Julefortellinger by Cappelen Damm AS

Astrid Lindgren

Julefortellinger

Oversatt av Jo Tenfjord og Agnes-Margrethe Bjorvand

Innhold Forord �� 4 Jul i stallen �� 70 Slik feirer vi jul i Bakkebygrenda �� 11 Marikken og Lisabet får en salighetsting �� 23 God natt, herr landstryker �� 34 Pippi har juletrefest �� 43 Da Emil gjorde en bedrift så hele Lønneberget jublet og alle spellene hans ble glemt og tilgitt�� 58 Se, Marikken det snør! �� 83 Pippi vil ikke bli stor �� 103 Ikkeno’ knussel, sa Emil fra Lønneberget �� 111 Vi drar i selskap til tante Jenny �� 130 Vi har det så fint når det er jul �� 135 Peter og Petra�� 145

Forord «Juler må være like, ellers er de ikke vidunderlige», slo Astrid Lindgren fast i et intervju i julenummeret av ukebladet Allers i 1949� Da var hun 42 år og bodde i Stockholm, men intervjuet handlet om hennes barndoms jul på gården Näs i Vimmerby i Småland� Julefeiringen på Näs var lik hvert år, fortalte hun, nettopp derfor var den vidunderlig� Og hva var det som måtte være helt likt hvert år? Jo, julen måtte starte med den store pepperkakedagen, som ifølge Astrid var nesten like morsom som julaften� Og dagen før julaften måtte det være fullt kaos, sånn at hun bekymret kunne klage over at «i år blir det ikke jul hos oss, for vi rekker ikke å bli ferdige!» Og så måtte alt være som en drøm på julaften morgen når hun og søsknene kom inn på kjøkkenet, med nye filleryer på gulvet og julenek i epletrærne utenfor vinduene� Og julens høydepunkt var alltid at pappa Samuel August leste juleevangeliet� Hele sitt liv hadde Astrid Lindgren et spesielt forhold til denne høytidelige teksten, så da er det kanskje ikke så rart at hun som voksen forfatter lagde sin egen versjon av juleevangeliet – «Jul i stallen» – en fortelling som blir formidlet av en mor på en slik måte at barnet hun forteller til føler at denne julenatten for lenge siden foregår på akkurat den gården der de selv bor� Det var selvsagt mange flere tradisjoner som måtte gjentas hvert eneste år i Astrids barndom: juletrehogst, hvite lys i røde lysestaker, en duk full av julenisser på kjøkkenbordet, hele familien og tjenestepiker og gårdsgutter rundt matbordet, klemming på pakker i en stor kleskurv i finstua, julesanger og gang rundt treet, middag i finstua, høytidelig gaveutdeling, appelsiner og nøtter, julegudstjeneste første juledag, og en stemningsfull reise med hest og slede til og fra juleselskap hos mormor andre juledag� Alle disse faste tradisjonene finner vi igjen i forfatterskapet, og aller tydeligst finner vi dem i bøkene om Bakkebygrenda� Da hun skrev disse bøkene så hun for seg at handlinga foregikk på gården Näs, men i bøkene og filmene er handlinga lagt til Sevedstorp, gården der faren hennes vokste opp� I flere av bøkene, og spesielt i bildeboka Jul i Bakkebygrenda, finner vi alle tradisjonene, og det er så livaktig fortalt at jeg faktisk kan kjenne lukten av pepperkaker mens jeg leser� Astrid Lindgrens mor Hanna var opptatt av å lære sine fire barn at man skal hjelpe de fattige� Astrid og søsknene ble derfor ofte sendt ut med kurver fulle av mat, særlig når det var jul� Omsorgen for de fattige var en verdi Astrid Lindgren videreførte, både i eget liv og i forfatterskapet� For Marikken og Lisabet er det en selvfølgelig del av julefeiringen å levere en

