«Hvem er det som eier den grønne BMW-en som står parkert ved fortauskanten?» «Moren.» «Hva med jenta – har hun bil?» «En svart Beemer, tro det eller ei. En 325 kabriolet. Foreldrene tok den fra henne da hun begynte å få dårlige karakterer.» Han pekte mot huset tvers over veien. «En nysgjerrig nabo sladret på henne da hun så at bilen sto i oppkjørselen i skoletiden.» «Har naboen sett noe i dag?» «Hun er eldre enn hunden, så ikke få noen forhåpninger.» Han trakk halvt på skulderen. «Jeg har sendt noen over som snakker med henne nå.» «Er moren sikker på at hun ikke kjente igjen drapsmannen?» «Helt sikker. Jeg fikk henne til å se på ham igjen da hun var blitt roligere. Hun har aldri sett ham før.» Will kikket på den døde mannen. Alt rimte, men samtidig var det mye som ikke stemte. «Hvordan kom han seg hit?» «Aner ikke. Han kan ha tatt bussen og gått fra Peachtree Street.» Peachtree Street var en av de mest trafikkerte gatene i Atlanta, og lå mindre enn ti minutter unna. Busser og tog gikk frem og tilbake over og under bakken, og brakte tusenvis av mennesker til kontorbygninger og butikker langs gaten. Will hadde hørt om kriminelle som hadde gjort dummere ting enn å planlegge et brutalt drap etter bussruten, men forklaringen kjentes ikke riktig. Dette var Atlanta. Bare de veldig fattige eller økologiske eksentrikere brukte offentlig transport. Mannen som lå på gulvet, var en velstelt, hvit ungdom som hadde på seg det som så ut til å være en dongeribukse til 300 dollar, og et 31
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.