Pustavild
Pustavild
OversattavHenningKolstad
WilburSmith medTomHarper
WilburSmithmedTomHarper Originalenstittel: GhostFire OversattavHenningKolstad
Copyright©OrionMintaka(UK)Ltd,2019
FirstpublishedinGreatBritainby Zaffre,animprintofBonnierBooksUK
Norskutgave:
©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2023
ISBN978-82-02-71218-1
1.utgave,1.opplag2023
Omslagsdesign:MiriamEdmunds
Omslagsfoto:www.stock.adobe.com
Sats:Type-itAS,Trondheim
Trykkoginnbinding:LivoniaPrint,Latvia,2023 Satti9,5/12pkt.Sabonogtryktpå60gHolmenBookCream2,0.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.
UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Tilminkonstantekjærlighet,minsjelefrende,min lekekamerat,MOKHINISO.
DjengisKhansogOmarKhayyâmsåndreinkarnertienmåne såstrålendeklarsomenperfektperle.
FELTTOGET I NORD-AMERIKA I 1759 NEW FRANCE QUEBEC ADIRONDACKS NEW YORK CONNECTICUT RIVIERES MASSACHUSETTS MAINE TROIS HAMPSHIRE NEW FORT ST JEAN Ottawa River SL t awrence eRiv r R i rve Chaudiere FORT WESTERN NR. 4 FORT MONTREAL FORT CHAMBLY ILE AUX NOIX LAKE CHAMPLAIN LAKE ONTARIO FORT FORT OSWEGO FORT ROYAL WH EDWARD ITEMO TUN AINS ALBANY LAKE GEORGE BULL FORT Moh FORT GEORGE FORT STANWICK awkRiver FORT PONTOOSUCK H u dson v R i re MILLER FORT FORT MASSACHUSETTS SPRINGFIELD HAWKS FORT WORCESTER BOSTON E PORTSMOUTH GRE N U MO T A N I N S C o nne t icut River RHODE ISLAND BETHEL
SKRENTER AK N O N S T I L L I NG HAVN VAKTSTUE MYR med omland BERG RYGG
1754
Detobarnaklatretovermurenoghoppetnedihagen. Ikveldsluftahangmidtsommeraromaenavsjasminblomsterogkokosoljensombrantidetentelampene.Lange skyggerskjultedemmensdesneksegmotdetstorehuset.
Devarbrorogsøster.Jenta,deneldsteavdeto,haddelangt, lysthårsomhangløstnedoverryggen,menhunvarienalder dadetsnartvilleblibehovformeranstendighet.Hudenvar blittgyllenidenindiskesolen.Hunhaddekvinneligekurver, menetmykt,jenteaktigfjessomrantoveravskøyeraktighet.
«Hvorforharvigåtthit,Connie?»spurtegutten.Hanvar høyereennhenne,ogdetvarhankryav,menettåryngre. Hanvarsolidbygd,fasongenantydetallerededenmannenhan skullebli,medensåteavrødt,tjafsethåroverbrune,intelligenteøyne.Hudenvarmørkereennhennes,enslikbronsetone athanlikegjernekunneværtindersomeuropeer.
Constancehuketsegnedbakenurneiterrakotta.«Mr Meridewharbestiltentruppnautchjentertilådanse.Jeghører detskalværesåskandaløstatmannfolkeneikkeharsnakket omstortannetienuke.»
«Vildubrytedeginnogsehvadegjør?»
«Vilikkedu?»
«Jo,klartdet.Men…»Theovaringenreddstakkar,men hankunnetenkepraktisk.Bittererfaringhaddevistathvis debletatt,vardethansomfikkfølehovedtyngdenavfarens vrede.
DettindretiConstancesgrønneøyne.«Jegutfordrerdeg,» sahun.«Desieratnautchdanserneerverdensvakrestekvinner.Dublirsnartvoksen.Erduikkespentpååsesånnemystiskedamekropper?»
Theosvelget.Constancevarindiskkledd,hunhaddeen fargegladsarisvøptrundtsegogdrapertoverskuldrene. Hunbehersketdetkrevendeplaggetsågodtatdetføydeseg
FortSt.GeorgeiMadrasiIndia
9
etterkroppenskurverogfulgtebevegelseneuanstrengt.Under haddehuningenting,menlikevelvarkroppenslankereenn hosmangekvinnersomsnørtesegihopmedjernspilerog korsettstivereihvalbein.Deungebrystenesvulmetundersaristoffet.
ForTheovarkvinnersundertøyetmysteriummerinnviklet ennligningenedenfortviltealgebralærerenprøvdeåfåhamtil åløse.Menhankunneikkeunngååleggemerketilforandringenesomhaddevokstfrempåsøsterendetosisteårene–og hanbleilleberørtnårhunsnakketsåfreidig.Hanvissteat kvinnerikkeburdesisånt.
«Ellererduredd,kanskje?»
Hunmøtteblikkethans,ogutfordringenlysteiøynene. Theobetisegbetenkelighetene.Hankunnealdrimotståsøsteren,uansetthvoroftedetendtemedathanmåttebøyeseg frempåfarensarbeidsrom.
«Jeggårførst,»sahandjervt.
Hanspranglavtsammenkrøketborttilhusetogtrykketseg inntilveggen.Detvarenherskapeligbygning,somdetsømmetsegfordenrikestehandelsmanneniMadras,tegnetiden eksentriskestilensomvarunikfordetbritiskeIndia.Enbred verandavarstøttetoppavhellenskesøyler,ogløkkuplerflankerteklassiskegavler.BygningenlåensnaukilometerfraSt. GeorgeogMadras,mennærnoktilatfolkihusetkunnehøre bølgeslagenemotstrandautenforbymuren.
EtterlydeneinnenfraådømmeantokTheoatfestenfant stediannenetasje.Detvarenstorslagenballsalderoppe,det huskethanfradenenestegangenhanhaddeværtihuset;den gangenhaddehanfulgtmedfarenpåetbesøkder.
Enskyggestrøkforbietavvindueneiførsteetasje.Theo dukket.Hansåvogneneogbærestolenesomstooppstiltiinnkjørselen.NårsåmangeavMadras’fremsteborgerevarsamlet,varhusetsikkertfulltavtjenere.Hanhaddeikkenoehåp omåkommeusettopptrappa.
Ensteinskulpturavenelefantstopåterrassen.DenvarnestenlikehøysomTheo.Hangikkopppåenblomsterurne, klatretderfratilelefantryggenogheistesegvidereopppå verandataket.Ditkomhanakkuratitide.Isammeøyeblikk
10
sombeinahansforsvantoverkanten,sveipetlysoververandaen.Ensikh-vaktmanngikkinspeksjonsrundensinmeden lykt.Theolasegflatmottaketogventettilfarenvarover.Så krøphanforsiktigtildetnærmestevinduetogkikketinn.
Detvaringenglassruteidet–iIndiavilledetværtenufatteligluksus.Trepersiennerhangiåpningenogvernetrommet motdagtidensstøvoghete.Theohørtedempetrytmefraen trommeogbuktendevisletonerfrafløyter.Hanstakkfingrene mellompersiennespileneogpressetdemfrahverandre.
SøttobakksluktveltetutinattasåbråttatTheoholdtpåå mistepusten.Handekketmunnenforåkveleethost.Inneså hanhvordanMadras’handelsfyrstersatthenslengtpåputerog sugdehjerteligpåvannpiper.Deflestehaddetattavsegjakke ogparykk,menselvbakfragjenkjenteTheonestenalle.Devar innomfarenskontorellerfamilienslagernestenhverdag.
IngenavdemlamerketilTheo.Dehaddeblikketrettetmot entruppdansejentersomsvaietogsnurretitaktmedmusikken.DegikkisarisomConstance,menderesvarlagdavstoff såtyntatdetvarnestengjennomsiktig.Theostirretpådanserinnene,hypnotisertavbevegelsenederes.Hoftenevrikketog brystenebølgetunderdetflortynnestoffet.Detvarsærligen avdemsomfascinerteham;enslank,ungdamemedmandeløyneogoljethudsomglinsetilampeskinnet.
Danserinnenevikletavsegturbanen.Langt,svarthårflommetoverskuldreogfaltoverbryster.
Menneneklappetbegeistretogropteoppmuntrende.
Detvarsomommusikkensrytmebleraskereogmerinntrengende.Alledanserinnenebevegetsegifullkommentakt, menTheosblikkvarnaglettiljentamedmandeløynene.Hun bandtturbankledetrundthoftene,vrikketavsegsarienogdro denfremfradetprovisoriskebeltet.Dettynnestoffettvinnet segklaravkroppenoggledvekksometslør.
Detvarikkeannetsomdekkethenneennstripenavtøy rundtlendet,ogdetsvartehåretsomstrøkoverbrystene.Hun pressethåndflatenesammenogrotertehoftene,ogTheosbryst snørtesegsammen.Jentashårduvetfrasidetilside,kjærtegnetbrysteneoggapirrendeglimtavdemørkebrunebrystvorteneunder.
11
Theovarsåbergtattathanikkehørtelydenbakseg. «Hunerskjønn,»hvisketConstance.
Theobråsnuddeseg.«Hvaerdetdufinnerpå?»hviskethan intenst.«Duburdeikkesesånt.»
Constancegjordeensurgrimase.«Jegvethvordanendamekroppserut.»
Theokjenteathanholdtpååmistestyringen.Hanskjønte atdeburdegå,menorketikkeåtablikketvekk.Inneirommethaddejentaløsnetknutenistoffethunhadderundtlivet. Hunholdtdetmothuden,vredsegrundtbakdetogbødpå gløttavbarhud.Theosådenrundebaken,ogmagensmyke buesmalnetvekkmellomlårene.
Plutseliglothunkledetfalle.Samtidigkastethunhåretbakoverogblottlanakenheten.
Theomåpte.Brystenevarfaste,ogdeglinsetavoljenhun haddesmurtseginnmed.Mellombeinavarjentaskjønnglatt ogudekket;enkløftmellomlubnesideromhyggeligplukket reneforhårvekst.Noesånthaddehanaldrisettfør.Varmen bredtesegiTheoslende,ogmanndommenpressetsåhardt motbuksaathantroddedenskullesprekke.
Mennenederinnehaddereistseg,deplystretogjublet.En avdemstoforanvinduet,gnedbukseskrittetogsperretsikten forTheo.Jentableborteforham.
Savnetvarikketilåholdeut.Theosprattopputenåbryseg omnoesomhelstannetennåfåetnyttglimtavdenskjønne, naknekroppensomstadigvirvletitaktmedmusikkensom dennaturligstetingavverden.
«Ned,»hvesteConstance.
Hundrohamibeltet.Theostrittetimot,menConstance gasegikke.Hungrephamiankelenogdrodenvekkunder ham.
Taksteinenvarglattavkveldsdugg.Theomistetbalansen, gikkoverendeoggledpåmagennedoverdetsleipeskråtaket. Hankavetetternoeåholdesegfasti,mendetfantesikkenoeå gripe.Hankjenteatbeinagikkoverkanten.Etøyeblikkhang handeriløselufta.Såfalthan.
Hanlandethardtogrevenblomsterurneoverende.Gjennomborendesmerterjagdegjennomankelen,ogetropglapp
12
utavham.Urnenrulletavsted,sprattnedovertrappaoggikk iknas.
Constancehoppetnedetterhamoglandetmyktsomen katt.«Å,Theo,»sahun.«Hvordangikkdet?»
Detkomropfrahoveddøra,oglyktekjeglersveipetoverplenen.Theoprøvdeåreiseseg;hanskarsmertegrimaser.Raske skrittnærmetseghjørnetavhuset.
«Dumåstikke,»saConstance.Øynenevarstoreogopprømteavspenning.«Tardeossnå,sittervifintidet.»
«Mendu,da?»
«Jegklarermeg.»Medenkvikkhåndbevegelseslengtehun enfoldavsarienoverhodetogdekketansiktet.Påetblunkvar hunugjenkjennelig.
Theoløp.Hvertskrittvarenpine,menhanpressetsegtilå fortsette,drevetavfryktforhvafarenvillegjøremedhamhvis hanbletatt.
Nåvardetlysoverheleterrassen.Musikkenhaddestanset. Handelsmennlentesegutavvindueneiannenetasjeforåse hvasomforegikk.Nedepåterrassen,derdethaddeværttomt forfolkforetøyeblikksiden,myldretdetavskuelystne.Allei tjenerskapethaddekommetforåseoppstandelsen.
Husetsherreskubbetsegrasendegjennomtrengselen.Denne kveldenhaddehanplanlagtifleremåneder.Hanhaddelovet gjesteneatdeskullefåværealenemeddanserinneneetterpå,en takkfortjenesterdehaddegjortham,mennåvaraltødelagt. Noenskullefåsvi.
Menshanspeidetrundtisammenstimlingen,festetblikket segvedConstance.Menhansåbareendaentilslørttjenestepike,oghanhaddesåmangeslikeathanikkekunneforventes åhuskealle.Detvillealdrifalthaminnatenengelskkvinne villenedverdigesegtilågåiinnfødtantrekk.Hanlotblikket glividere.
Idenandreendenavhagenforsvantenskyggeirosebedene. «Etterham!»
Theobustegjennombuskene.Tornenerevarmenetil blods,ogbakkenvarhardogvondunderdenhovne ankelen.Hanhørteforfølgerneogpressetsegendaharderefor åslippeunna.Dakomhantilmurenogstraktesegoppforå halesegover.
Detvarforhøyt.Hanstraktesegpåtåogbettennenesammendaetsmertestøtlyntegjennomankelen.Vaktenenærmet seg;lampenedereskastetflekketeskyggergjennomrosebuskene.
Theosfingrefamletettermurkronen.Hanfikkikketak. Hanprøvdeåhoppe,menfotenvilleikkebærebelastningen. Detrasletibuskenedavaktenestormetgjennomdem.Theo tvangsegtilåbrytesmertegrensenoghoppetigjen.Detkjentes somomankelenvarbrukket–menhangreidedet.Hanhalte segoppovermuren,kavendeogsprellende.
Bestemtehendergrepbeinaogprøvdeådrahamvekk. Hankjempetimotogsparketfraseg.Skoentraffnoemykt, oghanhørteetsmertegrynt.Fingrenekunneikkeholdegrepet.Taketimurenglapp,oghanfaltsomensekkpåvaktene. Førhanfikksjansentilåstikkeav,holdtdehamiethardt grep.
Dedrohamutpåplenenoglysteiansiktetpåhammeden lampe.EnavdembløddeframunnenderTheohaddesparket ham.
