Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 1
Edda-dikt band 4
Heltedikt
Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 2
Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 3
Edda-dikt Gj e n di kt in g og kom m en ta r ar a v
Knut Ødegård band 4 Heltedikt del 2 F o ro r d av k ar i vo gt
Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 4
Til mi kjære ÞORGERÐUR
Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 5
I N NH AL D
Forord 7
D E T F YRS TE G U D R UN KVA DE T 17
D E T S T U TT E S i G U R D KV AD ET 47
B R Y N HiL D S HELFERD 113
D E T AN D R E G UD RU NK VAD ET 131
Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 6
D E T T R ED JE G U D RU N KV AD ET 177
O D D RU N S G R ÅT 191
A T L EKV AD ET 225
D E T G RØ N LA ND SKE A T L E MÅ LE T 267
G U D R UNS E G GJi NG 359
H A MD ES MÅL 381
Etterord og kommentarar av Knut Ødegård 411
Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 7
Forord Av Kari Vogt
Heltekvadene i Den eldre Edda er stor tragediediktning: Det dreier seg om menneskenes skjebne i denne verden, om mot og styrke, men også om svik og skyld. Tragedien rammer med full tyngde når helten gjør urett eller noen sviker sin ed. Konflikter og kamp speiler med andre ord det norrøne ættesamfunnet og forankrer fortellingen i et verdensbilde og et samfunnssyn som ble formet i toneangivende miljøer i Norge og på island. God underholdning må kvadene også ha vært. De egner seg ypperlig til dramatisk fremføring, dialogene er levende og historiene mettet med spenning. Vi hører hvordan helten erobrer «raude gullet og gilde møya» – og han er ikke bare modig og våpenfør, men også klok og skarpsindig: «… uredd og gjevmild med gull vert du, vakker å sjå til og vis i din tale,» heter det om Helge Hundingsbane. [7]
Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 8
Slike fortellinger var sikret et langt liv, og mange heltehistorier skulle leve videre i folkeeventyr og billedkunst, i folkesanger og senere tiders diktning og musikk. Det dreier seg selvsagt ikke om en rent norrøn fortellertradisjon. Både Norge og island var åpne for verden utenfor, og mange av historiene har røtter tilbake i folkevandringstidens fortellinger om hunerkongen eller burgundkongens bragder. Da er vi tilbake til 300- og 400-tallet e. Kr., og det er ikke vanskelig å forestille seg hvordan lange tidsreiser kunne tilføre de opprinnelige historiene nye og spennende detaljer. Mye må ha gått tapt underveis mens helt nye episoder ble føyet til. Kanskje er det riktig å si at samlinger som Den eldre Edda ble til i en slags slow motion: Verket er anonymt, og veien fra dikter og frem til den profesjonelle tekstredaktøren – som strøk litt og la til noe annet – er like lang som uoversiktlig. Hvem som skrev ned de norrøne kvadene og reddet dem fra glemsel – og når og hvordan det skjedde – har vi altså ingen sikker kunnskap om. Det dreier seg da også om tekster fra ulike tidsepoker, men samlet i ett verk. Det vi vet er at Codex Regius, Kongeboken, ble funnet på island en gang på midten av 1600-tallet av håndskriftsamleren, biskop Brynjólfur Sveinsson av Skálholt. Han sørget også for at boken raskt ble innlemmet i kongens boksamling i København, og først i 1971 ble den ført tilbake til island hvor den rettelig hører hjemme. Det vakre pergamenthåndskriftet er tidfestet til rundt 1270, det vil si til kristen tid da den gamle religionen og all hedensk praksis for lengst var forbudt ved lov. i Codex Regius inntar heltediktene stor plass, og det er kanskje ikke så overraskende, for heltehistorier kjenner vi fra alle tider og alle kulturer. Nærmere to tusen år [8]
Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 9
før vår tidsregning ble første versjon av det babylonske Gilgamesh-eposet risset inn på leirtavler. Helten Gilgamesh kjempet mot monsteret Hubaba, og forskere har kunnet vise til episoder i Homers Odyseen som knytter an til denne babylonske heltetradisjonen. Uansett hvordan forbindelsen mellom øst og vest har artet seg, er fortellingen om heltens seier over den onde og destruktive makten hva vi kunne kalle et arketypisk tema. Det kan være hentet fra en «urfortelling» om en seierrik helt eller guddom – men kan like godt være oppstått spontant innenfor rammen av en gitt kultur. Fortellinger om guder og helter bearbeider jo nettopp eksistensielle spørsmål i symbolsk og dramatisk form. Kirken ble raskt en slik historieformidler, og på 1100og 1200-tallet var helgenenes liv – slik de ble fortalt i synaxariet – høyt verdsatt over hele kristenheten. De eldste helgenbiografiene handlet ikke bare om martyrer og hellige ørkenboere, men også om en hel rekke dragedrepende og meget populære soldathelgener – som den hellige Demetrios, Theodoros eller Georg. På samme måte som St. Georg dreper dragen, dreper Sigurd den grådige ormen Fåvne. Sigurd overtar gullskatten, og får i tillegg – som vi straks skal se – ny innsikt og erkjennelse. Det er imidlertid få eller ingen spor i de norrøne heltekvadene som klart røper kristent opphav. Det er heller det motsatte: Billedkunstnere i kristen tid kunne med største selvfølge knytte an til hedenske motiv, og her står fortellingene om Sigurd Fåvnesbane i en særstilling. Kanskje så kunstneren et indre slektskap mellom soldathelgenene og helten Sigurd da portalen i Hylestad stavkirke ble laget. Verken leg eller lærd har tydeligvis funnet det anstøtelig at kirkeportalen ble smykket med drage[9]
Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 10
drapet. Hylestad er for øvrig ikke den eneste kirken med slik utsmykning, og Sigurd-symboler finner vi i alle de nordiske landene og i England, risset inn på billedsteiner og på steinkors. Så vi må spørre: Hva er karakteristisk for den norrøne helten? Tre temaer står klart frem. For det første, og mest selvsagte: Helten skiller seg ut ved sin styrke og fremferd. En kort prosatekst i «Sinfjotles daude» gir oss faktisk en slags definisjon. Her heter det om Sigmund og sønnene hans at de «stod langt over alle andre menn i kraft og vokster og djervskap og all dugleik». Tegn på overmenneskelige evner og posisjon kan også knyttes til heltens fødsel i en guddommelig, mytisk fortid: i opphavs tider då ørnene skreik, rann heilage elver frå Himmelfjella; då hadde Borghild i Brålunden fødd Helge den hugstore. Gutten har da også alle de kjennetegn som i mytenes verden åpenbares i det guddommelige barnet. i norrøn versjon blir det slik: Han står i brynje, son åt Sigmund, eitt døger gamal.
