Prolog
MiltonletteiheleskolebygningenetterIonaogMr.T,skolebibliotekarensomogsåvarmorfarenhans.Dahanikkefant noenavdem,vandrethanbarerundtutenmålogmening.Uten åtenkeoverdettokhanenavvindeltrappenesomførteopptil skolensloft.HvavardetforenringhanhaddehørtRøyskatten ogMs.DorothykrangleomikjellerenakkuratdahankomtilbakefraAmsterdam?Kanskjehanlikevelburdehablittværende enstundoglyttet?
Miltonvarfortviletfordihanikkehaddeklartåfåforeldrene sinehjemitide.Hanhaddehellerikkerukketåspørredemom bilulykken–hvorforhansombarnvarblittfunnetietforlattbilvrak,oghvemsomhaddesittetbakrattet.Oghvordandethang sammenmedhundensomhaddedukketoppvedhyttahansi skogenlikeførtidsreisentilAmsterdam.Hundenhaddehattet anhengpåhalsbåndet,formetsomenhalvmånemedentaggete kant.Miltonhaddedenandredelenselv.Denbarhanietkjede rundthalsen.PådenenesidenavMiltonshalvdelvardetinngravertenørn.Pådenandresidennavnethansiløkkeskrift.
EnknakelydfikkMiltontilåstoppeopp,oghanpressetseg hardtinntildenkaldesteinveggen.Denruoverflatenpåveggen skraptemotfingertuppenehans,oghanholdtpusten.Littlenger
oppeitrappenkunnehanseIona.Detsåutsomhungikkrett gjennomveggen.Hva?Vardetendørder?Damåttedengånesteniettmedveggen.Miltonskulletilåropepåhennedahanla merketilatIonakastetetblikkpåhåndensin.Dafikkhanøye påden.Ringen!Ringenmedenravnpå.
Hangispetogkjenteataltbletåketeforanøynene.Detkunne ikkeværesant!MiltonhaddeikkeriktigforståttdetmedRavnene,mennåsåhanaltforseg,helttydelig,ogalledeløsetrådeneblevevdsammen.HanskjøntehvorutspekulertRavnenes planmåttehavært,ogathanhaddelattseglure.Ikkebarehadde RavneneklartålokketilsegØrneneogsørgeforatdesattfast iulikeårhundrer,mendahanogIonadrotilAmsterdamforå reddeMiltonsforeldreogdeandreØrnene,haddedepåeneller annenmåtebidratttilågjøreAnneFranktillederenforRavnene.Altsammenhaddeværtplanlagtnedtilminstedetalj.Og Iona–hunvarenRavn!
DetbegynteådundreiMiltonshode,somethelttrommeorkester.Allesansenehansvarskjerpet,oginstinktenehansskrek tilhamathanmåttestikkeavførIonafikkøyepåham.Hankastetsegrundtsårasktathanmistetbalansen.Hansåforsegathan komtilårullenedtrappensomenballogslåseghalvtihjel,men isisteøyeblikkklartehanåtasegformedenfamlendehåndmot veggen.
Strakshanhaddefåttigjenbalansen,listethansegnedtrappen ogbegynteåløpe.Hankryssetgymsalenogfortsatteviderebortoverkorridoren.Hanbruktehelekroppsvektensindahanpressetsegmotskoleporten:Hanmåttekommesegut!Detskarpe lysetstakkiøynene,oghanmystedahanløpmotsykkelensin, somstoparkertmotettrevedskolensenekortvegg.Hanrundet hjørnetifullfart.
–Au!
–Sedegfor!
Miltongnedsegipannenogsåopppådenmørkhåredefyren medkanteteansikt,fregnerogbrunekordfløyelsbukser,somhan nettopphaddeløptpå.DetvarenpersonMiltonkjentealtfor godttil:Anto,skolensmobbernummerén!
Antosoverraskedeansiktsuttrykkblerasktforvandlettilet triumferendesmil.
–Oghvortrorduatduhartenktdeghen?Ogidederklærne! Duserutsomengammelgubbe!
Antolaarmeneikorsogsåpåhammedethånflir.
–Lamegværeifred!fresteMiltonogbleselvoverrasketover hvorbestemthanlød.
