Jordboere
Jordboere
OversattavMagneTørring
SayakaMurata
SayakaMurata
Originalenstittel: Chikyuseijin OversattfrajapanskavMagneTørring
CHIKYUSEIJINbySayakaMurata ©2018SayakaMurata Allrightsreserved
OriginalJapaneseeditionpublishedbySHINCHOS HAPublishingCo.,Ltd.,Tokyo.
NorwegianlanguagetranslationrightsreservedbyCappelenDammASunder thelicensegrantedbySayakaMurataarrangedwithSHINCHOSHA PublishingCo.,Ltd.throughTheEnglishAgency(Japan)Ltd.
Norskutgave:
©CAPPELENDAMMAS,Oslo2023
ISBN978-82-02-72376-7
1.utgave,1.opplag2023
Omslagsdesign:LukeBird Pinnsvin:©AMUSE
Forfatterportrett:©BungeishunjuLtd Sats:Type-itAS,Trondheim2023
Trykkoginnbinding:LivoniaPrint,Latvia2023 Satti10,3/12,3pkt.Sabonogtryktpå60gHolmenBookCream2,0.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel. www.cappelendamm.no
OppeiAkishina-fjellene,derbestemorogbestefarbor, levernattenvidereibruddstykkermidtpådagen.
Frabilensomkrengerseggjennomdekrappesvingene, stirrerjegutpåundersidenavdeblafrendebladenesom sprengersegutavkvisterpåtrærne.Deskjuleretmørke likebeksvartsomverdensrommet.Hvergangjegserinni dettemørket,kjennerjegtrangentilåstrekkeuthånden motdet.
Mammasittervedsidenavmegogstrykersøsterenmin overryggen.
«Gårdetbrameddeg,Kise?Jegvetjohvorbilsykdu blirpådissefjellveiene.OgheriNaganoerveieneekstra ille.»
Farsittertausbakrattet.Hankjørersåsaktehankan, foråholdeslingringentiletminimum,menshannåog dagløtteroppisladrespeiletforåsjekkehvordandetgår medKiseibaksetet.
Jegerfemteklassingnåogkanpassepåmegselv.Jeg vetatdenbestemåtenåikkeblibilsykpå,eråfesteblikketpåbruddstykkeneavverdensromutenforvinduet.Jeg lærtemegdettetriksetmensjeggikkiandre,ogsidenhar jegaldriværtbilsykpådesvingeteveieneiNagano.Selv omKiseertoåreldreennmeg,erhunfortsattetbarnog måhamammatilåstrykesegoverryggenforåklareseg gjennomdissefjellveiene.
1
5
Vitråklerossvidereoppover,ogdetsmelleriøreneidet vinærmerosshimmelen.Bestemorshusliggerlikeoppunderverdensrommet.
Iryggsekkenpåfangetmittliggerforvandlingsspeilet, sammenmedtryllestavensomjegharbrettetavorigami. PåtoppenliggerPiyyut,bestevennenmin,somgameg dissemagiskeredskapene.Hansnakkerikkelengermenneskespråketteratondskapensligakastetenforbannelse overham,menhanholdermegfortsattmedselskapog passerpåatjegikkeblirbilsyk.
Jegharennåikkefortaltdettilfamilienmin,menjeger enmagiskjente.Detbegyntemensjeggikkiførsteklasse, dendagenjegmøttePiyyutpåsupermarkedetutenforstasjonen.Hansattheltutepåkantenavhyllaikosedyravdelingenogsåutsomhankunneblivraketnårsomhelst, såjegkjøptehamfornyttårspengenemineogtokham medmeghjem.Dergahanmegdemagiskeredskapeneog saatjegmåttekommeikontaktmedkreftenemine.Han sahankomfraplanetenPopinpobopia,ogvarsendtav Detmagiskepolitietforåreddejordafraennærtforeståendekatastrofe.Sidendendagenharjegbruktdemagiske krefteneminetilåbeskyttekloden.
Denenestesomkjennerminhemmeligeidentitet,erfetterenminY¯u.Jeggledermegsånntilåmøtehamigjen.Vi harikkesnakketsammensidenobon-feiringenifjor.Det erdenenestegangeniåretvimøtes.
