Kirkeordningen og prestenes motstand Den nye forfatningen hadde motstandere både på høyresiden og venstre siden. Blant dem som syntes de hadde tapt mest, var kirken. En ny kirke ordning hadde blitt vedtatt, og kirkens jordeiendommer ble inndratt av staten. Staten på sin side skulle lønne prester og biskoper og overta noen av kirkens sosiale oppgaver, som fattigomsorg og sykehusstell. Prester og biskoper skulle nå velges av folket. Kirkegodset ble solgt for å skaffe staten hardt tiltrengte inntekter. Bøndene hadde håpet på tilgang på mer jord, men det meste av kirkegodset ble kjøpt opp av velhavende borgere. Da nasjonalforsamlingen også krevde at prester og biskoper skulle avlegge ed på den nye kirkeordningen, nektet de. Det resulterte i stor motstand mot revolusjonen også blant bøndene, som kom til å støtte prestene. Den lovgivende forsamlingen 1791–92 I september 1791 ble den grunnlovgivende forsamlingen oppløst, og en ny lovgivende forsamling ble valgt etter de nye reglene. Den nye forsamlingen fikk en langt mer radikal sammensetning enn den grunnlovgivende forsamlingen hadde hatt. På venstresiden dominerte de politiske klubbene jakobinerne og girondinerne. Jakobinerne ønsket å videreføre revolusjonen og innføre republikk. De søkte støtte hos folkemassene i Paris, sansculottene. Girondinerne ville i tillegg spre revolusjonsbudskapet ut over Frankrikes grenser. Revolusjonskrigene Det var mange grunner til at Frankrike ønsket krig mot utlandet. Kongen og dronningen håpet utenlandske stater ville gripe inn og slå ned revolusjonen. De moderate trodde en krig ville samle befolkningen om revolusjonen mot en ytre fiende, og girondinerne ønsket å spre revolusjonsbudskapet. I april 1792 erklærte Frankrike krig mot Østerrike. Preussen gikk med i krigen på Østerrikes side. Det var starten på en nesten sammenhengende krigsperiode for Frankrike som først ble avsluttet med slaget ved Waterloo i 1815. Mange tvilte på om kongen hadde godtatt de endringene i makten revolusjonen hadde ført med seg, og de fikk bekreftet denne tvilen da konge familien forsøkte å flykte fra landet i juni 1791. Trusler fra en prøyssisk general om at hæren ville ødelegge Paris hvis kongefamilien led overlast, ble i Paris tolket som at kongen sto i ledtog med fienden. I august 1792 stormet nasjonalgarden slottet i Paris og avsatte og fengslet Ludvig 16. Nasjonalforsamlingen skrev ut nyvalg til en ny grunnlovgivende for samling som skulle velges med allmenn stemmerett. Kongedømmet var falt, og revolusjonen beveget seg over i en ny fase der nye grupper overtok styringen.
Jakobinere: navnet på medlemmene av en politisk radikal klubb under den franske revolusjonen. Jakobinerne hadde nærmest diktatorisk makt under massenes revolusjon 1792–95. Navnet skrev seg fra møtestedet deres: et gammelt kloster for jakobinerordenen. Girondinere: navnet på en politisk gruppe under den franske revolusjonen. Gruppens mål var bl.a. å spre revolusjonsbudskapet ut over Frankrikes grenser. Navnet hadde gruppen fått fordi deres mest sentrale ledere kom fra distriktet Gironde. Sansculotter (eg. de som ikke har knebukser): betegnelse på folkemassene i Paris under den franske revolusjonen.
37 Opplysningstid og revolusjoner på 1700- og 1800-tallet
Nyere historie.indb 37
12-04-10 14:38:54