Etteralthanhaddeværtgjennom–åfåmøteforeldrenesine, somhanikkehaddeklartåredde,ogderetterIonassvik–hadde hanfåttnok.OgdetvilleikkeværemuligåforklareforAntoat hangikki1940-tallsklærfordihanogIonanettopphaddekommettilbakefraentidsreisetilAmsterdam,derdehaddemøtt AnneFrank.Antovillealdritroham,oghanvilledefinitivtikke forstå.
Antostoppetopp,ogdetvirketsomhannølteetøyeblikkfør hanbegynteåslåknyttnevenihåndflaten.
–Nåerdetnok!Jegmenerdet!saMiltonogsåhamrettinn iøynene.–Jegharfåttnokavdeg!
AntoskulleakkurattilåsinoedaMiltondyttettilhamog pressetsegforbi.Forførstegangisittlivvarhanikkereddfor Anto.Ikkenålenger.HanhaddeopplevdsåmyeiLondonog Amsterdam,oghanhaddeoverlevdenverdenskrigtoganger. Antovardetminsteavproblemenehans.Hanmåttekomme segvekkogfinneuthvahanskullegjørevidere.Hvorforskulle Ionahaenravnringpåfingeren?Haddehunhattdenpåseghele tiden?Nei,detkunneikkestemme!Miltonrynketøyenbrynene. Førstogfremstmåttehanprøveåfinneforeldrenesinepåeneller annenmåte.
MiltonvarnestenfremmevedsykkelenogsådyptinneitankenesineathanikkehørteAntosnikeseginnpåhambakfra. DerforsåhanhellerikkedenstoresteinensomAntohaddeløf-
tetogholdtoverham,klartilådundretil.Menhanhørtelyden: dunketdaAntomistetfotfestetogdeisettungtibakken.
–Au!
Miltonkastetsegrundt.Antolåigrusenogholdtsegom foten.Underskosålenhaddehannoebruntogklebrigsomstinketforferdelig.Miltontokinstinktivtetskrittbakover.
–Au,fotenmin!brølteAntoavfullhals.–Denerbrukket!
EndaAntoskrekhøyt,syntesMiltonathanhørteenhund bjeffe,ogvardetikkenoepelskleddsomtittetfremmellomtrestammene?
Nei,mendetkunnevelikkevære…
Menjo,detvardet.Detvardensammehundenhanhaddesett etteratAntohaddeødelagthyttahans,førreisentilAmsterdam. Hundenmeddenandrehalvdelenavhalskjedethans.
Miltonshjertesloraskere.Håndenhansgikkautomatiskopp tilhansegetsølvkjede,ogsomsåmangegangerførbegyntehan åfingremeddethalvmåneformedesmykket.Hellerikkedenne gangenkunneMiltonsehundenseier,selvomhangranskethele skogsområdetmedblikket.
–Veldigmystisk!mumlethan.
Hvordanhaddedenandrehalvdelenavsmykkethavnetpå hundenshalsbånd?Miltonskullegjernehavissthvemeierenvar. Hanbleslåttaventanke:Noenhaddestukketetbrevipostkassenhanssammedagsomeventyrethansbegyntemedtidsreisen tilLondon.Ibrevetstodetatdetvarbehovforhamvedfronten. Hvaomdensomskrevbrevet,vardensammesomeidehunden? Brevetinneholdtogsåetseglmedenørn,sådetmåtteværeen forbindelsetilØrnene.Kanskjehankunnefølgeetterhunden,så denledethamtileierensin.Miltonblestraksivrig,mensåhørte hanAntosynkeligeklynking.
–Mensåhjelpmeg,da!Jegkanikkeståpåfoten.
MiltonhaddenestenglemtatAntovarder,mennåsåhanpå ham,plageåndensin.Såynkelighansåut.Antohaddeklartå kommesegoppisittendestilling,mengreideikkeåreiseseg. UtenRickogVicky–vedhengetsomgjordealthanbaom–var hanikkesåkjepphøy.MiltonsyntesAntofortjenteåsittederhan satt,ogdessutenmåttehantaigjenhunden.
–Milton?
DethørtesutsomAntovarheltpågråten.
Miltonhaddealleredebegyntågå,mennølteogsnuddeseg. Hansukkethøyt.Detvaringenandreinærheten,oghankunne ikkebareoverlateAntotilsinegenskjebne.SelvomAntoikke fortjentenoenhjelp,måttehanvisesegbedreennsomså.
