At en kvinne har rekorden, er ikke tilfeldig. Kvinner lever som kjent gjennomsnittlig lengre enn menn. Norsk rekord innehas av Maren Bolette Torp, med 112 år og 61 dager. Lengstlevende norske mann, som riktig nok bodde lenge i Canada, er Herman Smith-Johannsen. Han ble 111 år og 204 dager. Særlig høyere enn dette er det urealistisk å sikte i dag. Og trolig er det best at det forblir slik. Hvis man på en eller annen måte skulle klare å øke vår maksimale levealder dramatisk, ville det, blant andre ulemper, etter hvert bli trangt om plassen for våre etterkommere.
Hvorfor bærer vi alderen så forskjellig?
Funksjonsnivå
Smith-Johannsen gikk på ski etter at han hadde fylt 100 år. Det betyr at han hadde beholdt bra funksjon i hvert fall i muskler, ledd, lunger, hjerte og karsystem. Sånn sett representerte han et ytterpunkt på en skala der vi alle befinner oss. Med enkelte unntak vil våre organer og deres funksjonsevne bygge seg opp gjennom barndom og ungdom for å nå sitt høyeste nivå i 20–30-årsalderen. Deretter er vi stabile i noen år, og så følger en lett synkende fase til bortimot 60 års alder. Herfra avtar den gjennomsnittlige funksjonsevnen raskere, men med stor variasjon fra organ til organ. Det er også bemerkelsesverdig at forskjellen på folk gradvis begynner å øke i denne alderen. Dette er et nærmest allmenngyldig prinsipp som gjelder uansett hvilken funksjon man tar for seg. Aldri er forskjellene mellom mennesker større enn når vi blir gamle. Figuren nedenfor illustrerer dette.
Frisk. Bare primære aldersforandringer Flere kroniske sykdommer. Betydelige aldersforandringer
60 år
70 år
80 år
Alder
Funksjonsnivå etter 60-årsalderen. De fleste vil befinne seg et eller annet sted mellom den røde og den blå linjen. Posisjonen er ikke helt tilfeldig.
12
Lev godt med di n alder