©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2026
Forfatterenharmottattstøtte fraNorskfaglitterærforfatter-ogoversetterforening(NFFO).
ISBN978-82-02-80020-8
1.utgave,1.opplag2026
Omslagsdesign:TereseMoeLeiner Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:LivoniaPrint,Latvia2026 Satti11,2/14,5pkt.SabonLTPro2024ogtryktpå70gHolmenBookCream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.Utensærskilt avtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillatt idenutstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemedKopinor,interesseorganfor rettighetshaveretilåndsverk.Enhverbrukavheleellerdeleravutgivelsensominputellersom treningskorpusigenerativemodellersomkanskapetekst,bilder,film,lydellerannetinnholdog uttrykk,erikketillattutensærskiltavtalemedrettighetshaverne.
Brukavutgivelsensmaterialeistridmedlovelleravtalekanføretilinndragning, erstatningsansvarogstraffiformavbøterellerfengsel.
PapiretiCappelenDammsbøkererhentetfrabærekraftigskogsvirke.Ingenavforlagets produkterbidrartilavskogingellerforringelseavskog.CappelenDammarbeiderforåredusere miljøbelastningenfravårebøkersåmyesommulig.
LesmeromCappelenDammsmiljøarbeidvedåscanneQR-koden:
www.cappelendamm.no
Tilallesombyggetdetgamleenergisystemet, ogtokossutavfortiden
Ogallesombyggerdetnyeenergisystemet, foråtaossinnifremtiden
Innhold
Forord ...........................................
1.Energiensbrytningstid,hvorgamleformermåfalle ....
Vårsterkesteavhengighet ............................
Behovetforenrevolusjon ...........................
Dengrønneverden .................................
Fornybartmåtehold ................................
Justertkurs .......................................
Premissenefordebatten .............................
2.Energi,enbiografi ...............................
Enillevarslendekappestrid ..........................
Hvaerenergi? .....................................
Energierdetvimålerijoule .........................
Naturensmestgrunnleggendelov .....................
Hvordanvirkerenergi? .............................
Energiidagliglivet .................................
Energierikkeenergi ................................
3.Muskler,maskinerogmirakler .....................
Naturensfødsel ....................................
Ildogjord ........................................
Kull,dampognyindustri ...........................
Olje,gassoginternforbrenning ......................
Vårsnikendeenergiavhengighet ......................
Elektrisitetensmirakel ..............................
Denstoreavhengigheten ............................
4.Fremtidensenergibehov ...........................
Enenergimessigselvangivelse ........................
Energifattigdom ...................................
Hvorkommerenergienfra? ..........................
Dagensimponerende,mensårbareenergisystem ........
Fremtidensenergibehov .............................
Ekspertenesdom ...................................
Fremtidensenergimultilemma ........................
5.Kull,oljeoggass .................................
Frabakketilbruk ..................................
Kull ..............................................
Churchillsfossilebesettelse ..........................
Oljeoggass .......................................
Bakketilbruk,igjen ................................
............................
Etblikkpåfremtiden ...............................
Hvaomviikkehaddehattfossilebrensler? ............
6.Sol,vind,vannogplanter .........................
Livetselv .........................................
Fremtidenerfornybar ..............................
«Fornybar»eller«bærekraftig»? .....................
Kvantesol .........................................
Vindkraft .........................................
Vannkraft .........................................
Planter ...........................................
Hundreprosentfornybarenergi? .....................
7.Kjernekraft .....................................
Hvaer«kjernekraft»? ..............................
Villfisjon,tamfisjon ...............................
Dagenskjernekraft .................................
Kjernekraftensstrålendeskyggesider ..................
Reaktoravfall ......................................
Ulykker ..........................................
Fukushima ........................................
Tsjernobyl ........................................
Morgendagenskjernekraft ...........................
Kreativbrukavkjernekraft ..........................
Kjernekraftienergiscenarioene .......................
8.Energiàlacarte .................................
FreemanDysonskule ...............................
Geotermiskenergi ..................................
Bølgerogtidevann .................................
Mykjesaltogmykjevarme ..........................
Fusjon ............................................
Kunstigfotosyntese .................................
«Science»vs.«fiction» ..............................
9.Enverdenutenolje? ..............................
Råvarer ..........................................
Energilagring ......................................
Landskapmedmonstermaster ........................
Frafyrkjeletilstikkontakt ...........................
Hydrogensamfunnet ................................
Hvorskalvifåfleecejakkenefra? .....................
Depenga,depenga .................................
10.Åskrusammenenenergirevolusjon ................
Enverktøykasseognoenplanker .....................
Tilbaketilfremtidene ...............................
Bærekraftigenergiogeffektivisering ..................
Økonomisktilgjengeligenergi ........................
Sikkerenergi ......................................
IEAsscenarioer ....................................
Energirevolusjonenkommer .........................
.............................................
............................................
Forord
«Vileverienbrytningstid,hvorgamleformermåfalle»
JensBjørneboe, Drømmenoghjulet,1964
Hvordanvilverdenseutomhundreår?