Jeghartattpåmegfavoritt-T-skjortami,denmedstjernerpå.Jegkjøptedenfornyttårspengeneminemedtanke pådennedagenogharventethelttilnåmedåbruke den.Denharhengtiklesskapetmedprislappenpåtiljeg andektigtokdennedavhengerenimorges.
«Holdderefastbakider»,sierpappa.
Vikjørerinnidenkrappestesvingenhittil.G-kreftene forplanterseggjennomkupeen.
«Mmfh.»
Kiseholdersegformunnenogkrøkersegsammeni
6
setet,ogmammasier:«Kanviikkeluftelitt,kjære?»
Pappatrykkersporenstrekspåenknapp,ogvinduetved sidenavmegåpnerseg.Enseig,lummerbrisstrykermeg overkinnetogfyllerbilenmedluktaavgrønske.
«Gårdetbrameddeg?Gårdetbrameddeg?»hørerjeg mammagjentamedgråtkvaltstemme.
Pappasieringenting,slårbareavkjøleanlegget. «Bareénsvingigjen.»
Ordenehansfårmegtilåtamegtilbrystet.Gjennom BH-stoffetkjennerjegenbulsomikkevarderifjor. Erjegenannenennjegvarsomfjerdeklassing?Hva kommerY¯utilåsinårhansermeg?
Snarterviframmevedbestemorshus.Derventerkjærestenmin.Envarmprikkingbrersegoverhudenidetjeg lenermegutivinden.
KjærestenminheterY¯u,oghanerogsåfetterenmin.
Jeghuskerikkelengernårdennefølelsenoppstoimeg. Jegharlengtetetterhamlengeførviblekjærester.Hver sommernårslektakommersammentilobon-feiring,har vihengtsammen,ogselvikkeetteratvihardratthver tilvårt–hantilYamagataogjegtilChiba–harfølelsenemineforhamavtatt.Snarereharskyggenhansvokst iminnetmitttiljegblesykavlengselmensjegventetpå atnestesommerskullekomme.
Detvardetåretvigikkitredjeklasseatviblekjæresterpåordentlig.Onklenehaddedemmetoppdenlilleelva somrantforbirisåkeren,oglagetenknedypdamdervi søskenbarnakunneplaskerundtibadetøyet.
«Au!»
Jeghaddemistetfotfestetistrømmenogfaltpårumpa. «Dumåværeforsiktig,Natsuki.Strømmenerkraftigst midtielva»,saY¯ualvorligograktemeghånden.
Jeghaddehørtdetsammeinaturfagtimenpåskolen, mendethaddealdrifaltmeginnatjegmåttepassemeg forsåntidennelilleelva.
7
«Jegvilikkebademer.Jegvilhellerlekederborte.»
Jegklatretopppåelvebredden,tokoppdenlilleskulderveskajeghaddelagtframegpåenstein,ogkippetpå megflippfloppene.Sågikkjegoppsteintrappaogtrasket mothusetibarebadedrakten.Skulderveskavarvarmmot huden,somenlevendeskapning,etteråhaliggetisola. Idetjegpasserterisåkeren,hørtejegY¯ukommeløpende ettermeg.
«Natsuki,vent!»
«Gåvekk!»
Avenellerannengrunnvarjegfrykteligirritert,ogdet varhamdetgikkutover.Y¯ukomløpendeettermenshan straktehåndenutmotbuskenelangsstienogrevavnoen blader.Tilminforskrekkelsestappethandemimunnen.
«Ikkespisdem,Y¯u!Dufårvondtimagen!»
«Slappav.Deterbareengsyre,ogdeterspiselig.Onkel Teruyoshisadet.»
Hanraktemegnoenblader,ogjegstakkdemnølende imunnen.
«Detsmakerkjempesurt!»
«Surt,mengodt,ikkesant?»
«Hvorvokserden?»
«Overaltheromkring.»
Vikløvoppskråningenmothusetforåplukkemer,og etterpåsatteviosssideomsideogspiste.
Badedraktenvarfortsattvåtogklam,menengsyren smaktegodt.Jegkjentehumøretletnelittogsa:
«Sidenduvistemegdette,skaljegfortelledegenhemmelighet.»
«Hvaslagshemmelighet?»
