Jentaiden grønnekjolen
DerekB.Miller
Jentaiden grønnekjolen
OversattavToreAurstad
DerekB.Miller
Originalenstittel: TheGirlinGreen OversattavToreAurstad
Copyright©byDerekB.Miller
Allrightsreservedincludingtherightsofreproductioninwhole orinpartinanyform.
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2018
ISBN978-82-02-53251-2
1.utgave,1.opplag2018
Omslagsdesign:Faber
Omslagsbilder:DeanConger/Corbis,BryceDuffy/GettyImages, ©choikh/Shutterstock,MohammedItani/Arcangel Forfatterfoto:NunoFerreiraSantos.
Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2018 SattiSabonogtryktpå70gEnsoluxCream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Entidligvår 1991
ArwoodHobbeskjedetseg.Mendetvaringenvanligkjedsomhet.Ikkedentypiskhverdagsligekjedsomhetensom fuktighetenbringermedsegenregnværsdag,nårdeternull ogniksåtasegtil.Dettevarliksomnoeannet.Detkjentes uvanligogoverlagt,komplettogfullstendig,industrieltog uavvendelig.Detvarenkjedsomhetavdetslagetsomfåren tilåliggeogkaveievighetensgrønnetåkemensmangrubleroverdestorespørsmåleneutenegentligåleteettersvar. Ogdetvaringenmankopåkjedsomhetheller,denbledelt utsomgodteripåhalloweentilArwoodogdeandresoldatenepåCheckpointZulu,vedutkantenavEufratdalenidet sentraleIrak,avverdensledendeleverandøravkjedsomhet: denamerikanskehæren.
Hvorlengehaddehankjedetseg?Hvorlengevardetforhåndsbestemtathanmåttekjedeseg?Arwoodgaddikke engangåbrysegomhansmeltetellerei,derhanhangover maskingeværetunderdenhete,hetesolasomskintepåsandgrunnenoveraltrundtham.Detvaringenregndråpeisikte ogingensomkunnebypånoenatspredelse.
M60-maskingeværetvarakkuratpassehøyttilåleneseg på.Detvarsannsynligvisakkuratpassehøyttilåskytemed også,menArwoodkunneikkesidetmedsikkerhet,ettersom hanikkehaddeskuttmedgeværetsidenhanblekvalifisert tilåbetjenedet,ogdessutenfantesdetingentingårettedet mother,foraltvarlangtunna,bortsettfraenkamel,ogriktignoksiktethanpåkamelenenstund,mendetvirketigrunnenganskeslemt,såhandroppetdet.Ogdethaddeskjedd forevighetersiden.Sidendahaddeingentinglikemorsomt skjedd.Tilogmedkamelenhaddegåttsinvei.
DetvarikkedetatkjedsomhetvarnoenyttforArwood, ellerathanmangletviljestyrke.TrossalthaddeOperation DesertStorm–somnåvarover–egentligbareværten månedslangluftoperasjonmotutsatteirakisketropper,etterfulgtavenfiredøgnlangbakkekrig.Altsåhaddedetvært minimaltmedbakkekrigforhamogkameratenehans,og hellerikkestortannetforbakkesoldateneåtasegtil.For ArwoodhaddeGolfkrigenstortsetthandletomåtraske rundtisandenitremånederutennoeannetåfinnepåennå småløpeforventningsfulltvedsidenavetpansretpersonellkjøretøymedvåpeninoendager,bareforåfåhøreatdet helevar«over».Mendahaddedetidetminsteeksisterten følelseavatnoe kunne skje.Enfølelseavforventning.
Ikkenålenger.
NåhaddeArwoodgåtttomforforventninger.
Ogdaallehaddetroddatdeskullesendeshjem,trakk kompaniethansdetkortestestråetogvarblittbraktistillingherpåCheckpointZulu,tohundreogførtikilometerfra grensentilKuwait.Hanvissteikkehvorfor.Hervardetikke annetåseframtilennfred.Endeløs,kjedelig,langtekkelig, ubestemmelig,loddenhvitfred.
Detvarnestenfristendeåspiseengranat,detvarfaktisk det.
Detvaridennestilleståendebakevjenavfredogtomhetat enskikkelsenærmetsegArwoodfraørkenen.
SomaltiIrakkomdenmothamfrasiden.
Arwoodsåikkenærmereetter.Påenmåteliktehanåikke vitenoe.Kanskjevardetenfyrmedsandalerogjesusskjegg.
Ellerkanskjevardetikkenoenmannidetheletatt.KanskjedetvarFramtidensåndfra Enjulefortelling somvar utepårundensinoghaddekommetforåopplyseArwood omatiår–somfølgeavglobaloppvarming,surnedbørog ElNiño,forikkeåglemmedenverdensomspennendemangelenpåanstendigemenneskerogdenhøyekullprisen–var julaavlyst.
Uansetthvadetvar,vokstedetsegstørre,noesomsann-
synligvisbetyddeatdetnærmetseg.Detvarneppenoefarlig;detkommothamfrahanssideavvåpenhvilelinja.Men detvarneppenoebraheller.DetvarneppeenavCharlie’sAngels.DetvarneppeDaisyDuke.DetvarneppeKelly LeBrockiblåhvittrusesomstegutavendøråpningomgitt avrødtåke.Nei,detvarsannsynligvisennyordrepåvei.
Enannensjel,enannenperson,villekanskjehaønsket ennyordrevelkommen,ettersomdetvillehamedført«forandring».MenikkeArwood.Detenestesomvarverreenn kjedsomhet,varstrev,oghanhaddeikkelysttilåvaskenoe, gravenoe,flyttenoe,stablenoe,fyllenoe,lastenoe,losse noe,skrellenoe,ogslettikkekjenneluktaavnoesomstinket.Medtankepåathanvarentjuetoårgammelmenig soldatogikke,tja,enfemtiårgammelkjernefysiker,stoalt dettepålistaovermuligearbeidsoppgaver.
Nei,hanaktetikkeåheveblikket.Hergjaldtdetåverne omuvisshetensålengesommulig.
Enuvisshetskjebnenhaddetilhensiktågjøresluttpå… omtrent…der.
«Lystpåenrøyk?»spurteenmannsomnåvarpåstørrelse medenmann,ogsombefantsegtilhøyreforham.
