4. Dra på oppdagelsesreise Noe av det fineste ved å skrive er at man får lov til å være oppdagelsesreisende. Du kan være en Columbus som oppdager nye kontinenter, mennesketyper og livsformer. Det kan attpåtil vise seg at du gjør disse oppdagelsene hjemme hos deg selv, i bygningen ved siden av eller i nabobyen. Som skrivende står du ofte på terskelen til andres liv og virkeligheter. Kanskje er du oppdagelsesreisende i fortiden eller fremtiden, slik historikeren Yuval Noah Harari med stor suksess har vært i bøkene Sapiens og Homo Deus. Selv har jeg fått lov til å være oppdagelsesreisende i mennesker gjennom mange år, før jeg gjorde meg selv til en Vasco da Gama innen områder som mat, drikke, legemidler, aldring og forplantningsevne. Mange skriver for å oppdage fenomener, finne ut hva for et stoff verden er laget av, og ikke minst oppdage hva de selv mener. De bruker skrivingen som en slags forlengelse av tanken. Slik har jeg det også selv. Ofte står det uklart for meg hva jeg mener om et fenomen før jeg har skrevet om det. Min opplevelse er at verden og dens bestanddeler blir tydelige for meg først når jeg lykkes med å uttrykke dem gjennom språk. Verden oppstår liksom på en ny og klarere måte mens jeg søker etter presise ord. En vesentlig del av oppdagelsesreisen er dermed av språklig art. En oppdagelsesreise inne i mitt eget hode. Professoren, journalisten og forfatteren Donald M. Murray, som ble hedret med Pulitzer-prisen i 1954, var inne på det samme da han i 1978 påpekte at den språklige oppdagelsesprosessen gjelder alle typer tekster: «Uansett om en skal produsere brev, rapporter, romaner, essays, anmeldelser, dikt eller akademiske artikler som har noe å si leseren, må en la språket føre en frem til meningen.» Jeg verken mente eller kunne særlig mye om næringsmidler og matproduksjon før jeg skrev min første faktabok Sann-
27
