Andrebøkeriserien:
Tekstilvillaen1: Denforeldreløsejenta
Tekstilvillaen2: Tekstilvillaensdøtre
Tekstilvillaen3: ArvenfraTekstilvillaen
Tekstilvillaen4: TilbaketilTekstilvillaen
AnneJacobs
Stormover Tekstilvillaen
OversattavMiriamLane
Tekstilvillaensbeboere
FamilienMelzer
JohannMelzer(*1852–1919)grunnleggeravMelzers Tekstilfabrikk
AliciaMelzer(*1858)fødtvonMaydorn,enkeetterJohann Melzer
JohannogAliciaMelzersbarn,medfamilier:
PaulMelzer(*1888)sønnavJohannogAliciaMelzer MarieMelzer(*1896)fødtHofgartner,giftmedPaul Melzer,datteravLuiseHofgartnerogJacobBurkard Leopold,kaltLeo(*1916),sønnavPaulogMarieMelzer Dorothea,kaltDodo(*1916),datteravPaulogMarie Melzer
Kurt,kaltKurti(*1926),sønnavPaulogMarieMelzer
Elisabeth,kaltLisa,Winkler(*1893),fødtMelzer,skiltfra vonHagemann,datteravJohannogAliciaMelzer SebastianWinkler(*1887),LisaWinklersandreektemann Johann(*1925)sønnavLisaogSebastianWinkler Hanno(*1927)sønnavLisaogSebastianWinkler Charlotte(*1929)datteravLisaogSebastianWinkler
Katharina,kaltKitty,Scherer(*1895),fødtMelzer,enke etterAlfonsBräuer
AlfonsBräuer(*1886–1917),KittyScherersførste ektemann
Henni(*1916)datteravKittySchererogAlfonsBräuer
RobertScherer(*1888)KittyScherersandreektemann
Andreslektninger
GertrudeBräuer(*1869)enkeetterEdgarBräuer
TillyvonKlippstein(*1896)fødtBräuer,datteravEdgarog GertrudeBräuer
ErnstvonKlippstein(*1891)TillyvonKlippsteins ektemann
ElviravonMaydorn(*1860)AliciaMelzerssvigerinne, enkeetterRudolfvonMaydorn
DeansatteiTekstilvillaen
FannyBrunnenmayer(*1863)kokke
ElseBogner(*1873)stuepike
MariaJordan(1882–1925)kammerpike
HannaWeber(*1905)tjenestejente
HumbertSedlmayer(*1896)hustjener
GertiKoch(*1902)kammerpike
ChristianTorberg(*1916)gartner
GustavBliefert(*1889–1930)gartner
AugusteBliefert(*1893)tidligerestuepike
LieslBliefert(*1913)kjøkkenpike,datteravAuguste Bliefert
Maxl(*1914)sønnavAugusteogGustavBliefert
Hansl(*1922)sønnavAugusteogGustavBliefert
Fritz(*1926)sønnavAugusteogGustavBliefert
Augsburg,imai1935
Klokkenvarsnarttipåformiddagen.Herskapetssoverom varalleredesattistand,badenevasket,lunsjforberedelsene unnagjort–nåhaddedeansattetidtilenkoppkaffeognoe åbiteipåkjøkkenet;dehaddetrossaltværtpåbenasiden klokkenhalvseks.
«Derkommerhanendeligsyklende,postfjotten»,sa Auguste,somstovedkjøkkenvinduetogkikketbortover alléenfraTekstilvillaen.
«AlltidTekstilvillaentilslutt.Såherskapetførstfårpostensinpåbordettillunsj!»knurretkokkaFannyBrunnenmayer.
«Idagskaljegspørrehamomhanjobberfordenvanlige Postenellerforsnegleposten»,saHumbert.
Hanna,somvariferdmedåsettefremkurvenmedrundstykkersomvarblitttiloversetterherskapet,stoppetforskrekket.«Forsiktig,Humbert»,advartehunengstelig.«Han dererikketilåspøkemed,detsiesathanharangittfolk.»
Detmestirriterendeved«postfjotten»,somdehadde døptham,vardendemonstrativeHitler-hilsenen.Hvergang hankominnpåplassenforanTekstilvillaen,skjøthøyrearm iværetmenshanropteetbrått«heilHitler»somkunne høresheltnediHaagstrasse.Nårdennehilsenen,foreskrevetavstyresmaktene,ikkeblebesvartpåtilsvarendevis, kunnehanoftebliufin.IforgårshaddehantruetHanna medatdesnartskullefåskikkpådestivsinnedekatolikkene også,dahunvennlighaddeønsketham«gudsfred».Detvar selvfølgeliglatterlig,mendethaddelikevelgjortinntrykkpå denengsteligeHanna.
«Nåerhansnartinnepågårdsplassen»,meldteAuguste. «Jegskalåpne»,sahun.«Megkanhanikkegjørenoe. Jeghilsermedetvennlig‘heilHitler’,oghvishansynesjeg skalrekkehøyrearmeniværet,såskaljegfortellehamat jegharsåfælartroseatjegikkeengangkanklømegpå nesa.»
«Nåstikkerhanarmeniværet»,saLiesl.«Endahanikke hargåttavsykkelenennå…»
«Trøsteogbære!»,ropteHanna.«Detderkommerikke tilågåbra!»
«Jegkan’ketrodet!»jubletHumbert.«Nåvredstyret seg.Flott!Rettiblomsterbedet.Oghardtmedhodetikantenogså!»
