltforoverien bue,somomdetogsåhaddesovnetiløpetavnattenelleri detminstefaltitanker.Dethaddeværtnoe.Atarkethadde drømtetdikt.Jegdrospakentilsideogvekketdetmedet realtlinjeskift.Tittelenvarihvertfallingendrøm.Jegleste deninnimeg: Månenedgang. Nåmangletbarediktet.

Jegteltetrappetrinnene.Fjortenlinjerskullediktetvære på.Hvisjegtoktoislengenvillediktetblipåsyv.Menskulle jegregnemeddetførsteogdetsistetrinnet,somegentlig ikkevartrinn,mengulv,måttediktetblipåtolvlinjer,eventueltseks,hvisjegaltsåtoktotrinnisammeslengen.Den slagstingvarviktigåfåmedseg.Ellerskunnealtgågalt. Morvarikkepåkjøkkenet.Jeggrabbetenbrødblingsog åtdenpåveienborttilutedassen,noemorforrestenikke likteatjegsa.Hunforlangteatdetskulleheteutedo,gjerne medstorU,allerhelstbaredo,akkuratsomhunbameg sigårdeninneibyen,ikkebakgården,nårjegskullened medsøppelspannetellerhentetøyetfratørkesnorene.Bakgårdvarnoedehaddepåøstkanten.Ibakgårdenvardet skygge,rotter,stank,sopp,pøbler,mopeder,brennevinog evigslagsmål.Igårdenderimotslappsolentilogdetluktet frisktavhvitelakener,kaffeogblomster.Morvarømfintlig overformye,høymusikk,skarpefarger,rotoguhøflighet, mensærligoverforspråk.Feilordvarentrussel.Ordene varviktigereenn,hvaskaljegsi,ikkevirkeligheten,ikke tingeneellergjenstandene,deterforenkelt,menbildetvi skapteavossselv,inntrykketviga.Ordenevaroverordnet.Dekunneententrekkeoppellerned.Derforgjaldtdet åbrukederiktigeordene,ikkeutedass,ikkebakgård,ikke hænårmanikkehørteellerskjøntehvasomblesagt.Språketvarogsåenmaskesomskulleholdes.Uansett,storeller litenU,detvarogbleenutedasslikevel,sammehvahun sa,medenovalåpningidentrangebenkensomvislapp drittenvårnedi.Menjegskulleihvertfallgjernehattet annetslagspapirenndenharde,glatterullensomhangpå krokenpåinnsidenavdørenogsombaregledunnamensde grønne,skinnendespyfluene,sværesomhelikoptre,drønte rundtmeg,detvaromtrentsomåtørkesegmedjulepapir,

ellermellomleggspapiretmatpakkenevarfulleavogsomtil forvekslinglignetgulostnårdethaddegåttnoendager,og litehjalpdetomdethetdassrullellerdorullellerhvafaen somhelst.Dethaddeværtlikegreitåhengeoppenkortstokkellerenrabarbratilåtørkesegmed.Kanskjejegble nødttilåbrukemineegneark,hvismagenslosegvrang.Litt avetdikt.Hvaomfartegnetenutedo?Hankunnetegnet densåfinatdetbleumuligåkalledenutedass.Detskulle jegforeslåforham.

Morroptepåmeg.

Jegkanikkefordraåbliroptpå.Detskalnoenganske godegrunnertilførmanroperpånoen,storfareellerstrålendenyheter,ogjeglikersomsagtikkeoverraskelser.Så jegtokdentidenjegtrengteogengodstundtil,menorket ikkesittederenevighethellerogholdespyfluenemedselskap.Defikkklaresegutenmeg.Jegtrakkoppbuksaog gikklangsomtovertilhusetigjen.Dethaddesluttetåregne. Altvarstille.Desistedråpenehangiluftensommatteperler.Morsattsomvanligpåaltanenmeddetsamme,grønne pleddetrundtseg.Avisenhaddekommet.Denlåpåbordet foranhenne,mellomtekoppeneogkannen.

–Hvorharduvært?spurtehun.

–Påutekloasettet.Hvorellers? Morlo.

–Gjørdunarravmeg?Utekloasettet!

–Hvorforroptedu?

–Vilduikkehafrokost?

–Dubehøvervelikkeropefordet.

–IverMaltvarher.

Jeghørtehvahunsa,menskjøntedetikke.Jegvarlike vedåsihæmedstorh.

–IverMalt?Varhanher?Hvavillehan?

–HankommedAftenposten.Deterhansomeravisbudet isommer.