MannenstiltesegvedArwoodssandsekker.Arwoodregnetdemsomsinepersonligesekker–ikkeførstogfremst fordihanbemannetmaskingeværetbakdem,menfordi detvarhansomegenhendighaddefyltsekkenemedsand.
Arwoodtokimotsigarettenvedååpnemunnen.Mannen plassertedenderogtenteden.Arwoodinhalerte,bareglad foratdenhaddegitthametpåskuddforåfortsetteåpuste.
«JegheterThomasBenton,»samannen.
«Jaha.»
«Hvaheterdu?»
«ArwoodHobbes.»
«Hobbes.Interessantnavnåhamedseginnienkrigssone.»
«Åssenda?»
«Glemdet.Hvorerdufra?»
«Statene.»
«Ja,tenktemegdet,medtankepåuniformendin.Etspesieltsted?»
«Haraldritenktsånnpådet.»
«JegerfraenlandsbyiCornwall,»forklarteBenton. «Jeganerikkehvordeter.»
«CornwallliggeriEngland.»
«Deterutenlands,ikkesant?»
ThomasBentonhuketsegnedbakArwoodssandsekker, derdetvarsvalereogmerskygge.Bentonspeidetgjennom ørkenenmotdenstillebyenhalvannenkilometerunna.
«Erdujournalist?»
«Ja.Fra TheTimes.»
Arwoodrørtesegikkefrahvileposisjonen.«Nårtardenne krigenslutt?»
«Hva?»
«Krigen.»
«Den er slutt.Krigenerover.Deterfrednå.Nådriver advokateneogskriverutkasttilFNsresolusjonompermanentvåpenhvile.»
«Såviventerbarepåatdeskalbliferdigemedpapirarbeidet?»
«DeterslikviførerkrigiVesten.SelvHitlerhaddeorden pådokumentene.Ellersblirdetbarerot.Hvaerdusatttilå gjøre?»
«Jegopprettholdervaktholdetvedgrensentilbasen.»
«Safwan,»saBenton,«liggerlangtderborteidenretningen,itilfelledulurer.Detvardergeneralenderes,Stormin’Norman,møttedenirakiskeoverkommandoen.Det varogsåderhanbegikkdentabbenåladembenyttehelikoptre,somdebrukertilåtalivetavallesomvarinvolvert ioppstandenisøroginord.Deteretblodbad.»
«Jegtrodde det varSafwan,»saArwood,utenåbryseg medåpekemotbyenmaskingeværetvarrettetmot.
«DeterSamawah.»
«Nårfårjegdrahjem?»
«Deteramerikanernesomblirværendelengst,mennoen avdereblirsendtutdensyttende.Detkannokdrøyelitt.»
Arwoodrørteomsiderlittpåsegogristetpåhodet.«Det erurettferdigatvimåsittehersomenannenBreakfast Club.»
Bentontrakkpåskuldreneoggnedsegiansiktetmedet rødthodetørkle.Hanrøyketikke.Imorgeshaddehanspist noehanikketålte,såhanvilleikkeutfordreskjebnenvedå røykeensigarett.
«Deterikkesikkertroenvarer.Dubørprøveånyteden mensdukan.»
Arwoodkviknettil.«Hvamenerdu?»
«Harikkebefaletdittforklartdegdette?»
«Harvey,menerdu?»
«Jegvetikkehvahanheter.»
«LøytnantHarveyMorgan.Nei,hanharikkeforklartnoe somhelst.Deterbarepisspreikfradenkanten,noeubegripeligvås,forhansiterermyndigheteneiettsett,ogdesnakkerigåter.Hvamenerdumedatroenikkevilvare?»
«Denirakiskeborgerkrigen.Førellersidenkommerden hit.Serdudetgrønneflaggetderborte?Øverstidetløkformetevanntårnet?»Bentonpektemotettårnmidtibyen.
«Ja,selvsagt.Hvisdunistirrerpådetitimevis,rørerdet påsegiblant,»saArwood.
«Deteretsjiittflagg.Detvilsiatdeharstyrtetsunnimuslimenesstyreidenbyen.Deterbareetspørsmålom tidførSaddamsendertroppeneinnditforågjenerobre den.»
«Åja.»
«Faktiskbefinnerdudegistormensøye.Duerdenamerikanskesoldatensombefinnersegdypestinnepåirakiskterritorium.Varduklaroverdet?»
«Hvorforerduher,egentlig?»spurteArwood.«Påposten min?»
«Mestforutsiktensskyld.Detersånærjegkankomme utenåkryssedemarkasjonslinja.Jegerinnrullertjournalist ikompanietditt.Jegharrapportertomdetsomharskjedd medkameratenedine.»
«Nullogniks,medandreord.»
«Nåja,detvarjodenmasseovergivelsen.»
«Joda.Detvarmoro.»
Arwoodhaddemoretsegovermasseovergivelsen.Straks krigennåddevendepunktet,haddeheledenirakiskehæren gittopp.IfølgeenfranskjournalisthaddeSaddamforbudt soldateneågåmedhvittundertøysådeikkeskullekunne viftemeddetforåovergiseg.Arwoodhaddelurtpåhvordandetforegikkipraksis.Somoftestnårmanovergaseg, vardetunderskikkeligalvorligeomstendigheter,ogdetvar kanskjeikkedamanhaddelysttilåtaavsegbuksa.
Arwoodhaddesnakketmyemedkrigsfangenedadeble fløyettilderhanvarutstasjonertsentifebruar.Detvarmye lengersør,ogførdeblesendthit.Detfantesenvissvennlighetoverfordeirakiskevernepliktige.Joda,devarfienden, ogsåvidere,menaksentenderesvarsjarmerende,ogalle somenhaddeGrouchoMarx-bart.Dessutenvardehigne etteråovergiseg.Devarveldiglikendes,faktisk,nårdeførst haddesluttetåbrøle.
«Mendeteringentingsomskjernå,»saArwood.
«Ikkeher.Menderborte,så.Ogverdenvilgjernehøreom det.Jegtroriallefalldet.»
«Erdetåværeengelskdetsammesomåværebritisk?» spurteArwood.
«Nei.EnglanderendelavStorbritannia.Somogsåbestår avWalesog…»
«Menhvemvardetsomforbødalldenmusikken?»