Deteretstortspørsmål,menéntingersikkert:Vårstadig sterkereavhengighetavenergisomvihenterutavnaturen,må dekkespåheltandremåterennidag.Enenergirevolusjoner tvingendenødvendig.Faktiskerdenalleredeigang–pågodt ogvondt.Vileverienenergiensbrytningstid,medkonsekvenser langtutoverhvasomstårpåstrømregningen.
Iløpetav2025bledetåpnetsol-ogvindkraftverksomkan leverefleregangermerstrømennallenorskevannkraftverktil sammen,bareiKina.DetsammeskjeddeiIndia.Verdensto mestfolkerikelandsatserknallhardtpåfornybarenergi.Og kjernekraft.Ogmerkullkraft.
Samtidigdiskutererverdenslandnestestegikampenmotklimaendringene,ogkommertilkort,igjenogigjen.Vedde30. internasjonaleklimaforhandlingenei2025,iBelémiBrasil,kom manknapttilnoenenighet.Detmestødeleggendepunktetvar toenkleord:«Fossilebrensler.»Skaldefasesut?Skaldesatses viderepå?Klarerviossidetheletattutendem?
Motstandenmotelektrifiseringogsatsningpåfornybarenergi økerogså,paralleltmedatdebyggesutsomaldrifør.Denvok-
seriUSA,iEuropaogandresteder,ogspesieltpådenkonservativesidenavdetpolitiskespekteret.Natur-ogurfolkshensyn kommerogsåpådagsordenen.INorgeharsamiskeinteressegrupperognaturvernorganisasjonerdemonstrertmotvindturbinerpåFosenhalvøya,mensregjeringengjørdetklartatlandets olje-oggassindustriskal«utvikles,ikkeavvikles».
Ogbakdethelefortsetterkullkraftverk,gassturbinerogdieselmotoreråutgjøreryggradenietsamfunnsomforsøkerå dekkebehovenetiloveråttemilliardermennesker.Denbrutale sannheteneratiløpetavdesistehundreåreneharduogjeg, ogalleandreideindustrialisertedeleneavverden,lagtosstil etenergiforbrukutensidestykkeiverdenshistorien,hovedsakeligtuftetpåfossilebrensler.Etforbrukvinokkanreduserenoe, menikkekanblikvittsålengevifortsetterålevesomvigjør,og befolkenestenhverenestekrikogkrokavplaneten.
Vikjørerhvervårbil,hvorennvivil.Vivarmeropphusene våre,sommersomvinter.Viharlysetpå,nattsomdag.Vilader mobiler,laptoper,robotgressklippereogdroner.Vieralltidpå nett,ogharalltidenladekabeliveska.Ogometparårvil livetvårtseutomtrentsomidag,menbilenvilværeny,huset pussetopp,ogmobilen,laptopenoggressklipperenbyttettil nyestemodell.KI-tjenestervilværeendamerallestedsnærværende,drevetavgigantiske,strømsultnedatasentrerundtomi verden.
Altdettekosterenergi. Myeenergi.Tenkerdunoengangover hvorallenergienkommerfra?Hvemsomlevererden?Hvem somtjenerpådet?Ellerhvadetkosteråhentealldenneenergien utfranaturen?
Fåavossgjørdet.Vierblittvanttilatenergienerdernårvi trengerden,entendeteristikkontakten,ibensinpumpen,elleri batterietimobilen.Menkostnadeneerderogså,ogdeblirstadig større.Detsammegjelderinntjeningenhosenergisektoren,og maktensomliggeriåhakontrolloverden.Ogurettferdigheten
somliggeriatnoenharenergiioverflod,mensandrefortsattmå klareseguten.
Ikkerartdetblirdebatt,nårvinågårinnienenergiensbrytningstid.Enstorstiltomleggingsomkommertilåpåvirkepolitikk,økonomiogsamfunn–ogdermedlivetvårt–ilang,lang tid.Debattenomfremtidensenergisystemereralleredehardog utstrakt,mendenharknaptbegynt.Detinternasjonaleenergibyrået(IEA),somerverdensledendeeksperterpåutviklingen innenenergisektoren,varsleratvitrenger«intetmindreennen fullstendigtransformasjonavdetglobaleenergisystemet»iløpet avbarenoenfåtiår.Velåmerkedersomviskalklareåstanse klimaendringene,ognåmåleneviharsattossgjennomParisavtalen.Ogdetbådeskalogmåvi.Alternativeteretsintereklima ogtapavnaturmangfold,somsparkerbeinavekkunderdet modernevelferdssamfunnetlikeeffektivtsomomvihaddetatt bortfossilebrenslerovernatten.
Hvordangjørvialtdette?Hvordanbyggervietenergisystem somkanlevereenergisikkertogbærekraftig,samtidigsomalle harrådtilden?Erdetidetheletattmulig?Kanvidekkedet energibehovetvihargjortossavhengigeav,utensamtidigåofre planeten?
Detteerdetviskalsepåidenneboken.Debattenomfremtidensenergisystemkanikkeføresbareblantpolitikereogpressgrupper.Deterendiskusjonviallemåværemedi.Ogdamåvi førstforståhvadethelehandlerom.
Tildagligjobberjegsomklimaforsker,selvomjegerutdannet fysikeroghardoktorgradikjernefysikk.Sammenmedkolleger overheleverdenforsøkerjegåskjønnehvordanatmosfæren, havene,vegetasjonogisbreerfungerer,oghvautslippenevåreav drivhusgasserogluftforurensinggjørmedværogklima.