«HelligejomfruMaria!»ropteAugusteoppskjørtet.«De harvelforhåpentligikkeskadetDem?VetDe,detvarakkuratdetjegtrodde»,sahunogbøydesegoversykkelen. «Medsåtungtlastetsykkeltrengermanbeggehendenepå styret,ellerserdetlettåmistebalansen.DabørDenokgå avsykkelenførst,såDefårfastgrunnunderføtteneførDe gjørHitler-hilsenen…»
«Detharingentingmedsakenågjøre!»brummetulykkesfuglenbaklommetørkleetsomhanhaddetattfrem.«Det lånoeiveien.Jeggled!»
Innepåkjøkkenetgodtetdesegiren,ondskapsfullskadefryd.TilsluttforbarmetHannasegoverham,huntoket rentkjøkkenhåndklefraskapet,holdtdetundervannkranenoggikkutmeddet.
Deretterfulgtedeandremedgjennomvinduetmens«postenssendebud»tørketsegiansiktet,hankjentestadigvekk pånesensin,ogsattederetterigangmedåretteoppsykkelen,somhaddefåttenbulkiforskjermen.
«Dettekommertilåfåkonsekvenser»,truethan.«Det loverjeg.Noenlaenfelleformeg.Detlånoeiveien!»
«Nådrarhanavsted»,kommenterteLiesl.«Sesomhan tråkkerivei!Hanbryggerpåetskikkeligraseri.»
Augustekominnigjenpåkjøkkenetmedettilfreds ansiktsuttrykk.«Sånnkandetgå»,sahunoghumret.«Om
mansetternesaforhøytisky,skrapermandenopp.Jegba Christianskyndesegåfeieplassen.»
«HvorforskalChristianfeieplassen?»spurteFanny Brunnenmayer.
«Fordidetliggernoeløsgrusder.»
«Grus?»
«Hjelpeogtrøste»,utbrøtLieslforskrekket.«Christianskullefylleidetoslaghulleneialléenimorges. Hanmåhamistetlittavgrusenutavtrillebårenunderveis…»
«Såkomdenpostfjotten…»stammetHanna.«Ogden stakkarengledpågrusen.»
FannyBrunnenmayerkastetetblikkpåkjøkkenklokken, derettersåhunsegundersøkendeomkring.«HvorerElse, egentlig?»
Elsevarganskeriktigikkekommetnedtildenandrefrokosten.Medaltoppstyrethaddedeikkeengangmerketdet. IkkeminstfordiElsesomregeluansettsattogsovvedbordet,ogmåttevekkesforåspise.Hunbegynteåbligammel, Else,detvarbaresåvidthunklarteåsetteistandetrom, ogteppebankinghaddehunsluttetmedforlengst.Meni Tekstilvillaenvardetingensomblekastetpådørpågrunn avalderen.Elsehørtetil,hunjobbetdethunkunne,satt sammenmeddeandrepåkjøkkenet,ogboddenåsomfør pårommetsittoppepåloftet.
«Hunvarherjoimorges»,saHumbert.
«Absolutt.Vigikkoppiandreetasjesammen»,svarte Auguste.«Hunforsvantinnpårommettilherskapetforå skiftepåsengene,mensjeggikkbortitilbyggetfordibarna måtteforberedesegtilskolen.»
Hannahadderyddetidenrødesalongenogivinterhagen, derherskapetsattkveldenfør.Herresalongenvarikkeblitt bruktpåfleredager.Pårommenetil«detungeherskapet», DorotheaogLeopold,trengtesbarelittstøvtørking,dervar detingensomboddeforøyeblikket.Leohaddetatteksamen artiumåretfør,nåstudertehanmusikkogkomposisjoni München.SøsterenDodohaddetilmorensbestyrtelseslut-
tetpåskolenlikeføreksamen,foråutdannesegtilflyger iStaakeniBerlin.DetvartanteElvirasombetalteforden dyreskolegangenhennes,oghunhaddeetterhvertfunnet segutmerkettilretteiTekstilvillaenogvarbegeistretfor Dodosambisjoneromåblipilot.
«Jegskalgåogseetter»,saHannaogtokrasktsisteslurk frakoppen.«DetvisersegvelatElseharsovneteteller annetsted.»
Detringteiklokkenpåterrassen–detvartilAuguste, somreistesegmedetsukk.FruElisabethsattderuteisolen sammenmedektemannen,ogvillesannsynligvishaenny muggemedlimonadeogmerbakverk.DaAugustevarkommetborttildørentilhallen,dukketHannaoppitjenergangen,leiendepåenfortviltElse.
«Dererdujo,Else!»ropteAuguste.«Hvorvardetdu haddegjemtdeg?Visavnetdeg.»
Elsehulketogtørketborttårenemedhåndbaken.«At dettemåtteskjemegpåminegamledager…»hulkethun. «Ombareingenfortellerdettilherren.Jegskammermeg noeheltfryktelig…»
«Tadegnåførstenkoppkaffe,Else»,saHannaberoligende.«Detvarjoingensommerketnoe,jegfantdegjoi tide.»
VeddenandresidenavbordetsattChristian,hanstappet isegdetsisterundstykketogtoktankefulltenslurkavkaffensin.Hanhaddeogsådårligsamvittighet,forhanhadde skjønthvadetvarhanhaddesteltistand.
«Jegslengteetparskufferformyegrusitrillebåren»,innrømmethan.
«Detgårbra,Christian»,trøstetLiesl,somstovedovnen foråstekeløktilgulasjen.«Deterikkedinskyldatdentullingenikkekansykle.»
«Menhvaomhananmeldeross?»saChristianbekymret. «Hanerjouteetterossfrafør.Iaprillagethankjempeoppstyr,huskerdu,fordiviikkehaddehengtopphakekorsflaggene.»