–Kanhanikkebareleggedenipostkassa?

–Dumenerpostkassen?

–Ja.Såpostkassenda!

Detteliktejegendamindre.Dettvertimotplagdemeg. Jegvilleværeifred.Jegvilleikkeforstyrres.Jegvarforstyrretnokrestenavåretomjegikkeskulleværeforstyrret helesommerenogså.Hvainnbiltedenfyrenseg,somhet noesåpasståpeligsomIverMaltogsomingenhilstepå?

Haddehanlikevelsettatjegnikketognåtroddehanatvi liksomvarkompiserogbestevenner?Skullehankommehit personligmedavisenhvermorgenbortsettfrasøndagene, ogdakomalletanteneistedetogdevarmerennnok?Faen taIverMalt.

–Detsajegogså.Athanbarekunneleggedennedei postkassen.Såkanduhentedender.

–Gjerne.

Jegskulletilåtaetknekkebrød,menmorstansetmegfør jegidetheletattvarinærhetenavwasa.

–Harduvaskethendene?

–Egentligikke.

–Herregud.Dakanduhentevannsamtidig. Jeggikkopptilbrønnensomlåmellombjerketrærneog trakklokkettilside.Nårjegbøydemegoverkantenkunne jegsåvidtseansiktetmittidetdype,kjøligemørket,men detgledstadigunnaogkomtilsyneigjeniandreformer, andreutseenderennmitt,somomdetstodenfremmedpå bunnenogdrevgjønmedmeg.Jegfirtenedbøtta,vippet denrundtmedetrasktrykkitauetoghaltedenopp.Det fremmedeansiktetfulgtemed.Jegbleikkekvittdet.Detlå idetklarevannetoggliste.Jegbarbøttanedtilkjøkkenet,

såkunnedetfordømtetrynetbarehadetsågodtnårmor skullekokepoteter.

Dajegkomtilbaketilaltanenhaddehunsmurtpåto knekkebrød,ettmedbrunostogettmedkaviar.Jegvarikke sultenlenger.Hunsåoppfraavisen,førstpåhendenemine, derettermeg.

–Vimåmaleflaggstangenførtantenekommer.

–Ja.

–Denmåhablittslikivinter.

–Sikkert.

–Duogfarkanmaleden.

–Nårkommertantene?

Morsukket.

–Altforfort.

Hunlahåndenovermunnenidetsammeordenehadde forlattden.

–Detvarikkepentsagtavmeg,sahun.Fy.

Såbladdehunvidereiavisen.Detvarbildeavdetre astronautenepåforsiden.Trornoenvirkeligatjeghusker hvasomstodomdem?Atjegskullehuskehvasomstod iavisenforoverførtiårsiden?Jegmener,hvemgårrundt oghuskersånt?Jeggjør.DetstodatNeilArmstronggiftet segmedJanetSharet28.januar1956og28.januar,1962, pådensammebryllupsdag,mistetdedatterenKaren.Var detderforNeilArmstrongvilletilmånen?Dentankenvar umuligåfåutavhodet.Altklebersegfast.Deterformye innholdiverden.Uansettomdetersøppelellergull,såkleberdetseglikeforbannetfast.Tabareensånnavis,datoer, tabeller,rekorder,temperaturer,dødsannonser,rutetiderog tallpåtall,bokstavpåbokstav.Førskrøtjegavatjegskrev forikkeåglemme.Nåsierjegdetomvendt.Jegskriverikke lengerforåhuske,menforåglemme.Såsnartnoeerskre-

vetkanjegglemmedet.Derforglemmerjegdennesommerennå,ordforord.Luftenvarennåkjøligdennemorgenen, 25.juni,1969.Dethuskerjeg.Nåkanjegaltsåglemmedet. Jegglemmerastronautensdødedatter.Imenshaddehumlene rengjøringiRhododendronGrandHotell.Gressetskinte. Enmaurkrabbetoverhåndenmin.Etlasteskipdeltefjordennøyaktigpåmidten,forjegkunneseatbølgenetraff landpålikt.Nåkanjegglemmealtdetogså.Morlaavisen frasegogbladdelittidenlille,gulenotisbokensin.

–Jegvilhelstatduikkepleieromgangmedham,sahun.

–Hvem?Far?

Jegsyntesegentligjegvarganskemorsomoglo.

–Duvethvemjegmener.Hanerikkebra.

–Ikkebra?Trordupåalleryktene?

–Debryrjegmegikkeom.Jegvetbareathanikkeer bra.

