1 minute read

Gledelig jul

Det ligner avmakt. Selv muligheten til å avslutte sin egen gjerning synes en konstitusjonell konge å være fratatt.

Gjennom krigen hadde forholdet framstått som harmonisk. Nå tyder ting på at ikke alt er som det bør være mellom far og sønn. Kanskje handler det om at Olav forsøker å finne sin egen identitet, om en nødvendig, nærmest påtvunget avstand mellom en monark og en tronarving? De to må tross alt representere to ulike regimer, kanskje til og med to tidsaldre, og kronprinsen vet at hans egen tid snart må komme.

I juli 1947 drar Olav til Island for å avduke Snorre-monumentet som Norge har gitt landet i jubileumsgave. Kongen gir uttrykk for forbauselse. «Igår kom Kronprinsen til mig for å si farvel i anledning av at han samme dag skulde reise til Island», får hoffsjefen høre.63 «Jeg hadde ikke begrep om at han da skulde reise, da ingen hadde underrettet mig.» I virkeligheten hadde besøket vært planlagt lenge.64

Kommunikasjonssituasjonen oppsummeres av Peter Frederik Broch: «Jeg erfarer ofte at der er liten meddelsomhet mellem de kongelige innbyrdes.»65 Dette gjelder ikke bare far og sønn, men også kronprinsparet imellom. Forleden hadde hoffsjefen oppdaget at kronprinsessen var «helt ubekjent» med en personlig sak kronprinsen burde ha orientert henne om.

DEMOKRATISK MONARKI

3. august 1947 fyller kong Haakon 75 år. Det blir høstens desidert største nasjonale begivenhet. På lederplass dagen før dagen slår Aftenposten det fast: Når kongedømmet i Norge er blitt styrket gjennom den siste generasjons dramatiske omveltninger, skyldes det «helt og holdent» kongens personlighet.66 Folket selv har gitt regenten tilnavnet «Folkekongen», heter det, og Norges statsform er i praksis et «demokratisk monarki».

Det er ingen tvil om kongens popularitet. Hele søndagen feires det, og regjeringen gjør det kjent at kongen tildeles «landets sjeldneste utmerkelse», Borgerdådsmedaljen i gull. Den skal være et tegn på at folket har «tatt sin konge inn til seg som medborger», uttaler statsminister Einar Gerhardsen. 67 Hederen er nærmest enestående: «Det vil kanskje forekomme bare én gang i et folks historie.» Folkegaven blir et «strålende vakkert» kongeskip, noe den jubilerende sjøoffiseren lenge har savnet, selv om KS «Norge» ikke blir overlevert før i juni 1948.68

KAPITTEL 1 • NYE BEGYNNELSER | 41

This article is from: