Marie Olaussen
hjemmefra Hjelp, jeg flytter
INNHOLD
Hva koster det å være deg når du flytter hjemmefra?
Bank-ting du får bruk for
Slik bruker du nettbanken
Hvor mange kontoer trenger du?
Hvordan betale en regning på papir, e-faktura eller autogiro
Betalingsutsettelser, purring og inkassovarsler – hva gjør du om du ikke kan betale?
Oi, jeg har fått en betalingsanmerkning
Dette er renter på innskudd
Dette er renter på lånte penger
Sparing og investering:
Bufferkonto, luksusferie eller nye sko?
Så stor er en bufferkonto, og slik sparer du til den
Så mye penger må du ha for å kunne leie en bolig
Slik får du råd til ferier, gaver og andre ting du trenger
Betal deg selv først
Slik sparer du smart. Sjekk om du er klar for investeringer allerede nå
Fondssparing er et bra sted å starte
Hva er egentlig kryptovaluta?
Få oversikt over utgifter og inntekter
Hva er faste og variable kostnader?
Sånn bruker du bankkortet smartest mulig
Få oversikt over abonnementer
Hvordan får du billigst strøm, internett og telefon?
Disse forsikringene trenger du Og hvilke forsikringer trenger du ikke?
Lag en plan for pengene, så du ikke går tom
Hvordan lage et budsjett?
Slik sjekker du om en voksen skal hjelpe deg med utgiftene
Å bo for seg selv er noe helt annet enn å bo hjemme
Kjøleskapet fyller ikke seg selv (merkelig nok)
Det er smart å spleise
Stipend og studielån
Flytter du for å gå på videregående, kan du få borteboerstipend
Du kan få utstyrsstipend når du starter på videregående
Lån og stipend mens du studerer
Kredittkort, forbruksgjeld, billån og økonomisk svindel
Hva er egentlig et forbrukslån?
Utsatt betaling er også et forbrukslån
Derfor bør du unngå unødvendig gjelda på
Jeg trenger en bil. Hvor dyrt kan det bli?
Den raskeste måten å betale tilbake den dyre gjelda
Slik kjenner du igjen en økonomisk svindel
Jeg flytter ut, men hvor skal jeg bo?
Å leie en bolig
Å eie en bolig
Når er du klar til å spare i BSU?
Slik finner du en bolig
Boka fra A til Å indeks 5 6
Slik «vinner» du kampen om et sted å bo i storbyene
Hva slags bolig er best for deg?
Hvordan finner du bolig når du flytter til utlandet?
Sjekk og dobbeltsjekk leiekontrakten før du signerer
Hvor skal pengene komme fra? Slik finner du en jobb
Slik finner du en jobb å søke på
Tusenvis av jobber blir aldri utlyst
Det er påbudt med skriftlig arbeidskontrakt
Slik får du utbetalt lønn, og hva er egentlig en lønnsslipp?
Hva er skatt, og hvordan unngå baksmell?
Hva med pensjon? Må du tenke på det allerede nå?
Kan jeg tjene så mye jeg vil mens jeg studerer?
Dette er rettighetene dine som arbeidsledig
Slik kan du tjene penger på hobbyen din
Jeg vil lage min egen bedrift. Hvordan gjør jeg det?
Helt til slutt
Hva koster det å være deg
når du flytter hjemmefra?
"Det er jo ikke sånn at man får en voksenbok, à la «dette må du huske på når du flytter for deg selv». Men det skulle man hatt."
Jente (19) i rapporten «Ungdom om å bo alene» (2022)
Å flytte hjemmefra kan være litt av en overgang. Kanskje har du gledet deg til å slippe å ha mamma og pappa hengende over deg til enhver tid. Kanskje har du sett fram til å bestemme over pengene dine selv.
Men så, når du sitter der i kollektivet ditt og får studiestipendet inn på konto, kan den friheten plutselig føles overveldende. HJELP!
For har du egentlig råd til den energidrikken hver dag nå som du må betale husleie?
Og hvordan betaler vi egentlig strømregningen?
Hvordan i all verden setter du opp et budsjett?
Har alle andre råd til å dra til Granca i påsken?
Og ikke minst – hva koster det faktisk å flytte hjemmefra?
Mer enn halvparten av unge voksne mellom 26 og 34 år bekymrer seg for økonomien. 47 prosent av ungdom mellom 15 og 19 gjør det samme. Det viser en undersøkelse gjort av Norges Handelshøyskole i 2023.
Det er ikke rart om du både gleder deg til å bo for deg selv og samtidig får panikk av å tenke på alt det som venter deg.
«Hjelp, jeg flytter hjemmefra» er en økonomiguide for deg som skal eller akkurat har flyttet hjemmefra. Den skal gi deg svar på alt du lurer på om penger og økonomi.
I arbeidet med boka har jeg snakket med mange ungdommer i alderen 15 til 25 år. Det har vært veldig nyttig for å finne ut hva folk egentlig trenger å vite.
En av de første jeg snakket med var Johanne, en student jeg kjenner.
Da jeg ringte henne, var hun akkurat ferdig på jobb og på vei hjem. Jeg lurte på hva hun kunne om økonomi før hun flyttet hjemmefra. Og hva hun skulle ønske hun hadde lært.
«Ja, du må gjerne spørre meg, men jeg er redd jeg er ekstra dårlig til å flytte hjemmefra. Jeg har ennå ikke betalt en regning uten at
pappa har vært i andre enden av telefonen, eller sittet ved siden av meg.»
Det er mange som ikke vet hvordan de betaler en regning. Ikke har de lært det hjemme. Og ikke på skolen.
Johanne har flyttet til København for å studere, og har ekstrajobb ved siden av. Det har hun hatt i mange år. Betyr det at hun har lært å styre pengene på en smart måte?
Hun sukker og ler litt av spørsmålet.
«Nei da. Men siden jeg har tjent godt med penger, har jeg dyre vaner. Jeg kjøper revet mozzarella til pizzaen fordi jeg synes det er så mye bedre, og mer lettvint, enn å rive vanlig ost. Og så kjøper jeg pasta med pen innpakning og morsom form, i stedet for de billige skruene. Så nå stjeler jeg fra mine egne sparepenger for å få det til å gå rundt. Og det latterligste er at ingen er bedre enn meg til å gi sparetips til andre.
I teorien vet jeg jo masse om hvordan jeg bør handle mat for å få pengene til å strekke til, men i praksis gjør jeg noe helt annet», sier hun.
Hjemme har foreldrene til Johanne alltid vært flinke til å få pengene til å strekke til. De har snakket om kilopris, handlelister og ukeshandling.
Johanne vet at det er lurt å bruke mindre penger enn hun tjener. Likevel er det lettere sagt enn gjort. De fleste vet HVA som må til. Men
HVORDAN vi skal gjøre det, er noe annet. De som ikke følger med på sin egen økonomi, kan få en dyr erfaring.
Johanne har et annet godt poeng også:
«Jeg vet ikke hvor mange timer vi brukte på skolen for å lære algebra. Men det var i hvert fall ikke satt av en eneste time til å lære å betale regninger. Jeg får vondt i magen bare av å tenke på nettbanken. Jeg er så redd for å gjøre noe feil. Derfor utsetter jeg alt i det lengste. Det betyr at jeg betaler utrolig mange purregebyr og inkassovarsler», sier hun.
Purregebyr eller purring:
En sum som plusses på den opprinnelige regningen din, som «straff» for at du ikke har betalt i tide.
Inkassovarsel:
En påminnelse du kan få digitalt eller som et brev i postkassa, om at en regning du ikke har betalt må betales innen to uker. Betaler du fortsatt ikke, kan regningen sendes videre til et inkassobyrå.
Jeg spør om hun har satt opp autogiro eller e-faktura på de faste utgiftene sine. Da ler Johanne høyt.
Siden både autogiro og e-faktura er skikkelig lurt å bruke, skal jeg forklare deg hva, hvordan og hvorfor på side 24.
«Hva er egentlig forskjellen på autogiro og e-faktura? Jeg skjønner ikke hva de ordene betyr engang. Når skal jeg bruke det?» spør hun.
I neste kapittel lærer du en haug med helt grunnleggende økonomigrep, blant annet hvordan du betaler en regning. Hele poenget med denne boka er å gjøre deg bedre rustet for det som venter deg. Jo bedre forberedt du er, jo enklere og tryggere blir det å starte voksenlivet.
Jeg vil at du skal bli ekspert på din egen økonomi, slik at du kan leve det livet du har råd til.
Lykke til med flyttingen!
Hilsen Marie
Sparing og investering:
Bufferkonto, luksusferie
eller nye sko?
Når det skjer noe uventet i livet ditt som koster penger (jeg skriver når og ikke hvis, for det kommer til å skje!), løser alt seg enklere med en bufferkonto. Da kan du betale og gå videre i livet uten problemer. Er du helt skrapa økonomisk, blir hver eneste uventede utgift et lite mareritt.
For å spare opp til en bufferkonto, oppretter du en egen konto i banken. Du kan selv lage navn på kontoene dine i nettbanken. Kall bufferkontoen «IKKE RØR!» eller «KRISEKONTO!», eller noe annet som gjør at du ikke bruker pengene herfra når det er supersalg i favorittbutikken din.
