malala
«Det er så rolig i dag,» sa jeg til Moniba. «Hvor er alle folkene hen?» Jeg husker ikke noe som helst etter det, men her er historien jeg har fått høre: To unge menn i hvit kappe gikk ut foran lastebilen. «Er dette skolebussen til Khushal School?» spurte en av dem. Sjåføren lo. Navnet på skolen var malt med svarte bokstaver på siden. Den andre unge mannen hoppet opp på baklemmen og lente seg inn bak, der vi satt alle sammen. «Hvem er Malala?» spurte han. Ingen sa et ord, men noen få jenter så bort på meg. Han løftet armen og pekte på meg. Noen av jentene skrek, og jeg klemte hånden til Moniba. Hvem er Malala? Jeg er Malala, og dette er historien min.