«TheodoreCourtney,»saMeridewmedenrøstsomrommetdenfulletyngdenavOstindiarederiet,UnitedCompanyof MerchantsTradingtotheEastIndies.«Bareventtilfarendin høreromdette.»
MansurogVerityCourtneysattisalongenogspiltesjakkda Meridewkompådøra.Husetdereslåetkortstykkefrahans. DehaddeetanspentforholdtilOstindiarederiet,ogMansur villeikkeværefornærmurenepåFortSt.George.
*
14
Mansurhevetøyenbrynenedahanhørtedenhissigebankingenpådøra.«Ventervibesøk?»
«JegtroddehelesosietetenvarinviterttilMrMeridewssammenkomst.»Verityflyttetspringerenogtokektemannenstårn.
Enstorvokstsikhihøyrødturbankominnirommet.Han hetHarjinderogvarMansursvaktogmestsolidetjener.Han haddearbeidetforfamiliensidenførConstanceblefødt.
«Theo-sahibertilbake,»kunngjordehan.
Mansurreisteseg.«Jegvarikkeklaroverathanhaddegått ut.»
Theostopåterskelenmellomtosepoyer.Meridewventet vedsidenavdem,rødifjesetavraseri.Enstorsamlingindere ogengelskmennflokketsegbakdem.
«Jeghaddeikkeventetsåmangegjesterpådennetiden,»sa Mansurrolig.
«Hanbrøtseginnihagenmin,klatretopppåtaketogavbrøtenprivatunderholdningjeghaddearrangertfordemest eminenteborgerneiMadras,»saMeridew.
Mansurtenktegjennomdette.«Skulleønskejegkunnesagt atdetikkehøresutsomsønnenmin.»
«Oghvaslagsunderholdninghandletdetegentligom?» spurteVerityuskyldig.Hunstobakektemannenogsåover skulderenhans.
Meridewbleknet.«Detviljeghelstikkesiiendames påhør.»
«Menhvisjegskalstraffesønnenmin,måjegkjenneforseelsensart.»
MeridewprøvdeåfangeMansursblikk.«Omduogjeg kunnesnakkeomdetteunderfireøyne–ossherrerimellom, foråsidetslik…»
«Minmannogjegharingenhemmeligheterforhverandre,» saVerity.
HungaMeridewetblikksomikkegaromformotsigelser. Meridewrødmetogsåbort.
«Underholdningenharsikkertkostetmangepenger,»tilføydeMansur.«Hvisdusendertjenerendintilkontoretmitti morgen,skaljegsørgeforatdufårbehøriggodtgjørelse.»
Meridewtoktilbudetfordetdetvar–enbestikkelse.«Jeg
15
viltroduselvvetbesthvordandineegnebarnbørdisiplineres,»brummethan.
«Jegloveratdetikkeskalgjentaseg,»saVerity.Hunsendte Theoetillevarslendeblikk.«Vildetveldet?»
«Nei,mor.»
«Hvavardetsomgikkavdeg?»utbrøtMansursåsnart Meridewhaddelukketdøraetterseg.«Hvordankunnedu finnepånoesåtåpelig?»
SannhetenvaratdetvarConstancesomførsthørteom danserinnene,ogdetvarConstancesnysgjerrighetsomhadde krevdatdeskulleprøveåkikkeinn.MenTheovilleikkesladre påhenne.Detvarfortsattensjanseforathunkunnehakommetsegvekkutenåblisett.
«Jeghørteatnoenavguttapratetomdet,»løyhan.«Jeg… villesenautchjentene.»
MansurogVerityveksletetforeldreblikk.
«Jegforståratenguttpådinalderharvisse…interesser,»sa Mansurbeklemt,«mendukanikkeskjemmeossutpådenne måten.Familienvårerikkesåtryggheratvikantasjansenpå åleggeossutmedrederiet.
Theostakkhakenfrem.«JeggirblankeiOstindiarederiet.»
«Gåpårommetditt.»
Theoskulletilåkrangle–menettblikkpåfarenvarnoktil athanombestemteseg.Hantrampetopptrappa.
MansursåpåVerityogsukket.«Hanbegynneråblienung mann,medenungmannsønsker,»reflektertehan.«Deterhelt naturligathangjernevilsesånt.»
«Menikkepåenslikmåte,»svarteVerityspisst.«Snartvil Constancetrengeenektemann,oghvisfolksnakkeromat brorenflyrrundtogtitterpåinnfødtekvinnerfratakene,finnesdetikkeenrespektabelfamilieiheleMadrassomviltolerereetsliktparti.»
Mansurflirte.«Ogdu,minkjære,villealdridrømtomå giftedegmedenberyktetungmann.Duvilleikke tolerert det, mingodekusine.»
Veritysåstygtpåham.HunogMansurvarfetterogkusine, mendehaddevokstopputenåviteomhverandre.Fedrene deres,brødreneDorianogGuyCourtney,haddeværtdøds-
16
fiender.MenfradetøyeblikketMansurfikkseVerityikikkertpådekketpåfarensskip,haddehanforelsketsegtotalti henne.
«Jegopptrådtefullkommentsømmelig,»saVerity.
«Duhoppetombordpåskipetmittunderetsjøslag,og farendinstoigjenmedetflakavblusendinineven,såivrig varhanetteråholdedegunnameg,»svarteMansur.
GuyCourtney,farentilVerity,haddeværtetudyrsombanketdatterenbrutaltogmisbruktehennetilsineegneformål. SenerehaddehanprøvdådrepehelefamilienCourtney.Mens hanholdtenknivmotstrupenpåMansurslillefetterJim,skjøt MansurstanteSarahhamnedogdrepteham.
«JeglurerpåhvordandetgårmedSarahogTom,»saVerity ettertenksomt.
Mansursugdepåvannpipautenåsvare.TankenpåTomog Sarah,sønnenJimogbarnebarnetGeorgeåpnetnyesårhan helstikkevilledveleved.
Veritytolketuttrykketiansiktethans.Hunreisteseg.«Jeg fårseetteratalteriordenmedConstance.Jeghåperhunikke erblittforstyrretavalloppstandelsenogTheosdumheteri kveld.»
MendahunstakkhodetinnenfordøratilConstance,varalt somdetskulle.Datterenlåisengenmeddetgylnehåretspredt utoverputaogpustetstilleidyp,roligsøvn.
NestedagbleMansurinnkalttilgeneralguvernørenforådelta ietmøteiOstindiarederietsstyre.Meldingenkomutennoen forklaring,ogselvikketilbudetomensølvfanamkunnelirke flereopplysningerutavtjenerensomkommedden.
HåperdetteikkegjelderTheospåfunn,tenkteMansurda hangikkopptrappatilgeneralguvernørboligeniFortSt. George.OffisieltvarhanogOstindiarederietkonkurrenter.De haddeutvikletenstilltiendeforståelsesomgavnetbeggeparter, menMansurforetrakkåholderederietpåarmlengdesavstand såsantdetgikk.Depåsinsidebetroddehamsjeldennoe.
Mennåventethelestyretpåham–alledefremstehandelsmenneneogoffentligelederneiMadras.Desattrundtetlangt
*
17
mahognibordietluftigromiannenetasjemedhøyevinduer. Støvmønstrepåveggenvistekontureneavsverdogmusketter somisintidhaddeværtutstilt;detvarpåentiddaOstindiarederietvarnødttilåvisesinvåpenmakt.Nåvarselvskyggene knaptsynlige,destakkutbakmalerienesomhaddeerstattet dem.
