Jul på Tangholmen

Page 1

Bøkeriserien:

Bangeanelser,erisalgfra11.april til19.mai2023.

1.SoloverTangholmen 2.Hjerterisanden 3.Elsker,elskerikke 4.Trolliord 5.Ennysommer 6.Bryggedansen 7.Skjærisjøen 8.Nårkastanjeneblomstrer 9.Bølgebrus 10.Ikampenshete 11.Pårettkjøl 12.Ennyvenninne 13.Sorgogvrede 14.Idetgodestjeneste 15.JulpåTangholmen Nestebok,

JulpåTangholmen

MartineStrømsnes

15

©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2023 ISBN978-82-02-77817-0 1.opplag2023

Omslagsillustrasjon:SanneBramsen

Omslagsdesign:SanneBramsenogAnjaHyllandTengelsen Sats:Type-itAS,Trondheim Trykk:NørhavenA/S,Danmark,2023

Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASer enhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillatti denutstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtale medKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.

Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvar oginndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.

www.cappelendamm.no www.norskeserier.no www.serieliv.no

Persongalleri

RagnhildEriksen–25år,lærerinnepåTangholmen skolehjem

SverreWendel–gårdbruker,Ragnhildskavaler Ingvald–tidligereskolehjemsgutt,nåpleiesønn påWendelgården

RebekkaWendel–Sverresmor,enke HerrRustad–skolebestyrer HjalmarWillassen–skolelærer ÅgotRønning–husmor

KarinJensen–kjøkkenpike

Edvard,Jens,Kristian,Arne,Ivar,Stein,Bernhard, David–noenavelevene

PerdyogJakobFredheim–Ragnhildsvenninne fraferiekolonienoghennesektemann

TuridEngebretsen(tidligereReinert)–tidligere tantepåferiekolonien

IsakEngebretsen–Turidsektemann,pedellpå skolehjemmet

CarstenHasvik–skolelege

5

HeleneGundersen–tannlege

BjørgVassli–klinikkhjelperskepåFolketannpleien

FrøkenToftogfrøkenStrindheim–medlemmer avkvinneforeningen

SigneHelmersen–husmorvikarogSverres halvsøster

EdgarMidtbø–sakfører

SigurdogUnni–Ragnhildsbroroghansforlovede TorvaldNitter–Ragnhildstidligereforlovede fraKløverskogen

Sliksluttetforrigebok

«FrøkenEriksen,kunnejegfåttvekslenoenord medDemienerom?»

«Medmeg?Ja,naturligvis.»

«Jegskalkommemegtilkøys,»saWillassen. «Detvarenlettelseåhøregodtnytt,selvom jegfølersterkmedlidenhetmedfrøkenRønning. Snakkomåværedobbeltuheldig.»

Bestyrerensvarteikke.

Karinryddetavettermatserveringen,forsvant innpåkjøkkenetoglukketdørenetterseg.

«TroddeDefrøkenRønningskullemåttebøte medlivet?»

«Jegvarreddfordet,dajegsåhenneliggeder.»

Ragnhildtrakkfremkortet.«Guttenelagetet korttilhenneikveld.»

Bestyrerentokimotkortet,betraktettegningene ognavnetrekkene,førhanløftetblikket.Detvar undringiøynenehans.«Debaaltsåguttenelageet kort,selvomDetroddehunskullestrykemed?»

7

Ordenehansoverraskethenne.«Jegtroddevel ikke…ellerdetvilsi,jegbevartehåpet.Mendetlot tilåværeetstygtfall,ogforaltjegvetramlethun nedheltfratoppenavtrappen.Detervelgrenser forhvakroppenkantåle.»

Bestyrerenholdthennefastmedblikket.«Hmm.» «Hvaerdet?»spurteRagnhild,stadigmerurolig.

«JegsnakketmedfrøkenRønningførjegforlot sykehusetikveld.Hunhusketmegetgodthvasom skjedde.»

«Gjordehun?»

Bestyrerenstirretlikegranskendepåhenne.«Ågot faltikkenedtrappen.Hunbledyttet.»

«Dyttet?»gapteRagnhild.

«Ja,»komdetalvorligfrabestyreren.«Oghun sierathunvethvemsomgjordedet.»