[ 10 ]
Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 11
Og slik trer den fullvoksne helten frem: … lik ein edelvaksen ask over klunger eller lik hjortekalven som høg og doggvåt ragar opp over andre dyr og horna hans glør mot himmelen sjølv. Det dreier seg imidlertid om langt mer enn fysisk og psykisk styrke. Det andre, sentrale motivet – uløselig knyttet til den norrøne helteskikkelsen – er streben etter innsikt og visdom. i heltekvadene dominerer to skikkelser, Helge og Sigurd. Flere av Sigurd-kvadene, som er de mest omfattende, kan leses som initiasjonstekster, og handler om heltens gradvise innvielse i verdens hemmeligheter og i kunnskapen om hvordan liv bevares. Dette blir tydelig både i kampen med uhyret Fåvne og i møtet med valkyrien Sigerdriva. Fåvne vokter nemlig over mer enn gull, og før han dør, svarer han på Sigurds to spørsmål. Kanskje er det overraskende at det første Sigurd vil vite er hvordan et foster trygt kan forløses. At ættens vel må trygges ved legekunnskap, ligger trolig under. i Sigurds samtale med valkyrien Sigerdriva finner vi det samme motivet. Det andre spørsmålet dreier seg om verdens undergang, og her er det et stedsnavn han ber om; muligens fordi navnet gir innsikt i eller makt over fremtidige hendelser. Tilblivelse og endetid, fødsel og død, blir sentrale temaer. i stadig nye bilder får vi vite hvordan helten skaffer seg slik kunnskap: Sigurd steker Fåvnes hjerte over [ 11 ]
Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 12
ilden og fingrene drypper av Fåvnes blod. Når han brenner seg, lindrer han smerten ved å stikke fingrene i munnen. Da forstår han plutselig fuglenes språk, og meisenes samtaler viser ham hva han nå må gjøre for å redde seg og sin fremtid. Dette er et velkjent motiv også i middelhavslandenes og Midtøstens mytekrets: i Koranen lærer kong Salomo småfuglenes språk, han lytter til og med til maurenes tale (sure 27:16-19) og får kunnskap som ellers ville vært utilgjengelig. Å kjenne og tolke fuglespråket ble tidlig et tema i religiøs diktning, og har deretter vandret videre i heltekvad og folkeeventyr, også de norske. Det er nærmest en tilfeldighet at Sigurd får Fåvnes blod i seg. Mer målrettet er han når han vekker valkyrien Sigerdriva som Odin selv har straffet med trolldomssøvn: «Sigurd bad henne då gjeva seg kunnskap, om ho visste om hendingar frå alle verder.» Hun gir ham først en drikk som skal skjerpe minnet, deretter henvender hun seg til gudene med strofer som kanskje er en av de ytterst få ritualtekster overlevert fra norrøn religion: Heil dykk, æser! Heil dykk, åsynjer! Heil deg, allgode jord! Måtte de gje oss mål og visdom og lækjehender medan vi lever. Målet er verken seier eller gull. Over gullet hviler en forbannelse som skal ramme alle senere slekter, og Sigerdrivas fremste oppgave blir å lære Sigurd å mestre alle slags runer, talekunsten og å helbrede skade og sykdom. Gudene holder seg i bakgrunnen i disse kvadene. i én [ 12 ]
Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 13
scene i Reginsmål er likevel visdomsguden Odin selv til stede i Sigurds båt og da er det nettopp for å belære den unge helten. igjen er det kunnskapsmotivet som fremheves. Nornene, som spinner menneskenes skjebnetråder, kan være gavmilde. Den norrøne helten er likevel først og fremst en tragisk skikkelse, og dette er det tredje, sentrale temaet i disse kvadene. Helten selv blir et offer, og dramaets utgangspunkt er svik eller forstillelse. Brytes en ed, utløses en kjede av onde hendelser. At edens ukrenkelighet kunne ritualiseres, antydes faktisk i en liten prosatekst i kvadet om Helge Hjovardsson: Mennene er samlet på gården, og «om kvelden vart det gjeve høgtidlege løfter. Blotgalten vart leidd fram, mennene la hendene sine på han og gav lovnadene sine ved brageskåla.» Om dette speiler et før-kristent rituale, vet vi selvsagt ikke. Men som litterært motiv sier det noe om at tillit og gjensidige løfter pekes ut som samfunnets grunnvoll. Sigerdriva belærer Sigurd slik: Stygge fylgjer får eit eidsbrot, usæl er han som bryt eidar. i kvadene er Sigurd helten over alle helter – «den gjævaste av hærkongar». Derfor blir da også Sigurd og historien om personene som omgir ham en nøkkel til handlingen i heltediktene. Etter ungdommens storverk har nemlig Sigurd inngått fosterbrorskap med Gunnar og Hogne, sønner av kong Gjuke, og ektet deres søster Gudrun. Når Gunnar drar for å beile til Brynhild, Budles datter, følger Sigurd med. Rundt disse fem personene utvikles så et drama i flere akter. Både «Det fyrste [ 13 ]
Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 14
Gudrunskvadet» og «Brynhilds helferd» er deler av dette dramaet. Brynhild har sverget at hun bare vil ha den som våger å ri gjennom ringen av ild som flammer rundt henne. Det viser seg at Sigurd alene kan utføre dette vågestykket, og ved trolldom bytter Sigurd og Gunnar skikkelse. Det blir Sigurd i Gunnars ham som farer gjennom ilden, og Brynhild tror at Gunnar har vunnet henne. En dag røper Gudrun likevel hemmeligheten for Brynhild: det er Sigurd, hennes ektemann, som er den egentlige helten. Dette vekker Brynhilds voldsomme raseri, og hun presser sin mann Gunnar og brødrene hans til å drepe Sigurd, til tross for at de er bundet til Sigurd med høytidelig ed. Gudruns og Brynhilds livsløp har i særlig grad fanget dikterens interesse. Tragedien får dominere. Gudrun sørger dypt over ektemaken Sigurd, men går snart til et nytt ekteskap, denne gang med hunerkongen Atle (Attila). i «Det stutte Sigurdkvadet» tegnes et skarpt bilde av Brynhilds vanskelige sinn: Hun krever Sigurds død og lar hans egne svogre utføre illgjerningen, samtidig attrår hun Sigurd. Denne lidenskapen er en skjebne nornene har valgt for henne, og hun sier selv: …illhuga norner gav endelaus attrå. Derfor velger Brynhild å dø for egen hånd. Hun setter Sigurd stevne i dødsriket, og i graven tar hun med seg terner og treller. Brynhilds eget dødsøyeblikk foreviger dikteren slik:
[ 14 ]
Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 15
[Hun]... tok gullbrynja på og utan glede seig ho saman med sverdet i seg. Rammen om disse kvadene skifter stadig, og handlingen legges ikke alltid til storgården. Et lite glimt av realitetene får vi i kvadet om Helge Hundingsbane hvor det heter om helten: «Han låg med hæren sin i Brunavågen, røva og åt rått kjøt.» Brutaliteten i heltediktene er utilslørt: i «Atlekvadet» skjæres hjertet ut av fienden og blir lagt, blodig og fortsatt bankende, fremfor Gunnar. De sier det er Hognes hjerte, men Gunnar avslører dem, siden det skjelver. Slik måles mot og djervhet, og Gunnar håner fienden: Her har eg hjarta til Hjalle den blaute … det bivrar og skjelv på bordet her, i bringa på han bivra det meir. Også kvinnene er nådeløse. Er urett begått, egges til hevn, som i første del av «Gudruns eggjing». Det er som forventet. Men én gang tar Gudrun hevnen i egne hender. Etter Atles svik mot brødrene hennes, dreper Gudrun sine egne og Atles småsønner og serverer kjøttet deres i gildet hjemme på gården. Deretter brenner hun Atle og alle hans menn inne. Slik handler en norrøn Medea. *** [ 15 ]
Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 16
Heltekvadene vitner om en smidig og oppfinnsom litterær overlevering. Skikkelser fra ulike tider knyttes sammen med fiktive slektsbånd. Det finnes ingen sammenhengende eller avsluttende fortelling. Noen temaer er likevel felles: Heltens livsløp formes i kamp, og nesten uten unntak blir seieren midlertidig. Visdom og innsikt er det største gode. Kjærlighet forvandles til tragedie, og nornenes skjebnetråder binder og begrenser både mennesker og guder. Gudene, slik vi kjenner dem fra gudekvadene, er sjelden aktivt til stede i heltediktene. i menneskenes verden er det først og fremst kollektive makter – valkyrier og dverger, alver og gygrer – som griper inn i heltens liv. Gudekvad og heltedikt møtes likevel i fortellingen om det enestående, det skremmende og det fascinerende. Det er poeten Knut Ødegårds store fortjeneste at alle disse tekstene nå er tilgjengelige i ny skikkelse.
Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 17
DET FYRSTE GUDRUNKVADET Guðrúnarkviða I
Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 18
Guðrún sat yfir Sigurði dauðum. Hon grét eigi sem aðrar konur, en hon var búin til at springa af harmi. Til gengu bæði konur ok karlar at hugga hana, en tat var eigi auðvelt. Þat er so˛gn manna at Guðrún hefði etit af Fáfnis hjarta ok hon skilði tví fugls ro˛dd. Þetta er enn kveðit um Guðrúnu:
Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 19
Gudrun sat over den daude Sigurd. Ho gret ikkje som andre kvinner, men ho var nær ved å sprengjast av sorg. Både kvinner og menn kom for å trøysta henne, men det var ikkje lett. Folk seier at Gudrun hadde ete av hjarta til Fåvne og at ho difor skjøna fuglemål. Dette vert vidare kvede om Gudrun:
Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 20
1
Ár var þats Guðrún gørðisk at deyja, er hon sat sorgfull yfir Sigurði. Gerðit hon hjúfra né ho˛ndum slá né kveina um sem konur aðrar.
2
Gengu jarlar alsnotrir fram, þeir er harðs hugar hana lo˛ttu. Þeygi Guðrún gráta mátti, svá var hon móðug, myndi hon springa.
[ 20 ]
Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 21
1
i gamle dagar beid Gudrun dauden då ho sat sorgfull over Sigurd. Ho hulka ikkje, heldt hender i ro, klaga ikkje på kvinnfolkvis.
2
Kloke jarlar gjekk til henne, freista lindra lidinga hennar. Men gråta makta ikkje Gudrun, ho ville sprengjast av såre sorga.
[ 21 ]
Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 22
3
Sátu ítrar jarla brúðir, gulli búnar, fyr Guðrúnu. Hver sagði þeira sinn of trega, þann er bitrastan um beðit hafði.
4
Þá kvað Gjaflaug Gjúka systir: «Mik veit ek á moldu munarlausasta. Hefi ek fim vera forspell beðit, tveggja dǿtra, þriggja systra, átta brǿðra, þó ek ein lifi.»
[ 22 ]
Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 23
3
Jarlefruer gjekk til henne, prydde med gull, hjå Gudrun sat dei. Kvar av dei sa henne sine sorger, dei beiskaste suter dei sjølve laut tola.
4
Då sa Gjavlaug, Gjukes syster: «Eg er mest usæl av alle på jorda. Eg måtte tola å tapa fem menn, to døtrer, tre systrer, åtte brør men eg åleine lever.»
[ 23 ]
Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 24
5
Þeygi Guðrún gráta mátti, svá var hon móðug at mo˛g dauðan ok harðhuguð um hrør fylkis.
6
Þá kvað þat Herborg Húnalands dróttning: «Hefi ek harðara harm at segja. Mínir sjau synir sunnan lands, verr inn átti, í val fellu.
7
Faðir ok móðir, fjórir brǿðr, þau á vági vindr of lék, barði bára við borðþili.
[ 24 ]
Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 25
5
Men Gudrun makta ikkje gråta, så sår var sorga over son som var daud og lidinga tung over liket åt kongen.
6
Då sa Herborg, Hunalands dronning: «Om fælare sorg kan eg fortelja. Mine sju søner sørpå fall, den åttande eg miste då mannen min stupte.
7
Far og mor, fire brør, som vinden greip og velta i sjøen, bårene slo dei mot skipssida.
[ 25 ]
Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 26
8
Sjalf skylda ek go˛fga, sjalf skylda ek go˛tva, sjalf skylda ek ho˛ndla herfo˛r þeira. Þat ek allt um beið ein misseri, svá at mér maðr engi munar leitaði.
9
Þá varð ek hapta ok hernuma sams misseris síðan verða. Skylda ek skreyta ok skúa binda hersis kván hverjan morgin.
[ 26 ]
Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 27
8
Eg sjølv måtte stella dei, sjølv gje dei grav, sjølv ta hand om helferda deira. Alt dette hende eit einaste år, ingen gav trøyst i ulukka mi.