Mansurhaddesomvanligkleddsegpåindiskvis.Hangikk ivid shalwar-bukseistripetesilke,skreddersyddgrønnbomullsjakkeogenturbanmedinnvevdgulltråd.Silkeskomed spisstågjordeantrekketkomplett–meningenavmennenei rommetreagertepåklesdraktenhans.Devarvanttilhandelskollegerseksentrisitet.Imindreformellesammenhengergikk mangeavdemitilsvarendeklærnårdebesøkteklientereller elskerinner.IIndiashete,virvarogsanseligelevesettopptrådte mennpåmåterdealdrivilledrømtomiLondon.Mansur, somhaddeomanskblodiseg,regnetdeuansettsomhalvorientalsk.
Detvartolvmennistyret,ingenavdemoverførti,ogde flestevarnærmeretjue.Ansiktenevarrødeavsolbrentheteller formyebrennevin,deungekroppenevartidligeldetogmagre avsykdommenedehaddeværtgjennom.Menallehaddedet sammeglimtetiøyet,enhungeretterrikdomsomaldriville blimettet.Trosselskverdighetenderesvardetikkeeneneste avdem–dettevissteMansuravpersonligerfaring–somville vegresegforåselgesinegendatteromhankunnetjenetjue prosentpådet.
Dehaddeingenlojalitetoverforarbeidsgiveren.Dehadde Ostindiarederietsmakt,ogdehevetsinlønnpunktlig,men hverenestetjentetigangermerpååsnytedirektøreneiLondon.Selvomdehandletpårederietsvegne,fantdebeste vareneogfetestefortjenestenealltidveientilderesegnekontoer.
OgMansurCourtneyvarmannensomhjalpdemådrive handeliskjulfordestrengeøyneneiLeadenhallStreet.Meden flåteskuterogetnettverkavagentersomstraktesegfraKantonviaCalcuttatilCapeTownkunnedestolepåathanfraktet enhvilkensomhelstlasthvorsomhelstmedstordiskresjon. Altsammenmotetsværtrimeligvederlag.
18
ForendenavbordetslogeneralguvernørSaundersknyttnevenmotarmlenetforåfåroiforsamlingen.Hansvettet.
«JegfikketterretningfraLondonidag.Detharbruttutkrig iAmerika.Viharhattentrefningmedfranskmenneneetsted somheterFortNecessitypågrensentilkolonienVirginia.»
Dethørtesengsteligmumlingmensmennenefordøydedenne nyheten.Mansurvissteatdeneppetenktepåsåredeogfalne. Hvermannansloisittegethodehvadettehaddeåsiforregnskapethans.Villeetterspørselenettertefrakolonieneavta? Sidensalpetervarenviktigingrediensikrutt,villeprisenpå stoffetstige?Flereavhandelsmennenetrakksegnærmeredøra; allevillegjerneværeførstutemedånåmarkedetogfåutbytte avnyhetenførdenbleforalminneligkjent.
«Vimåikketrovivilværeimmune,»fortsattegeneralguvernøren.Detblestilleirommet.Amerikavarkanskjefemten hundremilborte,ogFortNecessityvarutvilsomtetbeskjedentlitepalisadeverkienuveisomvillmark.Menhandelensog imperietstråderhaddevevdetnettverkrundtkloden.Etlite rykkienavdem,uansetthvorlangtunnadetvar,kunneforplantesegtilverdensende.Ogdetfantesfranskmennatskillig myenærmereenniAmerika.
«NårdenfranskegarnisoneniPuducherryhøreromdette, vildesikkertprøveåtrekkenytteavdet.Kanskjedeallerede erianmarsjmotoss.»
«Sålaossmarsjereutogmøtedem,»saensomhetCollins.Hanvaryngstemannirommet,ferskiIndiaogutnevnt tilstyretutelukkendetakketværefarensforbindelser.Kinnene varfortsattmelkehvite,ennåikkebrunetavIndiassol.Mansurhaddesetttypenfør;hantroddeikkeCollinsvillekomme levendefradenførstemonsuntiden.
Forslagethansmøttebaretaushet.
«Franskmennenehartotusenmann,»sageneralguvernøren.
Collinsgasegikke,hanvarhenførtavdrømmeromheder ogære.«Viharsekshundre.«Ogensolidengelskmannerverd minstfemfranskmenn.»
«Denoffisiellestyrkenvårersekshundre,»rettetSaunders. «Detegentligeantalleter…mindre.»
19
Hanlikteikkeåsinøyaktighvormangefærre.Iregnskapet tokhanfortsattutbetalingforalledesekshundre.
«SlagiIndiautkjempesikkesliksomduleseriEuropas historie,»forklarteMansurham.«Delikerkrigensglansher, menikkebarbariet.Deskyternoenskuddetteross,vibesvarer tappertilden,såtilbyrdeåtrekkesegtilbakemotenbestemt pengesum.Noevigårmedpå–etterenrespektabelomgang pruting.Detvilgjørevondtipungen,menikkenoeverreenn det.Imellomtidenholderviosstrygtbakmurene.»
Mennenerundtbordetnikket,gladeforatMansurhevet fornuftensrøst.Bareensomstoinnerstirommetvirketuenig idetgenerellebifallet.Hanvarkleddienkel,svartjakke,uten noeavblondeneogpyntensompregethandelsmennenesklær, ogparykkhaddehanikke.Hantrådtefrem.
«Hardunoeduvilhasagt,MrSquires?»sageneralguvernøren.Hanhaddealleredereistseghalvveisfrastolen,ivrig etteråkommetilmarkedet.Nåhaddekommisjonærenehans hattnestenentimepååbrukeetterretningentilåskaffeseg forskjelligefordeler.
«Vestmurenerikkestortmersolidennseilduk,»saSquires. Hanvarfestningensingeniør,ennordengelskmannsomsnakketrettutogforvirretrederikollegenemedbemerkningerom raveliner,bolverkoglynetter.«Enestemåtendenmurenkan hjelpeosspå,eromdenrasernedpåfienden.»
Generalguvernørenrynketpannen.Etbestyrtetstemmesurr stegrundtbordet.«Nåoverdriverduvel?»
«Haddedulestenavrapportenemine,villeduikkeblitt såforbauset,»sloSquirestilbake.«Denvarikkebedreennen hagemurdadebygdeden,ogingenhargjortnoevedlikehold siden.Detteerikkenoeforsvarsverkidetheletatt.Deteneste somholderdenoppe,eralleskureneoghusenesvartingenehar bygdinntilden.»
«DirektøreneiLondonbevilgettohundretusenpundtil utbedringavfestningsverkene,»saCollins.
«Jegharikkesettetrødtøreavdepengene,»saSquires.
«Hvorerdetdablittavdem?»
«Deterikkedetvimåtastillingtilnå,»avbrøtgeneralguvernørenraskt.Hanvilleikkeværtsågladforenlangvarig
20
granskningavhvordetvarblittavpengenetilfestningsverkene.«Detviktigsteeratviikkesetterpanikkibefolkningen ellerhjelperfiendenvedårøpevåresvakheter.»
«Fiendenblirfortklaroverdem,»brummetMansur.Saundershørtehamikke.
«Viskalikkekrypesammenbakmurersomkvinner,»fastholdtgeneralguvernøren.«Noenskudd,endemonstrasjonav tapperhet,såharviærenibehold.Dakanvifortsettevirksomheten.Adjø,mineherrer.»