Hansåikkesammenhengenførnå,forArwoodhadde aldritidligeretruffetenbrite,mendethaddegåttrykter blanttroppeneomatderesallierte–britene–haddeforbudt antikrigsmusikkhjemme,noesoldatenehaddehånflirtmye avibritenesfravær.PåBBCsforbudslistesto
«WeGottaGetOutofThisPlace»medTheAnimals, «WalkLikeanEgyptian»medTheBangles, «KillingMeSoftly»medRobertaFlack, «TwoTribes»medFrankieGoestoHollywood, «War»medEdwinStarrog
«EverybodyWantstoRuletheWorld»medTearsfor Fears.
«Detvardere,ikkesant?»saArwood. «DetvarBBC.»
«Troddedevirkeligatengjengstreitingervillegårundtog syngeRobertaFlackiørkenen?»
«DetdumåforstånårdetgjelderBBC,erat…»
«Sådusitterhersammenmedmegfordiduserframtilat denneborgerkrigsgreiaskalbegynne,ogsåvilduhatilskuerplasspåførsterad?»
«Vel,nei,deterikkeriktigåsidet,»saBenton.«Menjeg harnoenspørsmål.Slikesombarekanbesvaresderborte.» HanpektemotSamawah.«Forøyeblikketvetingennoesom helst.Denyhetenevifår,kommerfraradiosendingeriIran ogSyria.Deterbareuvitenhet,rykterogfrustrasjon.Jeg skullegjernepersonlighastiltdemnoenspørsmål.»
«Somhvada?»
«Somhva?Seriøst?Tja,som…Planladeredennerevolusjonen?MottarderestøttefraIran?Hvemharledelsen?Hva ermålet?ØnskerdereetheltogstabiltIrak,ellervildereha ennystatsdannelseoppdeltetterreligiøseogetniskeskillelinjer?Elleringenstatoverhodet?Erdetdenislamske umma somgjelderigjen?Erdetmuligfordereåsamarbeidemed sunnieneettermåtenSaddambehandletderepå?Erdere beredtpååsamarbeidemedVesten?Påhvilkebetingelser? Samarbeiderderemeddenkurdiskemotstandsbevegelsen nordpå?Isåfall–hvordan?Finnesdetensamletkommandostruktur?Trordereatderevildanneen?Hvorgodtutrusteterdere?Hvaslagsopplæring…»
«Jada,ålreit,politikkogsånt,skjønner.»
«DethandleromMidtøstensframtid.Faktiskhandlerdet omdenframtidigeverdensordenenetterdenkaldekrigen. Idenbyen,itankenetildemenneskene,finnesdeførste antydningenetiletsvarpåomdennevidunderligenyeverdenenvårvilfortsetteåholdepådetpåtvungnekolonisystemet sombleopprettholdtmeddenkaldekrigen,ellerom…»
«Spiserarabereis?»
«Erdetdetspørsmåletsombrennerideg?»
«Jegharetoppfølgingsspørsmål.»
«Ja.Detgjørde.»
«Hvaslagsis?»
«Vanligis.Hvordandet?»
«Jegharlystpåen.»
«Ok,»saBenton.
«Ogsåharjegenidéjegkompåmensdupratet.Duvil rapporterefradepolitiskegreienesomforegåridenbyen, ikkesant?»
«Jo,mankanvelsidetslik.»
«Jegharlystpåenis,ogdusaatdesannsynligvishardet der.»
«Dumeneratdeterlurtavmegådrainntilbyenogskaffe degenis?»
«Duymtetvelliksomframpåomatduhaddetenktdeg dit.»
Bentonsattesegisanden.Hangravdefurerijordamed støvelhælene.Hanhaddeværtiområdetsiden28.februar, dendagenpresidentBusherklærte«seierforFN,formenneskeheten,forinternasjonallovogrettferdighet».Bentons kone,Vanessa,haddesagtatdetikkepassetsærliggodtå reisefrahenneogdentiårgamledatterenderes,Charlotte. Medtankepåatkrigenvarover,haddehunsagt,fantesdet ingengodgrunntilåværeder;dessutenvardetfarlig.Han haddesagtatdetfortsattfantesspørsmålingenstilte,foren seiererbestandigspennende,ogderforikkeentiddafolk varspesieltnøyemedåsjekkedetaljene.Hanhaddesagtat hanvilleværehjemmeigjeniløpetavnoenuker.Etbesøki enopprørerby–omsåbarefornoentimer–kunneforsvare utgiftene.
Bentonskuetutoverdetvindstillelandskapetmotdet slappesjiittflagget.Noeavgjørendehaddealleredeskjedd her,ognoeannetvariferdmedåskje.Detvarhanoverbevistom.Saddamhaddenektetjournalisteradgangtillandet,menhvaså?Bentonnærmetsegsinførtiendefødselsdag
oghaddeennåikkefåttnoenpris.Detvarimponerendeå skrivefor TheTimes,menhanvarutplassertblantmenige soldater,oghanhaddealdriutmerketseg.EtbesøkiSamawahkunneendrepådet.
Detvareninteressanttanke.
Mendetvarenulempevedplanen,ogsidenBentonimotsetningtilArwoodvarnærmereførtiogikkeibegynnelsen avtjueårene,haddehanenslagsrespektfordestørreautoritets-ogmaktsystemenesommuliggjordejournalistvirket hans.Rykermanuklarder,ermanute.Dethansnakketmed Arwoodom,varåmanipuleresituasjonen,ja,menhanvakletfortsattnårdetgjaldtågjennomføredetipraksis.
«Jegharfåttinstruksomikkeåforlatebasen,ellersmisterjegpressekortet,»sahan.
Arwoodstumpetsigarettsneipenpåsoldatvisogknipset resteneidetsomskullehaværtvind.
«Hvisdualltidfølgerreglene,kanduvelegentligikke regnedegsomnoenjournalistuansett,kanduvel?»
«Hva?»saBenton.
«Etterminerfaring–ogdetteharjegbittererfaringmed, tromeg–erhemmelighetenbakåskaffesegdetmanvil hautenåblitatt–ognåkommerdetviktige–ikkeåbli tatt.»
«Oghvordangjørmandet?»spurteBenton.
«Jegsajodet.Vedikkeåblitatt.»
«Dethøresutsomsirkelargumentasjon.»
Arwoodtokikkeblikketfrabygningeneidetfjerne,ien byhvordetskjeddeabsoluttingenting.Nåsomtankenpå iskremvargrundigplantetiham–rantnedisjelensindre ogfyltedenmedjordbær–såhanforsegflokkeravtiåringersomplutseligstormetinnihjørnebutikkenogrevopp hverenestegjenværendeispinnesådetbarevarklissetepapir igjentilham.Detvarendystertanke.
