Siri M. Kvamme Verden leker gjemsel

2 Selv om det er lunt i hytta, kan man merke at det er kjølig ute. Lukten av snø og fjelluft siver inn. Så ren. Som om vi er de første som puster inn akkurat denne luften. Som er den ny, og ikke milliarder av år. Det lukter elv og mose, myr og berg, gråstein, gran og bjørk. Lyden av barna som ser på tv i stua. Ingen egentlig grunn til å stå opp riktig ennå. De kan vente. Jeg legger nesen mot armhulen til Morten. Det lukter slik det alltid har luktet. Sterkt. Jeg liker det. Da vi nettopp hadde møtt hverandre, kunne jeg ligge og snuse inn lukten av ham i timevis. Fikk ikke nok.

Nå er det en luksus jeg unner meg en gang i blant. Når jeg kommer på det.

Morten legger armene rundt meg. Kysser meg på halsen.

Jeg blir helt myk og medgjørlig når han kysser meg på halsen og han vet det. Vi kjenner hverandre. Jeg ler. Han hysjer på meg, smiler, liksombiter meg i nakken. Huden nupper seg. Det går ilinger fra hodebunnen til fotsålene.

Jeg sjekker at døren er igjen. Vurderer om jeg skal låse den, men så kjenner jeg hvordan han vokser mot låret mitt og slår det fra meg. Han kysser meg i halsgropen, på kra13