Engletreet
LucindaRiley
Engletreet
OversattavBenedictaWindt-Val
LucindaRiley
Originalenstittel: TheAngelTree
OversattavBenedictaWindt-Val
Copyright©LucindaRiley,2014 Norskutgave:
©CAPPELENDAMMAS,2015
ISBN978-82-02-45873-7
1.utgave,1.opplag2015
Omslagsdesign:MiriamEdmunds
Sats:Type-itAS,Trondheim
Trykkoginnbinding:UABPRINT-IT,Litauen2015 Satti9,5/12pkt.Sabonogtryktpå70gEnsoLuxCream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhver eksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattiden utstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemed Kopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
TilminsøsterGeorgia
DavidMarchmontkastetetblikkbortpåpassasjerenførhan pånyttkonsentrertesegomåmanøvrerebilenbortoverden smaleveien.Snøenlavetnedforalvornåoggjordeveien,som alleredevarisetogfarligglattiforveien,endamerutfordrende.
«Deterikkelangtigjennå,Greta,ogdetserutsomvihar klartdetakkuratitide.Jegtrorikkedenneveienerfarbari morgentidlig.Erdetnoehersomvirkerkjentfordeg?»tilføydehannølende.
Gretasnuddesegmotham.Denporselensglattehuden haddeingenrynkerennå,selvomhunvarblittåtteogfemti år,ogdestore,blåøynenedominerteansiktet,somDavidalltidhaddesammenlignetmedenforseggjortdukke.Fargenvar ikkeblittmatteremedalderen,menøynenelysteikkelengerav iverellersinne.Lysetbakdemvarforsvunnetforlengesiden, ognåvardelikeuttrykksløseoguskyldigesomdenlivløseporselensetterligningenhunminnethamom.
«Jegvetatjegharboddherengangitiden,David.Menjeg huskerdetikke,beklageligvis.»
«Ikkebrydegomdet,»trøstethan,forhanvisstehvorsterkt detgikkinnpåhenne.Samtidigtenktehanathvis han kunne haslettet sine minneromdetførste,knusendesynetavbarndomshjemmetetterbrannen–denskarpeeimenavforkullet treverkogrøyksattihamdendagidag–villehanutvilsomt gjortdet.«Marchmonterselvfølgeligpågodveitilåblirestaurertnå.»
«Ja,David.Jegvetdet.Dufortaltedetdaduspistemiddag hosmegiforrigeuke.Jeghaddelagetlammekoteletter,ogvi
drakkenflaskesancerre,»sahunoppgitt.«Dusaatviskulle boiselvehuset.»
«Detstemmer,»nikketDavidrolig.HanforstoGretas behovforalltidågienpresisfremstillingavalledetaljerom nåtiden,nettoppfordifortidenforutforulykkenvarutilgjengeligforhenne.Troomdetvirkeligvarengodidéåtamed GretatilbaketilMarchmontforåfeirejul,fundertehanmens dekkenepåbilenkjempetforåbeholdegrepetpådetsleipeunderlagetoppoverdenslakebakkenforandem.Ærligtaltvar hanblittforbausetdahunomsidertakketjatilinvitasjonen, etterathaniårevishaddeforsøktåovertalehennetilåvåge segutavleiligheteniMayfair,ogalltidhaddefåttetbestemt «nei»tilsvar.
Ettertreårsomhyggeligrenoveringforåbringehusettilbaketilenstørstmuliglikhetmeddentidligereprakten,følte hanidetminsteatdettevardetretteøyeblikketforhenneå opplevegjensynet.Ogavenellerannengrunn,heltuventet, haddehunføltdetsamme.Husetvarihvertfallfysiskvarmt ogbehagelig.Menhvadetfølelsesmessigeangikk,varhanikke pålangtnærsikker–ogdetgjaldtdembeggeto,slikomstendighetenevar…
«Detbegynneråmørknealt,»kommenterteGretafredelig. «Ogklokkenharbaresåvidtpasserttre.»
«Ja,menjeghåperlysetvarerlengenoktilatviidetminste fåretglimtavMarchmont.»
«Derjegboddefør.»
«Ja.»
«SammenmedOwen.Mannenmin.Somvardinonkel.»
«Ja.»