«Jegharenteoriomataltduegentligtrengeråvite,»sa Arwood,«altså,dypestsettogsålengedulever,eråfinne i Skulkmedstil.Detfaktumatdetikkekomnoenoppfølger,viserbareatdetikkefantesmeråsi.Formegerhæren
rektorEdRooney,ogdumåværeFerrisBueller,hovedpersonen.»
«Dusierdetikketilnoenhvisjegdrar?»
«Jegfårikkebetaltforåholdedeginne.Jegfårbetaltfor åholdedemute.»
«DeharikkeBen&Jerry’s-is.Deterstortsettispinner. Detkanogsåhendeatdeikkeharisoverhodet.DetbleinnførtøkonomiskesanksjoneretterinvasjonenavKuwait,og detharværtkrigetterdet.Dessutensmelterdenkanskjefør jegrekkertilbakehit.»
«Jegerinnstiltpåatduskaltadensjansen.»
«Erdetsikkertatduerhernårjegkommertilbake?Jegvil ikkebliskuttpåveientilbaketilkontrollposten.Hvordaner synetditt?»
«Komtilbakedenveiendugikk.Jegerheriheledag. Same battime,samebatchannel.»
«Jegharikkepenger,»saBenton. «Detergratis,kompis.»
«Nei,tilisen.Jegmåkjøpeden.Jegkanvelikkestjeleen is,kanjegvel?»
«Det…dettenktejegikkepå,»saArwood.«Dutrorikke hanergreioggirdegen?»
«Kanskje,menjegkanikketadetforgitt.Jegsynesdeter upassendeåspørre,oghvishangirmegengave,erdetskikk ogbrukatjeggjengjeldergestenmedengavetilbake.»
«Detersnakkomheltandreforholdherborte,ikkesant?» Arwoodlentesegikkemotgeværetlenger.Tankenpåis haddefåtthamtilåkviknetilsomenblomstisolskinn.«Jeg harhellerikkepenger.Hvaslagsgave?»
«Noesomharomtrentsammeverdiogbetydningsomis, ellersfølerhanathanstårigjeldtilmeg,ogvilønskeågjenopprettebalansen,ogdeterikkedetvieruteetterher,»sa Benton.
«Javel…»Arwoodbøydesegnedogtokettegneseriebladoppavsekken.«Hvamed AmazingSpider-Man nummer312,GreenGoblinversusHobgoblin?Deterfra1989, ogjegbetalteendollarfordet.Deterikkeakkuratnytt,men
detskaljobarebyttesienis,såjegsynesdeterenfairhandel.Detmådafinnesenellerannenungederbortesomikke harlestdetennå.»
«Jegvetikkeomdelesertegneserier.»
«Herregud,hvorannerledeserdissefolkene,egentlig?»
«Greit,fådet,da,»saBenton,somreisteseg,børstetav segoglategneseriebladetisinegenryggsekk,sammenmed kameraetoglittpenger.
«Sådugår?»
«Klokkaerhalvettnå…»
«Hæ?»
«Klokkaertolvtrettinå,»oversatteBenton,«ogjegtror jegkangåditpåenhalvtime,bruketretimerstidpååintervjuefolk,ogsåerjegtilbakehertilfire,somerigodtidfør detmørkner.Erdusikkerpåatdufortsatterherda?»
«Jegerhertilklokkaattenhundre.»
«Jegharvirkeligikkenoelysttilåbliskuttpåtilbakeveien.»
«Jegskalikkeladegkommeutfornoe.Jeglover.»
«Lagå,da. Audacesfortunaiuvat,ikkesant?»saBenton. «Detanerjegikkenoeom,menFerrisfikkMiaSaratil slutt.»
BentondrakkavenvannflaskemenshangikkmotSamawah underdenblåhimmelhvelvingen.Føttenevarvarme.Han haddepåsegbilligesokkeravnylonogpolyester.Hanvisste bedre,menhaddeallikevelikkegjortnoemedsakendahan skullepakke.Føttenefikkikkepuste,derhantrådtefrastein tilsteinoverdenspruknejorda,motdenbeskjednebyenog detausemenneskenesomboddeder.Hanblebestandigdystertilsinnsavsynet.
Pånærtholdvardenlillebyenlitebemerkelsesverdig.Han kunnehaværtiJordan,påVestbreddenelleriBahrain,der hanbetraktetdeflatetakeneogenskogavsatellittskålervindenhaddedekketmedsandimangelpåregnelleretsosialt pressomåvaskedem.Rundtbyenlåsøppeletstrødd–kassertekjøleskapogbildekk,sengerammeroglerretssekker. Detfantesikkenoeøvrejordlag.Detfantesnokengodforklaringpådet,menBentonsåforsegataltformangeføtter haddegåttheraltforlengepåletingetteraltformye.
Hannærmetsegvraketavenoljetankbilpåenstor,ubrukt parkeringsplass.Påbilenhaddenoenmaltmedstore,hvite bokstaver:«VivilhaFriet.VærsniljelpIrakfolk.»
Bentonladentommevannflaskenisekken.Hanfikkhellerkastedeniensøppelkassesiden.
Hansåpåklokka. Dhuhr-bønnenvaromtrenthalvtolv, og Asr-bønnenneppeføritretiden.Hanantokathanhadde etbrukbarttidsvindutilåorienteresegogiallefallføreetpar samtaler.
IMidtøstenharbyerøyne.Mendennekjentesblind–som omdenhvilteimiddagssolaforåhentekreftertilenlang arbeidsøktdenkjøligekveldensomvarivente.
Enguttnærmetseg.Hanvartynn,rundttolvårgammel, ogoverskulderenbarhanetbrett,somenfranskservitør.På detstodetglassmedte.Guttenvariførtsandaleroghadde tykt,svarthår.Hanforhastetsegikke,menarbeidetkonsentrertmedåservereteoglunsjtilbutikkinnehaverne.