Dajegbegyntemedklimaforskningi2010,varikkesamfunnetsenergiforsyningnoejegforholdtmegsåmyetil.Nåtenker jegpåenergihverenestedag–ogdetgjørogsåmangeandre.
Jegharværtsåheldigåfådiskutereenergisystemetmedakademikere,medledere,ogmedfolkiforvaltningogiulikenæringer.Jegharholdtforedragomsammenhengenmellomklima ogenergiforpolitiskepartier,oljeselskaper,forsikringsbransjen, detnorskeoljefondet,ogmangeflere.Klimaendringeneogenergisystemeternemliguløseligknyttetsammen.Omvivilløseklimakrisen,erdetenergiforsyningenvårvimåbegynnemed.
Imidlertiderklimaendringenebareettavområdenesompåvirkesavenergisystemet.Energidebattenhandlerogsåomrettferdighet,omlikestilling,omstorpolitikk,ogmyemer.Isum handlerdenomnoesågrunnleggendesomhvordanviinnretterossforådriveetsamfunndermilliarderavmenneskerskal kunneha«godeliv».Uansetthvavivelgeråleggeidetbegrepet.
Dennebokenskalikkeavslutteenergidebatten.Snareretvert imot.Håpetmitteratogsåduskalfålysttilådeltaiden,ogføle degtryggpåatdukjennerpremissene.Viskalsepåhvaenergi erfornoe,oghvordanvibrukerden.Viskalsepåhvordanvi kanhentedenutavnaturen,ogdeulikeløsningenesfordelerog ulemper.Faktiskskalvi,mellomdissetopermene,sepåabsoluttallemulighetervihartilrådighetinnenoverskueligfremtid. Jegvilogsåviseatitilleggtilåværenoevitrengerhverdag,er energibådeforunderligogvakkert.Energiervårusynligefølgesvennogbeskytter.Denharværtderheltsidenlivetpåplaneten engangoppsto,ogvilværederforosshelttildendagentiden selvslukkeruniversetslys.Tilsluttibokenskalvisehvadagens ekspertersieromhvordandethelekansettessammen,slikatvi kangåenfremtidimøtemedsikker,billigogbærekraftigenergi –foralle.
Kanskjevildissevisjoneneprovosere.Kanskjespårdestorstiltutbyggingavenergikilderduikkeliker.Kanskjevilduvære uenigihvaekspertenevektleggertyngstavsikkerhet,økonomi ogbærekraft.Detergreit,fordettarossnettoppditjegsynes vibørvære:tilenergidebatten.Mednokkunnskaptilåtaden
fremover.Idagharvinemligetskrikendebehovforkunnskapsbasertevisjoner.På1960-og1970-talletbyggetNorgeenverdensledendepetroleumsindustri,foråværemedpåådekkebåde våreegneogandresbehovforenergi.Dennytervifortsattgodt avidag,ogvilgjøredetenstundtil.Menvivetogsåatvimå fornyeoss.Fossilenestidsalderviltaslutt,entenvilikerdeteller ikke.Klarerviåværelikevisjonæreidag,ogbyggeennykraftindustri?Enenergiforsyningfremtidigegenerasjonerogsåkan nytegodtav,medenstabilogbærekraftignaturrundtseg?
Tenkdegnåatduerenergiministerienregjeringmedverdensherredømme.Duharénjobb:åsørgeforatvårtskrikende energibehovblirdekket,utenåofreplaneten.
Hvordanvilledugjortdet?
Hvordanvilleduskruddsammenenenergirevolusjon?
Energiensbrytningstid, hvorgamleformermåfalle
PåenbarblåsttoppnoenmilnordforTrondheim,medutsikt motdetåpnehavet,strekkerenklyngetynne,hvitetårnseg mothimmelen.Hvertavdemeroveråttimeterhøyt.Itoppen,somkrummesverd,stikkertregigantiskebladerutfraet fellesnav,klaretilåskjæregjennomluften.Jobbendereser åfånavettilåroterevedåfangevindensomblåserinnfra havet.
Rundtogrundtgårde.Tilsynelatendedoventogsakte,men deterenillusjon.Forinneihvertavtårneneskjernoesomen gangvillefremståttsomrenmagi,mensomidagensteknologiskevirkeligheterheltdagligdags.Ietkomplekst,menlikevel enkeltmaskineri,fangesenergienivinden–somisinturkommerfrasolen–oggjøresomtilutnyttbarkraft.Eller,merpresist:tilelektriskstrøm.Ogdeteringentingdoventogsakteover resultatet.Hvertenkeltavdeåttitårnenepådenneåsenkan leverenokstrømtilådekkebehovettiltusennorskehjem.Og slikkanenergifrasolen,hundrevisavmillionerkilometerunna, fangesogbetvingesslikatdenpasseritelefonene,stuelampene ogstekeovnenevåre.
TårneneiTrøndelag,pååsenStorheia,erbedrekjentsom deleravgigantprosjektetFosenVind.Deeretliteskrittpåden langeveienmotenbedrefremtid.Enfremtidhvorvimennesker
energirevolusjonen
leveripaktmednaturen,ogbarehenterutressursertilsamfunnetvårtsomnaturenfornybartkanerstatte.