DavidvissteatGretabarerepetertedetaljerfradenfortiden hunhaddeglemt.Somomhunskulleopptileksamen.Ogdet varhansomhaddeværtlærerenhennes.Legenehaddegitt hambeskjedomåstyreklaravalletraumatiskehendelser,men gjernenevnenavn,datoerogstedersomkunnerørevednoe iunderbevissthetenhennesogkanskjefremskaffenøkkelentil dentaptehukommelsen.Avogtilnårhanbesøktehenne,ogde sattogsnakketsammen,synteshanathansåetglimtavgjenkjennelseiforbindelsemednoehannevnte,menhankunne
ikkeværesikkerpåomdetvarfordihanhaddenevntdetfor hennefør,ellerfordihunfaktiskhusketdet.Ialledisseårene haddelegeneværtoverbevistomatGretashukommelselangsomtvillevendetilbake,ettersomdetikkevarnoenskaderå sepådeutalligehjerneskanningenehunhaddeværtigjennom etterulykken.Mennåhaddedebegyntåsnakkeomet«selektivthukommelsestap»,utløstavulykken.Etterderesoppfatning ønsket ikkeGretaåhuske.
Davidsattenedfartenforandenforræderskesvingen.Nå vardetbarenoensekunderigjenførporteninntilMarchmont villedukkeopp.Selvomhanvardenrettmessigeeierenavgodsetogfortidenbrukteenformuepåoppussingenavhuset,fungertehanlikevelbaresomenvaktmester.Nådarestaureringen varnestenferdig,haddeGretasbarnebarnAvaogektemannen Simonflyttetfraportnerboligen,GateLodge,ogslåttsegned påselveMarchmontHall.Ognårhandøde,vardetAvasom skullearveeiendommen.Tidspunktetkunneikkeværtbedre, ettersomhunogSimonventetsittførstebarnombarenoen uker.Ogkanskjedettenye,uskyldigelivetkunneviskeutdisse sisteåreneavfamilienshistorie,deralthaddegåttsåforferdeliggalt.
Detsomgjordesituasjonenendamerkomplisert,varatdet ogsåhaddeskjeddenheldel etter atGretamistethukommelsen…hendelserhanhaddeholdtskjultforhennefordihanvar reddforhvordanhunvillereagerepådem.Sålengehunikke husketbegynnelsenpåaltsammen,kunnemanvelumuligforventeathunskulleklareåtakleslutten…?
ResultatetavaltdettevarathanogAvaogSimonmåttebalanserepåstramlineunderallesamtalermedGreta.Deville sågjernestimulerehukommelsenhennes,mensamtidigmåtte deheletidenværeforsiktigemedhvadesnakketomnårhun vartilstede.
«Derserdudet,Greta,»saDavididethansvingtebileninn gjennomportenogMarchmontdukketoppforandem.
Husetvarbyggetielisabetanskstiloglåplassertlavtiterrenget,motenhorisontavbølgendeåsersomgradvissteg oppovermotdemajestetisketoppenepåBlackMountains bakenfor.NedenforsnoddeelvenUskseggjennomdalen,og
markenepåbeggesidervarblendendehviteetterdetsistesnøfallet.Deblekrødegamlemursteinsveggenereistesegoppitre gavlerlangsforsiden,oglysenefrabilenspeiletsegidesmårutete,loddrettevinduene.
Detgamle,knusktørretømmerethaddegittdesultneflammeneibrannennoeåsettetennenei,ogtakethaddevært heltødelagt,mendetytreskallethaddeoverlevd.Brannfolkenehaddesagtatdetdelvisvarpågrunnavdetvoldsomme regnskylletsomhaddebruttløsentimestidellersåetterat denførstelillegnistenhaddekommetpåavveie.Naturenselv haddereddetMarchmontHallfratotalødeleggelse,ogDavid vartakknemligforatdetidetheletatthaddeværtnoeigjenå restaurere.
«Å,David,determyevakrereivirkelighetenennpådebildeneduharvistmeg,»saGretahenført.«Ogmedalldenne snøenserdetjonestenutsometjulekort!»
Davidkunnebaresisegenig.Detgylneskjæretfralamper somalleredevartent,faltutgjennomvinduene,oginnenforså delysenepåetjuletre.Detbildetsommøttehamnåmenshan parkertesånærvedinngangsdørensomhankunnekomme, varnoeheltannetenndenkalde,strengeatmosfærenhanhusketsågodtfrabarndomshjemmetsitt,oghanfølteenbrå bølgeavgledeoverdennetotaleforvandlingen.Kanskjebrannen hadde utradertfortiden,billedligsåvelsomfysisk.Han ønsketbareatmorenkunnehaværtherogsetthvahanhadde oppnådd.
«Dettarsegvirkeliggodtut,ikkesant?»,nikkethan,åpnet bildørenogblemøttavendusjavsnøsomsklednedfrataket. «Laossforteossinn.Jeghenterkofferteneoggavenesenere.»