Det er fristende å tenke «splash the cash» hver gang du får penger inn på konto. For ikke å snakke om studenter, som får en stor sum inn på konto ved semesterstart – lån og stipend som skal dekke semesteravgift, innkjøp av bøker og annet utstyr. Tilfeldigvis kommer den største haugen med penger akkurat idet alt det morsomme skjer i fadderuka. Det er ikke rart at det brukes mye penger i starten av skoleåret.
Hvis du unngår å bli smittet av «tingfluensa» – og ikke kjøper masse greier du ikke egentlig har penger til – kan du få et skikkelig godt liv. Med nok penger til alt som betyr noe for akkurat deg.
Tingfluensa:
Et ord jeg fant opp, inspirert av ordet «influensa». Tingfluensa er en «sykdom» som gjør at du bare MÅ kjøpe flere ting enn du egentlig trenger.
TV-programmet Luksusfellen har hjulpet nordmenn ut av økonomiske kniper i mange år. Felles for mange av dem som trenger hjelp derfra, er at de har dratt på seg masse gjeld. De har rett og slett høyere faste utgifter enn det de har i inntekter. Har de noensinne hatt en bufferkonto, er den tømt for lenge siden.
Så stor bør en bufferkonto være, og slik sparer du til den
Hva er en bufferkonto, tenker du kanskje? En buffer er som en airbag eller pute som tar imot deg når du krasjer. Den gjør at skaden blir mindre alvorlig. På bufferkontoen (eller krisekontoen, som vi også kan kalle den) skal det stå nok penger til at du kan betale deg ut av en knipe uten å måtte ta opp et forbrukslån. En herlig bivirkning av å ha en full bufferkonto, er at du kan bekymre deg mindre for økonomien din.
☝ Ordforklaring
Forbrukslån:
Et lån fra banken som kan brukes til hva som helst. Ikke ta opp et slikt lån, det er superdyrt! Mer om dette på side 113.
Jo mer greier du eier, jo større bufferkonto trenger du:
5000 kroner: Er du lærling, elev eller student som bor hjemme eller leier et sted å bo, kan det holde med 5000 kroner på bufferkontoen.
10 000 kroner: Har du bil, er det fint å ha 10 000 kroner på bufferkontoen. Ting med hjul blir ofte ødelagt når det passer aller dårligst.
15 000–20 000 kroner: Eier du din egen bolig, bør du minst ha 15 000 kroner på bufferkontoen. Det kommer til å skje noe du ikke har planlagt, enten med vaskemaskinen, med strømmen eller noe annet du nå har ansvar for.
Mer enn 20 000 kroner: Når du eier både bil og bolig, kan en krisekonto godt være enda større. Som det heter: «En ulykke kommer sjelden alene.» Du kan banne på at dynamoen på bilen ryker samme uka som oppvaskmaskinen tar kvelden.
Har du penger fra før, kan du flytte dem inn på bufferkontoen. Hvis ikke, starter du sparingen nå. Putt inn alt du har av ekstra kroner, selg noe du ikke bruker, skaff deg en jobb, eller ta deg noen ekstravakter hvis du allerede har jobb. Det er om å gjøre å fylle bufferen så fort som mulig.
Mens du buffersparer kan du hoppe over den boksen med Monster
eller RedBull du kjøper på vei til skolen eller jobben hver dag. Bare på én måned kan du da spare rundt 600 kroner til bufferkontoen.
Hvis du må betale for en uventet tur til tannlegen, kan du ta fra bufferkontoen. Når regningen er betalt, sparer du opp krisebufferen så den er klar til neste gang du trenger den.
HUSK: Det er mange i Norge som bruker kredittkort som buffer. Det kan gi deg dyr og langvarig gjeld. Det er kjempelett å pådra seg gjeld, og skikkelig kjedelig og noen ganger vanskelig å komme seg ut av den igjen. Det er bedre å være sin egen bank og låne fra bufferkontoen når krisen plutselig er der.
SUPERIDÉ 1 :
FOR DEG SOM
SKAL I MILITÆRET:
Når det nærmer seg slutten på førstegangstjenesten, får du utbetalt «dimmepenger». Det er en sum penger for hver dag du har tjenestegjort. Dimmepengene er perfekt å bruke som depositum eller sette inn på en bufferkonto!
SUP E R I DÉ 2:
Du kan «hacke» Vippsen din, så den hjelper deg å spare. Gå inn i innstillingene og endre kontoen pengene kommer inn på fra brukskontoen til sparekontoen din. Dermed vippser du andre med brukskontoen din, men får pengene rett inn på sparekontoen når noen sender deg penger.