Med en monoton stemme sier overlegen til Jurek Walter at det er tid for injeksjonen hans. Mannen løfter hodet og reiser seg langsomt fra stolen, vender blikket mot luka i døra og nærmer seg mens han knepper opp skjorta. – Stans og ta av deg skjorta, sier Roland Brolin. Jurek Walter fortsetter langsomt framover. Roland lukker og låser luka kjapt. Jurek stanser, knepper opp de siste knappene og lar skjorta falle ned på gulvet. Han har en kropp som har vært veltrent, men nå henger musklene og den skrukkete huden slapt. Roland åpner luka igjen. Jurek Walter fortsetter det siste stykket fram og strekker ut den senete armen sin med hundrevis av pigmentflekker. Anders vasker overarmen med sprit. Roland setter kanylen i den myke muskelen og injiserer væsken altfor fort. Hånden til Jurek rykker til av overraskelsen, men han trekker ikke til seg armen før han får tillatelse til det. Overlegen lukker og låser luka raskt, tar ut øreproppene og smiler nervøst for seg selv før han kikker inn igjen. Jurek Walter går med vaklende skritt mot senga, stanser og setter seg ned. Plutselig retter han blikket mot døra, og Roland mister sprøyta på gulvet. Han prøver å få tak i den, men den triller bortover gulvet i korridoren. Anders tar ett skritt til side, plukker opp sprøyta, og idet de begge reiser seg og ser mot døra til isolatet igjen, ser de at det er dugg på innsiden av panserglasset. Jurek har pustet på vinduet og skrevet «JOONA» med fingeren sin. – Hva står det? spør Anders spakt. – Han har skrevet Joona. – Joona? – Hva faen betyr det? Duggen forsvinner, og de ser at Jurek Walter sitter på senga som om han ikke har rørt seg. Han ser på armen der han fikk injeksjonen, masserer muskelen og ser på dem gjennom glasset. – Sto det ikke noe mer? spør Anders. – Jeg så bare … 11