Bøkeriserien:
Bangeanelser,erisalgfra11.april til19.mai2023.
©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2023 ISBN978-82-02-77817-0 1.opplag2023
Omslagsillustrasjon:SanneBramsen
Omslagsdesign:SanneBramsenogAnjaHyllandTengelsen Sats:Type-itAS,Trondheim Trykk:NørhavenA/S,Danmark,2023
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASer enhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillatti denutstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtale medKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvar oginndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no www.norskeserier.no www.serieliv.no
RagnhildEriksen–25år,lærerinnepåTangholmen skolehjem
SverreWendel–gårdbruker,Ragnhildskavaler Ingvald–tidligereskolehjemsgutt,nåpleiesønn påWendelgården
RebekkaWendel–Sverresmor,enke HerrRustad–skolebestyrer HjalmarWillassen–skolelærer ÅgotRønning–husmor
KarinJensen–kjøkkenpike
Edvard,Jens,Kristian,Arne,Ivar,Stein,Bernhard, David–noenavelevene
PerdyogJakobFredheim–Ragnhildsvenninne fraferiekolonienoghennesektemann
TuridEngebretsen(tidligereReinert)–tidligere tantepåferiekolonien
IsakEngebretsen–Turidsektemann,pedellpå skolehjemmet
CarstenHasvik–skolelege
HeleneGundersen–tannlege
BjørgVassli–klinikkhjelperskepåFolketannpleien
FrøkenToftogfrøkenStrindheim–medlemmer avkvinneforeningen
SigneHelmersen–husmorvikarogSverres halvsøster
EdgarMidtbø–sakfører
SigurdogUnni–Ragnhildsbroroghansforlovede TorvaldNitter–Ragnhildstidligereforlovede fraKløverskogen
«FrøkenEriksen,kunnejegfåttvekslenoenord medDemienerom?»
«Medmeg?Ja,naturligvis.»
«Jegskalkommemegtilkøys,»saWillassen. «Detvarenlettelseåhøregodtnytt,selvom jegfølersterkmedlidenhetmedfrøkenRønning. Snakkomåværedobbeltuheldig.»
Bestyrerensvarteikke.
Karinryddetavettermatserveringen,forsvant innpåkjøkkenetoglukketdørenetterseg.
«TroddeDefrøkenRønningskullemåttebøte medlivet?»
«Jegvarreddfordet,dajegsåhenneliggeder.»
Ragnhildtrakkfremkortet.«Guttenelagetet korttilhenneikveld.»
Bestyrerentokimotkortet,betraktettegningene ognavnetrekkene,førhanløftetblikket.Detvar undringiøynenehans.«Debaaltsåguttenelageet kort,selvomDetroddehunskullestrykemed?»
Ordenehansoverraskethenne.«Jegtroddevel ikke…ellerdetvilsi,jegbevartehåpet.Mendetlot tilåværeetstygtfall,ogforaltjegvetramlethun nedheltfratoppenavtrappen.Detervelgrenser forhvakroppenkantåle.»
Bestyrerenholdthennefastmedblikket.«Hmm.» «Hvaerdet?»spurteRagnhild,stadigmerurolig.
«JegsnakketmedfrøkenRønningførjegforlot sykehusetikveld.Hunhusketmegetgodthvasom skjedde.»
«Gjordehun?»
Bestyrerenstirretlikegranskendepåhenne.«Ågot faltikkenedtrappen.Hunbledyttet.»
«Dyttet?»gapteRagnhild.
«Ja,»komdetalvorligfrabestyreren.«Oghun sierathunvethvemsomgjordedet.»
Tangholmenskolehjem,november1956
AltvaretenestekaosiRagnhildshode.Densvake summingenfralysstoffrøreneitaketbleøredøvendeistillheten.Ordenehanshaddebrakthenne fullstendigutavfatning.Lengegreidehunikkeå gjøreannetennåstirreforskrekketpåham.Hun håpetathanvillefortsette,fortellemer,forklare! Menhanvartaus.
«Dyttet?»klartehuntilsistågjenta,fremdeles vantro.HelekveldenhaddedetroddatÅgotsfall haddeværtengrusomulykkeforårsaketavsåpeglattetrappetrinn.HeletrappenhaddeværtdynketisleiptgrønnsåpevannsomÅgotmåttehasølt utovermenshunvasket.