«Duskjønner,egentligerjegenmagiskjente.Jegharet lommespeilsomjegforvandlermegmed,ogentryllestav tilmagienmin.»
«Hvaslagsmagi?»
«Allslags!Denkulesteerdenjegbrukerpåfiender.»
«Fiender?»
8
«Ja,folkflestserdemikke,menverdenerfullavdem. Monstreogondehekserogsånt.Jegslåssforåbeskytte jordamotdem.»
JegtokoppPiyyutavdenlilleveskaogvistehamtilY¯u. Hansåkanskjebareutsometkjedelighvittkosepinnsvin,menegentligvarhansendtavDetmagiskepolitietfra planetenPopinpobopia,forklartejeg.DetvarPiyyutsom haddegittmegtryllestavenogforvandlingsspeiletoggjort megtilenmagiskjente.
«Deterjoutrolig!»saY¯uimponertdajeghaddesnakketferdig.«Sådubeskytterjordaslikatviandrekanleve ifred?»
«Jepp.»
«Mendenplaneten,Popin…hvadennåhet,hvorliggerden?»
«Anerikke.JegharspurtPiyyut,menhansierhanhar tauseplikk.» «Åja…»
JegstussetoveratY¯uvarsåmyemeropptattavhjemplanetentilPiyyutennavdemagiskekreftenemine,såjeg såhaminniøyneneogspurte:«Hvorforspørdu,egentlig?»
«Jeg…ok,jegskalsidet,sidendeterdeg.Duskjønner,jegtroregentligjegeretromvesen.»
«Hæ?»
Jegtroddeikkemineegneører,menY¯uvirketdønn seriøs.
«DeterdetMitsukosier,iallefall.Atjegerromvesen. AtjegbleetterlattavetromskipheriAkishina-fjellene, ogsåfanthunmeg.»
«Harhunfortaltdegdet…?»
Mitsukovarpappaslillesøster,mintanteogmammaen tilY¯u.Jegkunnesehenneformeg,envakkerkvinne,stille oginnadvendtsomY¯u,overhodetikketypentilålyve ellerspøkeomsånt.
«Iskuffenhjemmepårommetmittliggerdetenstein
9
somjegikkeanerhvorjegharfra.Denerkullsvart,blank ogflatoglignerikkepånoenannensteinjegharsett.Jeg trorkanskjedenerfrahjemplanetenmin.»
«Såkult!Tenkforetradarparvier,da–enmagiskjente ogetromvesen.»
«Altså,jegvetdetjoikkesikkert,sånnsomdeg…»
«Likevel,da,tenkomduvirkeligerfraPopinpobopia. Såutroligkultdethaddevært!DaerdujofrasammeplanetsomPiyyut!»
Jegvarsåivrigatjegbøydemegmotham.
«Trordudet?Håperduharrett,forjegskullevirkelig ønskejegkunnedrahjemigjen.»
Ordenehansgjordemegsåforskrekketatjegholdtpå åmistelommespeiletmitt.
«Hva?Drahjem…?»
«Hvertårnårvierherpåobon-ferie,pleierjegåsnike megutforåleteetterromskipetmitt.Menjegharaldri funnetdet.KanikkeduspørrePiyyutformeg?Hankan gidembeskjedomatdemåhentemeg?»
«Nei,hankanikkedet!»Jegvarpågråten.Jegorket ikketankenpåatY¯uskulleforsvinne.«Hardutenktå reisedinveiendag?»
«Jegtrordet.DetersikkertbestforMitsukoogså.Jeg erjoikkeegentligsønnenhennes,bareettilfeldigromvesensomhunfant.»
Jegbegynteåstrigråte,ogY¯ustrøkmegforfjamsetover ryggenmenshansa:«Så,så,Natsuki,ikkegråt.»
«Jegerforelsketideg,Y¯u.Jegvilikkeatduskaldra.»
«Mendekommernokoghentermegendag.Jeghar ventetpådethelelivet.»
Ordenehansfikkmegbaretilågråteendamer.
«Unnskyldhvisjegharsåretdeg,Natsuki.Menså lengejegerherpåjorda,skaljeggjørealtdubermegom. Jegharalltidliktmegherhosbestemor,ogdeterikke barefordijegkommernærmerehjemplanetenminher, menfordiduerherogså.»
