Demokratisk monarki

vist seg «alldeles ugrunnet». Så løser da også biskopen overhøringen på skånsomste vis. Han tar selv på seg å vitne om prinsessens kristne overbevisning.50

Konfirmantens far vil markere at datteren er blitt voksen. Etter slottslunsjen byr han henne en sigarett, selv om han godt vet at det ikke er hennes første.51 Det blir heller ikke den siste. Siden skal hun påstå at hun bare én gang klarte å slutte å røyke, fra hun var 4, da hun smakte sin første sigarett, til hun var 15.52 Hun hadde tidlig trådt inn i storrøykernes rekker.

Konfirmasjonen ble tvers igjennom «fin og enkel og sterk».53 Slik lød biskopens egen oppsummering. Det gjaldt også samværet i hjemmet etter den kirkelige høytiden. Ved lunsjen på Slottet holdt kongen en «klar og sterk kristen tale», og ved middagen på Skaugum var Olav nesten «enda mer direkte». Ingen må betvile at de kongelige tror. Har noen konfirmant noen gang fått «så åpne kristne ord fra bestefar og fra far»?

Mandagen etter konfirmasjonen, klokken 11, var festlighetene blitt avsluttet med nattverd i Slottskapellet for bestefar, foreldrene, konfirmanten og biskopen. «Ikke et levende vesen uten oss», rapporterte Berggrav til en venn.54 Det hadde skortet på sangstemmer, og de hadde i stedet lest salmeversene i kor. «Det var en opplevelse», konkluderte biskopen. «Ånden sang.»

Snart sender kronprinsesse Märtha hoffdame Ragni Østgaard ut på spesialoppdrag. Det gjelder prinsessenes venninner i hva de kaller «9’erklubben».55 Heretter er jentene nødt til å neie for prinsessene, lyder beskjeden. Skikken skal begynne på festen til Ragnhilds 17-årsdag om en måned. Kronprinsessen tar selv Elisabeth Løvenskiold til side.56 Hvis venninnene neier, vil alle andre gjøre det samme, forklarer hun.

Etiketteinnstrammingen fungerer etter intensjonen. Men venninnene kan ikke annet enn å se det komiske i det lille norske hoffets engasjement i formaliteter.57

ABDIKASJONSPLANER?

2. april 1947 var et dokument merket «Top Secret» blitt sendt fra den amerikanske ambassadøren i Oslo, Charles Ulrick Bay, til utenriksdepartementet i Washington.58 Der het det at kongen av Norge vurderte å abdisere. Brevet viste til en etterretningsrapport fra major Lester J. Johnsen, Military Air Attaché, datert 10. mars.59 I en samtale med kongens adjutant, formodentlig Wilhelm Mohr, hadde den amerikanske offi-

KAPITTEL 1 • NYE BEGYNNELSER | 39

seren mottatt oppsiktsvekkende informasjon. Adjutanten hadde spurt Haakon om hva han ville gjøre på 75-årsdagen, og majestetens svar var at han ville «overraske hele landet ved å abdisere». Kongen pekte på at kronprins Olav var kommet i en alder der det ville være riktig for ham å overta ansvaret. Hvis sønnen ikke slapp til, risikerte man at han begynte å miste interessen.

Adjutanten var blitt spurt om han trodde kongen ville gjøre alvor av trusselen, og mente det var fullt mulig. I etterretningsnotatet bemerket Johnsen at kongen var en uavhengig type, og at han var svært glad i sønnen. Selv om kronprinsens popularitet ikke på noe vis kunne sammenlignes med kongens, var han «ekstremt populær hos folket på sitt eget vis». Olav kunne trekke på sine sportsprestasjoner, krigsinnsatsen, smilet og latteren.

Det var ikke første gangen Haakon hadde ment at Olav snart burde overta. Han hadde tenkt tanken allerede i 1920-årene, og under krigen hadde han vært mer konkret. Det må ha skyldtes tilfeldigheter, og tydelig politisk motstand, at abdikasjonen ikke ble noe av.

Siden skal det bli et dogme at en norsk konge er konge så lenge han ikke er død.60 Slik så det knapt nok ut i Haakons tid.

Abdikasjonsplanene rimer med andre kongelige signaler denne våren. Tre dager etter nasjonaldagen er Gunnar Jahn, direksjonsformannen i Norges Bank, på lunsj hos kronprinsen.61 De er bare en liten gruppe, inklusive kongen og hans søster, prinsesse Ingeborg, og Jahn opplever samtalen som «tvangsfri og hyggelig». De kommer inn på kongens stilling, og Haakon overrasker med sitt syn på monarkiets framtid. Snaue to år etter at han ved hjemkomsten var blitt mottatt som en cæsar, er majesteten slett ikke trygg på at populariteten vil vare. «Jeg vet jo ikke hvordan det går min etterfølger», sier han. Jahn oppfatter ingen mistillit til kronprinsen i utsagnet, bare en bevissthet om hva som hadde skjedd i alle land «hvor kongene er ferdige». Kong Haakon ventet seg bare at et moderne demokrati med tiden ville måtte kvitte seg med en anakronistisk statsform.

I sine erindringer skulle Wilhelm Mohr betone kongens umåtelige beundring for Märtha. 62 «Det var også påtakelig i denne tid hvorledes han ønsket sin sønn, med henne, å komme til roret», bemerket den tidligere adjutanten. Han avslørte at Haakon en gang også tok opp abdikasjonsspørsmålet med statsminister Einar Gerhardsen, men at svaret ble «nei etter grunnlovens ordlyd».

40 | DEL I • KRONPRINSLIVET