«Nettopp,ja.Dyttet.Hunsatilmegathun nåddetoppenavtrappenogskulletilåsettefraseg bøttenoglangkosten,daetparhenderplutseligga henneenkraftigdytt.Hunforsøkteåtasegfor,
mentumletoverendenedtrappenmedbådebøtte ogskaftihendene.»
«Hva?»Ragnhildtroddeikkesineegneører.«Og hunsierathunsåhvemsomgjordedette?»
Tankengahennekuldegysninger.Hvemkunne hagjortnoeslikt?Enfremmed?Eninntrenger somhaddebenyttetanledningendaskolenstotom ogbestemtsegforåseetterpengerellerverdisaker?Ellerkunnedetværeenavguttene?Nei,det varikkemulig.Allehaddeværtutenfor.Ragnhild haddeselvforlattbestyrerenskontorogsettathele skoleområdetlåusedvanligødeogstille.Detmåtte væreenomstreifer,enlandeveisrøver,somhadde liggetpålurogtattsjansenpååsnikesegubemerketinniskolebygningen.Såblehanoverrasket avÅgotoghaddedyttethennenedtrappenforå kommesegunna.
«Mildehimmel,»hvisketRagnhildmedenhånd mothjertet.«Noesåforferdelig.Vilhunklareå gjenkjennevedkommende?JeghåperinderligDe tokkontaktmedlensmannenmeddetsamme?»
Bestyrerenstirretundrendepåhenne.«Nei,jeg bestemtemegforåventelittmeddet.OgDevilnok snartforståhvorforjegvilleforhøremegmedDem først.Deternoejegstusserpå,noejegfikkhøre daÅgotblebraktinntilsykehuset.DaDeringte ettersykebil,saDeathunhaddegliddisåpevann nedtrappen.Detvardaveldigspesifiktbeskrevet.
HvordankunneDevitehvasomhaddeskjedd,om Deikkevartilstededadetskjedde?»
«Fordijegløpopptrappenforåringeettersykebilogholdtpåågliisåpevannetselv.Jeg vet naturligvisikkeomdetvardetsomskjeddemedÅgot, menjegantokdetdajegsådentommebøttenved sidenavhenne.Menomhunbledyttet,såforandrerdetjosaken.»
«MenomDeresteoriskullestemme,synesDei såfallikkedetlyderskrekkeligrart?Detlignerda ikkeÅgotåværesåvimseteogsølemedvannpå denmåten?»
«Jegvetikke,»saRagnhildforvirret.«Jegsabare detjegtroddehaddehendt.»
Sannhetengikkoppforhenneunderbestyrerens langeblikk.«Åkjære,Detroratdetvar jeg som dyttethennenedtrappen!»
«Detharjegikkesagt.»
«DeterdavitterligdetDemenernårDeserpå megpådenmåten!»
Bestyrerentrakktilsegblikket.«FrøkenEriksen, jegvilikketroatdettestemmer,menjegskalinnrømmeatdetvarDemfrøkenRønningpekteut somdensomkaldblodigdyttethennenedtrappen. HunmenerDeønskerlivetavhenne.»
«Hva?»eksploderteRagnhild.«HarÅgotsagtat jeg dyttethenne?Ogatjegønsker…Deterløgn!»
Hunkastetetblikkmotkjøkkendøren.Bakden
varKariniferdmedåtaoppvaskenetterkveldsmatensomhun,KarinogWillassenhaddedeltetterat guttenevargåtttilsengs.Dehaddeventetogventet påatbestyrerenskullekommetilbakefrasykehuset,spentpåhvordandethaddegåttmedÅgotetter ulykken.Hunvarnestenhundreprosentsikkerpå atKarinstomedøretpressettildørenoglyttettil samtalen.Derforsenkethunstemmendahunlatil: «Dettemåberopåenmisforståelse.Jegkunnealdri hagjortnoeslikt.»
«DevardenenesteigjenovenpådaWillassenog jeggikkut.»
«Menjegforlotskolenlikeetterdere.Jegvar ogsåutedadetskjedde.Jegvarpåbadebrygga.»