Eller,detmenerihvertfalltilhengerneavvindkraft.
Andremeneratsliketurbinerergroveinngrepienfrinatur somalleredeerunderpress.Atvindmølleneerenfarefordyrelivet.Atdeikkerepresenterernoengodveifremover,mensnarerenesteskrittivårhodeløseutmagringavplanetenviforvalter. Denenestevihar.Denenestevinoensinnevilfå.
Kanmorgendagenssamfunnbyggespåvindkraft?
Etannetsted,søroverogøstoverfraFosen,finnervidenfinskekommunenEurajoki.Her,noenmilnordfordenlillebyen RaumaogmedutsiktoverBottenviken,liggernoenrøde,firkantedehus.
Ettavdemernyereenndeandre.Detykkeveggenebeskytter ensamlingavdenmestavanserteteknologienvimenneskerhar laget–ogdessutendemestparanoidesikkerhetssystemenevihar tenktut.Inneihusetliggeretbasseng.Her,undermangemeter vann,skjernoedetfortsatterfåsomfulltutforstårtiltrossfor atvihardrevetmeddetsiden1940-tallet:Stoffbliromgjorttil energi,idetgrunnstofferforvandlesienslagsmodernealkymi. E=mc2,ifriutfoldelse.
Eller,egentligaltannetennfri.Detsomskjerivanneteren nøyekontrollertkjedereaksjon.Atomeravuranblirtilandre atomer,somtilsammenveiermindreenndetvibegyntemed. Ogforskjellenimasseblir,etterenseriesnedigeoverganger,til elektriskstrøm.AkkuratsomfravindmøllenepåFosen.Ogikke rentlitestrømheller.Detteene,nyebygget,somerpåstørrelse medOperahusetiOslo,kanaleneleverelikemyestrømsomfire hundremodernevindturbiner.Sammenmedtoandre,litteldre, byggsomliggerrettvedsidenav,kandettekraftverketdekkeen tredjedelavstrømbehovettilheleFinland.
NybyggetiEurajoki,somegentligerdentredjereaktoreni kjernekraftverketOlkiluoto,erdetførsteisittslag.Ensåkalt
energiensbrytningstid,hvorgamleformermåfalle
EuropeanPressurizedReactor,lagetforåværedriftssikkerog effektivpåenmåtedengamlekjernekraftenfra1960-og1970talletbarekunnedrømmeom.Slikemodernereaktorer,ogandre innovativedesign,erogsåetskrittpåveienmotenbedreogmer bærekraftigfremtid.Dekanleverestoremengderkraftpåforsvinnendeliteareal,ogermereffektiveogdriftssikreennnoen annenkraftkildevihartilgangtil.
Detmenerihvertfalltilhengerneavkjernekraft.Andrepeker påhistorien,ogurovekkendestedsnavnsomFukushimaog Tsjernobyl.Selvomsannsynlighetenforenulykkeerforsvinnendeliten,kankonsekvenseneomdetførstskulleskjevære bådelangvarigeogvidtrekkende.Dessutenvildet,dyptihjertet avogsåmodernereaktorer,uunngåeligskapesenlitenmengde avplanetenskanskjeallerskumlestestoff:plutonium.Skummelt fordidersomenteknologiskavansertnasjonførstharfåtttak idet,erveienkorttildetfarligstevimenneskernoensinnehar laget:etkjernefysiskvåpen.
Kanmorgendagenssamfunnbyggespåkjernekraft?
Endalengermotsørøst–myelenger–finnervidengigantiskeelvenMekong.DenstarteriTibet,ogrenner5000kilometertilSør-Kinahavet,veddetfruktbareMekong-deltaetsom dekkerstoredeleravVietnam.Dahardenfraktetenormemengdervann,fraethøytfjellplatåognedtilhavnivå.Ogvannsom rennernedover,detbetyrkraft.Myekraft.Vannetkandriveturbiner,somnårdesnurrergjørbevegelseomtilelektriskstrøm, akkuratsomivindmøller.Faktisksåmyestrømatomviskal trooptimistiskeanslag,kandemningerlangsMekongogdens sideelveralenedekkeentusendelavheleverdensenergiforbruk idag.Fraenenesteelv.Deterenormt,ogperidagerbareen litendelavdettepotensialetutnyttet.Derforeroppdemmingav Mekong,ogsideelversomNamOuiLaos,enflottmulighetfor ådekkedetstadigøkendestrømbehovetiSørøst-Asia.
Detmenerihvertfalltilhengerneavvannkraft.Deriblant
energirevolusjonen
Kina,somharmangedemningerlangssindelavMekong-elven, ogplanleggeråbyggeendaflere.Definansiererogsåutbygging avenseriestoredemningerpåNamOu.
Andrehevderatdenstadigsterkereoppdemmingenav Mekong,NamOuogandreelveriområdet,eriferdmedåutløse enøkologiskkatastrofe.Mekong-deltaeterenskattkisteavbiodiversitet.Tituseneravplantearter.Tusenvisavreptiler,amfibier ogfugler.Hundrevisavpattedyr.Allesamletienstor–menskjør –næringskjede,oftemedossmenneskerpåtoppen.Vannetfra elvene,oghvordandetflyter,samles,fukterogtørkeriløpetav etår,erdessutenselvelivsgrunnlagetfordetlokalelandbruket. Ogdermedforhelesamfunnet.«NamOu»betyr«risbolle-elven»påspråkettilfolketiLaos.