Hangikkrundtbilenforååpnedørenpåpassasjersiden. Gretastegforsiktigut.Hunhaddebarelettespaserskopåseg, ognåsankhunnedisnøenhelttilanklene.Blikkethennesflyttetsegfrahusetnedtildesnødekteføttene,ogmedettfølte hunenuventetvisshet.
Jegharværtherfør…
Hunstoheltstille,sjokkertoveratdetteøyeblikketendelig varkommet,ogforsøktedesperatågripefattidetlillefragmentetavetminne.Mendetvaralleredeborteigjen.
«Komigjen,Greta,dublirsykhvisdublirståendeherute,» saDavidogbødhennearmen.SammengikkdedetkortestykketborttilinngangentilMarchmontHall.
DeblevarmtmottattavMary,husholderskensomhaddearbeidetpåMarchmontioverførtiår,ogetterpåvisteDavid Gretaopptilrommethennes,såhunkunnehvilesegetter turen.Hanregnetmedatpåkjenningenvedåforlateleilighetenforførstegangpåmangeår,kombinertmeddenlange turenfraLondon,måttehatatthardtpåhenne,bådefysiskog psykisk.
SelvgikkhannedpåkjøkkenetpåjaktetterMary.Hunsto veddennyinstallertekjøkkenøyaogkjevletutdeigtilkjøttpaier.Davidsåsegomirommetogbeundretdeskinnende blankebenkeplateneogdenelegantekjøkkeninnredningen.
KjøkkenetvardetenestestedetderDavidhaddegåttinnforet heltmodernedesigndahanplanlarestaureringenavMarchmontetterbrannen.Alledeandrerommenevarinnredetetter modellavdetgamleinteriøret,enutfordrendeoppgavesom haddekrevdmangeukersnitideundersøkelser.Hanhaddetilbrakttimerogdagermedågranskebilledarkiveneiulikebiblioteker,oghanhaddefinkjemmetsineegnebarndomsminner. Enhelhærskareavlokalehåndverkerehaddeværttraveltbeskjeftigetmedåsikreataltfraskifergulvenetilmøblenevar mestmuligidentiskmeddetgamleMarchmont.
«Hallo,masterDavid.»Marysåoppogsmiltebredt.«Jack ringtefortiminuttersidenforågibeskjedomattogettilTor varforsinketpågrunnavsnøen.Hanregnetmedatdeville væreheromentimestidellerså.HantokLandRoveren,så deklarersegfintpåtilbakeveien.»
«Bra.Nå,hvordantrivesdumeddetnyekjøkkenetditt?» spurtehan.
«Deterpraktfullt, bach,altersånyttogpent,»svarteMary meddetmyke,walisisketonefalletsitt.«Jegkanikketroatdet erdetsammehuset.Detersåvarmthernåatjegknaptnok trengeråtenneoppiovnene!»
«Ogduertilfredsmedleilighetendin?»forhørteDavidseg. Maryhaddemistetmannensin,Huw,noenårtidligere,og
etterdethaddehunføltsegensomidenlilletjenesteboligenpå eiendommen.DerforhaddeDavidbedtarkitektenomåinnredeenlitenleilighettilMaryoppepådetromsligeloftet.Etter detsomhaddeskjedddengangen,føltehansegtryggeremedå hanoenboendepermanentihusetnårAvaogSimonvarbortreist.
«Åja,tusentakk.Ogdenharenvidunderligutsiktover dalenogså.HvordanerdetmedGreta?Jegbleærligtalt ganskeforbløffetdadusaathunvilletilbringejulenher.Du storemin,jegtroddealdrijegskullefåopplevedet.Hvasynes hun?»
«Hunsaikkesåmye,»saDavid,usikkerpåomMarysiktet tilGretasreaksjonpårenoveringenellerpååværetilbakeher ihusetettersåmangeår.«Akkuratnåhvilerhun.»
«Dusåvelatjeghaddegitthennedetgamlerommethennes,ihåpomatdetkunneutløsenoenminnerhoshenne.Men detserjoselvfølgeligheltannerledesutidag–selvjegkjenner detknaptnokigjennå,»smilteMary.«Trorduvirkeligathun ikkevethvemjeger?Vivarigjennomlittavhvertsammenden gangenhunboddepåMarchmont.»
«Dumåikkeladetgåinnpådeg,Mary.Jegerredddeter detsammeforossallesammen.»
«Nåja,deterkanskjebestathun ikke huskernoeavdet somskjedde,»svartehunbarskt.
«Ja,»sukketDavid.«Detkommertilåblienunderligjul, bådepådeneneogdenandremåten.»
«Detskalværebådesikkertogvisst, bach.Jegsermegstadig omettermorendinrundtihusether,ogsågårdetoppformeg athunikkeerherlenger.»Maryblunketvekktårene.«Det erselvfølgeligverstfordeg,masterDavid.Dumistetmoren din.»