Tangholmenskolehjem,november1956

AltvaretenestekaosiRagnhildshode.Densvake summingenfralysstoffrøreneitaketbleøredøvendeistillheten.Ordenehanshaddebrakthenne fullstendigutavfatning.Lengegreidehunikkeå gjøreannetennåstirreforskrekketpåham.Hun håpetathanvillefortsette,fortellemer,forklare! Menhanvartaus.

«Dyttet?»klartehuntilsistågjenta,fremdeles vantro.HelekveldenhaddedetroddatÅgotsfall haddeværtengrusomulykkeforårsaketavsåpeglattetrappetrinn.HeletrappenhaddeværtdynketisleiptgrønnsåpevannsomÅgotmåttehasølt utovermenshunvasket.

«Nettopp,ja.Dyttet.Hunsatilmegathun nåddetoppenavtrappenogskulletilåsettefraseg bøttenoglangkosten,daetparhenderplutseligga henneenkraftigdytt.Hunforsøkteåtasegfor,

1
9

mentumletoverendenedtrappenmedbådebøtte ogskaftihendene.»

«Hva?»Ragnhildtroddeikkesineegneører.«Og hunsierathunsåhvemsomgjordedette?»

Tankengahennekuldegysninger.Hvemkunne hagjortnoeslikt?Enfremmed?Eninntrenger somhaddebenyttetanledningendaskolenstotom ogbestemtsegforåseetterpengerellerverdisaker?Ellerkunnedetværeenavguttene?Nei,det varikkemulig.Allehaddeværtutenfor.Ragnhild haddeselvforlattbestyrerenskontorogsettathele skoleområdetlåusedvanligødeogstille.Detmåtte væreenomstreifer,enlandeveisrøver,somhadde liggetpålurogtattsjansenpååsnikesegubemerketinniskolebygningen.Såblehanoverrasket avÅgotoghaddedyttethennenedtrappenforå kommesegunna.

«Mildehimmel,»hvisketRagnhildmedenhånd mothjertet.«Noesåforferdelig.Vilhunklareå gjenkjennevedkommende?JeghåperinderligDe tokkontaktmedlensmannenmeddetsamme?»

Bestyrerenstirretundrendepåhenne.«Nei,jeg bestemtemegforåventelittmeddet.OgDevilnok snartforståhvorforjegvilleforhøremegmedDem først.Deternoejegstusserpå,noejegfikkhøre daÅgotblebraktinntilsykehuset.DaDeringte ettersykebil,saDeathunhaddegliddisåpevann nedtrappen.Detvardaveldigspesifiktbeskrevet.

10

HvordankunneDevitehvasomhaddeskjedd,om Deikkevartilstededadetskjedde?»

«Fordijegløpopptrappenforåringeettersykebilogholdtpåågliisåpevannetselv.Jeg vet naturligvisikkeomdetvardetsomskjeddemedÅgot, menjegantokdetdajegsådentommebøttenved sidenavhenne.Menomhunbledyttet,såforandrerdetjosaken.»

«MenomDeresteoriskullestemme,synesDei såfallikkedetlyderskrekkeligrart?Detlignerda ikkeÅgotåværesåvimseteogsølemedvannpå denmåten?»

«Jegvetikke,»saRagnhildforvirret.«Jegsabare detjegtroddehaddehendt.»

Sannhetengikkoppforhenneunderbestyrerens langeblikk.«Åkjære,Detroratdetvar jeg som dyttethennenedtrappen!»

«Detharjegikkesagt.»

«DeterdavitterligdetDemenernårDeserpå megpådenmåten!»

Bestyrerentrakktilsegblikket.«FrøkenEriksen, jegvilikketroatdettestemmer,menjegskalinnrømmeatdetvarDemfrøkenRønningpekteut somdensomkaldblodigdyttethennenedtrappen. HunmenerDeønskerlivetavhenne.»

«Hva?»eksploderteRagnhild.«HarÅgotsagtat jeg dyttethenne?Ogatjegønsker…Deterløgn!»

Hunkastetetblikkmotkjøkkendøren.Bakden

11

varKariniferdmedåtaoppvaskenetterkveldsmatensomhun,KarinogWillassenhaddedeltetterat guttenevargåtttilsengs.Dehaddeventetogventet påatbestyrerenskullekommetilbakefrasykehuset,spentpåhvordandethaddegåttmedÅgotetter ulykken.Hunvarnestenhundreprosentsikkerpå atKarinstomedøretpressettildørenoglyttettil samtalen.Derforsenkethunstemmendahunlatil: «Dettemåberopåenmisforståelse.Jegkunnealdri hagjortnoeslikt.»