«Badebrygga,sierDe?HvagjordeDeder?Litt kaldtforetbadpådennetidenavåret,erdet ikke?»
«Jegbadetikke.Jeggjordeingentingspesielt.Jeg såutoverhavet,og…»Stemmenspaknet.
«Jaså.HaddeDeselskapavnoen?Enavguttene,kanskje?EllersåDenoenpåDeresferdned tilbrygga?»
«Vel,nei.Jegreagertefaktiskpåatdetvarså stilleutenfor.Jegvarikkeborteimerennkanskje timinutter.Dajegkomtilbake,fantjegÅgotibunnenavtrappen.Åkjærevene,bestyrerRustad,De måsimpelthentromeg.Jeghaddeingentingmed Ågotsfallågjøre!»
Bestyrerentrakkpusten.«Hvorforskullefrøken Rønningsidetda?»
«Jeganerikke!Jeganerikkehvordanhunkan mistenkemegfornoesågrovt?Oganklagemegfor åønskelivetavhenne!Hvilkeninteresseskullejeg haavådyttehennenedtrappen?»
«DeogfrøkenRønningharjohattderesuoverensstemmelser.»
«MenDekanvelikkeforalvormeneatjegvil hennetillivspågrunnavlittsmåkjekling!»
Hunmerketathunblepågråten.Stemmentyknetogskalvlett.
«Detharvelværtlittmerennbaresmåkjekling, hardetikke?Menjegskalinnrømmeatogsåjeg bletemmeligsjokkertdafrøkenRønningsaDeres navnmedslikskråsikkerhet.Hunvarikkedet minsteitvil.Hunsahun så atdetvarDem.»
«Mendeterjoikkesant!Hvordankanhunha settatdetvarmegnårdetikkevardet?»
«JegreferererkuntildetfrøkenRønningfortalte meg.»Bestyrerensstemmevartonløs,somforå understrekeathanikkehaddetattparti.Ennå.
Ragnhildkjenteathunbegynteåsvette.Hunvar uskyldig!HvordankunneÅgotfåsegtilåsinoe sliktomhenne?
Foråstaggeskjelvingenkonsentrertehunsegom åspilleavkveldensbegivenheterpånyttihodet, bareforåforsikresegomathunikkehadde
møttÅgotiskolehuset.Hunhusketaltklokkeklart. Møtetpåbestyrerenskontor,forsøketpååringe morenetteratRustadogWillassenhaddegåttut, lufteturentilbadebrygga.DeretterhaddehunfunnetÅgot.Hunvillehahusketdetomdetohadde møttes.Hunhaddeikkemøttnoen,akkuratsom hunsatilbestyreren.Mendetbetyddesamtidigat ingenvillekunnebekrefteatdethunsa,varsant… «Hunfalt,jegkanikketenkemegnoeannet!» sahun,ogforsøkteålydemerskråsikkerennhun følteseg.«DetvaringenandreovenpådajegforlotkontoretDereslikeetterDemogWillassen.Jeg såikkeÅgotførjegfanthenneibunnenavtrappen.»
«MenskulleikkeDeringe?Hvorlengesnakket Deitelefonen?»
«Morsvarteikkepåtelefonen.Såjeggikketter bareetminuttstid.»Ragnhildpustetfortere,kjente hvordanpanikkensaktesnekseginnpåhenne.
Bestyreren,derimot,nikketroligogbeholdtfatningen.«Sånnåforstå.Ja,deterselvsagtikkemoro formegåsitteherogrettepekefingerenmotDem. JeghåperDeogsåforståratjegernødttilåtafrøkenRønningalvorlig.Hunvirkettemmeligsikkeri sinsak,ogsådajeggjordehenneoppmerksompåat detersværtalvorligeanklagerhunkommermed.»
Ragnhildvilleskrikeatdetvarløgn,altsammen. Ågotkunneumulighasetthenneøverstitrappen
nårhunikkevarder!Menhuninnsåatdetbeste hunkunnegjørenå,varåbeholderoen.
«Vel,deterfullstendiguforståeligformegathun siernoeslikt.Jegsverger,jeghaddeingentingmed detteågjøre.»