10
«Daviljegatduskalværekjærestenmin,Y¯u…ialle falltildureiserhjemtilplanetendin.»
«Greitformeg»,saY¯uutenåleeetøyelokk.
«Erdet?Heltsikker?»
«Jada.Jegerforelsketidegogså.»
Viforsegletpaktenvedåhektelillefingrenevåreihverandreogavleggefølgendeed:
1. Jeg,Y¯u,svergeratjegaldriskalfortellenoenat Natsukierenmagiskjente.
2. Jeg,Natsuki,svergeratjegaldriskalfortellenoenat Y¯ueretromvesen.
3. Visvergerbeggeatvialdriskalforelskeossinoen andre,hellerikkenårsommerferienerover.Vi svergeråmøtesigjenheriobon-feriennesteår.
Ikkeførhaddevisagtferdigeden,såhørtevifottrinn. JegskyndtemegåstikkePiyyutoglommespeilettilbakei veska.DetvaronkelTeruyoshi.
«Sådeterherderegjemmerdere?Vilurtenestenpåom derevarblitttattavstrømmen!»
OnkelTeruyoshivarenblidmannsomalltidhaddetid tilossbarna.
«Unnskyld!»ropteviikor,menonkelTeruyoshibare loogklappetosspåhodet.
«Erdetengsyrederespiser?»sahan.«Hvasynsdere? Surt,mengodt,ellerhva?»
«Kjempegodt!»
«Jaså,Natsuki,dulikerdet,duogså?Duereiektefjelldame!Bestemorropteakkuratogsahunharskåretopp ferskentiloss,såvifårkommeosstilbake.»
«Ok!»
Vigikksammentilbaketilhuset.
MinnetomberøringentilY¯uhangfortsattigjenilillefingeren.Jegbøydehodetsåingenskulleseatkinnene mineblusset,ogsmåløpoppmotdøra.Y¯uhaddedet
11
tydeligvispåsammemåtederhanskyndtesegettermeg medblikketibakken.
Sidendendagenharviværtkjærester.Denmagiske jentaogromvesenet.Ogdetskalviværehelttildendagen Y¯ureiserhjemtilplanetensin.
Entreenibestemorshusvardiger,nestenlikestorsom soverommetmitthjemme.Jegstussetalltidetøyeblikkpå hvorjegskullegjøreavmegnårjegkominn.
«Herervi!»
Pappasaikkeetorddahanåpnetdøra,sådetvar mammasommåttesiifraatvivarkommet.Husetduftet avfrukt,enblandingavferskenerogdruer.Innidenne blandingensmøgdetsegogsåensvakeimavdyr.Alle sadetvarkyrnepånabogårdensomstinket,mendenlå sålangtunnaatjegsnareretroddeluktastammetfraoss menneskene.
Enpapirdørgledtilside,ogenkvinnesommåttevære enavtantenemine,komborttiloss.
«Nei,såfintåsedere!»sahun.«Kominn,kominn,det måjoværegrusomtvarmtderute.»
Kvinnenvarganskegammel,ogjegvarikkesikkerpå omjeghaddesetthennefør.VireistebaretilAkishinaén gangiåret,såjegstrevdealltidmedåholderedepåhvem somvarhvemblantdevoksneislekta.
Fleremiddelaldrendekvinnersomjegbarevagtdro kjenselpå,komtilsyneidøråpningenogbegynteå skravlemensmammahilstepådemettertur.
«Hei,Kise!Hei,Natsuki!Såstoredereerblitt!»
«Mendere,da.Deretrengtejoikkeåtamedgave!»
«SkalhilsefraNatsuko.Hunharødelagtryggen,så hunkunneikkekommeiår.»
Dererdeigang,tenktejegmedetlydløstsukkmensjeg sådemprøveåovergåhverandreiåbukkedypest.Snart sattbådemammaogalletantenepåknærneogpresset pannamotgulvet.
12
Dakombestemorogbestefarstolprendeutavstua, støttetavenmiddelaldrendemann.
«Takkforatderekomheledennelangeveien»,sa bestemorogbukketformamma.
«Duverden,såstorduerblitt,Misako»,sabestefarda hansåmeg.