«Ja,detkommernoktilåtatidførvivennerosstildet. MennåharviidetminsteAvaogSimonher,ogsnartmelder dennyegenerasjonenogsåsinankomst.Deterengodhjelp foross.»DavidlaentrøstendearmrundtMarysskulder.«Hva sierdu–fårjeglovtilåsmakepåenavdedeiligekjøttpaiene dine?»
AvaogSimonkomhjemtyveminuttersenereogskyndteseg innistuenderDavidsatt.Denfriskemalingsluktenirommet blandetsegmedduftenavdetsprakendebåletidenstorepeisen.
«Duserfantastiskut,Ava.Duformeligstrutter,»smilte DavidoggahenneenklemførhanhåndhilstepåSimon.
«Jegvetdet–magenharvirkeligestutiløpetavdensiste måneden.Jegeroverbevistomatjegkommertilåfåenrugbyspiller,entendetnåerguttellerjente,»svarteAvamedet kjærligblikkpåSimon.
«Maryservertetefortyveminuttersiden.Skaljegbehenne omålageennyporsjon?»spurteDavid.
«Jegskalgjøredet,»saSimon.«Slådegnedsammenmed onkelendinsålenge,Ava,ogleggføtteneopp.Hunblekaltut midtpånattentilenkusomhaddeproblemermedkalvingen,» tilføydehansomforklaringtilDavid,slooppgittutmedhendeneogforlotrommet.
«Jeghåpernoenervilligetilåstilleoppformeghvis jeg får problemerunderfødselen,»parerteAvamedenlitenlatteridet hunsanknedienavdestore,polstredelenestolene.«Simon maseralltidomatjegmåsettenedtempoet,menjegerveterinær.Jegkanikkebarelapasienteneminedø,kanjegvel?Jeg mener,doktorenvillejoikkebaresnuryggentilmegientilsvarendesituasjon?»
«Nei,Ava,mendeterbareseksukertilfødselen,ogSimon ersværtbekymretforatduskaloveranstrengedeg.Detervel ikkesåunderlig.»
«Altblirmyeletterenårvikarenkommeretterjul.Men meddetværetviharnå,kanjegikkegarantereatjegikke blirkaltutforåvarmeoppsauersomlideravnedkjøling.Bøndenehargjortengodjobbmedåhentedemned fraåseneførdetdårligeværetsatteinn,mendeteralltidenogannenstreifersomblirigjen.Menfortellmeg nåhvordanduhardet,onkelDavid.»Avahaddealltid kalthamonkel,selvomdeegentligbarevartremenninger.
«Jeghardetaldelesutmerket,takk.Jegspilteinnjuleforestillingenioktober,ogetterdet…ja,nårsantskalsies»
–Davidrødmetiplutseligforlegenhet–«harjegskrevetpå selvbiografienmin.»
«Sierdudet?»smilteAva.«Detblirnokinteressantlesestoff.»
«Jegharjohattetspennendeliv,menproblemeternaturligvisatdetervissedeleravdetjegikkekansnakkehøytom.»
«Nei,selvfølgelig…»Avablealvorlig.«Hvisjegskalsihva jegmener,ogdetpleierjegjoågjøre,erjegnoksåforbauset overatdugikkmedpååskrivedenidetheletatt.Duharalltidholdtprivatlivetdittstrengtfordegselv.»
«Ja,mendessverrevardetenlurvetejournalistsombestemtesegforathanvilleskriveenuautorisertversjon,såda komjegfremtilatdetvarbestjegpresentertesannhetenførst. Sålangtjegkan,omstendighetenetattibetraktning.»
«Åja.Daskjønnerjegdet.Mildehimmel,»sukketAva. «Medenfilmstjernetilmorogenberømtkomikertilonkel skaljeghilseogsiatjegharlærtåskyggeunnaaltsomheter berømmelse.Dukommervelikketilånevnenoeom…omdet somskjeddemedmeg,onkelDavid?Detorkerjegrettogslett ikke,ogsærligikkeetterdengangenjegbleklintutoverhele forsidenpå DailyMail sammenmedCheska.»
«Selvsagtikke,Ava.Jeggjørhvajegkanforåholdefamilien utenfor.Problemeteratdetikkeblirsåmyeigjenåfortelle. Jegharikkebruktstoff,jegharikkehattnervøsesammenbruddelleralkoholproblemer,ogjegharingenkvinnehistorier påsamvittigheten…Såakkuratnåtegnerdettilåbliensvært kjedeligbok,»sahanmedetironisksmil.«Ogmensvisnakkeromkvinner–Torkanværehernårsomhelstnå.»