raus matkurv til den fattige Linus-Ida, og Emil går med julemat til de fattige på fattiggården fattiggården� Som kjent ender Emils kurv hos den grådige Kommandøra, og Emils revansj blir å invitere alle fattiglemmene til tidenes julefest der han serverer all den maten som mor Alma egentlig har laget til familieselskapet tredje juledag� Ja, Emil er en god gutt, det har moren hans helt rett i� Hele Astrid Lindgrens forfatterskap er preget av raushet, det å hjelpe og gi noe til andre� Dette var et menneskelig behov som var svært framtredende hos privatpersonen Astrid Lindgren, og hennes eget behov for å hjelpe de som trenger det aller mest, lyser mot oss mellom linjene – kanskje spesielt i julefortellingene – tekstene er fulle av raushet og kjærlighet� Jeg vil hevde at ingen kjærlighetserklæringer i verdenslitteraturen kan overgå den kjærligheten Emil viser gårdsgutten Alfred da han trosser snøstormen og alle de voksnes ord om at det er umulig å få den dødssyke Alfred til doktoren i Mariannelund� For Emil har, akkurat som sin forfatter, verdiene i orden, og han gjør seg mer enn fortjent til kapitteloverskriften «Da Emil gjorde en bedrift så hele Lønneberget jublet, og alle spellene hans ble glemt og tilgitt»� Også Pippi er en nær slektning av forfatteren når det gjelder omtanke for andre� Da Tommy og Annika er lei seg fordi de ikke rekker hjem til julaften etter alle månedene i Sydhavet, overrasker Pippi dem med juletre og julemat og julegaver� Det er omtanke, det! Astrid Lindgren påsto at hun hadde alle aldre inni seg, og at det var derfor hun kunne skrive så troverdig om det å være barn� Sånn er det med Pippi også, tror jeg� Hun er både ni år og ei klok gammel dame, uansett hvor mange krummelurpiller hun hiver i seg� Dette juleheftet er fylt med noen av Astrid Lindgrens beste fortellinger, hennes klokskap, raushet og ekte smålandsk julestemning� Det er fortellinger som er gode å lese alene eller sammen i en høytid preget av kontraster� Julen er jo vidunderlig, men for mange er den også en tid for sorg, ensomhet og ettertanke� Astrid Lindgren er kontrastenes forfatter, og hun var også en forfatter som ønsket å trøste� Hun visste godt at litteratur har mange funksjoner, og mitt ønske er at dette juleheftet kan gi små og store rom for hele følelsesregisteret – alene og sammen�

Med ønsker om en vidunderlig jul Agnes-Margrethe Bjorvand Universitetet i Agder

Jul i stallen Illustrert av Lars Klinting

et var en gang et barn som satt på fanget til moren og ville høre om julen� Da fortalte moren om julen i stallen� Det var en jul for lenge, lenge siden og langt borte, men barnet så alt for seg, som om det hadde hendt i deres egen stall og på deres egen gård� Dette fortalte moren: Det var en gang en kveld for lenge, lenge siden� Da kom en mann og en kvinne vandrende veien fram i mørket� De hadde gått langt og var trøtte, nå ville de sove, men de visste ikke hvor� På alle gårder var lysene slukket, folk hadde gått og lagt seg, ingen brydde seg om dem som vandret på veien� Mørkt og kaldt var det den kvelden for lenge, lenge siden� Ikke en stjerne lyste på himmelen� Men ved veien lå en liten stall� Mannen gløttet på døren og lyste med lykten� Kanskje stod det dyr der inne? Der dyr sover, der blir det varmt, og de to vandrende frøs og var trøtte� Jo, i stallen var det dyr� De sov allerede, men da de hørte noen i døren, våknet de og de så at de to vandrende kom inn� Og de så den unge kvinnen stå der i lyset fra lykten� Men hvorfor hun kom inn i stallen til dem så sent på kvelden, det skjønte de ikke�

J U L I STA L L E N

Kanskje skjønte de likevel at hun frøs og var sulten og trøtt� Kanskje skjønte hesten det da hun stakk to kalde hender inn under manen på ham og varmet dem der� Kanskje skjønte kua det da kvinnen melket henne og drakk den gode, varme melken hun gav� Kanskje sauene skjønte det, de også, for da kvinnen hadde lagt seg ned i halmen og skulle sove, flokket de seg rundt henne, så hun skulle ha det varmt� Så senket natten seg stille over stallen og over alle som sov der inne� Men da natten var som mørkest, hørtes det første skriket fra et nyfødt barn gjennom stillheten� Og i samme stund brast alle nattens stjerner fram på himmelen� En var større og klarere enn de andre� Rett over stallen stod den og skinte med det klareste lys� Nå var det noen gjetere ute den natten� De skulle hente hjem sauer som var blitt igjen ute i beitemarken etter at vinteren var kommet� Og gjeterne så stjernen tennes over stallen, de så hele himmelen flamme opp av lys� – Hvorfor skinner slik en stjerne over stallen vår, sa gjeterne til hverandre� – Kom, så går vi og ser hva som er på ferde� Langs tilsnødde stier skyndte de seg hjem med sauer og lam� Og i stallen fant de et nyfødt barn som lå i armene på moren� – Stjernen skinner for barnets skyld, sa gjeterne� – Aldri før er et barn blitt født i stallen vår� Men barnet måtte få sove, og i stallen var det verken vugge eller seng� I stallen var det bare en krybbe� Da redde moren en seng til barnet sitt der� Hesten stod stille og så på� Kanskje skjønte han at barnet trengte krybben hans til å sove i� Så gikk natten� Barnet sov i krybben, dyr og gjetere stod tause rundt det, alt var stille� Og over den gamle stallen lyste julestjernen� For det var en julenatt alt dette hendte� En julenatt for lenge, lenge siden� Den aller første�

Slik feirer vi jul i Bakkebygrenda Illustrert av Ilon Wikland

eg vet ikke når julen begynner andre steder, men her i Bakkebygrenda kommer julen den dagen vi baker pepperkaker� Da har vi det nesten like moro som på selve julaften� Lars og Bosse og jeg får hver vår store klump med pepperkakedeig, og så kan vi bake hva vi vil� Tenk, sist da vi skulle bake pepperkaker, glemte Lars alt sammen og ble med pappa til skogs etter ved! Men midt i skogen husket han hvilken dag det var, og da løp han hjem så snøen føk rundt ham, sa pappa� Bosse og jeg hadde allerede satt i gang med å bake� Og det var bare bra at Lars kom litt senere� For den fineste pepperkakeformen vi har, den forestiller en gris, og når Lars er med og baker, da er det nesten umulig for Bosse og meg å få tak i grisen� Men nå hadde vi passet på og laget ti griser hver før Lars kom pesende hjem fra skogen� Skal si han fikk det travelt med å ta oss igjen! Da vi var nesten ferdige med å bake, rullet vi de siste små deigsnippene sammen til en stor klump og laget en premiekake, det gjør vi alltid� Og om ettermiddagen, da alle kakene var kommet ut av ovnen, puttet vi 322 erter på en flaske, og så gikk vi rundt i hele Bakkebygrenda, og alle måtte gjette hvor mange erter det var på flaska� Den som var flinkest til å gjette, skulle få premiekaka� Lars bar flaska og Bosse premiekaka, og jeg hadde

SLIK F E I R E R V I J U L I BA K K E BYG R E N DA

en notisbok der jeg skrev opp hva hver enkelt gjettet� Det var farfar som vant kaka, og det ble jeg glad for� Han gjettet at det var 320 erter på flaska, så han var nærmest� Anna trodde det var tre tusen erter, hun� Var ikke det dumt? Dagen etter pepperkakebakingen hadde vi det også moro, for da dro vi til skogs og hogg juletrær� Alle fedrene i Bakkebygrenda er med når vi hogger juletrær, og alle barna også, naturligvis� Mødrene må bli hjemme og lage mat, stakkars dem! Vi tok den store melkesleden vår, den som vi kjører melken med fra Bakkebygrenda til meieriet i Storgrenda� Lars og Bosse og jeg og Berit og Anna og Ole fikk sitte på melkesleden� Pappa gikk ved siden av og kjørte, og faren til Ole og faren til Berit og Anna gikk bak sleden og lo og pratet� Vi oppi sleden lo og pratet, vi også�

SLIK F E I R E R V I J U L I BA K K E BYG R E N DA

Det var så mye snø i skogen at vi måtte riste snø av granene for å se om de var pene� Vi hogg tre store, fine grantrær, ett til Nordigarden, ett til Midtimellom og ett til Sørigarden� Og etterpå hogg vi en bitte liten granbusk som farfar skulle få på rommet sitt, og et lite tre som vi skulle gi Kristin i Løvåsen�

Dagen før julaften var jeg så lei meg, for jeg trodde ikke at mamma og Agda skulle klare å få alt ferdig til jul� Det var så utrivelig og rotete på kjøkkenet� Derfor gråt jeg litt da jeg hadde lagt meg� På morgenen på julaften våknet jeg tidlig og løp ned på kjøkkenet i bare nattkjolen og – å, så fint det var der! På golvet lå nye filleryer, og rundt jernstanga i peisen var det snurret rødt og grønt og hvitt kruset silkepapir, og på det store klaffebordet lå det en juleduk, og alle kobberkjelene var nypusset� Jeg ble så glad at jeg måtte klemme mamma� Lars og Bosse kom styrtende like etter, og Lars sa at det kjentes så juleaktig i magen på ham når han så filleryene