INTERVJU
Jubelen etter tv-serien Taxi har knapt lagt seg før Ulrik Imtiaz Rolfsen er tilbake med flere utfordringer for hovedpersonen Javar. Denne gang i bokform.
Det innlysende spørsmålet først: Hva er vanskeligst å skrive: Tv-krim eller kriminalroman? - Ingen av delene er lett, men siden jeg har skrevet mest filmmanus før, så var det vanskelig for meg å skrive i romanform i begynnelsen. Allikevel er det såpass store likheter at arbeidet er ganske likt. Et sterkt plot med gode vendepunkter og interessante karakterer er viktig i både tv-krimmen og kriminalromanen. Å skrive film eller tv-drama krever inngående kjennskap til produksjonskostnader, og siden det er så viktig å skrive scener som er «mulige» å gjennomføre på det gitte budsjettet, føles det befriende å skrive en roman hvor jeg ikke trenger å tenke på det. Hvorfor har vi så få forfattere med innvandrerbakgrunn? - For det første finnes det en del allerede, for eksempel Mahmoona Khan og Mala Wang Naveen. Men det er klart at det burde være flere. Jeg tror det handler om at mange innvandrere vokser opp i en hverdag hvor kulturuttrykk ikke fremelskes, samtidig som det kan være vanskelig å finne frem til forlagene for en som ikke kjenner hvordan det hele fungerer. Jeg tror mange har historier, men manglende nettverk gjør at «Kultur-Norge» kan virke umulig å komme inn i. Selv får jeg mange henvendelser fra unge mennesker som har historier å fortelle, men som ikke vet hvordan de skal gå frem. Er det status å skrive i ditt miljø? Er det gjevt å bli kunstner? - Kunstneryrket er tradisjonelt sett ned på i pakistansk kultur, mens i den norske er det veldig gjevt. Film er faktisk verre enn bok blant pakistanere, fordi å avbilde levende vesener blir sett på som avguderi i Islam, så
14
all foto og film er per definisjon synd. Samtidig er urdu et språk med stolte tradisjoner innen poesi og litteratur, så jeg føler at jeg har flere bak meg når det gjelder bok. Men faren min sier fremdeles at jeg burde «gjøre noe ordentlig» snart. Jeg kom inn på jusstudiet i sin tid, men begynte aldri, tok bare med meg studiebeviset og flyttet til New York med studierabatt. Faren min var ikke så glad for det; han skulle gjerne hatt en advokat-sønn. Det er fordi de yrkene er de mest respekterte og best betalte i Pakistan. Folk i mitt faglige miljø er derimot ganske imponerte over at jeg har skrevet bok også. Men det miljøet består jo stort sett av kunstnere, norske og pakistanske. Vil du si at boka og tv-serien deler det samme uttrykket, den samme stilen? - På en måte, ja. Jeg er jo meg fremdeles, og Taxi var veldig mye «meg», så Gass har også blitt en lignende historie, i hvert fall når det gjelder tone og stil. Jeg fortsetter å skrive om det utfordrende kjærlighetslivet mellom Javar og Anne; mellom den norske jenta og den pakistanske gutten. Samt å følge Javars trang til å løse mysterier og «være noe». Hva er vanskeligst: Å finne en litterær stemme som fungerer, eller et plott som er spennende og som holder vann? - For meg er det helt klart å finne en litterær stemme, siden jeg er bedre trent i plotkonstruksjon. Men jeg tar ikke lett på plottet. Jeg brukte de ti første ukene av arbeidet på å konstruere plottet, uten å skrive en eneste setning. Plottet holdt nesten, men jeg har endret det litt under omskrivingene. Språket har jeg i tillegg jobbet svært mye med. Har følt meg skikkelig som debutant når det gjelder den litterære stemmen – og det er jo naturlig?
KR IMMAG ASI N E T u l r i k imt iaz r o l fs e n
- Jeg er opptatt av bøker som jakter på karakterens sannhet, det vil si en slags «sjele-krim». ulRik imtiaz rolfsen Norsk forfatter, f. 1972
Ulrik Imtiaz Rolfsen er filmregissør og manusforfatter som i 2005 debuterte med spillefilmen Izzat. Rolfsen har regissert en rekke filmer, blant annet Varg Veum – Bitre blomster og Den store revejakta, og høsten 2011 var Rolfsen aktuell med den kontroversielle TV-serien Taxi. Serien handler om juristen Javar Jafri og skildrer et norskpakistansk miljø. Rolfsen, som har pakistansk far og norsk mor, tar i flere av sine prosjekter opp norsk flerkulturalisme. Kriminalromanen Gass er hans første roman og er en frittstående oppfølger til Taxi.