Handelsmennenenikkethjertelig.Squires,ingeniøren,sto aleneogsåettertenksomtutgjennomdehøyevinduene.
Mensdeandreskyndtesegutavrommet,gikkMansurbort tilham.«Erforsvarsverkenevirkeligsåille?»
Squiresnikket.«Ogbeleiringenkanblihardereenndu ogdenæredegeneralguvernørenvårtror.Franskmennenetar siktepåverden.Amerika,India,Østen–deakteråtaallhandelenvår.Jegvilleflyttefamilieninnifestningen,omjegvar deg.»
«Dusamureneikkevartilhjelp,»innvendteMansur.
«Bedreennåblitattavfranskmenneneidinegenbolig,»sa Squires.«Detblåseropptiluvær,ogdamåvisøkelyderdet gåran.»
*
«Erdusikkerpåatdetteernødvendig?»saVerity.Hunsto vedcembaloensinmidtistuen,omgittavbagasje.Møblervar dekketmedstøvtrekk,ogenlitenhæravtjeneresvinsetrundt ogfyltekistene,kasseneogkoffertenesomstooverhelerommet.Detsåutsomomentyfonhadderastgjennomhuset.
Mansurkyssethennepåpannen.Hansmilteforikkeåla henneforståhvorbekymrethanvar.«Hvaserdugjennomde vinduene?»
Veritybehøvdeikkeseetter.Utenfordenskyggefulleverandaenstoenradavtrærlangsveienogelven.Bortenfordem, synligmellomkruttverketogsykehuset,stakkdevestligeforsvarsverkeneskantetetårnoppframuren.
«Hvisfranskmennenekommer,blirhusetvårtenfinartilleristilling.»
21
«‘Hvisfranskmennenekommer,’»gjentokVerity.«Vivet ikkeengangomdegjørdet.Ogdetteerhjemmetvårt.»
«Jegtaringensjanser.»Mansursenketstemmen.«Jegmistet minegenfarialtforungalderfordihanvarstaoverforfare. Jegvilikkelastolthetengjørebarnamineforeldreløse.»
MansursfarDorianhaddelevdlittavetliv.Iguttedagene blehantatttilfangeavarabiskepiraterogsolgttilenprins avOmansomsenerehaddefrigittDorianfraslaverietogtatt hamtilsegsomsinsønn.SlikbleDoriangjennommangeeventyrmuslimogfikknavnetal-Salil.Menhanhaddegjortsegtil dødsfiendeavenannenavprinsenssønner,Zaynal-Din,som haddeforgiftetfaren,tilranetsegtronenogseneresendten mannforåmyrdeDorianskoneYasmini.
Mansurtoksegtiløyenhulen,enfakteVerityhaddesett mangegangertidligere.Dengjordefortsattvondtnårhanvar sliten.Hanhaddefunnetmorensdrapsmannogkjempetmed hamienavdestoreafrikanskeelvenesutløp.Mannenhadde holdtpååriveutøyethans,mentilslutthaddeMansurbuksprettethamogsetthaieneeteliket.
Mansurtokenkrumdolksomsattmontertoverpeishylla. Denhaddetilhørtfaren.Slirenvaravelfenbenbesattmedgull ogedelstener.
«Jegmistetfarutenatdetvarnødvendig.JegdrotilMadras fordijegvarferdigmedstridogkamp.Jegvilikkeatbarna mineskalvokseopputenenfar.»
Veritysansiktvaralvorlig.«Idenneverdenenerdeten mulighetviikkekansebortfra.AvdeskriverneogkommissærenesomkomfraLondonifjorsommer,hvormangeharholdt segilivegjennomåret?Halvparten,kanskje?Vimåavfinne ossmedatviikkekanværeherogbeskyttedemiallevighet.»
«Mendeersåunge,»innvendteMansur.«Hvemskulle passepådemhvisvivarborte?»
Blikkenederesmøttes.Hanvisstehvahunkomtilåsifør hunhaddeåpnetmunnen.
JimvarMansursfetter.Dehaddevokstoppnestensom brødreiCapeTown.SåhaddeJimforelsketsegienstraffedømtkvinnesomhadderømt,ogdamåttehelefamilienflykte.
«ViharalltidJimogLouisa.»
22
TilslutthaddedeslåttsegtilienuutforsketbuktpåsørøstkystenavAfrika,ogderhaddedebygdetanleggdekalteFort Auspice.SidenJimhaddemangefiender,vardetbarenoenfå betroddevennersomfikkvitehvordetlå.
DetvarovertiårsidenMansurhaddeværtder.
«DuburdeforsonedegmedJim,»saVerity.«Påtideåtilgi ham.JimogLouisavilleikkegjenkjenneTheoogConstance –ogdereslilleGeorgiemåværeenvelvoksenungmannnå.De savnerdegsikkert.»
Mansurpirketpånoenavsmykkestenenepådolken;tankenehansvarlangtunna.«Jegforbannerelefanttronen,»sa han.
Farenhans,Dorian,haddeopplevdlittavhvertiårenesløp. BlantannetvarhanblittarvingtilMuscatselefanttrone,men denbletattfraham.
«Farburdealdriprøvdågjenerobretronen,»saMansur. «Detvarrenforfengelighet.»
«Detvardetikke,»saVerityskarpt.«Farendinvaraldri uteetterelefanttronenforsinegenæresskyld.Handrotilbake fordihanfølteenplikttilåtjenesittfolk.Delengtetetteren redeligogrettferdigkonge.»
Mansurblåsteentynnrøykstrimeutmellomleppene.«Like fulltburdehanikkedratt.»
Dethaddeværtenrenkatastrofe.Heltibegynnelsenhadde Dorianfåttetsårdetgikkverki,menhanhaddeskjultplagenesvirkeligeomfangselvforVerityogMansur.Hankunne ikketillatesegåfremståsomsvakoverforOmansørkenherdedesjeiker;hantrengtestøttenderesikrigenomkongeriket. Idetavgjørendeslaget,menskampenerastepåsittheftigste, haddeDorianfaltavhesten.Hanhaddeikkekreftertilåstige påigjen,såfiendenhaddeslepthamvekkogdreptham.MansurogVeritymåtteflykteforlivet.
«DetvilleværtannerledesomTomogJimhaddekommet.»
MensDorianogMansurseiltemotMuscat,hadderestenav familienholdtsegiAfrika.EtterpåhaddeJimogMansur krangletbittert.MansurklandretJimforathanikkekomog hjalptil,mensJimklandretDorianforathanhaddedrattfør hankomhelttilkrefterigjen.Vennskapetdereståltedetikke.
23
DerforhaddeMansurogVerityseilttilIndia.MedenCourtneyskremmerinstinkthaddeMansurbygdoppenfinvirksomhetvedågåihandelsfartoverBengalbuktaoghelttilOstindia ogKina.Hanhaddegjortdetgodt.MenhanhaddealdrireparertdetbruddetmedfamilienhanhaddeetterlattiAfrika.
Mansursaingentingpåenlangstund.Dettehaddedediskutertmangeganger,oghanhaddealdrigittetter.Menlenge oppdemmedefølelsersydetihamnå.Overhengendefare–å flyktefrahjemmetmensfamilienvarifare–haddeutløstfølelsersomfredenhaddelattsove.Hvavarvelviktigereennfamilien?