DehaddeganskeriktigglemtåhengeoppflaggettilFøre-
rensbursdag,menhaddegjortoppfordet.Ogsåfamilien Melzermåtteavfinnesegmeddetnyeregimetsomnåhadde festetgrepetomlandetderes.Omikkeannetsåpågrunnav fabrikken,sombarehaddeoverlevddenøkonomiskekrisen mednødogneppe,ogsomutenentydeligdreiningiretningnasjonalsosialismenikkevillehattnoensjansetilåfå nyeoppdrag.Dethaddeskjeddfæletingfortoårsiden,da AdolfHitlerblevalgttilrikskanslerognasjonalsosialistene ikkelengeetterhaddefåttflertallvedriksdagsvalget.Bare noedagerseneresatteden«nasjonalerevolusjonen»,som nazistenekalteden,innoveralt.IAugsburghaddedetogså skjeddflerfoldigearrestasjoner.Beskyttelsesarrest,kaltede det,nårensomnazistenevarmisfornøydmed,blehentet omnattenellermidtpålysedagen,ogsattivaretekti«Katzenstadel»forsååblisendtvideretilkonsentrasjonsleiren iDachau.Dethaddeskjeddselvmedrespekterteborgere, sombyrådsmedlemmerfraSPDogKPD,ogmedfagforeningsmedlemmer,menogsåmedheltvanligearbeidere.
BortepåMelzerstekstilfabrikkvarogsåenkelteblitthentet, ogdeflestehaddemantildagsdatoikkesettigjen.Detvar bareherrWinkler,somvarblittfengsletheltinnledningsvis, somfamilienMelzermedhjelpfragodevennerhaddeklart åreddefrakonsentrasjonsleiren.Mennazistenehaddeikke sluppethamutav«Katzenstadel»føretterfireuker.Da haddefruElisabethfåtthenteektemannensin,ogHumbert haddekjørthenne.
Humbertvarennåikkeheltkommetoversynetavden løslatte.«Hanvarheltavmagret»,fortaltehan.«Håretvar kortklipt,oghanhaddekuleriansiktet.Dehaddeslåttham. Sparkethamiansiktetmedstøvlene.Selvfolksomharbegåttalvorligeforbrytelser,behandlesbedreenndissestakkarenesomnåblirførtavstediskjulinattensmulmog mørke.»
SidenhaddeherrWinklerholdtsegiTekstilvillaen,nærmestsomenfange,hanvågetsegikkeinntilAugsburglenger,ogtilbrakteistedettidensinsammenmedfamilien. Ibestefallgikkhanbortitantensstall,derbarnalærteåri.
Augustehaddefortaltathanpåkveldeneskrevpåeneller annen«lærdbok».Påfabrikken,derhantidligerehadde hattansvarforregnskapsavdelingen,fikkhanikkeviseseg lenger.
«Deterenskam»,saFannyBrunnenmayerofte.«Han mentejoalltidbaregodtmeddekommunistiskeidéenesine, herrWinkler.Hanerenbramann,hankunneikkegjorten fluefortred.»
«Jegtrorvibørværeveldiggladeforathanidetheletatt erhjemmeigjen»,bemerketHumbert.
Etterdetførstesjokkethaddedeforsiktigtilpassetseg denyeomstendighetene.Dethjalpjoikke,livetmåttegå videre.Påfabrikkengikkdetbedre.Arbeidernevarblitt hentetinnigjen,veveriethaddefåttnyeoppdragoggjeldenvarbetalt.Demåtteriktignokfortsatthareduserte arbeidstider,detgikkikkepålangtnærsåbramedtekstilindustriensommedandrebransjeriAugsburg,ogsærlig hosMAN,derdenåjobbetekstraskift.Menbekymringen blantdeansatteiTekstilvillaenforatdetilsluttskulle endeoppitjenestehosfremmede,elleratdetilogmed skullemistejobbenesine,plagetingenlenger.Istedetgledetkokkasegoverathunigjenkunneskjemmebortherskapetheltutengrenserogavhjertenslyst.Fremforalt fikkhunsjansentilåvidereformidlekokkekunstenesine tilLiesl,somnåhaddeværtgiftmedgartnerenChristiani fireår,ogsomhaddeinntattenviktigplasspåkjøkkeneti Tekstilvillaen.
ForeløpigvaraltsomførmedLiesl,ogdetvarFanny Brunnenmayerveldiggladfor,forellersvilleLieslkanskje hasluttetijobbensiniTekstilvillaen.Ogdetvilleværesynd, forLieslhaddeetstorttalentforkokkekunst.
«Ikkeskaffdereunger»,sakokka.«Dereharjogodejobberbeggeto,dereharikketidtilåoppdraenunge.»
MenallevissteatLieslogChristianhaddehattveldig lystpåbarn.Detvarbarestorkensomnektetågidem det.
IdaghaddeChristiandettraveltmedåkommesegut
iparkenigjen,hanmåttevisstnokplantenyttiblomsterrabattenevedterrassen.DermedvarElse,LieslogFanny Brunnenmayerdeenesteigjenpåkjøkkenet.
«Nåkjørteenbilinnpåplassen»,kunngjordeElse.
«Deternokdennådigeherren»,gjettetLiesl.«Haner jammentidliguteidag…»
«Deterikkeherrensbil»,protesterteElse.«Nåfårvi besøk.»
«Besøk?»brummetkokka.«Jegkjentedetpåmeg.Jeg lagetnoenkumlerekstra,oggulasjenfårvibarespeut. Hvemerdet,Else?Kandusedetfravinduet?»
Elsegikkborttilvinduetograpporterteatendamevar kommetutavbilen.
«Enmageren,menpentkledd.Ogsjåførharhunogså. Hanholdtoppebildørensomomhunvarendronning.Nå snurhanseg…jo,handerkjennerjeg…erikkedethan… hanrusseren?»
«Hvaforenrusser?»spurteLiesl.
FannyBrunnenmayerhaddeskjøntdet.