–Detvardusombameghilsepådengjøken.

–Deternoeheltannet.

–Hvada?

–Deterfolkeskikk.Dessutenskalduikkekallehamgjøk. Deterikkehansfeil.

Restenavdagensattjegvedskrivemaskinen,menjegvar blittforuroligogkomingenveimeddiktetommånen.Jeg baresattdermedhendeneifangetogventetpåinspirasjon. Denvistesegikke.Detvarteogdetrakk.Denvisteseg ikkedaheller.Enkråkelandetpådenmorkneflaggstangen. Varinspirasjonensendtmegiformaventåpeligogbråkete fugl?Oghvemhaddeforøvrigsendtden?Jeghaddeingen anelse.Denhjalpuansettikke,hverkenkråkaellerventetiden.Menavenellerannengrunnføltejegmegbetydningsfull.Jegsattderoggjordeingentingogvarbetydningsfull. Detteliktejeg.Jegvarenavdeutvalgte.Jegmåttelide.

Detskullekoste.Detskullekoste,kostehvadetkosteville. Morpleideåsidet.Kostehvadetkosteville.Jegledpåmin måte.Jegnøtdet.Menetterhvertblestillhetenplagsom. Jegbleoppmerksompåmegselv.Jegbleoppmerksompå blodetsomrantunderhudenoghudensomstrammetrundt kroppen.Jegbleoppmerksompåhjertetmittsomsloog fingrenesomdirretsåvidtforhvertenesteslag.Hjertetvar enskrivemaskin!Jegbleoppmerksompådeblekeknærne mineogsøkkeneihodetsomdennestillheten,bareavbrutt avhjertetstasteslag,hulteuttiljuv.Jegvilleikkeblioppmerksompåmegselv.Jegvilledenandreveien,bort,lengst muligbortframegselv.Énkråkeeringensverm.Tolvtrinn erentrapp.Firetilerettogethalvtdikt.25dagerigjentil månen.

NestemorgenstodIverMaltvedportenigjenmedAftenpostenihånden.Morvarpåkjøkkenetoglagdefrokost. Jegsattpåaltanenogsåham.Hanblebarestående.Han haddeopplagtsettmegogså.Detvarubehagelig.Jeghadde mestlysttilågåinnoglukkedøraforgodt,mengjordedet ikke.Jegskulletvertimotblisittendetilhanlaavisenpent frasegogforsvantidetblå.Detlåantilåblienfindag, såvidtjegkunnese,ogdeninnpåslitneogbarbeintegjøken skulleikkefåødeleggeden.Himmelenskrånetgjennomde dovnemakrellskyenesomlignetull.Densværebaldakinen varpåplass,denlignetenhalvertkuppel,ethalvtsirkustelt.MenIverMaltrikketsegikke.Hanvarenstajævel. Damorkomutmedhardkokteeggogristetbrødstodhan derfremdeles.

–Gånedoghentavisen,samor.

–Kanikkedugjøredet.

–Nei,vetduhva.Ogsitilhamengangtilathanikke behøveråkommeheltopphitmedden.Stakkarsgutt.

–Syntesdusaatjegikkeskullepleieomgangmedham.

–Deterikkeåpleieomgangåhenteavisen.Skynddegnå. Igårvarhanikkebraogidagvarhanstakkarsgutt.Passe motvilliggikkjegneddensmalestiensomvarstrøddmed

singelogkryddeavmaurogjegskyndtemegikkeakkurat.

Jeghaddegodtid,stakkhendeneilomma,studerteetekorn somspaserteoppietfurutreogfikknålenetilåfallesomvissentregn.Dajegomsidernåddeportenraktejegbarefram håndenogmeningenvarselvfølgeligatIverMaltskullegi megavisen,menistedettokhanden,altsåhåndenmin,og derstodvipåhvervårsideavgrindaoghåndhilstesomto lavmålere.JegvilleikketaiIverMaltsåjegrøskethånden løsogholdtpååramle.Hanloogslengteavisenovertilmeg.

–Skaljegmaleflaggstangafordere?spurtehan.

–Hvorfordet?

–Fordidentrengeråblimalt.

–Farskalmaleden.

–Farendinerikkeher.

–Hankommer.

Iverbaretrakkpåskuldrene.Ansiktethansvarbeineteog bruntoguttrykksløst,bortsettfranårhanlo.Nårhantok avsegdenrødecapenforåkløsegidetflatehåret,lyste pannenhanssomporselen.Detvarsjeldenhantokavseg dencapen.

