Fakta om snøugle Snøugle Bubo scandiacus hekker i Arktis. En del av uglene overvintrer også i disse nordlige områdene, mens andre tilbringer vinteren lenger sør på prærien, steppene eller kysten.
Utbredelse: Snøuglene hekker fra Fennoskandia (Norge, Sverige og Finland) gjennom Russland, Alaska, det nordlige Canada, nordøst Grønland og Island.
Vekt: Hanner 1600 gram (1400-2050). Hunner 2100 gram (1700-2950). Vingespenn: Hanner 132-166 cm. Hunner 152-183 cm. Kjennetegn: Stor hvit ugle med varierende grad av mørke spetter og tverrbånd. Gamle hanner kan være nesten helt hvite i fjærdrakten, mens hunnene er mørkere. Ungfuglene har mørkest fjærdrakt. Hunnene er større enn hannene. Snøuglene har gule øyne (iris).
Levetid: Den eldste viltlevende snøugla som er kjent var nesten 24 år. Den gjennomsnittlige levealderen til snøuglene er antagelig kortere. En fugl i fangenskap i Sveits ble minst 28 år.
Kjønnsmodning: Kan hekke som 1-åring, men det vanligste er fra 2 år eller eldre.
Egg og rugetid: Eggene er hvite og runde. Vanlig kullstørrelse er 7 egg. Noen kan legge bare 2 egg, andre 14. Det er hunnen som ruger, og hun starter rugingen allerede når første egget er lagt. Rugeperioden for hvert egg er 32-33 dager, og det legges egg om lag annenhver dag. Egglegging starter som regel i midten av mai, men kan starte i begynnelsen av mai og så sent som midt i juni.
Ungetid: Ungene vandrer ut av reiret når de er rundt 21 dager. De er flyvedyktige etter 45-60 dager.
Føde: Snøugla jakter på småpattedyr og fugler. Kan spise på døde dyr. Men for å starte hekking er det nødvendig at den har god tilgang til smågnagere.
Antall: Det er vanskelig å si helt sikkert hvor stor snøuglebestanden er. Nyere vurderinger tilsier at det ikke er mer enn 14.000 par i verden. Denne lille totalbestanden kan øke i gode år, men synke i dårlige perioder.
Snøugla.indd 3
15.06.17 12.50