–Ok,jegskalhjelpedeg.Hvisduslutterågrineoglarmeg væreifredfranåav.Detgjelderhyttaogså!Dukanaldriødelegge denigjen!
Antohånflirte.
–Hvordanvissteduatdetvarmeg?sahan. Miltonsøynesmalnet.
–Hvisduplagermegigjen–ellernoenandrefordensaks skyld–skaljegfortelleheleskolenatduskledihundebæsjog brakkfoten.
AntostirretpåMilton,mentilsluttnikkethan.
Miltonraktehamhåndenogtrakkhamoppiståendestilling.
–Hvorersykkelendin?
Antopekte,ogMiltonlothamstøttesegtilarmensin,mens Antomøysommelighoppetpåénfot.Miltonrakkåkasteet blikkoverskulderenogkonstaterteskuffetathundenikkelenger varåse.Hansomvarsånæråkanskjekunnefåenledetrådtil hvasomhaddeskjeddmedhamdahanvarliten.Miltonknyttet neveneifrustrasjon.
FremmevedsykkelenkomAntosegopppåsetetutenetord ogbegynteåtråkke.Detgikkustøttogvingletegjennomgrusen,forselvomfotenikkevarbrukket,menbareforstuet,hang deniløseluften.
AlleredeførAntoforsvantutavsyne,haddeMiltonbestemt seg.Helelivethaddehanflyktetfrasåntsomvarvanskelig,istedetforåsedetiøynene.NåsomhanhaddekonfrontertAnto, vardetsomomentungbørvarblittløftetavskuldrenehans.Det varpåtidemedforandring!Hanhaddeværtpåveibortfraskolen,bortfraIona,mennåskullehansihennenoensannhetsord istedet.Ionaoghantilhørteåpenbarttoforskjelligeforbund,og hanmåttefåvitehvorfor.Hvordanhaddedetskjedd?
Miltongikkbestemtrundthjørnetigjen,inngjennomporten tilskolen.Iskoletidenvarbygningenfyltavstemmeroglydenav skosomklapretmotdehardesteingulvene.Nåvardetsåstille athankunnehahørtenknappenålfalle.Skrittenehansrunget uhyggelig,ognervøstdrohanenhåndgjennomdenblondehårmanken.Åmøtepåsoldatervarénting,mendetåkonfrontere sinbeste,kanskje eneste,venn…
–Iona?prøvdehanårope,mensåstoppethanoppoglyttet. –Iona?prøvdehanigjen,høyeredennegangen.Menordene kombaretilbakesometekko.
–Kanskjehvis…?
ForrigeganghanhaddesettIona,itrappeoppgangen,hadde hunkommetutavsteindørenrettnedenforloftet.Kanskjehun
fortsattvarderoppe?Miltonbestemtesegforåbegynneålete derogtokdeførsteskritteneoppvindeltrappen.Gjennomvindusrutenefantstrimeravsollysveieninntilhaugeravstøvog glitrendespindelvev.
–Iona?
MiltonsukketdahanskjønteatIonaikkevaråse.Dennegangentokhansegimidlertidbryetmedågåheltopp,fordendøren haddevekketnysgjerrighetenhans.Hvavardetforendør,og hvorførteden?HvisikkeMiltonhaddevisstnøyaktighvorden befantseg,villehanaldrihaoppdagetden.Dørengikkheltiett medveggen.Hanstoppetforandenogundersøktedenruoverflatenmedfingertuppene,menhanverkensåellerkjentenoe håndtak.
–Såmerkelig,mumlethan.
Miltonsblikkgledvidere,oghanlamerketiletmalerisom hangvedsidenavdøren,litthøyereoppitrappen.Hangikk noentrappetrinntilogsåatmotivetvaretlandskapmedetfjell ogeninnsjø.Miltontrakkpåskuldreneogskulletilågåned igjendahanlamerketiltosmåhullilerretet,rettunderenav fjelltoppene.Oppdagelsenfikkhjertethanstilåslå.Hanlenteseg fremoverslikathankunneseigjennomhullene.Miltonvisste ikkehvahankunneventeseg,mendethansåpådenandresiden, fikkhamtilågispe.
