Selvframstilling

KAPITTEL 1

NYE BEGYNNELSER

KONGELIG ØKONOMI

Tiden var blitt gunstig for forhandlinger på vegne av de kongeliges fagforening. Ikke før hadde kongefamilien kommet hjem igjen fra sitt lange krigseksil, så begynte den nye hoffsjefen, Peter Frederik Broch, arbeidet med å sikre sine overordnede bedre betingelser.

Allerede utpå høsten 1945 hadde Broch kommet et godt stykke i kampen for økte apanasjer. Både kongens og kronprinsens var midlertidig blitt forhøyet av eksilregjeringen under krigen, uten synlig debatt.1 Mens kongens apanasje hadde økt fra 700 000 til 800 000 kroner, hadde Olavs steget fra 150 000 til 180 000 kroner i 1940, og så, med et byks året etter, til 400 000, om lag 14 millioner kroner i dagens kroneverdi.2 I tillegg kom utgiftene til kronprinsessens opphold i Sverige, reisen til USA og oppholdet der, til sammen 280 000 kroner. Og dertil husleie, møbler og kjøp av Pooks Hill, residensen utenfor Washington, foruten kronprinsens betydelige reiseutgifter. Men krigen hadde også tæret på kongefamiliens private midler.

Broch hadde hatt flere møter i Finansdepartementet om prosjekt apanasjeopprykk, og finansminister Gunnar Jahn hadde mottatt diverse skriftlige begrunnelser. Etter avskjedsmiddagen for Einar Gerhardsens samlingsregjering, 6. november, fikk hoffsjefen beskjed om at kongens apanasje ville økes til én million fra 700 000 kroner, mens kronprinsens ville heves til 300 000 fra det opprinnelige 150 000 kroner.3 Broch var henrykt.

Også da det første etterkrigsbudsjettet ble lagt fram i slutten av februar 1946, hadde hoffsjefen hatt grunn til å være lettet.4 Broch hadde riktignok foreslått at kongens apanasje ble satt til 1,5 millioner og kronprinsens til

KAPITTEL 1 • NYE BEGYNNELSER | 25