–Skalvifiske?spurtehanplutselig.

Hvorforerneisåvanskelig,fordideterénbokstavlengre ennja?

–Jegharikkefiskestang.

Detvaropplagtfeilsvar.Jeghørtedettilogmedselv. Jegskulleselvfølgeligsagtnei,ganskeenkelt,vitoskalikke fiske,detallersistevitoskalgjøresammeneråfiske.Nå øynethanderimotethåp.

–Dukanlåneenboksavmeg!

–Jegkanikkekastemedboks.

–Jegkanlæredeg!Dete’kkevanskelig.Deterlettnår duførstfårdettil!

–Jegharikkenoensluk.

–Jegharmange!Fatter’nlagerdem.

SånnrotetjegmegaltsåinnienslagsavtalemedIver Malt,atjegskullekommetilbryggavedsekstiden,barefordi jegikkeklarteåsinei.Detersånnjegvar.Jeglotandre bestemmeoggjordesomdesa.Jeggjordesakerogtingjeg ikkevilleognikkethøfligmensjegbannetogsvorinnimeg ogdetkløddegrassatisøkkene.NåvardetIverMaltsom fikkmegtildet,fikkmegtilågjørenoejegikkeville.Han løpifullfartnedovermotdumpa.Kunneviikkebareblitt ihvervårverden?

–Dubehøverikkekommehelthitmedavisen!roptejeg.

Bareleggdenipostkassa!

Iversnuddesegmenshanviftetmedcapen.

–Sammaformeg!Sammaformeg!

Jeggikktilbaketilaltanenigjen,rasendeogurolig,to skrittframogetttilsiden,gamordenfordømteavisenog halshogdeeteggsådetsprutetplommeideflesteretninger.

–Dettoksintid.

–Ja.

Morsåopp.

–Hvaerdet?

–Ingenting.

–Ingenting?

–Hvaskulledetellersvære?Måduspørreheletiden?

–Såunnskyld,da.Jegbarespurte.

Jeggruddemegrestenavdagen.Åskrivepådiktetmitt kunnejegbareglemme.Hodetvariulage.Enøyenstikker fangetistedetminoppmerksomhet,såvardetensommerfuglsomlabeslagpåmeg.Hvaomjegbarebrøtavtalen? Hvaomjegrettogslettbaregafaen?Gikkkanskjeikke detan?Detgikkan.Etøyeblikkblejegfyltavstorro,av

likevekt,detlignetrenglede.Menlikekviktvarjegmismodigigjen.Detbetyddeikkemerennenutsettelseogneste gangvilledetbliverre,formankanikkebryteenavtale toganger.Jegkunnelikesågodthengemegibranntauet ellergåovertilskuret,somlåveggiveggmedutedassen, unnskyldmor,utedoen,ogtaframsykkelensomjeghadde lattståhersidenifjor.Detvarnemligikkenoeformegå sykleibyen.Jegliktebedreågå,selvomdettoklengre tid,ogdetvarakkuratdetsomvarmeningen.Dafikkjeg takpåtankenemine.Jegfikkordenidem.Jeggikkitakt meddem,ellerdetenkteitaktmedminekorte,nestensidelengseskritt.Jegkomofteforsent.Jegstansetnårendrøm krevdedet.Detlotsegikkegjørenårjegsyklet.Dessuten varjegenfareformegselvogmineomgivelser.Jegkunne foreksempeltrillenedBondebakkenogplutseligbefantjeg megpåOlavKyrresplassogførjegvissteordetavdetvar jegpåSkillebekk.Hvorhaddejegværtimellomtiden?Jeg husketdetikke.Jegvisstedetikke.Jeghaddeværtborte. Jeghaddeværtiminegenverden,derjegkunneskriveog syngeogdrømme,menikkesykle.Åsykleibyenvarikke forenligmedminnatur,mittinnerstevesen.Menherutepå landettokjegsjansen.

Detfinesteuttrykketjegvissteomvar isinskjønneste orden. Alterisinskjønnesteorden.Kandetnoensinnebli bedre?Nei.Nåvaringentingisinskjønnesteorden.