«DevardenenesteigjenovenpådaWillassenog jeggikkut.»

«Menjegforlotskolenlikeetterdere.Jegvar ogsåutedadetskjedde.Jegvarpåbadebrygga.»

«Badebrygga,sierDe?HvagjordeDeder?Litt kaldtforetbadpådennetidenavåret,erdet ikke?»

«Jegbadetikke.Jeggjordeingentingspesielt.Jeg såutoverhavet,og…»Stemmenspaknet.

«Jaså.HaddeDeselskapavnoen?Enavguttene,kanskje?EllersåDenoenpåDeresferdned tilbrygga?»

«Vel,nei.Jegreagertefaktiskpåatdetvarså stilleutenfor.Jegvarikkeborteimerennkanskje timinutter.Dajegkomtilbake,fantjegÅgotibunnenavtrappen.Åkjærevene,bestyrerRustad,De måsimpelthentromeg.Jeghaddeingentingmed Ågotsfallågjøre!»

12

Bestyrerentrakkpusten.«Hvorforskullefrøken Rønningsidetda?»

«Jeganerikke!Jeganerikkehvordanhunkan mistenkemegfornoesågrovt?Oganklagemegfor åønskelivetavhenne!Hvilkeninteresseskullejeg haavådyttehennenedtrappen?»

«DeogfrøkenRønningharjohattderesuoverensstemmelser.»

«MenDekanvelikkeforalvormeneatjegvil hennetillivspågrunnavlittsmåkjekling!»

Hunmerketathunblepågråten.Stemmentyknetogskalvlett.

«Detharvelværtlittmerennbaresmåkjekling, hardetikke?Menjegskalinnrømmeatogsåjeg bletemmeligsjokkertdafrøkenRønningsaDeres navnmedslikskråsikkerhet.Hunvarikkedet minsteitvil.Hunsahun så atdetvarDem.»

«Mendeterjoikkesant!Hvordankanhunha settatdetvarmegnårdetikkevardet?»

«JegreferererkuntildetfrøkenRønningfortalte meg.»Bestyrerensstemmevartonløs,somforå understrekeathanikkehaddetattparti.Ennå.

Ragnhildkjenteathunbegynteåsvette.Hunvar uskyldig!HvordankunneÅgotfåsegtilåsinoe sliktomhenne?

Foråstaggeskjelvingenkonsentrertehunsegom åspilleavkveldensbegivenheterpånyttihodet, bareforåforsikresegomathunikkehadde

13

møttÅgotiskolehuset.Hunhusketaltklokkeklart. Møtetpåbestyrerenskontor,forsøketpååringe morenetteratRustadogWillassenhaddegåttut, lufteturentilbadebrygga.DeretterhaddehunfunnetÅgot.Hunvillehahusketdetomdetohadde møttes.Hunhaddeikkemøttnoen,akkuratsom hunsatilbestyreren.Mendetbetyddesamtidigat ingenvillekunnebekrefteatdethunsa,varsant… «Hunfalt,jegkanikketenkemegnoeannet!» sahun,ogforsøkteålydemerskråsikkerennhun følteseg.«DetvaringenandreovenpådajegforlotkontoretDereslikeetterDemogWillassen.Jeg såikkeÅgotførjegfanthenneibunnenavtrappen.»

«MenskulleikkeDeringe?Hvorlengesnakket Deitelefonen?»

«Morsvarteikkepåtelefonen.Såjeggikketter bareetminuttstid.»Ragnhildpustetfortere,kjente hvordanpanikkensaktesnekseginnpåhenne.

Bestyreren,derimot,nikketroligogbeholdtfatningen.«Sånnåforstå.Ja,deterselvsagtikkemoro formegåsitteherogrettepekefingerenmotDem. JeghåperDeogsåforståratjegernødttilåtafrøkenRønningalvorlig.Hunvirkettemmeligsikkeri sinsak,ogsådajeggjordehenneoppmerksompåat detersværtalvorligeanklagerhunkommermed.»

Ragnhildvilleskrikeatdetvarløgn,altsammen. Ågotkunneumulighasetthenneøverstitrappen

14

nårhunikkevarder!Menhuninnsåatdetbeste hunkunnegjørenå,varåbeholderoen.