DaguttenfikkøyepåBenton,stansethanoppogble ståendesomparalysert,somplantetijorda.Hansperretopp øynene,derhanstoubevegelig,helttilenindrekraftraste gjennomlemmenehansoghanfikknoenspastiskerykninger.HankastethodettilhøyreogvenstreogmotBenton igjen,somomBentonskullekommemednoeninstrukser somkunnegjøresluttpårådvillheten.Bentonhørtehvordanglasseneklirretpådettynne,forsølvetefatetogforsterketguttensskjelvinger,ogsåbegyntedeådanseitaktmed denujevnehjerterytmenhans.Snartklarteikkeglasseneå holdetrittlenger.Iturogordenramletdenedpådenhardpakketejorda,ogdetsøtevannetrantavfatetognedover guttensføtter,derdetskåldetdenaknetærneogtvangham tilåkasteseginnidendansenhanivanvareselvhaddestartet.
Guttenhoppetoppognedavsmerte,mistetfatet,snudde segogløpsåforthankunnedenveienhanhaddekommet.
Ikkehøytnok,ikkepålangtnær,ropteBenton:«Jegskal ikkegjøredegnoe!Jeglover.»
Menløftetnåddeikkeguttensører,ogstraksettervarhan borte.
DaBentonvaraleneigjen,traskethanvideremotdeførste huseneoginniettrangtsmug.Detvarmerskyggemellom husene,ogsvalere.Hanstansetoppogkløddesegpåden enefotenmeddenandregjennomlærstøvlene.Dethjalpikke noevidere.Hanmåttetaavsegstøvelen,kanskjesokken også.
Bentonsattpåhukoghaddeløsnetskolissendahanhørte enrumlelydetstykkeframme.Denkomfraendenavdet lyse,smalesmuget.Dethørtesutsomvann.Detvarnaturligvisentulletetanke,menhanventetnestenatentide-
vannsbølgeskullekommedundrendegjennompassasjen,en bølgekamavsalt,hvittskumsomfossetrundthamopptil livet,rantnedistøvleneogkjølnetføttenehans.
Detvarførstdadetnestenvaroverhamathanskjønteat lydenvarenbølgeavmenneskestemmer,fremmedeogopprørte.
Dahanhaddeknyttetlissen,reistehansegogsåsegtilbakemenshanlurtepåomhanskulledraellerbli.Ingenav alternativenevirketsærligoverbevisende.Menvalgetbletatt forhammenshanstoderogfunderte.Dekomstrømmende påsomenflomien wadi.Hansådemisilhuettmotdetklare lysetfrasolaoverIrak,ogakkuratdanåddedeframtilham ogskylteoverham.Hendergrepfattiham,oghanverget ansiktetmensfolkbegynteåhaleiham,omgihamogføre hamutavbyen.Deropteogskrekpåarabisk.Sekkenble drattavskulderen,ogplutseligvarhanikkelengersikkerpå noe.
Hanropteatdeskullevente,menforandregangiSamawahsviktetstemmenham.Detvarformangemenneskerher, formyefølelser.Dahodettraffnoehardt,falthanibakken. Bentonbesvimteikke.Menhanbløddeogklarteikkeå røreseg.Tomennløftethamopp.Deluktetvondt.Devar kleddisvettebomullsskjorter.Hankunneikkeseansiktene deres.Hanhaddeblodiøynene.Detkomfrahodethans. Hanløftethåndenforåkjenneetterhvorblodetkomfra. Hanbledrattinniethusogskjøvetnedienstol.Dethørtes enstemme.
«Amerikaner?»
Bentonkunneikkesehvemdetvarsomspurte.Mannenstofornær.Luktaavallemenneskeneblenestenoverveldende.Solskinnetfantveiengjennomåpningeneimengdenrundtmannensansiktogoverskuldrenepådemsomsto rundtham.
«Amerikaner?»samannen.
«Jegerbritisk,»saBenton. «Amerikaner?»
«Herregud,britisk.»
«Engelsk?»
«Ja,ja.Jegfårikkepuste.»
Detmørkeansiktetframforhamroptenoepåarabisk,og såtrakkpersonensegunnaogskjøvdeandretilside.Han hysjetpåfolkrundtsegogmanettilstillhet,ordenogro.
HanrakteBentonetlommetørkleogenvannflaske.
«Takk,»saBenton.
«Hvemerdu?»
«JegheterThomasBenton.Jegerjournalisti TheTimes. Jegerherforåforståhvasomskjer,ogfinneuthvadere hartenktågjørevidere.Jeg…jegerskadet.Jegønskerikke atandreskalbliuroetellerkommetilskade.Kanvisnakke sammen?»
Detlødmumling,ogsåsaBenton:«Snakkerdereengelsk?»
«Ja,ja.Allehersnakkerengelsk.Alle-alle.Duerikkeamerikaner?Duerikkeherforåhjelpeoss?»
«Nei.Jegerjournalist.»
Idetstille,uavbrutteøyeblikketsomfulgte,klarteBenton åsesegrundtogfinneuthvorhanvar.
Hanbefantsegikkeinoengrotteelleretirakisktorturkammer.Ikkeengangientrangleilighetmedtilgitretevinduerogettv-apparatståendepåibakgrunnenmedetdubbet vestligtv-program.Dettevaretapotek–etapoteksom lagerførtehårprodukterfraL’OréalogpastillerfraHalls,og hvordetvisstnokvartjueprosentrabattpålesebrillerhvis manbruktestyrke1,50ogikkehaddenoeimotågåmed oransjeinnfatning.
Mannensomhaddeståttnærham,toknoenskrittbakoveroghentetenplaststol,somhandroovergulvet.Han satteseg,gnedansiktetmedetlommetørklesomhanderetter lailomma.
«HvakommertilåskjemedSaddam?»spurtemannen. «Unnskyld?»saBentonogtørketsittegetansiktmeddet rødehodetørkleet.
«Saddam.Vimåfåvitehvaderehartenktågjøremed Saddam.Hvordanerframtidsutsiktenevåre?» «Jegkomhitforåspørredereomakkuratdetsamme.»
Mannenristetpåhodet.Nei.Dettevarkomplettuforståeligforham.
«Dereharenhær.Storhær.DeredrevSaddamutav Kuwait.Greit.Hvanå,da?SkaldereryddeSaddamav veien?»
«Vel…nei.»
«Hvorforikke?»
«Deninternasjonalekoalisjonenbledannetforåbefri Kuwaitogsikredeinternasjonalelandegrensene.»
«Greit,greit,menproblemeterSaddam.Viharkrigetmot IranogsåKuwaitogsåAmerika.Bestandigkrigpågrunn avSaddam.Så…nåerdetpåtideåblikvittSaddam,ja?»