«Grigorij,nåigjen?HansomforførteHanna,ogsom sidenlasegetterAuguste?Hvisdeterhan,davetjeghvem detvarsomnettoppstegut.»
DettevartingLieslkunhaddehørtom,såhunbaretrakk påskuldreneogfortsatteårøreigulasjen.«Oghvemskulle detværesomstegutavbilen,da?»spurtehunoverskulderen.
«Serafina,denmegga»,svarteFannyBrunnenmayer. «HunansattejoGrigorijsomsjåførdahunkomtilbakefra Maydorn.»
«SerafinaGrünling»,måpteElse.«Somengangvar guvernanteheriTekstilvillaen,dahunfortsatthetvon Dobern?»
«Nettopp»,knurretkokkaogladensistekumlenpådet storefatet.«BareatdeterovermedhanGrünling.Hun skiltesegfrahan.»
«Ja,menhvorfordet?»måpteElse.«Hunblejorikdade giftaseg.»
«Heltklart»,svarteFannyBrunnenmayer.«MenGrünlingerjøde.»
«Åja»,saElse,somomdetvarettilstrekkeligsvar.«Og hvaharhunheriTekstilvillaenåbestille,da?» «Ikkenoebra,ihvertfall!»knurretFannyBrunnenmayer ogreistesegmedetsukkforåleggekumleneidetglovarme vannet.
Lisavarabsoluttikkemisfornøydmedsituasjonen.Etter allengstelsenforSebastianhunhaddemåttetlevemed,de søvnløsenetteneogutalligetårenesomvargrått,varhun nåoverlykkeligoveråhahamhossegigjen.Hunhadde pleidhamkjærligetterallekunstensregler,haddeværtbåde morogsykesøsterforham,haddebebreidethamforikke åhahørtpåadvarslenehennes,athanikkehaddemeldt segutavKPDmensdetennåvartid.Hanhaddeværtføyeligsometlam,noehunsyntesvarspesieltrørende,nåvar detbarekjærlighetensomikkevillefungereheltsomden skulle,defrykteligeopplevelseneifengselethaddeødelagt etellerannetvedmanndommenhans.Ikkenoefysisk,alt variordender,mendetvarnoeinneihamsomvargåtti stykker.
«Ikkeværsint,kjære»,sahantilhenneomkvelden.«Alt erbarekaosinneihodetmitt,jegtrorjegvillehaskuffet deg.Laossventelitttil.»
KPDeksisterteikkelenger,ogkommunistenesFolketshus iMittelstrassevarblittstengtavpolitiet.Hunhaddeheller ikkeliktdenoverivrigeinnsatsenhanssomlederforregnskapsavdelingenpåfabrikken,fordahaddehanværtborte heledagen,ogikkesjeldenvarhanblittsittendesammen medPauliherresalongenforådrikkekonjakkogsnakke forretningeretterarbeidstid.Nei,pådentidenvardetbare såvidthunhaddesettsinkjære,somregelkunpåsøndager, ogdahaddehantilbraktmertidsammenmedbarnaenn medhenne,kona.
Detvarveldigvarmtpåterrassenidag,ogsærlignåsom
detnærmetseglunsjtid.Lisahaddetattmedstrikketøyet nedoghaddeslåttopptoparasoller,ogSebastianvarkommetutfrabiblioteketmedenbokunderarmen.
«Hvaleserdu,kjære?»spurtehunmenshunklirretivrig iveimedstrikkepinnene.
«IntetnyttfraVestfronten,avErichMariaRemarque…»
«Å,Gud»,sahunogsågranskendepåpinnene.«Duvelgeralltidsåalvorligebøker,kjære.Kanduholdegarnbuntenlitt?Jegmånøstedenopp.»
«Gjernedet,kjære,jegvilbareleseferdigkapittelet først»,svartehanogtokavsegbrilleneforåtørkesvetten frapannen.«Denneromanenerusedvanligspennende,for denviserhvordanenkrigødeleggerallmenneskeligkultur ogetikk,ogslipperløsudyretioss.»
Lisagrøsset,ogmåttetellemaskenepåpinnenepånytt.
«Fornoenufyseligebøkerduleser»,sukkethun.
«Forferdelseerogsålærerikt»,svartehanogkonsentrerte segombokenigjen.«Viburdealleanstrengeossforatdet aldriskalblikrigigjen.Istedetmåmenneskehetenfinneen måteålevesammenpåifrihetogrettferdighet.»
Lisasukket,forhunfryktetathanskulleleggeiveimed enavteorieneomenkommunistiskverdensrevolusjon.Hun lastrikketøyettilbakeikurven,ogreistesegforåtrykkepå denelektriskeringeknappenvedterrassedøren.
«Såvarmtdeteridag»,sahun.«Augustemåhentesolhattendinogkommemedennymuggelimonademedisbiteri.»
«Bareladetvære,kjære,jegkanhentestråhattenmin selv…»
«Ånei»,sahunogtrykkethoderystendepåringeknappen.«DeterAugustesjobb.Dugjørikkepersonaletnoen tjenestevedåtafrademarbeidet,skjønnerdu.Ethvertmenneskeharretttilåjobbe,ogsådeansatteher.Hvatrordu egentligvilleskjedersomjeggikknedpåkjøkkenetforå lagemiddag?Kokkavillesannsynligvissteinemeg.»
Utenetordtokhanpåsegbrilleneigjen,ogvendtetilbaketilverdenskrigenmedrynketpanne.Lisaskurvstol
knirkethøylyttdahunsatteseg,klirringenfrastrikkepinneneogkvitringenfraenspurveflokkfyltedensommerlige middagsstillheten,mensåblandetplutseligenannenlyd seginn.
«Takk,jegergodtkjenther!»hørtedeenkvinnestemmesi.
«Men…skaljegikkemeldeDeresankomst,nådige frue?»