Stadigflereropernåkraftigevarskoomkonsekvenseneavden storstilteutbyggingenpåogrundtMekong-elven.Mensamtidig økerbehovetforkraftiområdet,årforår.Deterbådelettkjøpt velstandoglettjentepengeråhentepååtaosstilretteinaturen.
Kanmorgendagenssamfunnbyggespåvannkraft?
Dissespørsmåleneervanskelige,menviktige.Dethasterå finnesvar.Dethasterforossåtanoenstoreogalvorligevalg. Valgsomvilleggeføringerforverdenilangtidfremover–også omdetvivelgereråikketaetvalg.
Forbakenfordethele,mensvivurdererogdiskuterer,tordner gassturbiner.Dieselmotorerbrøler.Kullkraftverkulmeroggløder.Overheleverden.Dagfordag,sekundforsekund.Fôretav fossilebrensler,somermøysommelighentetoppfralagredypt underbakken.Ogpåskuldrenesinebærerturbinene,motorene ogkraftverkeneheledetmodernesamfunnet.Rundttrefjerdedeleravenergienvibrukerkommerfrabrenningavurgamle karbonforbindelser.Olje,kulloggass.Dissetreenergikildene girossinternettogflyreiser.Forsvarogkollektivtransport.Mat ogsykehustjenester.Kunstigintelligensogsjokolade.Kortsagt altsomformerogdefinerervåremoderneliv.Entilværelsehvor
energiensbrytningstid,hvorgamleformermåfalle
mangeavossiVestenleverbedreennhistorienskongerogdronningernoensinneharlevd.
Fossilebrenslererselvelivsgrunnlagetfordetmodernesamfunnet,ogdeverkenkanellerbørbyttesutmedmindrestabile kildertilkraft.
Detmenerihvertfallnoenavtilhengerneavdagensveletablertesystem.
Andre–oghersnakkerviblantannetomlederneforsååsi allelandiverden–anerkjenneratdenneavhengighetenavfossilebrenslereretproblem.Atderovnenebrennerogturbinene snurrer,skjerenforbrenninghvorfossiltkarbonblirtildrivhusgassenCO2.Somisinturslippesutiatmosfæren,hvordener hovedårsakentildagensdramatiskeklimaendringer.Somisin tureriferdmedårivegrunnenutunderselvedetsamfunnetde fossilebrensleneharlattossbygge.
Ikkeerkull,oljeoggassspesieltrettferdigfordeltheller.Noen landerheldigeoghartilgangpåverdensmestdyrebareressurs. Andrehardetikke.Sliktblirdetpågodedagerinternasjonal handelav,ogmaktforholdvilettkjennerigjen.Pådårligedager blirdetfattigdom,nårnoenlandmåbrukepengerdeikkeharpå åkjøpeenergifraandre.Påendadårligeredagerførerkampen omressursenetilkrig.
Ogbakdethelelurerdetenklefaktumatfossilebrenslereren endeligressurs.Førellersidengårvitomme.Deerikkefornybare,ogdagensbrukerikkebærekraftig.
Hvorlengekansamfunnetfortsetteåværebyggetpåolje,kull oggass?
energirevolusjonen
Vårsterkesteavhengighet
Storheia.Olkiluoto.OppdemmingavMekong.Trehypermoderneindustriprosjekter,sompåhversinmåteerblantde nyligstestegenelangsenveivimenneskerharvandretsiden artenvåroppsto.Veientilådekkevårtallermestgrunnleggende behov:energi.
Vimenneskertrengerenergiforåfåkroppenevåretilåfungere.Denfårviiformavmatenvispiser.Matensom,isintur, harfåttenergitilåvokseentenfrasolen,hvisdenerlagetav planter,ellervedåspiseandreplanterogdyr,hvisdenerkjøtt ellerfisk.Idagerviåttemilliardermenneskerpåplaneten,som alletrengerdenneformenforenergi.Daholderdetikkeåhøste avellersurørtnatur,slikvihargjortgjennommestepartenav artenshistorie.Istedenharvilærtossådyrkeplanter,åføopp dyr,ogåprosessere,foredle,konservere,transportereogdistribuereressursene,ietgigantisk,modernelandbrukssystem.Et systemsomogså,istadigstørregrad,selvkreverenergi.
Vitrengerogsåenergiforåholdeossvarme,oggiossselv trygghet.Vibyggerhus.Vivarmerdemopp,ogsikrerdemmot værogvind.Viisolererdemmotoverdrevenkuldeellervarme, oglåserdemmottyver.Altdettekreverenergi.Videretrenger vienergitilådriftesamfunnetsgrunnstammer.Arbeidsplasser. Handelogtransport.Produksjonogforedling.Sikkerhet,iform avpolitiogmilitærmakt.Ogikkeminsttrengervienergiforå dekkevåresosialebehov,somfamilielivogkontaktmedvenner.