9
Sidan vart eg – same året – teken til fange og førd frå heimen. Eg måtte stella og skobanda binda for hovdingens kone kvar ein morgon.
[ 27 ]
Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 28
10
Hon ǿgði mér af afbrýði ok ho˛rðum mik ho˛ggum keyrði. Fann ek húsguma hvergi in betra, en húsfreyju hvergi verri.»
11
Þeygi Guðrún gráta mátti, svá var hon móðug at mo˛g dauðan ok harðhuguð um hrør fylkis.
[ 28 ]
Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 29
10
Ho skremde meg i si avundsykje og dreiv meg hardt med hogg og slag. Betre husbonde hadde eg aldri, men verre husfrue heller aldri.»
11
Men Gudrun makta ikkje gråta, så sår var sorga over son som var daud og lidinga tung over liket åt kongen.
[ 29 ]
Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 30
12
Þá kvað þat Gullro˛nd Gjúka dóttir: «Fá kanntu, fóstra, þótt þú fróð sér, ungu vífi annspjo˛ll bera.» Varaði hon at hylja um hrør fylkis.
13
Svipti hon blæju af Sigurði ok vatt vengi fyr vífs knjám: «Líttu á ljúfan, leggðu munn við gro˛n, sem þú halsaðir heilan stilli.»
[ 30 ]
Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 31
12
Då sa Gullrand, Gjukes dotter: «Endå så frod du er, fostermor, trøystar ’kje orda unge vivet.» Ho ville ta linet av liket åt kongen.
13
Så drog ho snøgt av Sigurd kledet, la puta til kvile for knea hennar: «Sjå på din kjære, kyss hans lepper slik du famna fyrsten i live.»
[ 31 ]
Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 32
14
Á leit Guðrún einu sinni, sá hon do˛glings sko˛r dreyra runna, fránar sjónir fylkis liðnar, hugborg jo˛furs hjo˛rvi skorna.
15
Þá hné Guðrún ho˛ll við bolstri, haddr losnaði, hlýr roðnaði, en regns dropi rann niðr um kné.
16
Þá grét Guðrún Gjúka dóttir, svá at tár flugu tresk í go˛gnum ok gullu við gæss í túni, mærir fuglar er mær átti. [ 32 ]
Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 33
14
Gudrun såg på Sigurd då, såg koss skjegget var stenkt i blod, dei kvasse augo åt kongen brostne, fyrsten skoren av sverd i bringa.
15
Då halla Gudrun sitt hovud mot puta, håret valt laust over logande kinn, og ein regndrope rann ned mot knea.
16
Då gret Gudrun, Gjukes dotter, så tårene trengde seg gjennom tørkle og gjæsene skreik der dei gjekk i tunet, dei gode fuglane frua åtte. [ 33 ]
Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 34
17
Þá kvað þat Gullro˛nd Gjúka dóttir: «Ykkar vissa ek ástir mestar manna allra fyr mold ofan. Unðir þú hvárki úti né inni, systir mín, nema hjá Sigurði.»
18
«Svá var minn Sigurðr hjá sonum Gjúka sem væri geirlaukr ór grasi vaxinn, eða væri bjartr steinn á band dreginn, jarknasteinn yfir o˛ðlingum.
[ 34 ]
Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 35
17
Då sa Gullrand, Gjukes dotter: «Eg veit at ingen elska meir av folk på jorda enn de to. Glad var du ikkje ute eller inne, utan hjå Sigurd, syster mi.»
18
«Slik var min Sigurd hjå søner av Gjuke: Han raga som lauk over låge graset, eller på bandet som bjartaste steinen, ein edelstein framom alle kongar.
[ 35 ]
Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 36
19
Ek þóttak ok þjóðans rekkum hverri hæri Herjans dísi. nú em ek svá lítil sem lauf sé opt í jo˛lstrum at jo˛fur dauðan.
20
Sakna ek í sessi ok í sæingu míns málvinar, valda megir Gjúka. Valda megir Gjúka mínu bo˛lvi ok systur sinnar sárum gráti.