I rommetbakmalerietvardetrundttipersoner.Destoiensirkel,ogallehaddepåsegrødekapper.Hankunneikkeseansiktenederes,fordevarskjultavhettene.Imidtenavsirkelenvar detensøyle,ogpåtoppenavdenstodetenravnavstein.
Noenbegynteåsnakkemedendyp,monotonstemme.Miltonanstrengtesegforåhøre,menhanrakkbareåleggeøretmot malerietførnoengreptakiarmenhans.
–Milton!Hvagjørduher?
MiltonsnurretrundtogmøtteblikkettilIona. –Jo,jeg… Hantidde.
–Ogdu,hvagjørduher?spurtehanutfordrende.
Ionatrakkpåskuldrene.Ogsåhunhaddepåsegdesamme klærnesompåturentilAmsterdam.Detbrunehårethennesbølgetnedoverdenlyseblåjakken.
–Jegvarakkuratpåveitilbaketiletmøte.
–Møte!Erdetdetdukallerdet?Etmystiskforbundsomdrivermedskumleritualer.Mr.Thaddetydeligvisrettheletiden: Skolenvaretravnerede.
Ionasåpåhammedetuutgrunneliguttrykkmenshunfingretmedstoffetidetruteteskjørtet.
–Ja,deerRavner.Tilogmedforeldrenemineermedder inne.
–Foreldrenedine?gispetMilton.
–Ja,menvetduhva,Milton?Vihartattfeilheletiden.Vi harantattatRavneneeronde,menivirkelighetenforsøkerdeå hjelpe.
–Hvamenerdu?
Ionasøynevaralvorligeoglikegrønnesomhanforestilteseg sinegenansiktsfarge.
–Ravnenevilreddemenneskersomeruskyldigeoggode,og somerblittutsattforurettgjennomtidene.Detkanmanvelikke klandredemfor?
HunholdtoppringenslikatMiltonkunnesedentydelig. Miltonkjenteathanbleblekogfikkenklumpimagen.
–SåduerenRavnnå?
Ionanikket.
–Ja,deterjegvisst.
–Nårbledudet?
–Nånettopp.
MiltonslappIonamedblikketogsåutavvindusrutenistedet.GrønnetrærsvaietivindenvedsidenavDetfalnetreet,som haddeenhvitstammesomglitretsomsølv.Allepåskolensyntes treetvarskummelt,ogingenvillegåinærhetenavdet.Somså ofteførsattdetravnerblantgrenene.
–Jegerenigiataltikkeersåsvart-hvittsomviopprinnelig trodde,saMiltontilslutt.–Mendeterfarligåendrehistorien, slikRavnenevilgjøre.Detvetdu!Enlitendetaljkanpåvirke tusenvisavliv.
Hansvelget.
–HvisRavneneredderfolk,kandetføretilatandreikke engangblirfødt.Detgjelderogsåfoross,fortsattehan.–Eller
somTitanic:Ja,detsomskjedde,varforferdelig,menkatastrofen førtetilenlovsomkrevdelivbåterforallepassasjerer.Dethar reddetmangeflerelivovertid.
–Ja,menhvis…
–Menhvisduvilreddefolk,hvorforbegynnerduikkemed foreldrenemine,avbrøtMilton.–Deerfortsattinnelåstien annentidpågrunnavdereRavner!
Ionavredpåseg.
–Jo,jegvarakkuratpåvei…
–Detforbundetkangodtvente!Etteraltviharværtgjennom, skylderdumegnestendet,saMiltonbestemt.
–Skylderdegdet?saIona,ogplutseligsmøgdetseginnen kuldeistemmenhennes.–DesitterfastderfordideerØrnene somprøvdeåhindreRavneneiåutføreoppdragetsitt.
Miltonholdtavvergendeopphendene.
–Detjegmener,eratjegvirkelig,VIRKELIGtrengerhjelp avdeg.Ravnellerikke.
Hanpustetdypt.
–DavikomtilbakefraAmsterdam,såjegpåfotografieti boken Historievokterne atforeldrenemineikkelengereribyen. Mensidenjegfortsatterher,ogerblittfødt,mådefortsatteksistereetstedihistorien.Dekanikkehaforsvunnetheltutav tiden.Spørsmåleterbarehvordeer.
