rettighetene. Disse ideene fikk gjennomslag hos borgerskapet, der frihet, likhet og eiendomsrett ble sentrale begreper. Mennesker hadde ifølge opplysningstidens ideer rett til frihet. Det viktigste var kanskje ytringsfrihet og trosfrihet. Skulle man kunne hevde slike rettigheter, var det nødvendig med en statsmakt som avspeilte folkeviljen. Den engelske filosofen Thomas Hobbes (1588–1679) satte fram teorien om en samfunnskontrakt mellom borgerne og mellom borgerne og statsoverhodet. Hobbes mente at for å unngå «alles krig mot alle» og sikre innbyggerne i staten fred og rettferdighet, måtte borgerne oppgi noe av sin individuelle frihet for å sikre fellesskapets interesser. Borgerne delegerte makt til én eller noen få personer som skulle styre staten mot løfte om lovlydig og rettferdig styre. Folket hadde derfor rett til å gjøre opprør hvis de styrende ikke overholdt denne kontrakten. Det opplyste eneveldet skulle erstatte eneveldet av Guds nåde. Kongen skulle være folkets første tjener og styre i samsvar med fornuften og humaniteten. Sentralt sto også ideen om fordeling av makten. Opplysningsfilosofene John Locke (1632–1704) Den engelske filosofen John Locke var tilhenger av Hobbes’ kontraktsteori og ble talsmann for folkesuverenitetsprinsippet. Han mente den høyeste makt skulle ligge hos folket. Locke forkastet med det ideen om kongedømmet av Guds nåde. Montesquieu (1689–1755) Den franske filosofen Montesquieu ble etter et opphold i England begei stret for den engelske styreformen. Den skilte mellom den lovgivende makten til Parlamentet og kongens makt. Montesquieu hevdet at maktkonsentrasjon var farlig, og derfor måtte makten deles på flere instanser. Montesquieu har blitt stående som mannen bak maktfordelingsprinsippet. Makten burde, ifølge Montesquieu, deles i en lovgivende, en dømmende og en utøvende makt. De tre delene av maktapparatet skulle gjensidig kontrollere hverandre. Slik kunne man unngå eneveldets vilkårlighet. Voltaire (1694–1778) Den franske filosofen Voltaire var også begeistret for det engelske systemet. Han hevdet at England var kommet mye lenger i utviklingen på grunn av sin frihet. Voltaire kjempet for toleranse, menneskelighet, trykkefrihet og talefrihet. Han agiterte også for mildere straffemetoder. Menneskene måtte lære å følge sin tanke og fornuft framfor å følge gamle autoriteter, hevdet Voltaire. Som Locke mente Voltaire at statens oppgave var å sikre folkets ve og vel, men han hadde ingen tro på at folket kunne styre selv. Det opplyste eneveldet var derfor Voltaires ideal.
28 Å lykkes med nyere historie
Nyere historie.indb 28
12-04-10 14:38:44