«Trengsikke.Dustore,såflottutsiktenmotparkengjennomdeåpneterrassedøreneer!Lysetsomlekeribuskene! Her,tahattenmin,Hanna!»
Lisamistettomaskeribefippelsen,Sebastianløftetforundretpåhodet,ogsåkomgjestenskrittendeutgjennom terrassedørenallerede.Etseierssikkertsmilstoåleseidet smaleansiktettilSerafinavonDobern,tidligereGrünling. BakhennekomensværtulykkeligHannatilsyne,som medbådeblikkoghåndbevegelserfortalteLisaathunikke haddeklartåforhindredetteoverfallet.
«HeilHitler»,saSerafinamedettertrykkogsmilte,først tilLisaogsåtilSebastian.
Hilsenenbleetterfulgtavenforbløffettaushet.Serafina vonDobernvarikkeukjentiTekstilvillaen,enganghadde hunværtenavLisasnærmestevenninner,menhaddesiden vistsegåværeenhardbarketintrigemakersomhaddegjort livetsurtfordem,ogsærligforMarie.Etterathungiftetseg medadvokatGrünling,somhaddetjentgodtpådenøkonomiskekrisen,haddeekteparetblantannetkjøptMaydorngodsetavtanteElvira.
EtternoensekunderhaddeLisarukketåsummeseg,og vistedensæregne«holdningen»somAliciaMelzerhadde oppdrattdøtrenemed.
«Serafina!»sahunmedtilmålthøflighet.«Hvaskyldes ærenveddetteuanmeldtebesøket?»
DetvarenslikmottakelseSerafinahaddeventetseg,hun vartrossaltverkendumellernaiv.Hungjordeenavfeiende håndbevegelseogsmilteendabredere.
«Å,ikkeværredd,deterbareenhøflighetsvisitt.Idet
sisteharjegengasjertmeglokaltiNSV,duvet,dennasjonalsosialistiskevelferdsorganisasjonen,jegtarmegavVinterhjelpen,somerenstorogviktigsak,ogsomløftesfrem avregjeringenogavheledettyskefolk.Jeglamerketil atplakettenvårfortsattikkehengerpådørentilTekstilvillaen…»
AllesomdonertetilVinterhjelpen,fikkutdeltdenstygge plaketten.Denbledeltutårlig,ogdetsto«Viharbidratt» påden.
«Denhengerpåkjøkkendøren»,bemerketLisaspisst.«Vi syntesikkedetpassetsegåskjemmeutdenfinehoveddøren vårmedden.»
«Hørtsånt»,svarteSerafinaindignert,medhevedeøyenbryn.«Såbeklageligatdetvelsignedeogviktigearbeidet vårtmøtersålitenanerkjennelseher.»
«Vigiretanseligbeløpmedjevnemellomrom!»understreketLisaoggikkovertilmotangrep.«Dessutenerjeg overrasketoveråsedegheriAugsburgigjen,Serafina.Jeg troddeduhaddefåttsmakenpålivetpålandetnå.»
SerafinasblikkblehengendevedbokensomSebastian haddeifanget.Haddehunsetttittelen?Sannsynligvis.Det varikkemyehunikkefikkmedseg,detplagsommekvinnemennesket.
IsammeøyeblikkdukketAugusteopppåterrassenfor åspørreomdetvarnoedeønsket.Hunsåmedfølende påLisa,forilikhetmedrestenavpersonalethaddeogså AugustelitetiloversforSerafina.
«HvakanjeghentetilDem,nådigefrue?»
«Stråhattentilmannenmin,Auguste.Deterubehagelig varmtherutepåterrassen.»
«Detersant,nådigefrue»,svarteAuguste.«Rettogslett stikkendemeddensola.Kokkamelderforrestenatlunsjen erklartilåserveres.»
«Takk,Auguste…»
Serafinaregistrerteheltsikkertatingengjordetegntil åbyhennenoeådrikke,langtmindrenoeåspise,men dethaddehunsannsynligvishellerikkeregnetmed.Likevel
gjordehunikketegntilågå.Hunblesittendeavslappeti kurvstolen,lenteseglitttilbakeoglabenaikors.
«Jeghøreratduogsåharværtgjennomenskilsmissenå, kjæreSerafina…»begynteLisa.
Dessverreklartehunikkeåsettesinforhenværendevenninneiforlegenhet.Serafinalahåndenskjermendeoverpannenfordihunbleblendetavsolen,ogsnakketforbløffende frimodig.
«Detvarenselvfølge,kjæreLisa.Jegvalgteisintidågå innidetteekteskapetavnød,mennå,davårtkjæreTysklandgårensåfantastisknyveimedAdolfHitler,harjeg innsettatjegsomtyskkvinneumuligkanleveietekteskap medensomerjøde.»
Lisatenktepådennefalskesnokensomengangitiden haddefåttstakkarsGrünlingpåkrokenogtilsluttgiftetseg medham.MenadvokatGrünlingvarhellerikketaptbak envogn,hanhaddeinnlattsegpåallemuligeslagstvilsommeforretningerunderdenøkonomiskekrisen,mensfamilienMelzerogmangeandrekjempetforåholdehodetover vannet.
«Ogdinfraskilteektemann?HarhanforlattTyskland?» spurtehun.
«Tja,jegmåttefinansierereisentilAmerikaforham,og detvardessverredyrt,menjegernåengangetstorsinnet vesen,ogtilsyvendeogsisterjegbaregladforåslippeåse hammer.Minnetomdenne…forvillelsen…veierfortsatt tungtpåsamvittighetenmin.Takkogprisforatjegklarteå blikvittnavnethansetterskilsmissen,såjegkankallemeg ‘vonDobern’igjen.»
Lisamistetbådemunnogmæleetøyeblikk.Såprøvde hunåforståhvaordeneinnebar.