«Jegersågladhunkommer,onkelDavid.Jegersvært gladihenne.Ogjoflereviblirijulen,destobedreer det.»
«Tenkatviendeligharklartåovertalebestemorendintilå kommehit.»
«Hvorerhun?»
«Oppepårommetsittoghviler.»
«Oghvordanerdetmedhenne?»
«Omtrentsomfør,»sukketDavid.«Menjegervirkeligstolt avhennefordihunklarteåsamlemottilåkommehit.»Lysene
fraenbilfeideinngjennomvinduene.«DerharviTor.Jeggår oghjelperhenneinn.»
Davidskyndtesegut,ogAvablesittendeigjenogfundere overdetlangvarigeoglojalevennskapetmellomhamogbestemorenhennes,Greta.Hunvissteatdehaddekjenthverandre bestandig,menhunlurtepåhvadetvarvedGretasomappellertesåsterkttilham.HenneskjæregrandtanteogDavidsmor, LJ,somvardødforbarenoenmånedersiden,haddesagtat DavidalltidhaddeværtsværtgladiGreta.OgGretasåfremdelessværtungut.Detvarnestensomomhukommelsestapet haddevisketutdefysisketegnenepådeåtteogfemtiårenehun haddelevd,selvomalderenvanligvispleideåvisesietmenneskesansiktsometytre,følelsesmessigkart.
SelvomGretavarbestemorenhennes,måtteAvadessverre innrømmeathunsynteshunvartemmeligoverfladiskog barnslig.Defågangenehunhaddetruffethenneiårenesløp, haddehunføltdetsomomhunsnakketmedetperfektformet,menfullstendighultFabergé-egg.Menpådenandresiden vardetjomuligatdendybdenogpersonlighetenhunengang haddehatt,varblittfeidvekkavulykken.Gretalevdesomen eremitt,detvarsjeldenhunvågetsegutenforleilighetensin. DettevarførstegangAvanoenganghaddehørtathunhadde værtbortefradenimerennnoenfåtimer.
Hunvissteathunikkemåttedømmebestemoren,sidenhun ikkehaddekjenthenneførulykken.SamtidigmåttehuninnrømmeathunalltidhaddesammenlignethennemedLJ,som medsinukueligeåndogsinsprudlendelivsgledefikkGretatil åfremståsomsvakogfargeløs,selvetteraltsomhaddehendt henne.OgnåvarGretaherforåfeirejulsammenmeddem, mensLJvarborte.
Avafikkenklumpihalsen,menhunsvelgetdenresolutt, forhunvissteatgrandtantenikkevillehaønsketathunskulle sørge.
«Nåmåvibaregåpåmedkrumhals,»sahunalltidnårtragedienhadderammet.
AvaønsketsåinderligatLJkunnehaværtherbarelitt lenger,såhunhaddefåttopplevebabyen.Heldigvishadde hunlevdlengenoktilåseAvagiftmedSimon,ogdahun
døde,visstehunatMarchmont–ogAva–varitryggehender.
DavidkominnistuenigjensammenmedTor.
«Hallo,Ava.Godjulogaltdetder.Jøss,såkaldjeger.For enreise!»Torgikkborttildetflammendebåletogvarmethendenesine.
«Mendukomdafrem,ogdetigrevenstid,såvidtjegforstår.JacksaatdehaddeinnstiltrestenavtogenetilAbergavennyikveld,»saDavid.
«Ja,jegmåinnrømmeatjegikkeføltemegfristetavtanken pååtilbringejulenietpensjonatiNewport,»saTortørt.«Og husetserfantastiskut,Ava.DuogSimonmådaværeoverlykkelige!»
«Detervi,»saAva.«Detersånydelig,ogviersåtakknemligeforaltdette,onkelDavid.Simonogjegvillealdrihattråd tilårestaureredetselv.»
«Ja,ja,duvetjoatdetblirdittførellersenereuansett.Å, derharviSimon.»Davidsåoppdahankominnirommet. «Enkannenytrukkette–akkuratdetvitrengernå.»
DaGretavåknetetterluren,føltehunsegdesorientertogute avstandtilåhuskehvorhunvar.Paniskfamlethunetteren lysbryteridetstummendemørketogfikkomsidertentlyset.Så sattehunsegoppisengenogbeundretdetnyoppussederommet.Densterkeluktenavfriskmalinghjalphennetilåforstå hvorhunbefantseg.
MarchmontHall…dethusetDavidhaddefortalthenneså myeomdesisteårene.Dahunkom,haddehushjelpenMary fortalthenneatdetteenganghaddeværthennessoverom,og atdetogsåvarherhunhaddefødtCheska.