«Vel,deterfullstendiguforståeligformegathun siernoeslikt.Jegsverger,jeghaddeingentingmed detteågjøre.»

«Sålarvidetforeløpigblimeddet.FrøkenRønningvarogsåtemmeligsedertdajegendeligfikk snakkemedhenne.Detkanjotenkesatdissebeskyldningeneskyldesdelirium,selvomjegmåinnrømmeathunvirketfullstendigklar.»

Ragnhildtrakketlettelsenssukk.Såvardetslik dethangsammen!Ågothaddenokværtkraftig bedøvetogsagtdethungjordeirenfeberfantasi. Imorgenvillehunkanskjeikkeenganghuskedet hunhaddesagt.

«Takk,bestyrerRustad.TakkforatDetror meg.»

«Jegskalsnakkemedoverlegenimorgen.Inntil datarjegikkeviderestillingidennesaken.ForDe harkanskjeikkenoeønskeomatjegblanderinn lensmannen?»

Ragnhildsvelget.Tankenpåenomstreifendetyv haddeikkesluppethelttaket.Kunnedetlikevel stemmeatÅgothaddeblittdyttet,ogatenvoldsmannvarpåfrifotnå?Isåfallvillehanfåetforsprangsomkunneværeumuligforlensmannenå henteinn.

Samtidiginnsåhunhvilkenknipehunselvvar

15

satti.DetvillebliordmotorddersomÅgotsto påsittoghevdetathunhaddesettRagnhilddytte hennenedtrappen.Dersomingenhaddesetthenne gåtilbadebryggaellertilbake,varhunfullstendig utenalibi.Bestyrerenkunnesihvahanville,men hunkunneseathanikketroddefulltogheltpåforklaringenhennesomhvorhunhaddeværtdaÅgot falt.Ellerbledyttet.Hanhaddeikketattstilling ennå.Menhvavilleskjenårhangjordedet?Og hvorfortvillelensmannenkonkluderenårhanfikk høreomdette?

«Nei,»sahunetterenlangtenkepause.«Nei,la ossventemedlensmannen.»

Bestyrerenhevetetøyenbryn.«SomDevil.»

Ragnhildføltelikevelathunmeddettehaddepåtattsegskylden.Foromhunvirkelighaddevært uskyldig,villehunvelikkehattnoeimotatbestyrereninvolvertelensmannen?Haddespørsmåletvært enprøvefrahansside?Isåfallvardetenprøvehun akkurathaddestrøketpå.

«IdetminsteinntilÅgotharkviknetlittmertil,» tilføydehun.«Detgledermegåhøreathuntrossalt klartesegsåbra.Vivarsåurolige,allesammen.»

Huninnsåatordenelødhalvhjertet.Skadenvar altskjedd.Mistenksomhetenvarsådd.

«Jegskalsomsagtringeoverlegenimorgen.ForhåpentligfårjegogsåfrøkenRønningitalepånytt. Kanskjefåoppklartdettesomenmisforståelse.De

16

kangåtilsengs,frøkenEriksen.Detharværten langdagforossalle.JegskalbeKarinlagenoeå spisetilmeg.»

«Detersikkertsmørbrødigjenetterkveldsmaten,»saRagnhildtrett.«JegkanhentetilDem,hvis Devil?»

«Nei,takvelden,De.JegfårKarintilågjøre det.»

Ragnhildnikketogseilteutavmatsalensomen søvngjenger.Denkjøligeluftenføltesgodmotden gloheteansiktshuden.Defåmeterneborttilskolentokaltforkorttid.Fristelsenvarsterktilbare åfortsetteågå.Langtvekk,bortfraskolen,bort fraTangholmen.HelsthelttilTønsberg,slikathun kunneseÅgotiøyneneogspørrehenneomhunvirkeligtroddeRagnhildhaddeforsøktådrepehenne denneettermiddagen.Hunvilleavkrevehenneet svar.Menhodetstyrtedemotvilligebenainniskolebygningen.

MinnebildetavÅgotsforvriddekroppibunnen avtrappengahenneenstøkk.Hunblestående medryggenpressetmotdørenogbetrakteåstedet hvorhunhaddefunnetÅgotnoentimertidligere. Allesporetterulykkenvarfjernet.Hunhaddeomhyggeligvasketvekksåpevannogblodflekker.Hun svelgetogmåtteholdeseghardtigelenderetpåvei opptrappen,somomsåpevannetfremdeleslåpå stegeneogkunnetvingebenavekkunderhenne.