DetduakkuratharlesterenoppramsingavetasjeneiAbrahamMaslowsvelkjentebehovspyramide.Determyevimenneskertrengerforåtrives,ogforåopprettholdeetgodt,moderne samfunn.Akkurathvaviønskerossilivetvarierermedtiden,og frakulturtilkultur,menettharlikevelalltidværtfelles: Hvaennvigjør,såtrengervienergi.
energiensbrytningstid,hvorgamleformermåfalle
Energiervårsterkesteavhengighet.Sammenmedluftog vann,erdetvårtabsoluttealt.
Idetmodernesamfunnetharviderforsteltossslikatvistort settikketrengeråtenkepååfåtakiden.Vifårenergifrastikkontaktenesomdiskreterplassertiallehjørnerihusenevåre. Vifårdenpumpetinnitankenpåbilen.Vifårdenlevertsom merellermindreferdigprosessertmat.Omnoenhoggervedselv, regnervidetsomenlitteksentriskhobby.Erdetikkebedreåfå denlevertpådøra,fraenlastebilmedegenheisekran?
Menforatdetteskalfungere,mådetværenoensomtenker påenergipåvårefellesvegne.Somhardetsomlevebrød.Ogdet erikkefå.Energisektoren,frautvinningtilleveranse,stårogså foretsvimlendeantallarbeidsplasser.Rundt65millioner,eller toprosentavalleyrkesaktivemenneskerersysselsattidenne sektoren,ifølgeInternationalEnergyAgency.Energiutvinning, handel,transportogforedlingerogsåansvarligforengodandel avdenglobaleøkonomien.Nårviersåfullstendigavhengigeav noe,ogikkelettkanskaffeossdetselv,blirdetnødvendigvis ogsåenveldigviktighandelsvare.
Ogderdeterbådebehovogøkonomi,følgeroppfinnsomhetogindustri.Historienomutvinningavenergifranaturen løperparalleltmedhistorientilsivilisasjonenselv.Denhandler omvitenskapogoppfinnelser,omhelteroghardtarbeid,ogom genialkreativitet.Denhandlerogsåomskjødesløsutnyttelseav begrensederessurser,ogomenrasetenkendeapersomgladelig bindersegselvtilkortsiktigeløsningersomde–vi–vetatikke erbærekraftigepåsikt.Fratidligevannhjul,vindmøllerogseil somtokossoverhavene,viakraftensomliggerlagretitrærog andrebrennbarematerialer,tilåutnyttenaturkreftenedirekte gjennomsolcellerogatomkjernersomdelerseg.Vimennesker harforsøktdetmeste,ogstortsettharvilyktes.
Akkuratnå,i2025,brukerviåttemilliardermenneskertil sammenanslagsvis185000TWh(terawatt-timer)iløpetavet
år.Omtalletikkesierdegsåmye,erikkesåfarlig.Viskalbli myebedrekjentmeddetutoveriboken.Detviktigeeratdet errekordstort.Faktiskharvisattrekordienergibruk–ogdermedogsåenergiutvinningfranaturen–hvertenesteårsålangt tilbakevihargodeanslag.Somvilsirundtår1800.Deter barenoenveldigfåunntakfradenregelen,somerletteåforstå: covid-året2020,foreksempel,ogunderdenglobalefinanskriseni2009.
Servinøyereetter,blirbildetimidlertidmernyansert.Hvis vietøyeblikklatersomomallebrukerlikemyeenergi(noevi absoluttikkegjør,menmeromdetsenere),såblirforbruketper personlittover20MWh(megawatt-timer)iåret.Dettalleter faktiskbarelitthøyereennhvadetvardajegblefødt,i1977.
Sidendengangharøkningenienergibrukaltsåkommetfordi vierblittfleremenneskerpåjorden.Ogsidenviharblittnestendobbeltsåmange,hardermedenergibrukenvårogsånær dobletseg.Bareiminsnart50årlangelevetid!Denneøkningenerimidlertidlangtfrajevntfordeltmellomalleverdensland. Sannheteneratiløpetavdensammeperiodenharogsåverdens ulikhetienergitilgangnærdobletseg,stortsettitaktmedden vestligeverdensforbruksvekst.
Identrettiårlangeperiodenførdette,fra1945til1975,var bildetetheltannet.Davardetenergibrukenperpersonsom dobletseg,fra10MWhiåret,tildagens20MWh.Dettesammenfallermedperiodendaviforalvortokibrukfossilebrensler;olje,kulloggass;ogbyggetetmoderesamfunntuftetpåden nestenmagiskekraftendekanlevere.
Omvietøyeblikklatersomatviergjennomsnittligeverdensborgere,fårhverogenavossidaghele77prosentavenergiforbruketvårtdekketavkull,oljeoggass.Fireprosentkommerfra kjernekraft.Seksprosentfravannkraft.Toogenhalvprosentfra vind.Enogenhalvfrasol.Seksprosenterbiobrensler.Resten, omlagtreprosent,erandrefornybarekilder,spesieltjordvarme.
energiensbrytningstid,hvorgamleformermåfalle
Nåfinnesdetrettnokingengjennomsnittligeverdensborgere. Energiblandingenulikestederiverdenernestenlikevariertsom matenvispiser.Likevelgirdennelistenetklartogtydeligbilde avhvadetersomdekkerdetmestgrunnleggendebehovetvårt peridag:Deterfossilebrensler.Bareletthjulpetavetstøttelag avandresmåbidragsytere.