Gretastooppfrasengenoggikkborttilvinduet.Detsnødde fremdeles.Hunforsøkteåfinnetilbaketildenflyktigeerindringensomhaddestreifethennedahunstoutenforhusettidligere,ogsukkettungtdaunderbevissthetenfremdelestrassig nektetårøpenoenavhemmelighetenesineforhenne.
Hunføltetrangtilåfriskesegopplittoggikkutpådetmodernebadetsomvarinnredetitilknytningtilsoverommet.Så kleddehunsegienny,kremfargetsilkeblusehunhaddekjøpt
foretpardagersiden,lapåetlettstrøkmedleppestiftogble ståendeogsepåsittegetspeilbilde.Hungruddesegtilåforlatedettryggetilfluktsstedetherpåsoverommet.
Dethaddekostethennenestenalthuneideavmotogkrefteråbestemmesegforåfeirejulsammenmedfamilienher påMarchmont.Etterhunhaddesagtja–ogsettDavidsforbløffedeuttrykkdahungjordedet–haddehunopplevdflere kraftigeangstanfallsomhaddereduserthennetilensøvnløs, svettendeogskjelvendebylt.Hunhaddeoppsøktlegen,som haddegitthennebetablokkerogberoligendepiller.Takket værehansoppmuntring,ogikkeminstdennedslåendetanken pååtilbringeendaentristjulalene,haddehunklartåpakke kofferten,setteseginniDavidsbilogkommeseghit.
Legenevilleantagelighasagtseguenigeimotivenehennes –devillehakommetmedenmasseavdetvanligepsykobabbeletomathunkanskjeendeligvarklartilågjøredette,atunderbevissthetenhennesomsidervurdertehennesomsterknok tilåtåleåvendetilbakehit.Ogsantnok,etterathunhadde bestemtsegforåreise,haddehundrømtenhelmasseforførste gangetterulykken.Detvaringenlogikkidrømmene,selvfølgelig,fordetvardetjoaldri.Mensjokketoveråopplevedetlegenevillehaomtaltsomet«flashback»dahungikkutavbilen ogsåMarchmontHall,gasynspunktenederesenvisstroverdighettrossalt.
Hunvissteatdetfortsattlåmangeprøvelserforanhenne. «Samværmedandremennesker»,foreksempel,ogdetoveret lengretidsrom.Ogblantdemsomnåvarsamletherforåfeire jul,vardeténbestemtpersonsomhunspesieltgruddesegtil åværesammenmed.Tor,kjærestentilDavid.
GretahaddetruffetTorfleregangernårDavidhaddetatt hennemedforådrikketehoshenneileiligheteniMayfair, menhunhaddealdritilbraktmerennetpartimersammen medhenne.OgselvomTortilsynelatendehaddeværtvennligoghøfligogoppførtsegsomomhunvarinteressertidet Gretahaddeåsi–ogdetvaruansettikkesærligmye–hadde hunlikevelføltsegunderlegen,medenfølelseavatTorbehandlethennesomenslagsmentalttilbakestående,senilgammeldame.
Gretabetraktetsittegetspeilbilde.Hunvarkanskjemange ting,mensenilvarhun ikke.
TorvarprofessorveduniversitetetiOxford.Intellektuell, uavhengig,tiltrekkendepåenpraktiskmåte,tenkteGretaalltid,ogsåirettesattehunsegselvfordihunpåtypiskkvinnelig visforsøkteålatterliggjøreenrival.
KortsagtvarhunaltGretaikkevar,menhungjordeDavid lykkelig,ogGretavissteat hun burdeværelykkeligfordet.
IdetminstevilleAvaværehersammenmedmannensin, Simon.Ava,barnebarnethennes…
Omdetvarnoevedhukommelsestapethennessomgjorde hennesærskiltvondt,vardetAva.Hennes eget kjøttogblod,et barnfødtav hennes barn…GretahaddetruffetAvamedjevne mellomromgjennomdesistetoogtyveåreneogliktehenne sværtgodt,menhunhaddedårligsamvittighetfordihunikke klarteåetablereensågodkontaktmedbarnebarnetsittsom hunnormaltvillehagjort.SelvomhunikkeklarteåhuskedetaljenerundtAvastilblivelse,burdedetvelværeetellerannet dyperebåndmellomdemsomhuninstinktivtmåtteføle?
GretahaddeenfornemmelseavatAvatrodde–påsamme måtesomLJ–athunhusketmerennhunfaktiskgjorde,ogat hukommelsestapetbarevarenbløff.Mentiltrossformange årsbehandlinghospsykologeroghypnotisører,ogalleandre formerforbehandlingforhukommelsestaphunnoengang haddehørttaleom,vardetingentingsomrørtesegihenne.