«Forstojegdegrettnå?Vardet du somfinansiertereisen?»
Serafinasmiltenedlatende.DaoppdagetLisaathun haddefåttsegnyetenner.Devarskinnendehviteogsånestenekteut.
«Selvfølgelig»,sahunuskyldig.«Grünlingoverførtealt
tilmegalleredefornoenårsiden.Duvet,avskattemessige årsakerogavforsiktighet.Vel,hantroddefaktiskatjeg skulleoverføreytterligeremidlertilhamiAmerika,mendet kommerjegnaturligvisikketilågjøre.Hvorforskaljegsom tyskkvinnefinansiereenjødeiAmerika?Ingenkankreve noesåntavmeg.»
Forenmotbydelig,svikefullku,tenkteLisa.Dendumme fyrenhaddebetroddhennemedalthaneide,oginnbilteseg athunskulleoverføredeleravdettilhamiAmerika.Men dertokhangrundigfeil.Serafinakomtilåbeholdealtsammen,ogsåfikkhanbareprøveåkommesegpåbenaigjen derborte.SårartatakkuratdenslurevenGrünlinghadde værtsånaivathanhaddestoltpåenslangesomhenne.Jaja, allefinnervelsinovermann.Elleroverkvinne.
Enlydavbrøttankerekkenhennes.Bokenhaddeglidd nedfrafangettilSebastianogtruffetdenhellelagteterrassen.Serafinaløftethodetogmønstretinteressertsinforhenværendevenninnesektemann.
«Å,herrWinkler!Desattsåfordypetibokenatjegikke vågetåforstyrreDem.JeghåperdetgårbedremedDem nå.»
Detvarlittuklarthvahunsiktettil,mendethaddesikkertogsåkommetSerafinaforøreatSebastianvarblittsatt ibeskyttelsesarrestsomaktivtmedlemavKPD.
Sebastiantrengteetøyeblikkforåsummeseg.Lisavisste athanvardyptrystetoverdethannettopphaddehørt.Og ogsådethaddeSerafinasannsynligvisfåttmedseg.
«Takk…»saSebastian,hankremtet,«…takksom spør.»
«Deteralltidviktigåhagodevennerilivet,ikkesant?» saSerafina.«FamilienMelzererjoeninstitusjonheriAugsburg.Allestårsammenogstøtterhverandre,uansetthva sommåttekomme…»
Lisavarfristettilåstikkedennegiftigeslangenmeden avstrikkepinnenesine.SelvfølgelighenspilteSerafinapåat SebastianvedPaulshjelpvarblittsluppetfrifrafengsel.
«Sånnerdet»,sahunenergiskogsattehakenkrigerski
været.«ViifamilienMelzerharfamiliefølelse.Vivilleikke sendeenavvåreegneubemidletutidetukjente,deterikke skikkogbrukivårfamilie!»
«Såfint!»bemerketSerafinaondskapsfullt,brodden haddeikkeunngåtthenne.«Vel,daviljegforalldelunngå åholdefamilienfraetvelfortjentmåltidmat.Detjegegentligkomfor,nemligendonasjontilVinterhjelpen,erimidlertidikkeblitthørt.Harjegforståttdetriktigatdetikke vilkommenoendonasjontildennevelsignedeordningen, iverksattavregjeringenvår,fraTekstilvillaen?»
«Selvfølgeligskalvigi»,svarteLisarasende.«Beløpetblir overførtsomvanlig,dettarbrorenminsegav!»
Serafinareistesegogbørstetoverskjørtetmedhendene, somomkurvstolenvarskitten.
«Jegskalsjekkeinnbetalingenogsørgeforatplaketten…»
Isammeøyeblikkblehunavbrutt,fortanteElviraogAliciadukketoppiterrassedøren.Dehaddegåttenlitentur nedtilhestene,ogvarkommettilbaketilTekstilvillaenfor åspiselunsj.
«Hvemerdetjegser?»roptetanteElvirapåsittsedvanlighøylyttevis.«FruGrünlingiegen,høyepersontilbakei Augsburg!SåhyggeligatDekommerinnomTekstilvillaen. Hvordanstårdettilpågodset?Gåraltpåskinner?»
«HeilHitler»,svarteSerafinaimøtekommendeognikket tildetodamene.«PåMaydorn-godsetgårdetheltutmerket,somforvaltereninformertemegomskriftligsenestigår. Jegselvharimidlertidbesluttetåflyttefralivetpålandetog hellerslåmegnedietavhusenemineiAugsburg.»
«JegtenktemegnokatlandluftikkevarnoeforDem», svartetanteElviraogmålteSerafinamedblikket.«Éngang byjente,alltidbyjente.Ikkevondtment!SkalDegåallerede, ellerspiserDeher?»
Lisabegynteåhikkeavforferdelse.TanteElviravarvirkelighelthåpløs.
«Hjerteligtakk,menjeghardettravelt»,svarteSerafina, tilLisasstorelettelse.
«Jaja»,svartetanteElviraogtrakkpåskuldrene.«Synd, forDevillehattgodtavetskikkeligmåltidmat,ungedame. Devirkerlittavmagret.»
«Detbareserslikut,nådigefrue»,svarteSerafinaavmålt. «Takkformeg.HeilHitler.»
«Altgodt!»svarteAlicia,somhaddefulgtsamtalentaust, ogsomnåmåttetrekkepusten.Somtroendekatolikkvar detutåleligforhenneatdennyeregjeringenhaddeinnført enhilsendergudsfredvarerstattetavAdolfHitler.
IngensanoeførSerafinahaddefåttpåseghatteninnei hallenogvaruteavhuset.DaklarteikkeLisaåbeherskeseg lenger.