Ionabetsegmisfornøydileppen.
–Greit,mumlethunetteråhanøltlitt.–Jegkanihvertfall prøveåhjelpedegmedhvorduskalbegynne.Kom!
Sammengikkdenedtrappentilskolenskjellerogbibliotek. Milton,somnettopphaddeværtderforåleteetterbådeMr.T ogIona,bleoverrasketdadefantMr.Tpåarbeidsrommet.Han stolentover Historievokterne menssommerfuglenehanvanligvis gjemtebortietskap,flaksetfrittirommet.
–Dererderejo!utbrøtMr.T.–Såbra!Hanfangetoppenblå sommerfuglpåpekefingeren.
Denflaksetmedvingene.
–Jegharnoeåfortelledere,fortsattehan.
–Såduvarherlikevel!saMilton.–Jegharlettetterdeg.
Mr.Trynketdebusketeøyenbrynene.Hanbetraktetdem gjennomdetykkebrillenesomfikkøynenehanstilåsefemgangerstørreutenndeegentligvar.Såfortsattehan:
–ForeldrenedineerikkelengeriAmsterdam,Milton.
–Nei,jegsådet.
Miltonhangmedhodetmenshantenktepåfotografietsom varblittendretiboken.
–Menjegharikkesnakketferdig,saMr.Togkremtet.–For jegharnettoppfunnetdem,menpåenannenside.
–Hardu?
Miltontrakkpustendypt.
–Ja,seher.DetteeretbildefraBudapestiUngarni1944. Miltonlysteoppsomenlyspæreomnatten,oghanogIona stimletsammenforåse.
Ogdervarde:SarahogJonathan.Miltonsmormedrødmalte lepperogdetblondehåretutslått.Miltonhaddearvethårfargen sinfrahenne.MiltonsfarJonathanvarhøyoghengslete,somhan selv,menhaddemørkthår.Detvarikkevanskeligåleggemerke tildem,fordevardeenesteifargerpåetfotografiisvart-hvitt. Sammenmedenhåndfullandrebefantdesegforanetbølgeformetgjerdeavsteinogstøpejern.Detsåutsomomdesnakket mednoen.
–Jegmådraditmedengang!saMiltonivrig.
–HvavardetsomskjeddeiUngarni1944?spurteIonanysgjerrig.–Bildetmåjoværeknyttettilenhistoriskhendelse. Hvorforskulledeellersværeakkuratderogda?
–BildetbletattutenfordensvenskeambassadeniBudapest, forklarteT,ogdenmannen…
–…erRaoulWallenberg!saMiltonopprømt.
Hanpektepåenmanni30-årenemedhøythårfesteogdress. RaoulstorettvedsidenavMiltonsforeldre.
–Raoulhvem?spurteIona,somikkehaddeværtinteresserti historieførnånylig.
–RaoulWallenberg,svarteMilton.–Hanvarensvensk diplomatsomreddettusenvisavjøderfraholocaust,somtilslutt nåddehelttilUngarn.Medfareforsittegetlivdeltehanut beskyttelsespasstiljødersomellersvillehablittdrept.Hanlot dembopåsikresteder,slikatPilkors-folkeneikkefikktaki dem.
Miltongrøsset–baredetånevnedenhistoriengahamgåsehud.PilkorsbevegelsenstobakjødeforfølgelseniUngarn,ofte medgrusommemetoder.
–Derevethvorgjernejegvilatdatterenminogsvigersønnen minskalkommehjem,saMr.T.–Menderevetogsåhvorfarlig detkanværeåreiseitid.
Miltonnikket.
–Tromeg,jegerklartilådranåhvisdeterdenminste sjanseforåfådemhjemigjen.Mendennegangenskaljegreise alene.
–Jaså?
Mr.Tsåspørrendepådemunderdebusketeøyenbrynene.De flagretnårhanrynketpannen.MiltonsåbortpåIona.Detstakk hamihjertet,forendelavhamvillegjernehahennemed.Deto forrigetidsreisenehaddedeforetattsammen,oghankunnenok trengehjelp.MennåvisstehanathunvarenRavnogikkeville nølemedåendrehistorien.Hvordanskullehankunnestolepå henneigjen?