HanlafrasegdolkenvedsidenavVerityscembalo.Han smilte.Dethaddeværtenannencembalo,etannethusogen annenfluktforlengesiden;dahaddedesoldaterfraNederlandskeOstindiarederietterseg.Detvardengangenhanog Jimvarvenner.
«Duharrett,jentami.Somvanlig.Etterdennesesongen, nårmonsunendreieriengunstigretning,seilerjegtilAfrika. DetblirfintådrapåfisketurmedJimigjen.OgTheoogConstancekommertilåbliforbløffetoveråtreffesøskenbarnade ikkekanhuske.»
*
«Kjedermeg,»erklærteConstance.«Hvemkunneantatdette skulleblisålangtekkelig?»
Hunlåhenslengtpåensjeselongienhvitbomullssariog såsegiethåndspeil.Hunpraktisertesosialmimikk,satteopp forskjelligeansiktsuttrykkogsåhvordandevirket.Hårethang ifletter,kinneneglinsetavsvette.Denfranskegrammatikkbokenhenneslåurørtpåetsidebord.
HungeipettilTheo.«Duhariallefallmulighettilåstikke avogbegynneihæren.»
Theokikketoppfraboken.«Dumåikketroannetennatjeg harvurdertdet.Jegkjedermeglikefæltsomdeg.Menfarville fortfinnemeg.Jegkanikkedraherfranoemerenndukan.»
Dehaddesittetinnesperretpåfestningeninestenenmåned. Derhaddedeflyttetinnihusettilenavrederietshandelsmenn somnåvariBengal.Vedkommendesagenthaddemedglede
24
leiddetuttilMansurmedtankepåtjenesterhandelsmannen skyldteham.
DetoførsteukenehaddeTheoogConstanceklagetiettsett overatdemåtteflyttehjemmefrapågrunnavnoesombare varetrykte.Mensåhaddefranskmennenekommet.Dehadde slåttleirlikeveddenstorepagodenisør,ogsattoppkanonbatterierrundtbyen.DetblesomMansurhaddeforutsagt;nå inneholdtfamilienCourtneysstuetonipundsfeltkanoner.
Etdumptdrønnrulletgjennombyen.Dethaddepågåtti fleredagernå,menlikevelforskrekketdetTheohvergang. Franskmennenelaikkemyeglødibeleiringen,detvarsjelden deskjøtmerenntreskudditimen.
«Jegskjønnerikkehvordanmorkansoveidetder,»sa Theo.Verityvariannenetasje,hunhaddebegyntåfølgeden indiskeskikkenmedåtaenluretterlunsj.
«Sidenhunvoksteoppisåmangeslag,erhunkanskjeblitt vanttildet,»saConstance.«Hunfikkiallefalllittspenningi tilværelsen.»
«Farsiervimåfortsettesomomalternormalt.»Theokonsentrertesegombokenigjen.Detvar TheLife,Adventures andPiraciesoftheFamousCaptainSingleton avDanielDefoe. Detvaryndlingsbokenhans.Historienomsjørøvernesom gikkinnoveriAfrikasuutforskedehjerte,gahamenlengsel ettereventyr,ogetteråsedeeksotiskelandskapeneselv.Faren haddefortalthammangehistorieromeskapaderpådetmystiskekontinentetdahanvargutt,noesompirretTheoshvileløsefantasiendamer.Mendetvarvanskeligåkonsentrere segomoppdiktedesjørøverenårvirkeligefranskekanonerer prøvdeåbombarderehjemmetsønderogsammen.
«Jegharalltidforetrukket MollFlanders,»saConstance. «Horeitolvår,giftfemganger,hvoravéngangmedsinegen bror,tvangssendttilAmerika,menlikevelblehunrikogdøde undertryggeforhold.Detersånneeventyrjegkunnetenke megåoppleve.»
«Morsierdeterveldigupassende,»saTheo.Hanlikteikke åhøresøsterenbrukeordsom«hore».
Constancespeiletsegigjen.«Endagfårjegkanskjeenrik beileroggiftermegforenkolossalmengdepenger.»
25
«Noesåtåpelig.Jegvilgiftemegmedendamejegelsker,slik morogfargjorde.»
Constancesaingenting.Plutseliglahunfrasegspeiletog reisteseg.«Nåerdetnok.Hvorforskalvisnakkeomeventyr ibøkernårvirkeligeeventyrforegårrettutenforstuedøra?Jeg vilgåogse.»
Theolukketboken.«Harjindervilaldrislippeossut.»Mansurhaddeplassertvaktenveddøratilherskapshuset,med ordreomatingenifamilienskullefålovtilågåderfrauten uttrykkeligtillatelsefraham.
«Duvilikkeladetkommeiveienfoross,vel?»
Theosåuvilkårligmotvinduet.Constancefangetblikket hans.
«Hvavilmorsihvishunvåknerogoppdageratvierborte?» sahan.
«Vikankommetilbakeførhunvåkner,ogdaanerhun ingenting.Ellerdukansifratilhenneselv,hvisduerforredd tilåblimed.»
«Jegerikkeredd.»Hankunneikkelahennemøtefarer alene.Hanlafrasegbokenogløftetdetfuktigeteppetsom hangovervinduetforåkjølelufta.Constancesvingtede slankebeinaoverkarmenoghoppetgrasiøstnedpåbakken utenfor.Theofulgteetter.
Pådentidenavettermiddagenvardetstilleibyen.Defleste britiskeinnbyggernesov.
«Hvorskalvigå?»spurteTheo.
«Opptilmuren.Derfårvibestutsikt.»
«Mendenersikkertbevoktet,»innvendteTheo.
Hunraktetungetilham.«Jegvetomenmåte.»
«Hvordan?»
«Blimedmeg.»
Hunførtehamlangsdebrede,sanddekkedegateneogholdt segsågodthunkunnepåbaksidenavhusene,ogismugene bakrederietslagere.Bygningeneendtebråttiensamlingskur ogfalleferdigelagerbuer,stuetsåtettinntilhverandreatdet tokTheoenstundåinnseatteglsteinsmurenbakenforivirkelighetenvaryttermurenpåfestningen.
«Løftmeg,»kommanderteConstance.
26
Theolagdeenstigbøyleavhendeneoghjalphenneopppå detlavestetaket,sådrohansegoppbakhenne.Uthusenedannetenkjempetrappdekunneklyveoppovertildedrosegopp påfestningsmuren,svetteogstøvete.
Theodukketbaketavbrystvernene,menConstancesto fryktløs,bøydeseggjennometskyteskårogsåut.
«Hukdegned,»hvesteTheo.«Tenkomnoenserdeg.»
«Hvemskulledetvære?»innvendteConstance.«Farsier garnisonenharsåfåfolkatdebarekanbemannehovedtårnene.Ogkommerdetensoldatforbiher,skaljegbaregjøre megtilogsmileogklamremegtilarmenhans,såtrorhanalt sammenerenstormisforståelse.»
«Franskmennene,da?»
«Deersikkertforgalantetilåskytepåendame.»
Akkuratdagjøvenrøykdottoppfradefranskelinjene.De hørtedrønnetetøyeblikksenere,kjentehvordanlydenfikk murentilådirreunderdem.Fraslettanedenforsprutetenfonteneavsandiværetdakanonkulaslonedetstykkeframuren utenågjøreskade.
