Victory Parade

I det hele tatt går det i minnesteder denne sommeren, både av nyere og eldre dato. 16. juni hadde han og faren, med Filmavisen på slep, vært på plass i dramatikkens sentrum, Nybergsund. Før krigen hadde stedet ikke vært annet enn et «beskjedent trafikk-knutepunkt i Trysil», lyder det fra Filmavisens karakteristiske fortellerstemme.22 Men dagen etter krigsutbruddet inntraff det her begivenheter som fikk navnet Nybergsund til å «lyse med ildskrift» i aviser over hele den frihetselskende verden.

7. juli er en ny tids Olav tilbake på Olav den helliges banested. På Stiklestad taler han på 50-årsstevnet til Noregs Ungdomslag, på samme målform som 26 år tidligere, den gangen kronprinsens nynorsk hadde vakt både begeistring og bestyrtelse. Nå uttrykker han sin sanne glede over å få «stå andlet til andlet med så mykje gjev norsk ungdom».23 Alt handler om gjenreisningen etter harde krigsår, like mye åndelig og moralsk som materielt og økonomisk. Han sier det med et egensnekret slagord som skal gå over landet: «Hatten av for fortida, jakka av for framtida!»

FAMILIELIV

Vel tilbake på Skaugum fortsetter Märtha i rollen hun alltid synes å ha vært mest komfortabel med, som mor, som hovedansvarlig for husholdning og hagebruk, som hjemmets og hagens vokter. Kronprinsessen utstråler trygghet, hun skaper en sterk atmosfære av tillit, slik Eivind Berggrav, basert på sikre kilder i familien, beskriver henne.24 Og igjen tar hun opp sine veldedighetsverv, mest symboltungt som beskytter for Norges Husmorforbund. Det blir mindre tid til lesing i disse etterkrigsårene, legger biskopen til. Men kronprinsessen samler på kokebøker, og vier seg til grundige studier av frøkatalogene.

Prinsessene Ragnhild og Astrid skal siden vitne om et nær paradisisk Skaugum, inkludert nærværende foreldre.25 Kronprinsen må inn i farsrollen igjen, på mer permanent basis enn i krigsårene. Mest lykkes han kanskje overfor de to eldste, for jentene, i mindre grad for sønnen. Harald har i praksis vokst opp med alenemor, og er svært knyttet til henne.

Uansett hadde nærheten visse kongelige begrensninger. Barna begynte ikke å spise middag med foreldrene igjen før «langt ute i mars 1946», har

Prins Harald begynte i klasse 3A ved Smestad skole i september 1945. (Foto: Dag Brænne, DKS)

32 | DEL I • KRONPRINSLIVET

Astrid fortalt.26 «Far spiste aldri frokost med oss», konstaterte Ragnhild like etter kong Olavs død.27 Foreldrene kunne være strenge, særlig når det gjaldt punktlighet.28 Slik var det også da barna var blitt tenåringer. Kom de for sent, ble stolen ganske enkelt tatt bort. De fikk vær så god stå og spise. Men selv om også kronprinsessen kunne være strikt, var det kronprinsen som var i besittelse av temperamentet.

Før krigen hadde det vært «prinsesseskole» på Skaugum, eller rettere sagt en jenteklasse med fem elever. Nå blir det kraftige diskusjoner om jentenes skolegang. Ragnhild og Astrid har vanskelig for å akseptere retur til skaugumsk privatundervisning.29 Men foreldrene er skeptiske. Hadde det ikke vært for at den private Nissens pikeskole var nettopp det, en pikeskole, ville de neppe fått lov, mente Astrid senere. Hun husker at de nærmest måtte gråte seg til en slik grad av normalitet. For arveprinsen var det mindre diskusjon.

De to prinsessene settes begge ned en klasse etter amerikaoppholdet.30 Samtidig begynner Harald i 3A ved Smestad skole på Oslos vestkant.31

KAPITTEL 1 • NYE BEGYNNELSER | 33