«Bestefarda,deterjoNatsuki!»rettetenavtantene hamstraksmedetklapspåryggen.
«Dettokjaggusintid!Myetrafikk,eller?»saonkel Teruyoshismilendetilpappa.Hanvarenavdemjegfaktiskkjente,forhanpleideofteåpratemedossbarna.
«Hei,gutter!»roptehaninnistua.«KiseogNatsukier her!»
Treguttungerkomluskendeutigangen.DetvarsønnenetilonkelTeruyoshi,altsåfetternevåre.Hvertårfant depårampestrekerogfikkkjeftavdevoksne.Y¯ota,den eldsteavdem,vartoåryngreennmegoggikkdermedi tredje.
Etøyeblikkblegutteneståendesomskvetnesmådyrog titteusikkertpåKiseogmeg.Jegkjentedemstraksigjen, ogsamtidigvaringenavdemheltslikjeghusketdem.De grunnleggendeelementeneiansiktenevarriktignokuforandret,mendetvarsomomaltvarpressetutmotkantene,nesenevarblittrettereogogsåkroppsbygningenvar annerledes.
JegharaldriværtreddforåglemmeY¯u,forhanvar trossaltkjærestenmin,menalledeandrefetterneogkusinenemine,forikkeåsnakkeombarnatildevoksnesøskenbarnamine,forandretsegsåmyemellomhvergang vimøttesatjegalltidbleusikkernårjegmøttedemigjen. Forselvomvivarsammenhversommeroglektesammen iobon-ferien,vardetalltidsomomdetsnekseginnenavstandmellomossmensvivarbortefrahverandre.Ognår devoksneattpåtilfyrteløsmedflauekommentarersom: «Hvorforsåsjenerte,gutter?ErdetfordiKiseogNatsuki erblittsåpenesidensist!»,bledetbareendavanskeligere
13
åsnakkemedY¯otaogbrødrenehans.Sådajegomsider fikkmegtilåhilsepådem,komdetbareetmumlendekor avforlegne«hei»tilbake.
«Y¯uerogsåher»,saonkelTeruyoshi.«Hanharmasti heledagomikkedukommersnart,Natsuki.»
Enilinggikknedoverryggraden,ogselvomjeglotsom ingenting,klartejegikkeåhindreryggsekkeniåskjelve.
«Javel?Hvorerhan,da?»spurtejegsånonsjalantjeg kunne.
«Hanholdtpåmedlekseristad,mennåanerjegikke hvorhanhargjortavseg.»
«Erhanikkepåloftet,trordu?Hanelskerjoåvære der»,skjøtenhøyreistkvinnemedbabypåarmeninn. Detvarkusinenmin,Saki.Hunvardeneldsteavdetre døtrenetiltanteRitsuko,somvarpappaseldstesøster. BådeSakiogdetosøstrenehennesvargift.
Detvarførstegangjegsåbabyenhennes.Tankenpå atdettemennesketikkeenganghaddeeksistertåretfør, gjordemegsvimmel.Jegtittetnedpåeldstedatterentil Saki,somstooggjemtesegbakbeinahennes,ogtenkte atifjorvardethunsomvarbaby.
Detvarvanskelignokåhuskehvadejevngamlefetterneogkusineneminehet,ogmedallebabyenesomde voksnesøskenbarnaminehaddefått,vardetikkenubbesjanse,detvarbareålærealtpånytthvertår.Såjeggjorde sommammaogbukkethøfligforhvertnyefjessomdukketopp.
«HvorerforrestenMitsuko?»
«Utepåkjøkkenet.»
«EnnY¯u?Tokhansegkanskjeenlurforåslåihjel tida?»satanteRitsuko.«Hanharjomastogmastsiden imorgesomikkeNatsukikommersnart.»
«Ja,detopleierjoalltidåhengesammensomerteris.»
Detvardensammereplikkvekslingenhverenestesommer,oglikevelvardetekstrapinligåhøredennåsomvi varkjæresterpåordentlig.
14
«Skullenestentrodevartvillinger»,skjøtenannen tanteinn.
Avenellerannengrunnmentealleatjeglignetsånnpå Y¯u,myemerennjeggjordepåKiseogforeldrenemine.