«Derserdu,»utbrøtConstancebegeistret.«Deteringenting åværereddfor,kjærelillebror.»
«Ikkekallmegdet.»
Theoreistesegogkikketforsiktigut.FortSt.Georgeog Madrasbyvarbygdpåensandbanke,enlangfingeravland sombøydesegnedoverkysten,atskiltfrafastlandetaventidevannslagune.Pådenandresidenavlagunensåhandefranskeleireneherogderblantpalmenerundtdenstorepagoden –raderavtelt,utstyrskjerrerogforråd.Enprovisoriskekserserplassvarryddet,ogderbleetkompanigrenadererdrillet.
Foranområdethaddeinnfødtearbeideregravdenradforskansningermedsekskanonersomstortsettstoubrukt.Theo såhvordanbesetningendoventvisketløpetpåkanonensom nettopphaddeskutt.Rederietskanonererpåfestningenviste ikkenoenstoriveretteråbesvareilden.
«Haddefarkommandert,villehanskuttfirebredsiderfør franskmennenehaddeladdomenenestegang,»saTheomed etsnevavfamiliestolthet.MansurhaddeoftefortaltdemhvordanhanhaddereddetTheosogConstancesmorfradenonde
27
farenhennes,hvordanhanhaddekommandertsinegenslupp oggåtttilkampmotGuyCourtneysflaggskip;hanhaddeseilt rettunderskipskanonene.SidenførstegangTheohørteden historienmenshansattpåMansursfang,haddehanlengtet etterstridensspenning.Mennåsomhanopplevdeåhakanonerrettetmotsegivirkeligheten,virketdethelemerinnviklet ennDanielDefoehaddefremstiltdet.
«Holddegnede,»sahantilConstance.«Vibørikkeutsette ossforunødvendigfare.»
«Detsisteskuddethaddeminstfemtimeterigjentilmuren,» saConstance.Øynenevarstoreogtindrende,kinneneglødet. «Deerutenforrekkevidde.»
«Dulikerdette,»saTheomedundringistemmen.
Hunsnuddesegmotham.«Klartdet.Erdetikkespennende?»
Kanonenskjøtigjen.
Braketrungetgjennomfestningen.Krystallysekronendirretog klirretdaMansurkominnihuset.Allepersiennenevarstengt, ogdørenevarlukketmotettermiddagsheten.Solstriperpresset seggjennomogavslørtevirvleravstøvilufta.Detvarikketilå unngåidettelandet,uansetthvormyetjenernefeideogvasket.
«Verity?»roptehan.«Constance?Theo?»
Mansursurotiltokdahangikkopptrappa,selvomhaninnprentetsegatdetikkevarnoengrunntilengstelse.Desovsikkert,detgjordedealltidpådennetidenavdagen.Oghusetvar velvalgt–langtunnavestmurenogdefranskekanonene.
HanåpnetdøratilConstancesrom.Detvartomt;sengen varstramtreddogurørt.BetenktprøvdehanTheosrom.Likedander.Kanskjedevarhosmoren.
Veritylåutstraktpåsengenientynnbomullsserkogsov godt.Selvnåsomhunnærmetsegdeførti,varhundenvakrestekvinnenMansurisittlivhaddesett.HantakketHerren forslumpetreffetsomhaddeførtdemsammen.
Menbekymringenskjøvdetankeneutavhodet.
«HvorerConstanceogTheo?»spurtehanmenshanristet livihenne.
*
28
Hungnedsegiøynene.«Erdeikkepårommenesine?»
Merhektiskløpdegjennomhuset,revoppdørerogropte påbarna.DettokikkelangtidåforståatTheoogConstance ikkevarhjemme.
«Hvorkandethablittavdem?»saVerity.«Devissteatde ikkehaddelovtilågånoestedutentillatelse.»
Etnyttdrønnristethuset,høyeredennegangen,dade engelskekanonerenefantutatdeskullebesvareilden.Vibrasjoneneuroetstøvetogsendtedetihissigevirvlergjennomsolstripene.
«Muren,»skjønteMansurplutselig.«Duvetjohvordan Theoer,hanskalalltidlekesoldat.Hanharsikkertgåttforå seslaget.»
«OgConstance?»
«Hanmåhatatthennemed.»Mansurvaralleredeved døra.
Verityskyndtesegetter.«Deblirutsattfordetfranskeartillerietsfullekraft.»
Mansurhusketingeniørensadvarsel.«Murendestårpåer farligerefordem.»
Hanløpforanhenneoveroppstillingsplassenutenforgeneralguvernørboligenogfortsatteforbikirkenogbrønnen.Luktenavpepper,teogkrydderomgalagerbygningene,mendet lahanikkemerketil.Kanonerskjøtigjen;flereskuddsånær atdenestenfløtsammenietsammenhengendebulder.Franskmennenehaddeøkttakteniangrepet,ogengelskmennene svartemedsammemynt.
Håperviikkeerforsentute,tenktehan.
Dekomtilbastionenisørvestrehjørne.Ensepoyvaktved fotenavtrappaskulletilåstoppedem,menombestemteseg. Mansurløpopptrappa.
ØverststilteenengelskløytnantsegiveienforMansurog Verity.Mennenevedkanonene,medbaroverkroppoghaglendesvette,gloddeforbausetpådenyankomne.
«Hvaisvarteerdetderegjør?»ropteløytnanten.«Detteer ikkenoestedforsivile.Viutkjemperetslag.»MenMansur haddespeidetlangsmurenogsettdethanvaruteetter.
Handyttetløytnantentilside–hardereennhanhadde
29
ment.Offiserensnubletogskrekdahanfaltmotdetbrennhete kanonløpet.DavarMansurforbiham.Verityogså.Skjørtene hennessusteforbideforbløffedekanonerene.
Mansurspranglangsmurenogsnubletideujevnesteinene. «Theo!»roptehan.«Constance!Komnedmedenenestegang. Deterikketrygt.»
Bakdefranskelinjenedrønnetkanoneneigjen.
TilåbegynnemedhørteikkeTheoogConstancefarensrop. Desåpåfranskmennene,ogkanontordenenhaddegåttutover hørselen.DasåTheobevegelseiøyekroken.Hanhaddefølt uro,mennågikkdenoveriforferdelse.
HannappetConstanceikjolen.«Deharoppdagetoss.Nå blirdetmånelyst.»
Røykfrabombardementetdrevlangsmuren.Disensløret skikkelsenesomløpmotdem,mendadenærmetsegogble tydeligere,såTheoatdetvarnoeillevarslendekjentveddem.
«Far?»Blikkethansgikktilskikkelsenbakenfor.«Mor?»
Bølgenavdårligsamvittighetvarsåkraftigatdendruknet altannet.Hansnuddesegogløp,ikkelengerenungmann, menenguttsombarevillegjemmeseg.Hanhørteatfaren ropteogbahamstoppe,skreknoeomsikkerhetenhans,men hanstengtedetute.Hanhørteikkekanonskuddene,ellerden kraftigerelydensomstegsomtordenbakham.
Morensskrikskargjennomaltsammen.Entenhanhørte det,ellerbarekjentedetskingreheltinnimargen,stoppethan etøyeblikkogsnuddeseg.
Murenbakhamhaddeforsvunnet.Bortevarforsvarsverket hvorhannettopphaddestått,detrastesammensometstadig størrehull.Mursteinveltetutsomvannfraensprengtdemningogforsvantinniskyenavpulverisertmørtelogstøvsom veltetutavmurbrokketogomsluttetdet.
