aldri i sladrespaltene. Han gikk aldri i selskap, selv ikke på de overdådige veldedighetsballene min mor og vennene hennes organiserte. Behovet for å tilpasse seg, som er så typisk for immigranter, virket fullstendig fremmed for ham. Han var en einstøing, og det stikk motsatte av folks oppfatning av en kjendisadvokat. Det var kanskje den evnen som gjorde at folk fikk tillit til ham, at han var en så ettertraktet forhandler: Han var rolig og behersket, han forstilte seg aldri, han hadde alltid en litt fraværende, uskyldig holdning. Men han hadde også andre sider, som av og til gjorde kollegene og de få vennene hans urolige. For eksempel hadde han en altfor god hukommelse, og han hadde en uhyggelig evne til å bedømme en karakter. Et raskt blikk var nok til at han kunne huske omtrent hva det skulle være; han siterte ordrett notater og brev fra mange år tilbake. I begynnelsen av en samtale pleide han å lukke øynene og konsentrere seg om stemmen til personen, som om han fordypet seg i en sang, og ut fra det virket det som om han nøyaktig visste hvilken sinnsstemning folk var i, hvor selvsikre de var, om de snakket sant eller bløffet. Det var visstnok noe man kunne lære seg, men hvem som hadde lært ham det, og når og hvor, det ville han ikke avsløre, uansett hvor mye jeg tigget og ba. Og ikke en eneste gang i hele mitt liv hadde jeg klart å lure ham. Den eldste syvende sansen i pakken var fra 1960. Jeg bladde igjennom den – ikke annet enn forretningsavtaler, ukjente navn, steder og klokkeslett. Midt inni fant jeg noe faren min hadde skrevet for hånd:
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.