«Menhvastårviherigangenogpraterfor?»saen struttendetykktantesomjegegentligikkekunnehuske åhasettfør,ogklappetihendene.«Komnåinn,Kiseog Natsuki,deremåjoværeutslittetterdenlangeturen.»
«Takkfordet»,nikketpappa.
«Derevilsikkertsettefraderebagasjenførst,vitenkte derekunnetadetinnersterommetiandreetasjen,inaborommettilYamagata-gjengen.Fukuoka-gjengensover dernå,mendereiserhjemimorgen,såderemåbaredele rominatt.»
«Detgårheltfint.Takkskaldereha»,sapappaogtok avsegskoene.Jegskyndtemegågjøredetsamme.
Hjemmehosbestemorfikkhverfamilienavnetterstedetdekomfra.Noesombaregjordedetendamerumuligformegåhuskehvaalletanteneogonklenehet.De haddejonavn,allesammen,såhvorforvardetingensom bruktedem?
«Menførstmåvihilsepåforfedrene.Kom,Natsukiog Kise»,sapappa.
Vinikketoggikkinntilfamiliealteret,somlåidetY¯u ogjegpleideåkalle«alterrommet».Alterrommetbefant segmellomdagligstuaogkjøkkenet,langsgangensom førteinntilbadet.Itilleggvardettoandretatamirom, ogalleseksromiførsteetasjevarforbundetmedskyvedører.Alterrommetvarseksmatterstort,omtrentsom rommetmitthjemmeiChibaNewTown.Y¯otakaltedet «spøkelsesrommet»ogpleideåskremmebrødrenesine medskumlehistorier,menavenellerannengrunnhadde jegalltidføltmegtryggder.Kanskjevardetfølelsenavat forfedrenevåketovermeg.
Mammaogpappatentehversinrøkelsespinne,ogKise ogjeggjordedetsamme.HjemmeiChibahaddeviikke
15
noefamiliealter,ogjeghaddealdrisettdethjemmehos vennerheller.Såformeghørteduftenavrøkelsesammen medbestemorshusogtempelbesøk.Detvarengodlukt.
«Kise,gårdetbrameddeg?»
Kisehaddeplassertrøkelsespinnensiniskålenogsatt sammenkrøketpågulvet.
«Menvennenmin,hvaeriveien?»spurtemamma.
«Jegerfortsattbilsyk.»
«Uffameg.»
«Ja,dissebybarna,detålervisstikkeveieneheroppe», saenavdegamletantene,ogrestenlosåderistetmens deholdtsegformunnen.Nårjegtenkermegom,varnok etparavdemkusiner.Jeghaddeminsttisøskenbarnbare påfarssiden,ogdetvarumuligåholdestyrpåalle.Om dethaddesneketseginnetromvesenblantdem,tvilerjeg påatnoenvillemerketdet.
«Gårdetbrameddeg,Kise?»utbrøtmammaogstrøk febrilskoverryggentilKisesomsattogholdtsegformunnen.
«Uffameg.Barefådetut,såbliraltbedre»,vardet noensomsa.MammalaarmenomskuldrenetilKiseog hjalphenneutmotdomenshunbukketogbeklagetseg foralletantene.
«Menærligtalt, så illeerdavelikkeveieneher.»
«Spørdumeg,erjentabortskjemt.Hunkunnejobare gåttoppdensistebakkenhvishunsyntesdetvarsåille.»
JegsåatKisekastetetblikktilbakemotpappa,såjeg satilham:«Kanskjeduogsåskalblimed?»Jeghaddejo Piyyut,ogdethaddeikkehun.Huntrengtesikkertbåde mammaogpappahosseg.
«Hunklarersegsikkert»,sapappa,menikkeførhørte hanKisebrekkesegutefratoalettet,såskyndtehanseg etter.
Nåsomjegvissteatsøsterenminhaddebeggeforeldrenesinehosseg,kunnejegendeligpusteut.
Førstegangjegsåuttrykket«femtehjulpåvogna»ien
16
bokjeghaddelåntpåskolebiblioteket,vardetsomom enbrikkefaltpåplassihodetmitt.Hvergangjegsåhvor lykkeligeforeldrenemineogsøsterenminvarutenmeg, innsåjegatdetvardetjegvar,etfemtehjulpåvogna. Elleretfjerdehjulpåtrehjulssykkelen.Derforuntejeg demlittegentidinnimellom,utenekstrahjulåtahensyntil.
