MARY BEARD
KVINNER & MAKT ET MANIFEST Oversatt av Inger Sverreson Holmes
Mary Beard Originalens tittel: Women & Power Oversatt av Inger Sverreson Holmes © Opprinnelig utgave Mary Beard Publications Ldt, 2017 Norsk utgave: © CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2018 ISBN 978-82-02-58730-7 1. utgave, 1. opplag 2018 Omslagsdesign: Peter Dyer Omslagsfoto: Basert på romersk gulvmosaikk med Medusas hode (Bilde: VCG Wilson Corbis via Getty Images) Sats: Type-it AS Trykk og innbinding: Livonia Print, Lavia 2018 Satt i 11,5/14,2 pkt. Sabon og trykt på 100 g Munken Premium Cream 1,5. Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no
Til Helen Morales
INNHOLD
Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kvinners offentlige stemme . . . . . . . Kvinner med makt . . . . . . . . . . . . . . Etterord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser og forslag til videre lesning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Takk til . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Illustrasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Stikkordregister . . . . . . . . . . . . . . . . En kommentar om omslaget . . . . . .
9 13 63 113 119 125 129 135 139
FORORD
kvinner i vesten har mye å være glade for; det må vi ikke glemme. Da moren min ble født, hadde ikke kvinnene i Storbritannia stemmerett ved parlamentsvalg. Senere i livet fikk hun oppleve en kvinnelig statsminister. Uansett hva hun måtte mene om Margaret Thatcher, gledet det henne å se en kvinne i Downing Street nr. 10, og hun var stolt over selv å ha bidratt til noen av de store omveltningene på 1900-tallet. I motsetning til kvinnene i tidligere generasjoner, kunne hun selv både jobbe, gifte seg og få barn (moren hennes ble nødt til å slutte i jobben som lærer den gangen hun ble gravid). Mor var en særdeles driftig rektor for en stor barne-
9
KVINNER & MAKT
skole i West Midlands, og jeg er sikker på at hun fremsto som selve personifiseringen av makt for generasjonene av jenter og gutter hun hadde ansvaret for. Men moren min visste også at det slett ikke var så enkelt, at reell likestilling mellom kjønnene fremdeles lå i fremtiden, og at det var like stor grunn til å være sint som til å være glad. Hun beklaget at hun selv ikke fikk gå på universitetet (og var glad på mine vegne for at jeg fikk muligheten til det). Ofte var hun frustrert over at stemmen hennes ikke ble hørt, og at synspunktene hennes ikke ble tatt imot med det alvoret hun fremsatte dem med. Og selv om hun ville ha undret seg litt over metaforen om «glasstaket», var hun tydelig klar over at jo lenger opp på karrierestigen hun kom, desto færre kvinneansikter så hun. Jeg tenkte ofte på henne da jeg forberedte de to forelesningene som denne boka tar utgangspunkt i, som jeg holdt på bestilling fra London Review of Books
10
FORORD
i 2014 og 2017. Jeg ville finne ut hvordan jeg kunne forklare for både henne, meg selv og de millionene av andre kvinner som fremdeles lever med noen av de samme frustrasjonene, hvor dypt inngrodd visse mekanismer er i den vestlige kulturen: mekanismer som gjør at kvinner tier, at de ikke blir tatt på alvor og at de blir fjernet (noen ganger også bokstavelig talt, som vi skal se) fra maktens sentrum. Her kan antikkens grekere og romere hjelpe oss med å belyse vår egen verden. Den vestlige kulturen har tusenvis av år med praksis i å bringe kvinner til taushet.
KVINNERS OFFENTLIGE STEMME
jeg velger å starte ved begynnelsen av den vestlige litterære tradisjonen, med det første nedtegnede eksemplet på en mann som ber en kvinne om å «holde munn» og sier det ikke passer seg at hun lar sin stemme høres offentlig. Jeg tenker på øyeblikket som ble udødeliggjort i begynnelsen av Homers Odysseen for nesten 3000 år siden. I dag ser vi vanligvis på Odysseen som en episk fortelling om Odyssevs og hans bravader og eskapader på vei hjemover igjen etter trojanerkrigen – mens hans kone Penelope ventet trofast i flere tiår og kjempet mot alle frierne som maste om å få gifte seg med henne. Men Odysseen er like mye en fortelling om Telema-
15
KVINNER & MAKT
kos, sønn av Odyssevs og Penelope. Det er en beretning om hans oppvekst, hvor han gjennom diktet modnes fra gutt til mann. Prosessen begynner i første bok av diktet, der Penelope kommer ned fra sine private gemakker og inn i palassets store hall, der en skald opptrer foran mylderet av friere. Han synger om de greske heltenes vanskeligheter på hjemveien. Penelope synes ikke sangen er underholdende, og foran alle i salen ber hun ham velge et annet og muntrere tema. Her griper unge Telemakos inn: «Kjære mor!», sier han, «Vend tilbake hvor du kom fra og led kvinnenes arbeid ved spinne- og vevstolen. Å føre ordet sømmer sig for mannen, og fremfor alt for mig som nu er herre i huset».1 Dermed tusler Penelope ovenpå igjen. Det er noe nesten latterlig over denne guttungen som ennå ikke er tørr bak ørene, og som ber den forstandige, midOvers. anm.: Odysseen, Oslo: Dreyer. 1978. Overs. A. Hønningstad og Håkon Stenstadvold.