«Sålarvidetforeløpigblimeddet.FrøkenRønningvarogsåtemmeligsedertdajegendeligfikk snakkemedhenne.Detkanjotenkesatdissebeskyldningeneskyldesdelirium,selvomjegmåinnrømmeathunvirketfullstendigklar.»
Ragnhildtrakketlettelsenssukk.Såvardetslik dethangsammen!Ågothaddenokværtkraftig bedøvetogsagtdethungjordeirenfeberfantasi. Imorgenvillehunkanskjeikkeenganghuskedet hunhaddesagt.
«Takk,bestyrerRustad.TakkforatDetror meg.»
«Jegskalsnakkemedoverlegenimorgen.Inntil datarjegikkeviderestillingidennesaken.ForDe harkanskjeikkenoeønskeomatjegblanderinn lensmannen?»
Ragnhildsvelget.Tankenpåenomstreifendetyv haddeikkesluppethelttaket.Kunnedetlikevel stemmeatÅgothaddeblittdyttet,ogatenvoldsmannvarpåfrifotnå?Isåfallvillehanfåetforsprangsomkunneværeumuligforlensmannenå henteinn.
Samtidiginnsåhunhvilkenknipehunselvvar
satti.DetvillebliordmotorddersomÅgotsto påsittoghevdetathunhaddesettRagnhilddytte hennenedtrappen.Dersomingenhaddesetthenne gåtilbadebryggaellertilbake,varhunfullstendig utenalibi.Bestyrerenkunnesihvahanville,men hunkunneseathanikketroddefulltogheltpåforklaringenhennesomhvorhunhaddeværtdaÅgot falt.Ellerbledyttet.Hanhaddeikketattstilling ennå.Menhvavilleskjenårhangjordedet?Og hvorfortvillelensmannenkonkluderenårhanfikk høreomdette?
«Nei,»sahunetterenlangtenkepause.«Nei,la ossventemedlensmannen.»
Bestyrerenhevetetøyenbryn.«SomDevil.»
Ragnhildføltelikevelathunmeddettehaddepåtattsegskylden.Foromhunvirkelighaddevært uskyldig,villehunvelikkehattnoeimotatbestyrereninvolvertelensmannen?Haddespørsmåletvært enprøvefrahansside?Isåfallvardetenprøvehun akkurathaddestrøketpå.
«IdetminsteinntilÅgotharkviknetlittmertil,» tilføydehun.«Detgledermegåhøreathuntrossalt klartesegsåbra.Vivarsåurolige,allesammen.»
Huninnsåatordenelødhalvhjertet.Skadenvar altskjedd.Mistenksomhetenvarsådd.
«Jegskalsomsagtringeoverlegenimorgen.ForhåpentligfårjegogsåfrøkenRønningitalepånytt. Kanskjefåoppklartdettesomenmisforståelse.De
kangåtilsengs,frøkenEriksen.Detharværten langdagforossalle.JegskalbeKarinlagenoeå spisetilmeg.»
«Detersikkertsmørbrødigjenetterkveldsmaten,»saRagnhildtrett.«JegkanhentetilDem,hvis Devil?»
«Nei,takvelden,De.JegfårKarintilågjøre det.»
Ragnhildnikketogseilteutavmatsalensomen søvngjenger.Denkjøligeluftenføltesgodmotden gloheteansiktshuden.Defåmeterneborttilskolentokaltforkorttid.Fristelsenvarsterktilbare åfortsetteågå.Langtvekk,bortfraskolen,bort fraTangholmen.HelsthelttilTønsberg,slikathun kunneseÅgotiøyneneogspørrehenneomhunvirkeligtroddeRagnhildhaddeforsøktådrepehenne denneettermiddagen.Hunvilleavkrevehenneet svar.Menhodetstyrtedemotvilligebenainniskolebygningen.
MinnebildetavÅgotsforvriddekroppibunnen avtrappengahenneenstøkk.Hunblestående medryggenpressetmotdørenogbetrakteåstedet hvorhunhaddefunnetÅgotnoentimertidligere. Allesporetterulykkenvarfjernet.Hunhaddeomhyggeligvasketvekksåpevannogblodflekker.Hun svelgetogmåtteholdeseghardtigelenderetpåvei opptrappen,somomsåpevannetfremdeleslåpå stegeneogkunnetvingebenavekkunderhenne.