EnavdemagiskeevnenePiyyuthaddelærtmeg,var kunstenåforsvinne.Ikkeatjegforsvantpåordentlig, menhvisjegstostilleogholdtpustenlengenok,sluttet folkåleggemerketilmeg.Såsnartjegbrukteforsvinningsmagienmin,søktemammaogpappaogKisesammenogblelykkelige.Detvarmittlillebidragtildenne familien.
«Natsukielskerjoåværehosbestemor,mensduermer sommeg,Kise»,pleidemammaåsi.«Duogjeglikeross bedrevedsjøenennpåfjellet.»
Hunlikteikkebestemorogblealltidmuttnårjegpratet omatjeggledetmegtilåreisetilAkishina.Søsterenmin smisketalltidmedhenneogklagdeoveratdetvarsåkjedeligiAkishina.Ikkerartmammaliktehennebedreenn meg.
Jegtoksakenemineoggikkmottrappa.Tankenpåat Y¯uvarderoppe,gjordemegnervøs.
«Klarerdudegpåegenhånd,Natsuki?»
«Jada»,nikketjeg,toksekkenpåryggenoggikkopp trinnene.Trappahosbestemorvarikkesomhjemme,den lignetmerenstigeennentrapp,ogjegmåttebrukebåde henderogføtterforåkommemegopp.Jegføltemegnestensomenkattderjegklatret.
«Værforsiktig,nå!»ropteenmiddelaldrendekvinne ettermeg,jegvarikkesikkerpåomhunvarentanteeller enkusine.
«Jada!»svartejegutenåsnumeg.
Iandreetasjeluktetdetavtatamimatterogstøv.Jeg gikkinnidetinnersterommetogsatteframegbagasjen.
17
OnkelTeruyoshihaddefortaltmegatdetterommet engangvarbrukttilåaleoppsilkespinnere.Dengangenhadderommetværtfulltavbambuskurver,somigjen varfulleavsilkeormer.Etterhvertsomlarvenevokste, spredtedesegtilrestenavandreetasjen,oginnendeforpuppetseg,kravletdeoverhelehuset.
Engangfantjegetbildeavenfulltutvikletsilkespinner ienbokpåskolebiblioteket–enstor,hvitmøllsomvar vakrereennnoensommerfugljeghaddesett.OnkelTeruyoshihaddefortaltmegatdeutvantsilkefrasilkeormen, menjeghaddealdrikommetpååspørrehvordan,eller hvasomskjeddemedlarveneetterpå.Jegsåformeghvor magiskdetmåttehaværtåståomgittavdekritthvite, flaksendevingenederesidetterommet.Detvarsomnoe fraeteventyr;jegelsketdetterommethvorsilkeormbabyeneenganghaddeliggettettitett.
Jeghaddeakkuratåpnetskyvedøraforågåtilbake,da jeghørteensvakknirkingfraetavdeandrerommene. Detvarnoender.
Jeggikkforsiktigmotdetrommetvipleideåkalle «loftet».Detvarikkeegentligetloft,bareetmørktkott innerstiandreetasje,fullstappetavgamlelekersom bestefar,pappaogsøstrenehanshaddelektmedsom barn,itilleggtilenhaugmedbøkersomingenlenger visstehvemtilhørte;etperfektstedågåpåskattejaktfor ossbarna.
«Y¯u?»sajeginnimørket.Devoksnemastealltidom atvimåttehapåosssandalernårviskulleinnpåloftet ellerutpåverandaen,menjegorketikkeventeetøyeblikk lengerogtokbareavmegsokkeneførjeggikkinn.
«Y¯u?Erduder?»
Detvarmidtpådagen,mendenenestelyskildenpåloftetvarennakenlyspære.Idetjeggikkmotden,hørtejeg noekrafsetderinnefra.Førjegrakkåhyle,hørtejegen spakstemmesomsa:«Hvemerdet?»
«Y¯u!Determeg,Natsuki!»roptejegiretningenstem-
18
menkomfra,ogenblekskyggetrådteframframørket.