«Erdetikkedetderegjør?»spurteBenton.Hankjenteet kuttihodet.«Hvorforvardetnoensomslomeg?»
«Nei,nei.Unnskyld,duslohodetiveggen.Folkbleveldigopprørtoveråfånyheter.Duerjournalist.Så…duhar nyheter.»
«Nei.Jegerherforåfånyheteravdereogformidledem iStorbritannia.»
«Detrengerikkenyheter.Vitrengernyheter.Hardere tenktåryddeSaddamavveien?»
«Viharforståttdetslik,»prøvdeBentonåforklare,«at dereharenrevolusjonunderoppseiling.Atdereeriferdmed åryddeSaddamavveien.Jegerherforåfåinnsiktiplanene deres.Dereharalleredetattkontrollenoverbyen.Detvaier etsjiittflaggpåvanntanken.FårderestøttefraIran?Håper dere–»
Enannenmann,kleddihvitapotekerkappe,brøtinn.Bentonforstoikkehvahansa,menmengdenbegynteåspreseg, ogmannenhanhaddesnakketmed,nikket,reistesegfrastolen,lahåndenpåenogannenarmpåveienutogforsvant.
ApotekerenbetraktetBentonssår.«Jegsatildegatviikke vargodeverter,atdumåttefåhjelpførst,ogsåkanvisnakke omsakenoverlittmatogte.Detertydeligatduønskerå snakkemedoss,ogviønskeråsnakkemeddeg.Vimågjøre dettepåskikkeligvis.Situasjonenervanskelig.Veldigvanskelig.Menjegkansidette:Svarenepåspørsmålenedinefin-
nesikkeennå.Jegerutdannetikjemifaget.Ikjemienligger svarenederute,klaretilåfinnes.Menilivet,ipolitikk,i krig,eksistererdetikkesvarennå.Heleyrketditterbasert påenveldigmerkeligteori.»
«Jegharvondtihodet,»saBenton,somnåikkebare kjentebankingen,menogsåbegynteåhøreden.
«Jegskalskaffedeglittsmertestillende,såsantduikkeer allergisk.Republikanergardentokdetmeste.Menviharlitt igjen.Jegvilogsågjernebandasjeredeg.»
«Ja.Fint.Takk.»
Apotekerenhusjetfolkutavlokaletoggikkborttiletlite skap.Hanlåstedetoppmedenlitennøkkelogfantframen hvitplastflaske.
«Hvordanhardudet?»spurteBenton.
«Hvordanjeghardet?»sahan.
«Ja.Hvordanhardudet?»
«Jegerbekymret.Veldig,veldigbekymret.Mentakksom spør.»
Apotekerentryktenedbarnesikringen,mensånøltehan ogkikketpåBenton.Dekunnehøredet,beggeto.Detvar somomluftablesugdutavrommetogpressetinnigjen,hurtigoggjentatteganger.
«Hvavardet?»spurteBenton.
Arwoodhaddebestandiglikthelikoptre.Dahanvargutt, haddehanbygdmodelleravlegoklossersammenmedonkelen,somiblantkompåbesøknårfarenvar«ute»ogmoren varindisponert.Detvarblantdekoseligsteogfredeligste barndomsminnenehanhadde.
DaArwoodvaritiårsalderen,haddedegåttvideretil modellermedlimoglakk.Modellbyggingenvarenaktivitet dekunnegjøresammen,detgademenfellesoppgavesom gjordeatdeunngikkåsnakkesåmyeomhvorfordetvar detosombygdemodellersammen,ogikkeArwoodogforeldrene.Jomindredepratet,destoflerehelikoptreogandre maskinerkunnedebygge.Dehaddestorgledeavåslåopp farkostenesegenskaperietgammelteksemplarav Jane’s WorldAirForces, somonkelMaxwellhaddekjøptpåboksalgpåetellerannetbibliotek.
Nåvarhantjuetoårgammel,ogpåavstandliknethelikopteretfaktiskpåmodellen.Dethaddeomtrentsamme størrelse.Førstkjentehanetstikkavfryddadetmassive kamphelikopteretkomsvevendeoveråsryggen,påveimot byen.Mi-24-maskinenvarenviktigbestanddelavIraksslagordenogvarblittbruktmedknusendevirkningbaretreår før,ikrigenmotIran.Detvaretsovjetprodusertråskinn avetfartøy,medalldensjarmløse,industrielle,truende framtoningendenkaldekrigenkunnemønstre.Helikopterethaddetocockpiter,ihøyden,beggeinnkapsletiglass.På sidenevardettomassivevingermedetspennpåseksogen halvmeter.Forrestsatten12,7mmhelikopterkanonladet medomkringfemtenhundreskudd.Undervingenesattdet rakettkastereogminebeholdere.Somstøtte,ihelikopterets
klokkaseks-posisjon,fulgteetAérospatialeGazelle-helikopter,produsertiFrankrike.Sammenutgjordedeetjeger-og drapslag.
Akkuratsommodellenehans.
MenangrepsvinkelenrøpteforArwoodatdissemaskinene,imotsetningtiliIranellerikjellerenhans,ikkeskulle bedrivevanligkrigføring.Devarsendtutforådrepemennesker–alminnelige,hverdagslige,mykemennesker.
Ikkeengangdakjedsomhetenherjetsomversttidligere, haddeArwoodgåttlengerfrabasenennnoenfåhundre meter,oghanhaddehattradio.Nårhansåsegtilbakemot detverdiløseterritoriethanforsvarte,haddehankunnetse atløytnantHarveyMorgansoppførselogmåteåbærehjelmenpåskiltehamfradevervetemenige,sommedsoldaters kompleksekroppsspråkuttrykte:«Jegerenkyllingsomfølgerreglene,ogikkeentøffingsomtyggerpåsigarerogplaffernedjapserognazister.»
«Seutsomderelever,tosker!»brøltehan.
Mendettokikkelangtidføralleskjønteatirakerneikke varpåveimotdem.Helikoptrenelasegistillingoverbyen. Også,mederfaren,nådeløshånd,åpnetdeildmotsykehuset.