Behovetforenrevolusjon
Detbestehaddejoværtomvikunnefortsettesånn.Vihartross altinvesterttungtiutvinningavenergioginfrastrukturtilåfordeleogbrukeden.Menvikanikkedet.Faktiskmådetkomme endringersomersåstore,ogsåraske,atdetikkekankalles annetennenrevolusjon.
Grunnenertreproblemerviikkekommerutenom.
Deteneeratdefossilebrensleneførellersidentarslutt.De eringenfornybarressurs.Åbaseresamfunnetpådem,ersomå baserelivetpåenmellomstorlottogevinst.Summenserkanskje storutnårdufårpengenepåkonto,menførellersidenvildeta slutt.Innendetskjer,måduhafåttdegenanneninntekt.
Anslageneforhvormyefossilebrenslervifortsattharigjen varierer,avhengigavhvaviantaromenergibrukenfremoveri tid,oghvorstoreuoppdagedereservervivågeråhåpepå.Blant annet.Mendeerallesammenlavenoktilatdeteropplagtat vimågjørenoesnart.Vanligetaller50årforoljeoggass,og etparhundreårforkull.Poengeteratreservenevilgåtomme, førellersiden.Innendetskjer,måvihafåttossandreenergikilder.
Detandreproblemeterklimaendringene.Vårtsamfunn,fra vietablertejordbrukfortusenvisavårsidenogfremtildagens hypermoderneglobaleinfrastruktur,erbyggetienperiodehvor
klimaetharværtrelativtstabilt.Viharvennetosstilhvorvi kandyrkemat.Hvorvikanbotrygt.Hvorviltværetblirpå sittverste.Slikerdetikkelenger.Væretblirvarmere,våtereog villereforhvertårsomgår,medstadigøkendekonsekvenserfor naturogsamfunn,livoghelse.Oggrunnener,sååsiutelukkende,atvibrennerfossilebrenslerforåskaffeossenergi.Fortsattbrukavdagensviktigsteenergikildevilledetiletklimasom ikkeerforeneligmeddetsamfunnetenergienskaltjene–ogdet skjerraskt.
Derforharviifellesskap,iParisavtalenfra2015,blittenige omattogradersglobaloppvarmingerdetabsolutthøyestevi kanakseptere.Helstvilvistanseklimaendringenegodtførdet også.Ogsammenhengenmellomglobaloppvarmingogutslipp avdrivhusgasserersåpassdirekteatdettetemperaturmåletkan omsettestiletbudsjettforhvormyemervikantillateossåslippe ut.Eller,medandreord,hvormyemerenergivikantillateoss åhentefrafossilebrensler.Detkortesvareterdramatisk.Vihar barenoenfåårigjen.Noentiår,omvieroptimistiske.Endanoe lengerdersomvirasktkansupplerefossilenemedandrekilder, menhellerikkedalengenoktilatvikanslappeav.
Dettredjeproblemeterurettferdighet.Omvihørerordetfattigdom,tenkernokmangeførstogfremstpååikkehanok pengertilåkjøpedetvitrenger,ogdaspesieltmat.Menenergifattigdomerenminstlikestorutfordringmangestederiverden. Hvahjelperdetåharessursertilgjengeligrundtdeg,hvisduikke hartilgangtil,ellerrådtil,energiensomkrevesforåutnytte dem?Hvisduikkeharstrøm,harduhellerikkemodernehelsetjenester,lysogvarmenårdeterkaldtogmørkt,ellertilgangtil detglobalesamfunnetinternettharlattossbygge.FNregneri dagenergifattigdomsomenhovedårsaktilulikhetmellomland ogfolk,ogensterkdriveravurettferdighetogkonflikt.Vihenternestenufatteligemengderenergiutfranaturen,hverteneste sekund,ogvigjørdetpåvidunderligkreativemåter.Menåfor-
energiensbrytningstid,hvorgamleformermåfalle
deledenneenergienslikatallemenneskerfårdelavgodene,det harviikkeklart.
Såderharvivårtidsdefinerendeutfordring:Vikanikkeslutte åhenteutenergifranaturen,omvivilopprettholdeetmoderne samfunnformangemilliardermennesker.Energierogblirvårt mestgrunnleggendebehov.Menvikanhellerikkefortsetteå brukedeenergikildenevinåhargjortossavhengigeav.Ogvi kanikkefortsetteåskillemellomdeheldigesomharenergi,og desomikkefårværemedpåfesten.
Vitrengerenrevolusjon.
Enenergirevolusjon.
Detteerdeflesteidagenigei.Diskusjonenekommernårvi skalbestemmehvordanrevolusjonenskalseut,oghvordanvi skalfågjennomførtdenitide.Foromvisertilbakepåproblemenesomgjørrevolusjonennødvendig,finnervinoesomgjør denendamerpresserende:Klimakrisentvingerfremensluttpå CO2-utslippenelengeførdefossilereservenetarslutt.Deteren godnyhet,fordidetbetyratvihartidtilåplanleggeengradvis overgangtilandreenergikilderutenattankengårtomunderveis.