Theoløptilbakemedermetmotmunnen.Hanstoppetved kantentilhullet.Løsmursteingledogtumletunderham. Hvordankunneenkanonkulehagjortsåmyeskade?
«Gåtilbake.»
Stemmenvarsåsvakathannestenikkehørtedengjennom
*
30
romlingenfrasteinenesomlasegtilro.Hanvissteikkehvor denkomfra.Hansåned.
Farenvarnedenfor,hanklamretsegtilenbitavmurensom påetvisvarblittstående.Lengernedelåenbyltslapt,hvitt stoffibunnenavhullet,klemtundersteinrestenesomenhenslengtfille.DetvarVerity.
«Komdegtilbake,»ropteMansurhest.Fallendemurstein haddeslåttuttennenehans;munnenvaretblodigkaos.Ansiktetvarlikblektavstøv.«Redddegselv.»
«Jegkannådeg,»saTheosta.Hanlasegflatogstrakteut håndensålangthankunne.Mansurprøvdeåstrekkesegtilbake,mensøylenavmursteinsvaietveddenminstebevegelse. Theostraktesegmaksimalt,menfingerspissenenåddeikke heltfrem.Hantrakksegforsiktiglengerutover.Løsmurstein rastevekkunderham.Hanvarbarenoencentimeterfrafarens hånd.Menhankjentehvordantomrommetåpnetsegunder ham.Enbevegelsetil,såkunnealtrase.
«Gåtilbake,»ropteMansurhest.Denustømurformasjonen underhamvakletpågrunnvollene.
Theogasegikke.«Jegkanreddedeg,»roptehanogstrakte segendaetstykke.FingrenestrøkmotMansurs,menkunne ikkefåtak.
Murenskalv.Theolåpåmagenogkjentevibrasjonenei skallen,detvarsomenringeklokke.Franskmennenehadde ikkesomlet.Dehaddesettskadenedehaddefåttistand,ognå rettetdeallsinildkraftmotdetstedet.Ennykanonkulesloinn imuren.Mermursteinristetløs.Mansurklamretsegfortsatt tildetsmalespiretavetmurfragment,mennåknakkdetmed etsmellogbegynteårasesammen.
Theoglemteallfornuftogsikkerhetogkastetsegfrem.For sent.Mansurfaltalleredevekkfrahamoggledutavrekkevidde.MansursmunnformetetordTheoikkeforsto.Han lurtepåomdetkanskjevar«Constance».
Theokjenteenlitenberøringavfingerspissene–såvardet ingentingder.Mansurfaltnedistøvskyenogforsvant.
DetvaringentingsomhindretTheoiåfølgeetter.Kanonbombardementethaddesvekketfestningsmurenhanlåpå,og detsisterykketfremoverhaddeførthamutavdentrygge
31
sonen.Detbryddehansegikkeom.Hanhaddemistetdeto personenehanvarmestgladiheriverden,detvaringenting igjenforham.Forsentkomhanpådetsisteordetfarenhadde formetmeddeblodigeleppene. Constance. HvisTheodøde nå,villehunblialeneigjeniverden.Detvarfarensdødsønske, ogTheohaddesviktetdet.
Tankenejagdegjennomhodethanspåetblunk.Daden fulletyngdenavdårligsamvittighetognederlagjagdegjennom hodet,sluttethanplutseligåfalle.Etøyeblikkhanghaniløse lufta.
HansnuddepåhodetogsåenrødsprengtsersjantsomstirretnedpåhammeddenenehåndenlåstrundtTheosbelte.
SersjantendroTheooppigjenoglahampåmuren.Underlagetkjentestungtogfast.Førhanrakkåreiseseg,komConstanceløpendeogkastetsegnedpåham.Hunholdthodethans motbrystet.«Jegtroddeduvarferdig,»sahun.«Jegtroddevi varferdige.»
Fleresoldaterhaddekommet.Sersjantenropteatdemåtte kommesegisikkerhet.MenTheoogConstancevarikke muligeånåfremtil,devarkapsletinnisinegenverdenav sorg.Theogråt,noesomføydeskamtilelendighetenhans;han burdeikkeværtsåfrøkenaktig.Menforeldrenevarborte.Han følteslikfortvilelseathantroddehjertetskullebriste.
DahanfortalteConstancehvasomhaddeskjedd,hyltehun sårt.Hunvarutrøstelig,ogTheoholdthenneinntilsegoggyngethennesometsmåbarn.Verdenendereshaddeeksplodert, denvarsmadretpåetøyeblikk,håpogdrømmeritusenknas, næreogkjæreutslettet.Dettevarkrigensbitre,brutalevirkelighet.Theosåskjebnensinpånyttgjennomtårenemensstøvetsvediøynene,ogdenvarødelagtogforvridd.Hvordan kunnehanbyggetilværelsensinoppigjen?
«Detteerminskyld,»jamretConstance.«Viskullesittettrygthjemme.Omjegikkehaddeforlangtatviskullegå hit…»
Theoklemtehenneforhardtomhåndleddet.«Detmådu aldrisimer.Vigikkhitbeggeto.Beggeharlikemyeskyld.Jeg lardegikketaheleansvaretfordette.»
HunfeidevekkenhårlokkfraTheosøyneogtørkettårene
32
avkinnethans.«Takk.Vimåpassepåhverandrenå.»Hun begynteågråteigjen.
Detvaretforferdeligtomromiham,detvokstetilhan troddedetskullesvelgeham.«Lovmegdet,Connie.Lovatdu aldrigårframeg,uansetthvasomskjer.»
«Jegloverdet.»
«Aldriilivet?»
«Aldriilivet.Detloverjeg.»
Nedenforbegynteengruppesepoyerågraveimurbrokket foråfinneigjenlevningeneavMansurogVerityCourtney.
«Vimåtatilossdetforsynetlærerossmeddennetragedien,»sageneralkonsulSaundersalvorlig.«MansurCourtney oghansinntagendehustrumåikkehadøddforgjeves.»
Hanlotblikketglirundtidentausestyresalen.Detfranskebombardementethaddeopphørt,utenåsetteandrespori rommetennatetavbildenepåveggenhangskjevt.Hanfikk betjenernerettedetopp.
Mennenevedbordetsåsegrundtutenåvisefølelser.Døden varaldrilangtunnaiIndia,detvarenkostnadmanmåtte regnemed,påsammemåtesomsvinnogbestikkelser.Og samtligeskyldteMansurpenger.
«Iettermiddagharjegsendtrepresentantertildenfranske kommandantenunderfredsflagg,»fortsatteSaunders.«Han harsagtsegvilligtilåmottavårkapitulasjonogleverebyen tilbaketilossmotløsepenger.Etterendelforhandlingerervi blittenigeomenløsesumpåenogenhalvmilliongullpagoder.»
Detgikketfelleshikstgjennomrommet.
«PengenevilnaturligviskommefradirektøreneiLondon. EtterekteparetCourtneysdødkandeikketvilepåatviforsvarterederietsinteressersterkereennærenkrever–kanskje ogsåsterkereennfornuftentilsa.»
Menneneistyresalenslappetav.Beleiringenvilleblihevet, Londonvillebetale,ogdekunnefortsetteåtjenesegrike. MansurCourtneyhaddeikkedøddforgjeves.
IngeniørSquireskikketopp.«Oghvamedbarna?»
*
33