«Hei,Natsuki.Lengesiden.»
Y¯ustoderidetsvakeskjæretfralyspæra,ogjeg skyndtemegborttilham.
«Y¯u!Jegharsavnetdegsånn!»
«Hysj!»sahanoglarasktenhåndovermunnenmin. Hanhaddenestenikkevokstsidenåretfør,kanskjefordi hanvaretromvesen.Formegsåhanihvertfallheltuforandretut.«VimåikkelamammaendinellerY¯otahøre oss,ellersfårvialdriværeifred.»
«Detersant,ingenmåfåviteatvierkjærester.»
Y¯usåopppåmeg,forlegenogbrydd.
Selvimørketkunnejegskimtedeumiskjenneligelysebruneøyneneogdenspinklenakken.
«Jegharlengtetsånnetterdeg,Y¯u!»
«Jegharsavnetdegogså.Deterjoetheltårsidensist. OnkelTeruyoshisadereskullekommeidag,såjegsto oppgrytidligforåventepådeg.Mensåsahanatderesto fastitrafikken.»
«Vardetderfordugikkopphit?»
«Ja.Jegorketikkebaresittedernedeogvente.»
IkkebarehaddeY¯usluttetåvokse,hanvirkettilog medmindreennjeghusketham.ImotsetningtilY¯ota, somhaddefyltsegmerkbartutiløpetavåret,såhalsenog håndleddenetilY¯uendatynnereutennfør.Kanskjevirketdetbareslikfordijegselvvarblittstørre,mennårjeg såhvorskjørhanvar,kunnejegikkelaværeåbekymre meg.
JeggrepT-skjortahans.Etøyeblikkrørtefingertuppeneminevedhudenhans,denlavekroppstemperaturen tiletromvesen.Hanladenkjøligehåndensinoppåmin. Jeggrepdenogsa:
«Blirdereherhelttilavskjedsbålet,Y¯u?»
«Ja.Mitsukoharekstralangferieiår,såviblirherhele obon-ferien.»
19
«Såbra!»
Y¯uomtaltealltidmorensinvednavn.Detvarhunselv somhaddebedthamomdet.TanteMitsukovardenyngsteavsøstrenetilpappa,ogetterathunbleskiltframannensintreårtidligere,haddehunbegyntåklengeslikpå
Y¯uatduskulletrodevarkjærestersnarereennmorog sønn.Engangfortaltehanmegathunnektetålaham leggesegførhanhaddekyssethennepåkinnet,såjegfikk hamtilåloveathanskullesparesittførsteordentligekyss tilmeg.
«Enndere,da,Natsuki?»
«Viblirogsåtilobon-feiringenerferdig.»
«Såbra!Dakandublimedpåfyrverkeriet!Onkel Teruyoshiharkjøptnoenstorerakettersomviskalsende oppsistekvelden,etteravskjedsbålet.»
«Å,jeggledermeg!Jegviltennestjernedråper!»utbrøt jegivrig,ogY¯utrakkpåsmilebåndet.«Hvameddeg,Y¯u, skalduutogleteetterromskipetdittigjen?»
«Ja,hvisjegfårtid.»
«Dudrarikkeutenåsifratilmeg,gjørduvel?»
Y¯uristetpåhodet.«Nei.Selvomjegfinnerromskipet, loverjegatjegikkedrarutenåsifratildeg.»
Jegpustetlettetut.
HvisY¯ufinnerromskipetsitt,kommerhantilåreise, detharhansagt.Jegharmastogmastomathanmåta megmed,menhansvarerbareathanskalkommetilbake oghentemegengang.Selvomhanerveldigsnill,erhan ikketilårokkenårhanførstharbestemtseg.
Detføltessomomhankunnebliborteformegnårsom helst.Jegønsketjegogsåvaretromvesen,ogmisunteham grenseløstforåhaethjemåvendetilbaketil.
«Y¯otahartenktåsnikesegutogåpnebrønnensenere.»
«Denforbudtebrønnen?Jegvilogsåværemed!»
«Vikandrasammen.OgonkelTeruyoshiharsagtatvi kangåogseetterildfluerikveld.»
«Jippi!»
20