«Hvordankunneduinviteredenfalskesnokentilåspise medoss,tanteElvira?Duvetvelhvahungjordemotmannensin?»
Matgongongenavbrøtsamtalen,ognåvarogsåPaulog Mariekommetinnihallen.Deløprasktopptrappentil andreetasje,derHumbertslopågongongenispisestuen.
«Jegskalbarekjaptbortforåsetilbarna»,saSebastian ogtokoppbokenforåleggedenpåbordet.
«Menkjære,Augusteerjoderborte…»
«Jegvilgjerneværederselvogså!»insistertehan.«Jeg lovetLottidet.»
Lisasukket.Hanstiltealltidoppforbarna,lektemed dem,hjalpdemmedleksene,tenkteutmåteråforklaredem fagenehistorie,naturvitenskapogmatematikkpå.Nårhan derimotvarsammenmedhenne,lestehanentenienbok ellerettidsskrift,ogdeltokbaresjeldenisamtaler.Joda, hunskulleværetålmodig.Menavogtillurtehunnestenpå omhanikkeelskethennelenger…
«HvaharhungjortmedherrGrünling,da?»spurteAlicia påveiopptrappentilspisestuen.
«Senere,mamma»,svarteLisakort.
Duftenavgulasjgjordehennemilderestemt.Desatteseg påsinevanteplasser,ogSebastiankominn,håndihånd medCharlotte,somhaddebegyntpåskolenogbarsin nyeverdighetsomskolebarnmedstolthet.Brødrenehadde
spåddathunsnartvillebetraktedetsomenbyrde,men Charlottebarelo.Denlubne,blondeengelenvarblitten slankseksåring,somløprundtiparkenogklatretitrær sammenmedfetterenKurtogbrødrenesine.Johann,rødtoppenpåti,varhennesstorebeskytter.Hanhaddeutviklet segtilenlitenvillstyring,noesomoftefikkfarentilålegge iveipålangeskjenneprekener.Hannovarblittåtte,han klartesegoppsiktsvekkendebrapåskolenselvutensærlige anstrengelser,ogsattnestenalltidmednesenienbok.Kurt, denniårigeattpåklattentilPaulogMarie,varenbegeistrettekniker,tilfarensstoreglede,ogplukketfrahverandre alleapparaterisineenkeltedeler,førhansattedemsammen igjen.Utvendiglignethanstadigmerpåmoren:Håret,som førvarlyst,haddemørknetbetraktelig,oghanhaddearvet Mariesvakre,bruneøyne.
Serafinasbesøkblebarenevntmednoenord.Lisabeti segdetaljeneavhensyntilbarna,manmåttepasseseg.
«Jeglikerikkeatdenne‘damen’avleggerosssåtilfeldige besøk»,saMarie.
«Ikkejegheller»,tilstoPaul.«Mennårdetførstersånn, fårvibehandlehennehøflig.Særligsidenhuntydeligvis harenellerannenrolleinnenVinterhjelpenoglokallaget her.»
Paulhaddekommetseggodtetterhjerteposebetennelsen forfemårsiden,nånærmethansegfemti,haddelagtlitt påseg,ogvietsegmedstorivertiltekstilfabrikkensvelbefinnende.Heldigvisgikkdetfremover,maskinenevaridrift igjen,ogselvomoppdragsmengdenfortsattvarknapp,så Pauloptimistiskpåfremtiden.MariehaddenøltmedågjenåpneatelieretsittiKarolinenstrasse.Paulssammenbruddi fabrikkportenhaddesattenkraftigstøkkihenne,oghun fryktetlengeathjertethanskunnehafåttvarigeskader. Mendetvirketheldigvisikkeslik.Detosisteårenehadde MariesAtelierværtåpent,syerskenevartilbake,menfru Ginsbergmanglet.HunogsønnenWalterhaddeflyttetfra IowatilNewYork,derhunhaddeåpnetenlitenskredderbutikkogWalterfortsattepåutdannelsentilfiolinist.De
haddeheldigvisbevartbrevkontaktenmeddetoheltsiden dedro.
«Kjæredere»,saPaultilslutt,ogskjøvdentommeskålen fraseg.«Førjeggårbortpåfabrikkenigjen,harjegengod nyhetådelemeddere.Dodoringteimorges.»
«FraBerlin?»utbrøtLisa.«Dustore,hunharvelikke…»
«Hunbestoprøvenmedglans,oghartattprivatflysertifikat!»forkynteMarie,somhaddehørtdenstorenyheten allerede.«Prøvenvarigår,påkveldenfeirethunsammen medvenner,ognåpakkerhunsakenesine.Iovermorgener huntilbakeherhososs.»
TanteElviraløftetglasset,fortsattmedlittrødvini.«For Dodo!»roptehunbegeistret.«Jegvisstatdenjentaville klaredet.Hunkommerhjemiovermorgen,altså?Tja,da villedetvelværepåsinplassmedenbelønning.»
«Detvarveldigsjenerøstavdegåfinansieredendyre utdannelsenfordatterenvår,tanteElvira»,saMarie.«Men værsåsnillåoverlatebelønningentiloss.»
«DersomderevilkjøpeetsmåflytilDodo…» «Dethaddevivelikkeakkuratplanerom.»
LisasåatPaulogMarieveksletbekymredeblikk.Eteget flyvardetDodoønsketsegmestavalt.Dakunnehun deltaikonkurranseriinn-ogutland,ellerfinneenvelgjører somvillefinansiereenoppsiktsvekkendelangdistanseturfor henne.
«Mendeteringentingjentaønskersegmerennetfly!» protestertetanteElvira.«Ogjegharpengertildet.Såhvaer problemet?»
«Duburdehellersparelittavformuendin,tanteElvira», skjøtPaulinn.«Mankanaldriviteomdetblirtøffetider igjenenellerannengang.»