MedfullkommenmilitærpresisjonavfyrteMi-24-ento raketterfraundervenstrevingeogsprengteveggenepåsykehusetogdreptedeskaddeogsykeogalledersomhaddeavlagt legeeden.Derettersatteluftstyrkenekursenforjernbanesporeneidenhensiktåtalivetavhverenestemann,hvereneste kvinneoghvertenestebarnienprovisoriskflyktningleirsom varblittanlagtogdrevetavflyktningerfraandrebyer.
Arwoodkalteoppsinoverordnedeoffiseroverradioenog spurte:«Hvafaen,løytnant?»
TilhøyrevaretApache-helikopteriluftaoginntokforsvarsstillingoverCheckpointZulu.
Arwoodtokladegrepogsiktet.Denenesteretningenå vendevåpenetvarmotnord.
BakArwoodløptroppendenkortestrekningenborttil stillingenhans–sålangtinniIrakdehaddeadgang,juridisk sett–ogderbegyntedeåropeutforslag.
«Vistyrterdet!»vardetførstestoreforslaget. DetkomfrakorporalBenFord.HanvarfraTampaiFlorida,såutsomenbulldoggogvaromtrentlikedannet.Men hantokikkebestandigfeil.«Komigjen,folkens,vikverker dejævlene!»
Arwoodkastetetsisteblikkisiktetforådobbeltsjekke atingenstyrkernærmetsegkontrollposten,ogsåsnudde hansegogsåFordisamtalemedløytnanten,somombegge befantsegiethelikoptermedfingerenpåknappentilrakettkasterenogdetnåvaropptildem.
Densommåttehahattfingerenpåavtrekkeren,kunneha tattutMi-24-enmedetletttrykk.Gudenevisstehvasom foregikkihodetpådenfyren.Engleneogdjevlenemåtteha gåttberserkpåskuldrenehansmedsinemotstridendebudskap.
Arwoodhaddehørtatdetjevnlighaddefunnetstedluftkampermellomirakerneogiranerne.Detvardeenesteto landeneiverdenshistoriensomhaddedrevetmeddet.Det lotseggjøre.Hvorvanskeligkunnedetvære,egentlig?De svevdedersommålskiverpåensky,klaretilåplaffesned.
MenløytnantHarveyMorgansutdannelsefraWestPoint militærakademisloutifullblomstdenkvelden.Hanga ingenordreomåtautMi-24-en.Ikkebarekjentehansine instrukser,menavenellerannengrunn–tiltrossforhærens filosofi,hensikt,tradisjon,forventningerogalminneligeoperasjonsprosedyrer–visstehanogså hvorfor dissevarsomde var.Sådetnestestoreforslagetvarå ikke tauthelikopteret.Ogtilåunderbyggeforslagetsfortreffelighethaddehan dokumenter.Istoremengder.Arwoodkunneikkefordra dokumenter.
Morganhaddeetpresidentsitat.Arwoodkunneikkefordrapresidentsitater.
Morganbetraktetpresidentensordsomavgjørende.Arwoodbetraktetkulersomblåsteuthjernenpåbarnsom avgjørende.
Morganbetraktetlovensomrettferdighetensfundament. Arwoodbetraktetrettferdighetsomlovensfundament.
MorganbetraktetArwoodsoppfatningsomirrelevant. DetsammegjordeArwood,akkuratdetkunnedeenesom.
Morganbanketarkenetilenpenbunkemedenbevegelse somvardrevennoktilåvisehansstoreerfaringmedpapirarbeid.
Engjengkarerhaddesamletseg.Devilleogsåhøredette. Enavdemvarenarabisk-amerikansksoldatvednavnRob Husseini,somvarfødtiMarylandavmarokkanskeforeldre.
Hanvartjuetreogsannsynligvisdenenestetilstedeværende somforstoarabisk.Mendeordenehanhaddemesterfaring medidetarabiskespråket,handletommatogaktiviteter somforegikkpåkjøkkenet.Deordenehanforstodårligst idetarabiskespråket,handletomlovogrettogkrig.Det emnethanforstodårligstuansettspråk,varlovogrettog krig.
Robforstokanskjeikkesåmyeavdethanfikkhøreav flyktningeneogkrigsfangene,menhanforstonoktilåvære dendystrestemannentilstede.
MorgangasegtilåleseoppnoebyråkratisksvadaforfattetavUtenriksdepartementet,kjedeligesakerinntilhankom tildettepartiet:«…ingenforsøkpåamerikanskinnblandingiIraksinternekonfliktermedmindreamerikanskepolitiskvalgtemyndighetspersonerpåhøyerenivåbeslutterat dettetruerkoalisjonensmilitærstyrkerutplassertiforsvarsstillingerlangsvåpenhvilelinjaiIraksørforEufrat.»
«Ogdet,»saMorgan,somomdethaddebevistnoe, «kommerfraUtenriksdepartementet.Ogdestyrkenevilsi oss.»
Arwoodtenteensigarett.«Styrke,deteross,det,»sahan. «Hvafornoe?»
«Detervisomerstyrken,kamerat,»saArwood.
Robristetpåhodet.«Detgårrykteromatirakerneslipperløpesedlerfrahelikoptremedbeskjedomathvissjiamuslimeneikkestanseropprøret,vildetbrukeskjemiske våpenmotdem.»
Morganoverhørteham.«Frankrikesieratopprøreteret problemirakerneselvmåhåndtere.Saudi-Arabiavilikkeha
noenbefatningmeddette.Marokko.Egypt.Canada.Britene.Detteerfragårsdagens WashingtonPost.»Hanbladde segframtiletnyttark.«’Detfinnesikkeviljestyrkeidenne regjeringen,idennekoalisjonen,elleriregionen,tilårykke innmilitærtpådenmåtensomtrengsforåstøtteopprørsgruppeneiåvelteSaddamsstyre.Enslikinnblandingiet annetlandsindreanliggender’–hersitererjeg,folkens–’ville fåenorme,enormekonsekvenserfordetviforsøkeråfåtili regionengenerelt,ogvilledessutenstempleopprørernesom ’USAslakeier’,noesomvilgjøredetvanskeligerefordemå lykkes.’Fyrensiervidere:’Viønskerikkevårefingeravtrykk pånoesomharmedopprørerneågjøre.’Sitatslutt.Mereller mindre.»
Morgansåopp.«DetkommerfraDickCheney,forsvarsministerenvår.HvisUSAblanderseginn,undergravervi revolusjonensintegritet.»
«Hvorfordet?»saRobHusseini.
«Hvorforhvada?»saHarvey.