Sykkelenstodihjørnetbaketheltvåpenlagermedraker ogriverogrosesaksersomdeblodtørstigetantenepleideå bevæpnesegmednårdegikktilkrigmotugress,brennesle, råtneeplerogsopp.Jegkommersnarttildem,værdusikker.Ellersvarferiefolketigrunnenenganskefredeligstyrke somtrakksegfrivillig,omennmedenvisssorg,tilbakenår dagenevartalteiaugustogoverlotNesoddlandettildeinn-

fødteigjen.SykkelenvarforøvrigenDiamantmedtregir, lyktogkodelås.Jeghaddefåttdenavfardajegbegyntepå denhåpløserealskolen.Arkitektersyklerikke,sahanoglo. Lysetsomrantgjennomglipeneiveggenfikkeikenetilå lignespindelvev.Altlignetspindelvevdennesommeren.Jeg haltesykkelenut,mendajegskullefåoppkodelåsenvirket denikke.Jegprøvdeengangtil,sammeresultat.Jegkan ennåkjennetrykketihåndbakennårderaskebevegelsene blebelønnetmedetsmekkogbådesykkelenogjegvarsatt fri.Menikkedennegang.Nåstoddenbomfast.Jegkunne umuligtafeilavkoden,fordenvarganskesmart,nemlig høydenmin.Denerikkesærligåskryteav,mendenvarnok tilenkode,ihvertfallinntilnå.Tilsluttgaddjegikkemer. Detvarmeddyputilfredsstillelsejegslengteheleskræbben bakettre,gjemtemegieplehagenogvarsårasendeatjeg bleståendeiminstetkvarterogpustetungtpåeteplekart ogetterpåsluktejegåtteunderutvikledestikkelsbærsom smakteverreennlodottermedpiggtrådi.Såpassrasende varjeg.Selvfotenmin,denhøyre,varrasende.Jeganteikke hvordetteraserietkomfra,forselvomdetmedkodelåsen varirriterendenok,vardetikkesærligsuntåbliflyforbanna påuskyldigfrukt,somattpåtilikkevarmoden.Såpassmye skjøntejeg.

Morplystret.

Detvarover.Ognårdetendeligvaroverogjegkunne falletilro,utkjørtogmatt,vardetsomomjegsåoghørte alttydeligere,verdenrykketnærmereogomsluttetmegog bletilminverden,somigjenlukketmeginneietklarsynjeg hverkenkunnedelemedellerforklaretilnoen.Etøyeblikk varminverdenogrestenavverdenett.Jeghørteplutselig hjemme.Såvardetlikeplutseligover.Morplystretlangtder ute,uteideandresverden,detvanligesignalet,to,kjappe,

fallendetoner.Jeglikteikkeåbliplystretpåheller,mendet fikkgådennegangen.Jeghaddefåttmittraseriogvartilfreds.

Jeggikkrundthusettilaltanensomlåbadetiskygge undermarkisen,dethalvesirkusteltetvårt.Vispistenypoteterismeltetsmørogsommerkål.Vigjørdetlittlettidag, pleidemoråsi,hunsiktettilmiddagen.Detvarhennesfrihet,åfirepåkravene,fraoss,frasegselv,detskjeddeikke ofte,bareinnimellom.Huntoksegfri,jegmenerfriheter, hunkjøptesegtid,hunfikkmertiloversavdennårhun gjordedet littlett.Jegvetikkehvahunbruktedennetiden til,densomhunfikktilovers,drømtehun,angrethun,var hunlykkelig,bekymret,haddehundårligsamvittighetfordi huntoksegensånnfrihet,åtadetlittlett,jegvetikke,jeg vetbareatjegsyntesdetvarenusselfrihet.Fortjentedekanskjeikkebedre,noestørre,noeprektigere,noemervarigenn denfrihetenetlettmåltidinnebar,alledissemødrenesom haddegittavkallpåsineegnemuligheterogvalgogistedet stiltsegiandrestjeneste,desomblekalthusmødre,fordi deikkebarevarmødretilsinebarn,devarmortilkjøkkenet,stuen,spiskammeret,vaskemaskinen,skureklutene,tørkeloftet,støvsugeren,sengetøyet,synåleneoglangkostene, fortjentedekanskjeikkenoeannetogså?Jo,defortjente noestørre.Defortjeneretannetettermæle,desomsenere blesettnedpå,avfeidoglatterliggjort,sombleavskrevet somunyttigeogtomme.Dissemødrenevardetmotsatte. Detvardesomsyddehempenetilklærnevåre.Detvarde somfantoss.Vitardetlittlettidag,samor.Jegtenkerdet nå,mensjegskriverdette:Hunfortjeneretettermæle. –Jeglikerdetsånn,sajeg.

–Sånn?

–Littlett.

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Sluk av Lars Saabye Christensen by Cappelen Damm AS - Issuu