Operasjon Hydra av Sigbjørn Mostue og Johnny Brenna

snappet etter luft som en astmatiker med anfall, og jakkeryggen var drivende våt av svette.

– Er det mulig, gispet Axel til seg selv. Han hadde gledet seg til denne langturen siden snøen la seg over byen i desember. Men tidenes våteste, mildeste og merkeligste vinter hadde festet grepet over Østlandet på nyåret, dessuten hadde jobben og oppussingen av kjøkkenet tatt mesteparten av tiden. Han hadde så vidt klart å klemme inn to kjappe turer fra Sognsvann til Ullevålseter i løpet av vinteren, og nå gikk det med stormskritt mot våren også her oppe i Nordmarka. Han spyttet seigt i snøen og snøt seg. I vannflaska var det knapt et par desiliter igjen.

Humøret ble ikke bedre da han hørte noen nærme seg bak ham. Ei ungjente gled uanstrengt og med finslepen teknikk opp bakken han nettopp hadde slitt seg til topps av.

– Unnskyld, men kan jeg spørre hva du har smurt med, sa han brydd idet hun skulle passere.

– Vet ikke, det er pappa som har ordnet med skiene, svarte hun med et unnskyldende smil og staket seg forbi. Vestkantjente, fastslo han. Blond og søt, med røde roser i kinnene og store, hvite tenner som sto til både smilet og perleøredobbene – en vandrende reklameplakat for den norske nasjonalsporten. Axel glodde etter den slanke skikkelsen som snart forsvant mellom trestammene, sparket vekk de verste kladdene og staket seg alt annet enn raskt og elegant etter.

To timer senere satte Axel fra seg skiene i garasjen og subbet mot huset med det rødmalte tømmerpanelet. Det dryppet fra tak og renner selv om dagen var på hell og temperaturen sank i takt med sola. Fra furuene i hagen kvitret kjøttmeisen optimistisk dagens siste 12