[ 36 ]
Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 37
19
Kongens menn meinte den gong at eg stod over Odins diser. No er eg lita som eit lauv på piletrekvist når kongen er daud.
20
Eg saknar i setet og i senga venen min, det valda gjukungar. Gjukungar valda mi vonde sorg og si systers såre gråt.
[ 37 ]
Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 38
21
Svá ér um lýða landi eyðið sem ér um unnuð eiða svarða. Mana þú, Gunnarr, gulls um njóta. Þeir munu þér baugar at bana verða er þú Sigurði svarðir eiða.
22
Opt var í túni teiti meiri, þá er minn Sigurðr so˛ðlaði Grana, ok þeir Brynhildar biðja fóru, armrar vættar, illu heilli.»
[ 38 ]
Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 39
21
No legg de for folket landet øyde slik de sveik dei svorne eidar. Gullet skal ikkje gleda deg, Gunnar, dei blenkjande ringar vert din bane, du som svor åt Sigurd eidar.
22
Tidt vart det festa livleg i tunet, som då min Sigurd sala Grane og reid til Brynhild og bela til henne, det vonde vettet som valda ilt.»
[ 39 ]
Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 40
23
Þá kvað þat Brynhildr Buðla dóttir: «Vo˛n sé sú vættr vers ok barna er þik, Guðrún, gráts um beiddi ok þér í morgun málrúnar gaf.»
24
Þá kvað þat Gullro˛nd Gjúka dóttir: «Þegi þú, þjóðleið, þeira orða. Urðr o˛ðlinga hefir þú æ verit. Rekr þik alda hverr illrar skepnu, sorg sára sjau konunga ok vinspell vífa mest.»
[ 40 ]
Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 41
23
Då sa Brynhild, Budles dotter: «Måtte ho sakna make og born, ho som fekk gråten fram i deg, Gudrun, og tunga di løyste i dag tidleg.»
24
Då sa Gullrand, Gjukes dotter: «Tei , ditt utyske, med dei orda! Vond norne var du for kongar – på beiske lagnads bylgjer dreiv du – og gav sår sorg for sju kongar og kvinners verste venskapsøydar.»
[ 41 ]
Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 42
25
Þá kvað þat Brynhildr, Buðla dóttir: «Veldr einn Atli o˛llu bo˛lvi, of borinn Buðla, bróðir minn.
26
Þá er vit í ho˛ll húnskrar þjóðar eld á jo˛fri ormbeðs litum. Þess hefi ek gangs goldit síðan, þeirar sýnar sáumk ey.»
27
Stóð hon und stoð, strengði hon elvi. Brann Brynhildi, Buðla dóttur eldr ór augum, eitri fnǿsti, er hon sár um leit á Sigurði. [ 42 ]
Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 43
25
Då sa Brynhild, Budles dotter: «Atle valdar åleine alt illt, min eigen bror, Budles son.
26
Vi såg i halla til hunarfolket eldglimt hjå kongen frå ormegullet. Den ferda laut eg lida for sidan, det synet sleppte meg aldri.»
27
Ho stod ved stolpen og samla seg kraft. Det brann i Budles dotter, flamma or augo, ho fnyste gift då ho såg på såra i Sigurds lik. [ 43 ]
Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 44
Guðrún gekk þaðan á braut til skógar á eyðimerkr ok fór allt til Danmarkar ok var þar með Þóru Hákonardóttur sjau misseri. Brynhildr vildi eigi lifa eptir Sigurð. Hon lét drepa þræla sína átta ok fim ambáttir. Þá lagði hon sik sverði til bana, svá sem segir í Sigurðarkviðu inni sko˛mmu.
Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 45
Gudrun gjekk bort derifrå til skog og øydemark og fór heilt til Danmark, der ho var sju halvår hjå Tora Håkonsdotter. Brynhild ville ikkje leva etter Sigurd. Ho lét drepa åtte av trælane sine og fem trælkvinner. Så gav ho seg sjølv banesår med sverd, slik det er fortalt i Det stutte Sigurdkvadet.