1
16
1. På denne vasen fra det femte århundret fvt. ser vi Penelope sittende ved vevstolen (veving var selve symbolet på en god, gresk husmor). Telemakos står foran henne.
KVINNER & MAKT
delaldrende Penelope om å holde munn. Men historien viser tydelig at helt fra de første skriftlige bevisene på vestlig kultur, har kvinners stemme i det offentlige rom blitt kvalt. Enda tydeligere viser den, slik Homer skriver, at en del av det å vokse opp og bli mann, er å lære seg å ta kontrollen over det offentlige ordskiftet og stilne kvinnekjønnet. De faktiske ordene Telemakos bruker, er også viktige. Når han sier at «tale» tilhører mannens gebet, bruker han ordet muthos – men ikke med den betydningen begrepet har fått i vårt «myte». På Homers gresk betegner det kompetent offentlig tale, ikke skravling, pludring eller sladring som hvem som helst – inkludert kvinner, eller kanskje særlig kvinner – kunne drive med. Det som interesserer meg, er forholdet mellom dette klassiske homeriske øyeblikket, der en kvinne bringes til taushet, og noen av de måtene som brukes for å fjerne kvinners stemmer fra det offent-
18
KVINNERS OFFENTLIGE STEMME
lige lydbildet på i vår tids kultur – og i politikken, helt fra benkeradene i nasjonalforsamlingen til gulvet på fabrikken. Det er en velkjent døvhet som de britiske satiretegnerne i Punch så treffende har karikert: «Det var et utmerket forslag, frøken Triggs. Kanskje en av herrene her kunne tenke seg å fremsette det.» Jeg vil gjerne reflektere litt rundt hvordan det kan knyttes til den trakasseringen mange av de kvinnene som likevel hever stemmen, utsettes for. Noe av det jeg tenker på, er hvilken forbindelse det er mellom å ytre sin støtte til å trykke bildet av en kvinne på en pengeseddel, Twitter-trusler om voldtekt og halshogging og måten Telemakos avfeide Penelope på.2 Målet mitt her er å se på det kulturelt besværlige forholdet mellom kvinners 2 Overs. anm.: I 2013 fikk Caroline Criado-Perez rundt femti trakasserende tweeter i timen det første døgnet etter at hun fremmet forslag om å trykke bildet av Jane Austen på tipundseddelen i Storbritannia, blant annet trusler om voldtekt og drap.
19
2. For nesten tretti år siden beskrev karikaturtegneren Riana Duncan diskrimineringen man kan utsettes for i møterommet. Det finnes knapt en kvinne som har uttalt seg i et møte, som ikke en eller annen gang har fått «frøken Triggs-behandlingen».
KVINNERS OFFENTLIGE STEMME
stemme og den offentlige arena, der det holdes taler, debatteres og kommenteres: politikken i sin videste forstand, fra samarbeidsgrupper på kontoret til talerstolen i nasjonalforsamlingen. Dette forholdet vil jeg undersøke i et bredt tidsperspektiv, og jeg håper at det kan hjelpe oss til å se utover den forenklede diagnosen «kvinnehat», som vi lander på litt for slapt og litt for ofte. «Kvinnehat» er riktignok en beskrivelse vi kan bruke på det som foregår. (Om du stiller i et diskusjonsprogram på tv og så får en haug med tweeter som sammenligner kjønnsorganet ditt med et ulekkert utvalg råtne grønnsaker, er det få ord som passer bedre enn det.) Men hvis vi ønsker å forstå – og gjøre noe med – det faktum at kvinner, selv når de ikke tvinges til å tie, fremdeles må betale en svært høy pris for å bli hørt, må vi skjønne at saken er litt mer komplisert, og at bakgrunnshistorien er lang. Utbruddet til Telemakos var bare det første i en lang rekke for det meste vel-
21
KVINNER & MAKT
lykkede forsøk gjennom hele den greske og romerske antikken på ikke bare å utestenge kvinner fra den offentlige arenaen, men også på å stille denne utestengningen til skue. Tidlig i det fjerde århundret fvt. viet for eksempel Aristofanes en hel komedie til den «festlige» fantasien om hva som ville skje om kvinner fikk styre staten. Noe av humoren dreide seg om at kvinner ikke klarer å snakke ordentlig hvis de må snakke offentlig – det vil si, de klarer ikke å omformulere sitt private snakk (som i dette tilfellet stort sett dreide seg om sex) til de opphøyde talemåtene som tilhører den mannlige politikken. Ovids Metamorfoser er en mytologisk fortelling om folk som endrer form (og antakeligvis er dette det litterære verket som har hatt størst innflytelse på Vestens kunst, etter Bibelen). Denne episke skildringen vender gjentatte ganger tilbake til ideen om at kvinner gjennom sin forvandling må bringes til taushet. Guden Jupiter skaper stakkars Io om til ei ku, slik at hun ikke kan
22
3. David Teniers’ bilde fra 1600-tallet viser Jupiter som forærer sin hustru, Juno, den stakkars Io, nå forvandlet til ei ku – for å fjerne all mistanke om at han hadde uanstendige seksuelle følelser for henne (noe han selvfølgelig hadde).