«Hvorforvilledehateossomvihjalpdem?»
«Fordiarabernebestandigharhattkonspirasjonsteorier omVestensinnblanding.»
«Ja,vivillehablandetossinn.Mendetvillejoikkeha værtnoenkonspirasjon.Deberomhjelp.»
«Deønskerdenegentligikke.Debaretrordeønskerden. Detdeegentligvilha,iendastørregrad,erengrunntil åleggeallskyldpåoss.Derformåviunngåågidemen grunn.»
«Mengjørviikkedetvedåunnlateåhjelpe?»
«Nei.Viholderossunnasakenederes.»
«Jegforstårikkehvadusier,løytnant.»
«Deterikkemeg.DeterDickCheney.Utenriksdepartementetvurdererdetslikathvisvihjelperdissemenneskene nå,kommerdetilåhateosssiden.»
«Akkurat.»
«Oghvisvibareoverlaterdemtilderesskjebneoglardem dø,fårvietbedreforholdtildempålangsikt.»
«Skjønner.»
ArwoodsåpåRob,somsnuddesegogbetraktethelikoptrenesomavfyrterakettermotteltlandsbyen.
«Deternoedritt,»saRob.«Viburdeentenhjelpedisse folkeneellerbarepelleossvekk,forfaen.»
«Bifaller,»saBen.
«Trifaller,»saArwood.
«Ingenharspurtnoenavdere.Ogdetgårikkeanåtrifalle noe.»
«Likefullt,»saArwood,«gjordejegdet.»
EnguttungeArwoodikkekjente,kombort,gjordehonnørforløytnantenogsa:«FlyktningerankommerkontrollposteneAlfaogEagle.Ogirakiskebakkestyrkernærmerseg nordfra.»
«Detkommerflyktningerhitogså,»saArwood.Han skuetutoverørkenenmotmenneskeribevegelseogpåtroppenesomstormetutavUral-lastebilene.«Detseruttilat hvisikkevidrartilsivilistene,kommerdetiloss.»
Dahanoppfattetatnoerørtesegidetfjerne,stiltehan segbakvåpenetigjen.M60-ensbakresiktedannetethøytog smaltrektangelsomvarskåretgjennommidtenmedenstift somutgjordefremredelavsiktet.Isiktetsåhandemnærme segsomomdevarinnrammetavendøråpningdealdriville fåslippeinngjennom.
Noenløp.Noengikkmedskader,haltetavsted.Andre kunneikkegåidetheletattogblebåretavfolksomheller risikertelivetennåetterlatenoen.
Morgansveipetmedkikkertenoverdeankommende flyktningene.
«Viskaltaimotflyktningeroglappedemsammen.Vitar krigsfanger.Viskyterikkesåsantviikkeselvblirbeskutt. Ogsåsendervidemtilbakenårvifårordreomåtrekkeoss ut.»
Destrømtepåitimevis.Arwoodhaddealdriførsettfolk medetsliktoppsyn.Hanhaddealdriførsettskrekkifolks ansikt.
Ettersomhanvarenavdeførsteflyktningeneså,var
hanblantdeførstedesnakketmed.Detforbausethamat såmangeavdemsnakketengelsk.Helelandetvarvisst tospråklig.
Enflyktningbarpåendødattenmånedergammelbaby. Vedkommendesomhaddeskuttbarnetibrystet,haddegjort detpåsåklossholdatdetvarblittkruttmerkerpåT-trøya ogbleien.Babyenvarlivløsogsåutsomdenvaravgummi. Situasjonenvarkaotisk.Rekkenebleinvadertavmennesker–førsthundrevis,derettertusenvis–somhaddesamlet segutenforruinenavoljeraffinerietinnenfordeamerikanskeforsvarsverkene.Ungesoldaterbegynteådeleutfeltrasjonenesine,ogfolkåtsomomdealdrihaddesettmatfør.
Detvarikkebareflyktningersomkom.Noenvarirakiske vernepliktigeogsoldaterfraRepublikanergardensomhadde overgittseg.SeksavdemstobakArwood,vedettelt,under bevoktning.Énmangletskjorteogvariførtstøvlerogstandardbeigemilitærbukse.Hanvarubarbertogpressethodet motbakken,entenibønnellerfortvilelseellerutmattelse. Uansetthvadetvar,haddeArwoodingenproblemermedå avbryteham.
«Ben,passdengreiaherformeg,»sahan,ogsåforlothan maskingeværetogklappetpåfyrensskulder.
Araberensåoppmedtåreriøynene.
«Hvaihelveteharduåklagefor?»saArwood.«Herer du,tryggogigodbehold,ogsnartfårdubådematogvann. Duerbeskyttetavallemuligeloverogsnillefolksomsørger foratderehardetbra.Duburdeværedengladestekøddeni heleMidtøsten.Forresten.»Arwoodknipsetsigarettsneipen motdenskyfriehimmelen.«Detvarnoejeggjerneskulleha spurtenavderejævladrittsekkerom:Hvafaenerdetsom feilerdere?Altså,ærligtalt.Hvemskyterenbaby?Hvem gjørnoesånt?Hardugjortdet?Vardetdinidé?Trordudet finnesengudsomvilatdereskalskyteenbaby?Hvaerdet somforegårderborte?Hvaskjerinneihodenederes?»
«Saddam.Hansaatbyeneruren.Hangirosstohundre ogfemtidinarerforådrepebabyerogkvinner,ogopptilfem tusendinarerforvoksnemenn.Hansaatvikandrepeopptil
hundreomdagen.Detergrensen.»Såsahannoepåarabisk medordet«Allah»i,ogdetvardaArwoodbareskruddeav.
«Ben,»sahanoghoppetoversandsekkene,tilbaketilstillingensin.«Deternoejegmågjøre.Dumådekkeformeg. Detkantanoentimer.»
«Hvaialledagerkanduoverhodetmåttegjøre?»saBen.
«Deterenfyr–enengelskmann.Handroinntilbyen. Hangikkditførangrepetforåtabilder.Detvarliksommitt forslag.Jegmådraogseetterham.»
«Hardugåttfravettet?»
«Hørher,kamerat,jegsmetterbortdit,henterhamog smetterutigjen.DeterSamawah.IkkeakkuratMoskvaeller noe.»
«Dustikkeravfratjenesten.»
«Æreførordre.»
«Dabørdufårævaigir.»
«ReddFerris.»