Itredjeetasjevardetheltstille.Willassenhadde alleredegåtttilro.Ragnhildsteltesegpåbadeværelsetogikleddesegnattkjole.Bøkenesomlåpå nattbordet,forbleurørt.Hunreddeopppådivanenogblesittendeinntilveggenmedknærnetrukketoppunderhakenogdynenoverføttene.
Hunburdegråte,slippeutfrustrasjonenogfortvilelsen.Nåvarhunaleneogkunnelafølelsenefå utløp.GjennomdentynneveggenhørtehunatWillassensnorketjevnt.Meningentårerkom.Kamplystogiherdighetblokkertealt.Hunskulleikkela segknekkeavdefullstendigvanvittigepåstandene somÅgothaddekommetmedtilbestyreren.Hun snakketsant,ogdetmåttehunbarebevise.Kanskjehaddelikevelnoenavguttenesetthennegåtil brygga?EllersettÅgotgåinniskolebygget?Det måttefinnesenutvei.Ågotskulleikkefåvinnefrem medløgnenesine.
DessutenvardetikkebareÅgotsbeskyldninger hunhaddeåstrimed.DetvarogsåBjørg,som varkommetinnomhennetidligerepådagenmed enbetroelsesomRagnhildhelstskullehaværtforuten.Klinikkhjelperskenvarmedbarn,hevdethun. FremdelesfornemmetRagnhildetvissthåpomat detkunneværefeil,menhunhaddeuansettlovetå hjelpe.
Førstmåttehunimidlertidhjelpesegselv.Bjørg virketikkelengersomdetmestprekære.Forhva
villeskjeombestyrerenvalgteåtroÅgotogblandet innlensmannen?Selvvisstehunmegetgodtathun ikkehaddenoenhøystjernehoslensmannen.Om ÅgothardnakkethevdetathunhaddesettRagnhild skubbehennenedtrappen,ogRagnhildikkehadde noensomkunnegihennealibi…
Eninnskytelsesahenneathunburdeklepåseg, pakketingenesineogforlateTangholmenmens hunkunne.ReisehjemtilKløverskogen,tilmorog farstryggerede.
Detvarselvsagtheltutelukket,sahuntilsegselv, lasegresoluttnedisengenogpakketdynenrundt seg.Åstikkeavpådenmåtenvilleværedetsamme somåinnrømmeathunhaddedyttetÅgot.Ogdet haddehunjoslettikkegjort!
Ragnhildlukketøynene,forsøkteåtvingeseg selvtilåtenkeroligogfalleisøvn.Deneneste logiskeforklaringenvaratÅgotmåttehainnbilt segathunbledyttet.Detmåtteværeendrøm, enfeberfantasisomhaddefåttfrittutløpogsom haddefremståttsomvirkeligdahunsnakketmed bestyrerenomkvelden.Strakshunfikkhøreatskolehusethaddeværttomt,villehunnokinnseathun likevelhaddegliddogfalt.Bestyrerenhaddetross altogsåstussetvedÅgotshistorie.
Imorgenvillealtordneseg.Dahaddeallefått segengodnattssøvn,ogÅgotvilletrekketilbake anklagenesine.
Medmindre…Enaldelesgrusomtankefikk hennetilåslåoppøyneneogfareoppisengen. Mistankenvarsåhorribelatgåsehudenstrakskom krypende.HvaomÅgothaddegjortaltdetteselv? Hvaomaltvaretleddienlistigplanforåblikvitt Ragnhild?
Trossaltvardetikkeheltsant,dethunhadde sagttilbestyreren.Detvarikkebaresmåkjekling somhaddeutløstuvennskapetmellomhenneog Ågot.Dehaddealdriværtforlikte.Ragnhildtvilte ikkepåatÅgothatethenne.Hunpressethånden motbrystetogkjentehvordanhjertethamret. KunneÅgotvirkeligværesåondsinnetathun selvhaddekastetsegnedtrappenforågiRagnhild skylden?Hatethunhennevirkeligsåmyeathun varvilligtilåsatselivetforåseRagnhildblistraffet?