«Tøys!»satanten.«Jegharfortsattengodslantibanken ettersalgetavgodset,ogdessutengårhesteavlenheltstrålende.»
NåblandetogsåAliciasegisamtalen.«Hørher,Elvira. Allæreforgavmildhetendin,menjegsynesikkeduskal kjøpeetflytilDodomotforeldrenesvilje.»
AliciavardenenesteiTekstilvillaensomElviranåogda hørtepå,ognålentehunsegtilbakeistolen.«Menjentablir josåglad…»sahunforarget.
Paulblunkettakknemligtilmoren,ogLisaanteatogså hanhaddeetessiermet.
«JegtrorikkeDodokommertilåbliskuffetnårhunser vårgaveheller,tanteElvira.»
«Deresgave?»spurteElvira.
Nåspissetogsåbarnaørene,forgavervaralltidspennende.Lisaskraptediskrésisterestavsjokoladepuddingfra skålensin,hunhaddeforsyntsegenekstragang.
«HvaslagsgaveskalDodofå?»spurtelillebroren,Kurt.
PaulsmiltetilMarie.Detvartydeligatdehaddediskutert ogforberedtaltifellesskap.
«Dodoskalfåencampingvogn»,saPaul.«Ogsidenhun blantannetharførerkortformotorkjøretøy,kanhunkjøre rundtoggjøresegkjentiTyskland.»
Campingvognen,somkunnefestesbakpåenbil,varen heltnyoppfinnelse.Noeforomstreifereogbensinnomader, somSebastiannylighaddebemerketiennedlatendetone. MenformangemenneskeriTysklandgadenne«mobile stuen»enegenfrihetsfølelse.
«Tja»,satanteElvira.«Dethøresfintut.Menetflyerjo noeheltannet!»
IhusetiFrauentorstrassehaddedealleredespistmiddag,og bestemorGertrudeholdtpåmedoppvaskenmensHennifor éngangsskyldhaddesagtsegvilligtilåtørke.
Dehørtemotordurutenfor,dethørtesutsomtanteTillysbil.BestemorGertrudegikklettetborttilvinduet,og prøvdeåkikkeutioppkjørselengjennomdettettebuskaset ihagen.
«Jegtrordeterhenne.Dugodeste,sålettetjeger!Tenk atminTillyleveretsåustadigliv.Hunsomalltidharvært slikenflinkpike.»
DesisteårenehaddetanteTillyfaktiskendretsegpåforbløffendevis,noesomikkeminstskyldtesinnflytelsenfra morentilHenni.DatantenkomtilbakefraMünchenfor noenårsiden,syntesHennihunvirketfrykteligkonservativ. Alltidbarekleddigrått,medustelthårogkjedelige,flate skosomengråmus.Mennåhaddetantenvirkeligvrengtav segmuseskinnetoglagtavsegalldenbeklemtesjenansen, hunnøtlivettilfullesomyrkesaktiv,frikvinne.
«Å,Kitty»,haddehunnyligsagttilmoren.«Jegharalltidværtoverbevistomatjegvarforfulgtavulykke.Mennå viserlivetsegfraenheltannen,lysereside.Vetduhva?Jeg trorfaktiskjegerblittetheltnyttmenneskeetterskilsmissen fraErnst.»
DetsammementeHenni.Frasentralsykehuset,dertante Tillyjobbetsomlege,komdetbarelovord,forholdettilkollegeneogdeoverordnedevarstrålende,ogpleiepersonalet haddeogsågodtatthenne.Undermorensveiledninghadde tanteTillyforandretsegutvendigogså,hunklippethåret
jevnlighosmorensfrisør,hunkleddesegmoteriktig,oghun sminketseg.Pentpyntetogfullavtiltakslystgikkhunut, hunvarpåkinoogteater,sårevyer,ogdansetilstelningene huntidligeresyntesvarsåskrekkelige,varblitthennesnye lidenskap.
«JegtrornestenvårkjæreTillyoverdriverlitt»,hadde morensagtengang.«Menhunharjomyeåtaigjen.»
NoesomfaltisærliggodjordhostanteTilly,varmorens veiledningnårdetgjaldtkjærligheten.JonathanKortnervar riktignokenhyppigogtrofastledsager,menfratidtilannen gikkhunutmedandremennogså.Henni,sommedsinenittenåralleredevissteganskemyeomforholdetmellommann ogkvinne,haddefåttmedsegattantenogdoktorKortnerfleregangerhaddetilbrakthelgenesammenpåhotell. DersomdetstemtedetsomtanteTillynylighaddefortalt, planladeenfleredagerlangturtilSchwarzwaldtilsommeren.Heltutenvielsesattest.Hvemskullehatroddnoesånt omdentidligeregråmusen?
DetknirketihusdørendaTillylåsteseginn,fortreettrutnetlittifuktigvær.
«Tilly!»ropteGertrudebebreidende.«Hvorforringerdu ikkenårdublirforsinket?Jeghaddelagetstektepoteterspesieltfordin…»
Tillykomikkeenganginnpåkjøkkenet,hungikkbare retttiltrappenogoppiandreetasje.
«Takk,mamma.Jegerikkesultenidag,såjeggårbare ogleggermeg.»
BestemorGertrudekomforbløffetutigangen,menTilly varalleredeforsvunnet.
«Duervelikkesyk,Tilly?»roptebestemorGertrudeopp trappen.
DettoketøyeblikkførTillysvarte,ogmankunnehøre athunkremtet.«Takk,mamma.Jeghardetbra.Jegerbare såfrykteligtrøtt,jegsovikkesågodtinatt…»
Dørentilrommethennesblelukket,ogbestemorGertrudesnuddesegogristetpåhodet.«Hererdetnoesom ikkestemmer»,mumlethun.