Detersamtidigendårlignyhet,fordidetbetyratvimågjøre noevialdriførhargjortihelemenneskehetenshistorie:Vimå bevisstslutteåbrukeenenergikildeførdengårtom.Ogsiden energierverdensviktigstevare,innebærerdetisinturenorme omleggingeribådepolitiskogøkonomiskmakt.Deterentype endringersomhistorisksettsjeldenhargåttsmertefrittforseg.
OgdetbringerosstilbaketilStorheia,OlkiluotoogdemningenelangsMekong.Treprosjektersom,påhversinmåte,kan værestegiretningavenbedre,merbærekraftigfremtid.Teknologiskenyvinningersomkanbidratilådekkeenergibehovene våreidagenesomkommer,ogsåetteratrevolusjonenergjennomført.Men,somviså:Hvertavdetreprosjekteneharogså sinekostnader.Spesieltfornaturen,somalleredeeroverbelastet, menogsåforsamfunnetsomskaldriftedem.
energirevolusjonen
Erdedagodeløsninger?Detvillejoværtganskedumtav ossomvibyggetennyenergiforsyningsomendtemedåskape likestoreproblemerifremtidensomdeviforsøkeråløseidag. Såskaperdissetreprosjektenedaogsågrundigdebatt.INorge, dervindkraftstårsteiltmoturfolksrettigheter.IFinland,der detnyekjernekraftverketsprengteallekostnadsrammer.IKina, derbådelokaleoginternasjonalemiljøverngrupperingerroper varskoomkonsekvenseneavendaflerepropperlangsenav naturensblodårer.Detsammeskjerrundtsååsialleandre storeenergisatsningersomnoenforsøkersegpå.Heldigvis,får vivelsi.
Vimenneskersitteridagmedenunikmulighet.Vikanbevisstavgjørehvordanvivilatenergifremtidenvårskalseut.Vi kjennernaturensåpassgodtatvivethvasomermuligogikke. Utoveridennebokenskalvisepåhvilkealternativerviharå velgemellom.Ikkebareetutvalg,menallesammen.Ogviskal seathvertenesteettavalternativene,ogrealistiskekombinasjoneravdem,beståravbådefordelerogkostnader.
Utfordringenvinåmåløseerhvordanvigjørdissekostnadenesåsmåsomoverhodetmulig.Ingenuthentingavenergifra naturenvilnoensinneværegratis.
Dengrønneverden
Førviserpåfremtidensmuligeenergikilder,ogdykkerinni debattenerundtdem,kandetværenyttigåhaenidéomhvor vikanendeopp.Hvordankanverdenseut,etterenergirevolusjonen?Irestenavdetteførstekapitteletskalvitaenrasktur innomtremuligheter.Trefremtidersomerlittkarikerte,slik eksemplerofteer,mensomlikeveleritrådmedhvavitenskapen sierermulig.Fremtiderhvorvifortsattharnokenergitilhele
energiensbrytningstid,hvorgamleformermåfalle
samfunnet,samtidigsomvioverholderklimamålene,ogjobber foråreduseredagensurettferdighet.
Såkanduselvvurdereomdehøresutsomgodeløsningereller ikke.
Viskaltilår2050.Idetåreterenergirevolusjonenlangtfra ferdiggjennomført,mendenharkommetsålangtatvikanane kontureneavhvorvienderopp.Hvilkeløsningerviharvalgt fremtilda,oghvorfortviharbyggetdemut,leggersterkeføringerforveienvidere.Ogdevilalleredehabegyntåformesamfunnet,naturen,oglivetvårt.
Detviskalmøtenåerverkendystopierellerutopier.Myeer ogsåfellesialletreversjoneneavår2050.Verdensbefolkning harstegetfradagens8,2milliardermenneskertilrundt9,2milliarder.Globaloppvarmingharnåddomlagtograderiforhold tilførindustrielltid,medalledekonsekvensenedetharforsikkerhet,matproduksjon,dyre-ogplanteliv,ogmyeannet.Verdensøkonomienharstyrketseg,omenninoeulikgrad.Verdens samledebruttonasjonalproduktliggeretstedmellomtoogtre gangeroverhvadeteridag.Og,allerviktigst:Viharfortsattet godt,velfungerendesamfunn,somerpåveitilåklareklimamålenesattiParisavtalen.
Detsomskillerfremtidene,erhvordanvigjørdet.
Forordensskyld:Deterlettåseforsegfremtiderhvorviikke klarerklimamålene,ogviskalgjøredetogsåsenere.Poengetnå eråsehvasomskaltilomvivillykkesmeddetviharsattoss fore,oghvordandetkangåtil.
FørstestopperenfremtidvikankalleDengrønneverden. Ikkefordidenernærmereetgrøntskifteenndeandreto,men rettogslettpågrunnavhvordandenserut.
Viserdetbestfraverdensrommet.Sålengevimenneskerhar eksistert,harmyeavjordenvårværtgrønnogfrodig.Dethar vilærtossåutnytte,ogi2050dyrkervialtsånokmattilsnart timilliardermennesker.Detkreveretlandbruksarealpånær50
