Caroline Ringskog Ferrada-Noli
Rich boy Oversatt fra svensk av Tina Åmodt
Caroline Ringskog Ferrada-Noli Originalens tittel: Rich boy Oversatt fra svensk av Tina Åmodt © 2018 Caroline Ringskog Ferrada-Noli Første gang utgitt av Natur & Kultur, Sverige Published by arrangement with Nordin Agency AB, Sweden Norsk utgave © CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2020
ISBN 978-82-02-64012-5 1. utgave, 1. opplag 2020 Omslagsdesign: Tina Blomqvist/Blomqvist design Sats: Type-it AS, Trondheim 2020 Papir: 70 g Enso Creamy 1,8 Trykk og innbinding: ScandBook UAB, Litauen 2020 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no
Til brødrene mine Marcellito José-Miguel Rodrigo Andreas Christopher (1979–1997) Nicholas Andreas Piccolino
gully
I 1921 blir Gunhilde Sandel født i Matteus församling i Stockholm. I 1913 blir Tord Åkerlund født i Yngsjö utenfor Kristianstad. 3. juni 1942 gifter Tord og Gunhilde seg. I 1946 flytter de inn i en nybygget villa på Lidingö. I 1949 blir Marianne født. Barn nummer tre i en søskenflokk på fire. I 1956 blir Tord påkjørt på Lidingöbroen i sin Volvo PV. Tord dør momentant. Marianne var seks år. Gunhilde 34.
D
et man ikke vet om Lindingö er at det fantes bassenger der på femtitallet. USA hadde kommet fra andre verdenskrig som helter, og fortellingen om USA lå og presset på. Den passet til pengene og drømmene som også fantes på Lidingö. På begynnelsen av førtitallet hadde Lidingö fått en kino som het Saga. Saga lå i et hus som ble kalt Villa Japan og filmene viste fantastiske mennesker i svart og hvitt. De samme idealene rådet inne i kinomørket som utenfor. I 1946 vendte Hollywoods villaer mot pinjetrær og palmer, havet i det fjerne, fjell og fossefall. Store vinduer mot praktfull natur og patio med swimmingpool. Så på den måten bygget man husene på Lidingö etter krigen. Slik ville man at alle nye hus skulle se ut, og det gjorde også Tord og Gullys. Tord var en nybygger. Tord kom fra Skånes saftige jord, pratet bredt skånsk og fant seg en vakker kone. Hvordan kunne noe være umulig for ham? Gully og Tord flyttet inn i det nye huset. Det hadde hage med et plommetre på forsiden. Swimmingpoolen kunne Gully ikke bare bokstavelig talt speile seg i. Det at den fantes hensatte henne i en følelse av at hun var i takt med tiden. Gully var akkurat der man skulle være, akkurat da. En kronisk ekstase som fikk påfyll hver gang hun stilte seg ved det store vinduet i musikkrommet og kikket ut over hagen.
D
a Tord begynte å beile til Gully var hun først ikke så interessert. Det var Gullys far som syntes det var en god idé å gifte seg med en rik bondesønn fra Skåne. Gullys far var kurvmaker. Tord utdannet seg til sivilingeniør. Gully elsket faren sin. Gully så liksom Tord gjennom farens øyne, og siden hun elsket ham, elsket hun også det han elsket. Det var ikke en oppofrelse eller noe sånt. Tord var pen, velutdannet og rik. Tord snakket buldrende skånsk. Han var full av ømhet og ville ingenting annet enn å øse den utover Gully. Tord ga Gully blomster, og de sørget for alltid å ha en stund for seg selv om kvelden etter at barna hadde lagt seg. Da satt de i salongen og drakk kveldskaffe og spiste rullekake som Gully hadde bakt, og Tord var helt forbløffet over at Gully nok en gang hadde klart å skape noe så fantastisk godt. Gully ville holde igjen. Tord spiste alltid opp Gullys stykke også, og deretter hele resten av kaken. Tord ble ikke tjukk av den grunn. Neste kveld disket Gully opp med en ny kake. Etter at kaffen var drukket opp satte Gully seg ved flygelet og spilte sanger som minnet dem om tiden da de ikke hadde barn. Tord sto ved siden av flygelet og sang, og det rant en tåre fra øyet hans. Tord smilte til Gully mellom versene. Tord så på Gully med beundring. Det var som om en sol varmet ansiktet hennes. I nitiden kom Marianne inn. «Jeg er redd,» sa Marianne, og Tord løftet henne opp så hun kunne sitte ved siden av Gully på pianokrakken, og når Marianne så på faren sin, smilte han også til henne slik han smilte til Gully, full av kjærlighet. Så 11
rich boy