17

Itredjeetasjevardetheltstille.Willassenhadde alleredegåtttilro.Ragnhildsteltesegpåbadeværelsetogikleddesegnattkjole.Bøkenesomlåpå nattbordet,forbleurørt.Hunreddeopppådivanenogblesittendeinntilveggenmedknærnetrukketoppunderhakenogdynenoverføttene.

Hunburdegråte,slippeutfrustrasjonenogfortvilelsen.Nåvarhunaleneogkunnelafølelsenefå utløp.GjennomdentynneveggenhørtehunatWillassensnorketjevnt.Meningentårerkom.Kamplystogiherdighetblokkertealt.Hunskulleikkela segknekkeavdefullstendigvanvittigepåstandene somÅgothaddekommetmedtilbestyreren.Hun snakketsant,ogdetmåttehunbarebevise.Kanskjehaddelikevelnoenavguttenesetthennegåtil brygga?EllersettÅgotgåinniskolebygget?Det måttefinnesenutvei.Ågotskulleikkefåvinnefrem medløgnenesine.

DessutenvardetikkebareÅgotsbeskyldninger hunhaddeåstrimed.DetvarogsåBjørg,som varkommetinnomhennetidligerepådagenmed enbetroelsesomRagnhildhelstskullehaværtforuten.Klinikkhjelperskenvarmedbarn,hevdethun. FremdelesfornemmetRagnhildetvissthåpomat detkunneværefeil,menhunhaddeuansettlovetå hjelpe.

Førstmåttehunimidlertidhjelpesegselv.Bjørg virketikkelengersomdetmestprekære.Forhva

18

villeskjeombestyrerenvalgteåtroÅgotogblandet innlensmannen?Selvvisstehunmegetgodtathun ikkehaddenoenhøystjernehoslensmannen.Om ÅgothardnakkethevdetathunhaddesettRagnhild skubbehennenedtrappen,ogRagnhildikkehadde noensomkunnegihennealibi…

Eninnskytelsesahenneathunburdeklepåseg, pakketingenesineogforlateTangholmenmens hunkunne.ReisehjemtilKløverskogen,tilmorog farstryggerede.

Detvarselvsagtheltutelukket,sahuntilsegselv, lasegresoluttnedisengenogpakketdynenrundt seg.Åstikkeavpådenmåtenvilleværedetsamme somåinnrømmeathunhaddedyttetÅgot.Ogdet haddehunjoslettikkegjort!

Ragnhildlukketøynene,forsøkteåtvingeseg selvtilåtenkeroligogfalleisøvn.Deneneste logiskeforklaringenvaratÅgotmåttehainnbilt segathunbledyttet.Detmåtteværeendrøm, enfeberfantasisomhaddefåttfrittutløpogsom haddefremståttsomvirkeligdahunsnakketmed bestyrerenomkvelden.Strakshunfikkhøreatskolehusethaddeværttomt,villehunnokinnseathun likevelhaddegliddogfalt.Bestyrerenhaddetross altogsåstussetvedÅgotshistorie.

Imorgenvillealtordneseg.Dahaddeallefått segengodnattssøvn,ogÅgotvilletrekketilbake anklagenesine.

19

Medmindre…Enaldelesgrusomtankefikk hennetilåslåoppøyneneogfareoppisengen. Mistankenvarsåhorribelatgåsehudenstrakskom krypende.HvaomÅgothaddegjortaltdetteselv? Hvaomaltvaretleddienlistigplanforåblikvitt Ragnhild?

Trossaltvardetikkeheltsant,dethunhadde sagttilbestyreren.Detvarikkebaresmåkjekling somhaddeutløstuvennskapetmellomhenneog Ågot.Dehaddealdriværtforlikte.Ragnhildtvilte ikkepåatÅgothatethenne.Hunpressethånden motbrystetogkjentehvordanhjertethamret. KunneÅgotvirkeligværesåondsinnetathun selvhaddekastetsegnedtrappenforågiRagnhild skylden?Hatethunhennevirkeligsåmyeathun varvilligtilåsatselivetforåseRagnhildblistraffet?

Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.