Gretaføltedetsomomhunlevdeiettomrom,somomhun barevarentilskuertilrestenavmenneskeheten,somåpenbart haddesåuendeliglettforå huske.
Detenestemenneskethunvirkeligføltesegknyttettil,var henneskjæreDavid.Hanhaddeværthoshennedahunomsidersloøyneneoppetternimånederikoma,oghanhadde bruktdesistetreogtyveårenepååtasegavhennepåalletenkeligemåter.Hvisdetikkehaddeværtforham,villehunsikkerthamistetalthåpformangeårsiden,ettersomtilværelsen hennesvarsåuendeliginnholdsløs.
IfølgeDavidhaddedetokjenthverandreioverførtiår,helt sidenlikeetterkrigen,daGretavarattenårogarbeidetved etteatersomhetTheWindmill.Hunhaddevisstnoksagtat
foreldrenehennesvarblittdreptunderluftangrepenepåLondon,menhunhaddealdrinevntandreslektningerforham. Davidhaddefortaltatdehaddeværtsværtgodevenner,og hunhaddeforståttatdetaldrihaddeværtannetennvennskap mellomdem.DavidhaddeogsåsagtathunetterkorttidsbekjentskaphaddegiftetsegmedenmannvednavnOwen,som varDavidsonkelogdaværendeeieravMarchmontHall.
Gretavissteikkehvormangegangeriløpetavdennetiden hunhaddeønsketatdetvennskapetDavidhaddebeskrevet forhenne,haddeværtnoelangtmer.Hunelskethaminderlig, ikkefordethanettersigendehaddeværtforhenneførulykken,menforalthanvarforhennenå.Hunvissteselvfølgeligatfølelsenehennesikkeblegjengjeldt,ogdetvaringenting somtydetpåathannoenganghaddeværtinteressertihenne pådenmåten.Davidvarensværtberømtogsuksessrikkomikerogfilmstjerne,oghanvarfremdelesenmegettiltrekkende mann.DesisteseksårenehaddehanværtsammenmedTor, somalltidvarvedhanssidevedpristildelingerogveldedigetilstelninger.
IsinemørkesteøyeblikkfølteGretaathunikkevarannet ennenbyrdeforham–atDavidbaretoksegavhennefordi detvarhanspliktsommedmenneske,ogfordihanvarifamiliemedhenneetterathunhaddeværtgiftmedonkelenhans. Dahunendeligkomutavsykehusetetterattenlangemåneder, ogflyttetinnileiligheteniMayfairigjen,varDaviddeneneste sombesøktehennejevnlig.Følelsenavåværeenbelastningfor hamvokstesegbaresterkeremedårene,ogselvomhansaat hanhaddegledeavåværesammenmedhenne,gjordehunalltidsittbesteforikkeåværeenbyrdeforham.Derforlothun oftesomomhunvaropptatt,selvomdetikkevarsant.
Gretasnudderyggentilspeilet.Nåmåttehunsamlemotnok tilågånedogværesammenmedfamiliensin.Hunåpnetsoveromsdøren,gikkbortovergangenogbleståendepåtoppenav denpraktfulletrappenimørkteiketre.Deutskårnebalusterne ogdekunstferdige,eikenøttformedeutsmykningenepåtoppen avtrappestolpeneglødetmyktiskjæretfralysekronen.Hun sånedpådetstorejuletreetsomstoihallennedenforhenne, ogtrakkinndenfriske,krydrededuftenavgran.Igjenvardet
noesomrørtesegihenne.Hunlukketøyneneogtrakkpusten dyptinn,sliklegenehaddesagthunskullegjøre,ogforsøkteå oppmuntredenvageerindringentilåvoksesegsterkere.
JulemorgenvåknetbeboernepåMarchmontHalltilenidyllisk,snødekketsceneutenfor.Tillunsjbledetservertgåsog grønnsakerfragodsetsegenproduksjon.Etterpåsamletdeseg vedpeisenisalongenforååpnegavenesine.
«Å,bestemor,»utbrøtAvadahunpakketutetmykt,hvitt babyteppe.«Dettekommerdettilåbligodbrukfor.Tusen takk,»tilføydehun.
«Torogjegharveldiglysttilågidereenbarnevogn,menettersomingenavosshardetminstegreiepåalledissenymotens innretningeneforeldrebrukernåfortiden,valgteviåskriveut ensjekkistedet,»saDavidogoverraktedentilAva.
«Detersværtsjenerøstavdere,David,»saSimonogfylte påglassethans.