mye kjærlighet at han ikke holdt det ut og måtte gråte. Marianne kastet seg ned fra krakken for å klemme beinet hans, og resten av sangen fikk Marianne være i armene til Tord. Gully smilte til dem og sa ikke at Marianne måtte gå og legge seg. Da var det som om også Gullys kjærlighet varmet Marianne. Men det var det ikke. Det var Tords kjærlighet som varmet opp hele rommet, og Gully var liksom bare også i rommet. Det Gully ikke helt forsto var at denne varmen fulgte med ham, ikke med henne. Det var han som hadde den. Ikke hun. Det ble tydelig da han døde, for da var varmen borte. Gully hadde trodd at det var hennes ansikt som lyste av varme, men det var Tord som hadde lyst på henne. Et bevis på dette var at Marianne virkelig hadde stått der, midt på det kalde steingulvet ved flygelet og fått være med, selv om Tord og Gully hadde egentid. Det skjedde ikke igjen etter Tords død. Den sjenerøsiteten hadde Gully liksom ikke råd til da.Tord drømte om å ha ti barn. De fikk fire. Gully drømte om en hushjelp. Det fikk hun av Tord. Frøken Lindén fungerte både som hjelp og barnepike da Tord døde og etterlot Gully med fire barn, hvorav det yngste var tre år. «Det var far som ville ha barn,» var en setning Marianne raskt lærte seg etter sin fars plutselige død. Gully sa ordene som en besvergelse, eller slik enkelte sier prosit. Eller som om hun hadde Tourettes. Det var Gullys stygge ord som måtte ut. Tord var Mariannes far. Marianne hadde ikke engang begynt på skolen da han døde. Og kanskje stemmer det ikke, men kanskje var det det som gjorde at Mariannes sterkeste følelse da Tord døde, var at Marianne hadde mistet beskytteren sin. Det var som når frøken snakket om Jesus på søndagsskolen. Marianne forestilte seg faren sin som Jesus. Tord var en flyvende Jesus som panisk raskt ble til gass over hodet hennes slik at hun ikke kunne se ham lenger. Bare bokstavene i barnebibelen hun leste var igjen som bevis på at Jesus fantes, for der sto det Jesus. Det kunne Marianne lese selv. Marianne var både misunnelig på Jesus og forsto Jesus, for alle snakket og tenkte også hele tiden på Jesus sin far. Marianne lå i senga på rommet som hun delte med Ann12
gully
Margret. Ann-Margrets del var skitten og skummel og seksuell, på den måten en fjortenåring er seksuell. Mariannes del var prydelig ned til hvert minste viskelær. Når Marianne skulle sove, fantes ikke engang bokstavene lenger. Hun lå i mørket og kunne ikke stave Jesus. Hun kunne ikke stave far. Marianne kunne ikke tenke far og all beskyttelse var borte. Da forsto Marianne Jesus, for Jesus lurte også på bokstavene som skulle bli far. De fantes ikke. Far fantes ikke. Det som var vanskelig, var at mor heller ikke fantes. Far var Mariannes beskytter og uten mor og far hadde Marianne ingen beskytter. Mor elsket sønnene sine mest. Dette var ikke noe Marianne følte på seg, kilden til informasjonen var mor selv. Hun sa det. «Gutter er lettere,» sa hun.
T
ord tjente bra. Likevel tok Gully en stilling som lærerinne. Det var det hun hadde utdannet seg til. Akkurat som Tord var Gully den første i slekta til å studere. Gully hadde bare søstre, akkurat som Tord, men Gully var eldst, så det var hun som fikk lov, selv om hun var jente. At hun skulle studere var hennes fars drøm. Gully og Tord fikk fire barn. Alle barna fikk plass i huset. Det var langt fra trangboddheten i den vesle leiligheten ved Sankt Eriksplan der Gully hadde vokst opp. I den leiligheten var det aldri lyst nok til at man kunne se detaljene, man så bare det mest nødvendige og slik levde man også. Senga, kaminen, bordet. Alt var alltid bare det mest nødvendige.
G
ully og Tord og alle barna dro og hilste på Tords slekt. Kyrne sto og glodde i spiltauene sine. Grisene sto med rumpa mot dem og rotet med sitt i mørkegrå leire. I selve hjemmet var alt rent og mye var heklet, gardinene i de små vinduene, duken på bordet og de små dukene det var plassert pyntegjenstander av porselen på. Gully var kledd i en hvit blondekjole. Søstrene til Tord hadde en utendørsaura på samme måte som Gully hadde en innendørsaura. Når Gully var utendørs gikk hun i skinnhansker, brun kåpe, skinnveske og sko med små hæler, og selv om de var utendørsklær, hadde de også innendørsaura. Tords søstre syntes Gully var det vakreste de noensinne hadde sett. Så sped og fjern, selv om hun satt i en sofagruppe bare noen meter fra dem. De tilbød Gully å bli med og slakte en høne. Gully sa ja, hun kappet hodet av høna og de andre skrek, enda de hadde gjort det tusen ganger. Søstrene skåldet høna. Etterpå satt Gully på en mørkebrun trekrakk midt på gårdsplassen og dro fjærene ut av skinnet, mens barna og Tord var inne i huset. Ingenting kunne ødelegge Tord og Gullys lykke. Ikke engang at det luktet gjødsel og ikke engang at Gully ble utsatt for ulike tester av søstrene som en slags feilrettet beundring for at Gully snakket stockholmsdialekt og så ut som Snehvit. Tord og Gully var hinsides alt sånt. Hvor enn de var, var de allerede på vei mot noe bedre. Det visste de begge, og hvis de trengte å fornye bekreftelsen på at livet var stor15
rich boy
slått, kunne de bare møte hverandres blikk over salonggulvet. Tord var høy og Gully var vakker og alle de fire barna var slik barn skulle være. Gully dullet ikke med dem. Tord var en kjærlig far. Akkurat som det skulle være. Eller sånn er det alle husker det, i hvert fall.