GretablerørtovergavenfraAva–etinnrammetfotografi avdeto,tattmensAvaennåvarenlitenbabyogGretafremdeleslåpåsykehuset.
«Deterbareforåminnedegpådetsomventerdeg,»saAva medetsmil.«Tenkpådet,nåblirdusnartoldemor!»
«Ja,jeggjørvisstdet!»Gretamåttelevedtanken.
«Ogduserknaptendageldreutnåennførstegangjegtraff deg,»kommenterteDavidgalant.
Gretasattisofaenoggledetsegoversamværetmedfamilien.Kanskjevardetfordihunhaddedrukketmervintillunsjenennhunvarvanttil,menforéngangsskyldføltehunseg ikketilovers.
Daallegavenevarpakketopp,insisterteSimonpååtamed segAvaoppsåhunkunnehvileseglitt,ogDavidogTorgikk entur.DavidhaddespurtGretaomhunvilleværemed,men hunhaddetaktfulltavslåttinvitasjonen.Detrengtetidsammen,ogtrevaralltidénformye.Istedetblehunsittendeforan peisenenstundogdøstetilfreds.Dahunvåknetigjenogsåut avvinduet,stosolenlavtpåhimmelen,ogsnøenglitretide sistestrålenefraden.
Impulsivtbestemtehunsegforathunogsåvillegåutog
trekkelittfriskluft.HungikkogfantMaryogspurteomdet fantesnoenstøvlerogentykkjakkehunkunnelåne.
Femminuttersenerestohunuteidenjomfrueligesnøen, kleddietparstøvlersomvaraltforstoreforhenne,ogen gammeljakkeavukjentopprinnelsesomMaryhaddefunnet igarderoben.Huntrakkinndenvidunderligrene,kaldeluftenoglurtepåhvilkenveihunskullegå.Kanskjeinstinktet villeveiledehenne?Tilsluttavgjordehunathunvilletaentur gjennomskogen.Menshungikk,såhunopppådendypblå himmelen,ogomgivelsenevarsåvakreathunblefyltaven plutseligglede.Detvarensåuvanligogsjeldenopplevelsefor henneathunnestendansetsegfremmellomtrærne.
Hunkomfremtilenrydningderetmajestetiskgrantreruvet imidten.Debuskete,snødektegrenenehaddeendypgrønnfargesomstoisterkkontrasttildehøye,naknebøketrærne somutgjorderestenavskogen.Dahungikknærmere,oppdagethunatdetvarengravsteininneundertreet.Inskripsjonen varskjultavsnøen,menGretagjettetpåatgravenmåttetilhøreetkjæledyrsomhaddeværtifamilienseie–kanskjetilog medetdyrhunselvhaddekjent.Hunbøydesegnedogbørstet vekksnøenogisen.
Langsomtbegynteinskripsjonenåkommetilsyne.
Vårelskedesønnogminkjærebror Jonathan(Jonny)Marchmont
Født2.juni1946
Død6.juni1949
GretaogOwen Francesca
MåtteGudhentevårlilleengelopptilhimmelen
Gretasanknedpåkneisnøenmedhamrendehjertemenshun lesteinskripsjonenomogomigjen.
Jonny…Ordenepågravsteinenfortalteatdettedødebarnetvar hennes sønn…
HunvissteomCheska,datterenhunhaddesatttilverden,og hunhaddetruffethenneengangogså,mendethaddealdri
værtsnakkomnoengutt.Ifølgeinskripsjonenhaddehanbare værttreårgammeldahandøde…
Gretabegynteågråteavfrustrasjonogsjokk.Hunkastet etblikkoppmothimmelenigjenogoppdagetatdenhadde begyntåmørkne.Hunstirrethjelpeløstrundtseg,somom trærnekunnesnakketilhenneoggihennesvarene.Etstedidet fjernehørtehunenhundbjeffe.Etekkoavetannetøyeblikk skapteetbildeibevissthetenhennes–hunhaddeværtherpå dettestedetengangoghørtenannenhund…Ja, ja …
Hunsånedpågravenigjen.«Jonny…minsønn…værså snillålameghuske,forGudsskyld,lameghuskehvasom skjedde…»hikstethun.
Lydenavhundensbjeffdødebort.Gretalukketøynene,og medettsåhunetindrebildeavenlitenbaby,innhylletiet teppe.Hunholdtbarnetiarmenesine,ogdethviltemotbrystethennes.
«Jonny,kjære,lilleJonny…guttenmin…»
Solenforsvantlangsomtnedbaktrærne,ogskyggeneble lengreogdypere.Gretastraktearmenefremsomomhunville omfavnegravsteinen.Nåbegyntehunendeligåhuske…