OversattavHeidiBern
BazarForlag/CappelenDammAS Postboks1900Sentrum 0055Oslo
www.bazarforlag.no
Originaltittel: MamboinChinatown
Copyright©2014byJeanKwok
PublishedbyarrangementwithUlfTöregårdAgencyAB Norskcopyright©CAPPELENDAMM2017
OversattfraengelskavHeidiBern
UtgittavBazarForlag,etimprintiCappelenDamm
Omslagsdesign:Passion&Prose/TrygveSkogrand Satsoggrafiskform:Type-itAS Sattmed:10.2/12pkt.Sabon Trykkoginnbinding:ScandBookUAB Tryktpå:70gEnsoluxCream,bulk1,8
ISBN978-82-02-56539-8
Materialetidenneutgivelseneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedBazarForlagerenhver eksemplarframstillingogtilgjengeliggjøringkuntillattidenutstrekning deterhjemletilovenellergjennomavtalemedKopinor, interesseorganisasjonenforrettighetshaveretilåndsverk.Utnyttelseistridmed lovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarellerinndragningogkanstraffes medbøterogfengsel.
JegheterCharlieWong,ogjegerdatteravendanser ogennudelbaker.Morenminvarstjernedanservedden berømteballettskoleniBeijingførhunrømteforågifte segmedfarenmin,denkjekkestenudelbakereniBeijing –detvarihvertfalldethunalltidkaltehamførhun døde.HåndihåndhaddedereisttilUSAforåskape segetlivsammen.Dessverrehaddejegoverhodetikke fåttminmorsgener.Jeglignetpåpappa,medunntakav detgodeutseendet.Ogmedunntakavdetgodehåndlaget:Hangreidealdriåoverføresinebetydeligeferdigheter somnudelbakertilmeg,uansetthvormyehanforsøkte. Sådajegvartjuetoårgammel,jobbetjegistedenioppvaskenienrestaurantiChinatowniNewYork.Pappavar restaurantensnudelmester.Kundenestoikøvedbakdørenforåkjøpepakkermedukoktenudlersomdetokmed hjem.
Derjegstoogkikketgjennomvinduetsomforbandtdet lilleoppvaskrommetmedkjøkkenet,såjegMrs.Leeståi bakdøren.Hunhaddelagtpåekstraleppestiftforpappa, oghunhaddeblikketfestetpådesolbrunehendenehans somholdtrundtbambusstokken.
«Kandulagedemekstralangeformeg?»spurtehunpå mandarin.
Hunstolittstivt,forsiktigforikkeåkommenærden fettbelagtedørkarmen.
Pappanikketmenshanløftetoppbambusstangenog senketdenigjenoverdeigenpåbordet.Endenavstangen passetinniethullsomvarlagetiveggen,rettoverbordflaten.Nårhanrulletpåstangen,bledeigenlangsomtfla-
tereogtynnere.Detvarhardtarbeid,oghåndflatenehans varrugletavhardhud.Såskarhandeigeniperfektjevne trådermedkokkeknivenogbegynteåtrekkedemutfor hånd.Hantvinnetdemsomtilettau,såstrakkhandem utigjenogigjen.Detsåutsommagi.
HansåoppogsendteMrs.Leeetstortsmil.«Detmå værefødselsdagendinidag.»
Hunfnistefaktisk,tenk,enkvinnepåhennesalder.«Du erenintelligentmann.»
Jegvillehafnystomikkeenavservitøreneisamme øyeblikkhaddeskjøvetennyplastkurvfyltavstabler medskitnebollergjennomdetandrevinduet,detsom forbandtoppvaskrommetmedrestauranten.Allevissteat detbetyddelykkeåfålangenudlerpåfødselsdagensin, sidendesymboliserteetlangtliv,ogmangeavossiChinatownhusketogsåatMrs.Leesmannhaddegåttbortfor noenårsiden.Jegheltematresteneutavbollene,såstabletjegaltienannenkurv.Jegvarvanttilatkvinnerflørtetmedpappa–mendendamasomprøvdeåfangeham, vardetbareåønskelykketil.Pappahaddeikketruffet noensidenmammadøde,ogkomantakeligaldritilågjøre det:Hanelskethennefremdeles.Jegløftetuanstrengtopp dentungekurvenogbardenborttiloppvaskkummen.Jeg haddegjortdennejobbeniårevis,heltsidenjeggikkutav videregående,ogjeghaddeutvikletbicepsersådetholdt.
Jegbøydemegogkikketinngjennomvinduetigjenforå finneuthvaMrs.Leepønsketpå,ogblemøttavendunst avingefæroghvitløksomenavkokkenenettopphadde hattoppienvarmwok.
Pappahaddeoverlattdeigstrimlenetilassistentenesine, destrakknudlenetversoverrommetmensdenandrekokkengjordesittbesteforåunngådem.Mrs.Leestrålte menspapparulletoppdeferdigenudleneforhenne.
«Duburdekommeogspisemedoss.Jegkanloveperfektenudler,»sahun.
Pappabukketgammeldagsfrahofteneidethanoverraktehennepakken.«Detersværtvennligavdeg,menjeg
hardetfortraveltmedåtamegavminetodøtre.Duvet hvordandeter.»
«Selvfølgelig,»sahun.Deknallrødeleppenetrakkseg nedoverimunnvikene.«Nestegang,da.»
«Ja,jegønskerdegetlangtoglykkeligliv,»sapappa ogsnuddesegmotdeneneassistentensin.«Henterduen sekkmelikjelleren,erdusnill?»
Detskulleværtmegsomassisterteham.Pappahadde tattmegmedtilrestaurantenforatjegskulleseoglære, heltsidenjegvarbarn.Menuansetthvorhardtjegprøvde, fikkjegdetikketil.«Dumåsamarbeidemeddeigen,» pleidepappaåsi,menjegbanketløspådenisteden.En nudelmesterharmagiifingrene.Minevarsåkløneteatdet varsomomjegalltidhaddehanskerpå.Pappavarhøyog slank.Hansmarkerteneseogkinnbeinvarperfektefordet sterkeansiktettilenmann,mendesammetrekkeneblefor skarpeforenkvinne,ifølgetanteMonicaogonkelHenry. Jegvarmørkihudensomrestenavpappasfamilie,ogsom kinesiskjentevarjegganskeordinær.Jeghaddetidliglært megikkeåtiltrekkemegoppmerksomhet.Fordetmeste lyktesjeg.
Jegtørketsvettenavpannen.Detvarettermiddagsstille, menbeinaminehaddealleredebegyntåverkeetteralle timenejeghaddeståttoggåttsidentidligidagmorges.Jeg helteoppilittoppvasksåpe,sååpnetjegvarmtvannskranenogfyltekummen.Ibegynnelsenhaddejegikkeklart ådyppehendeneidetglovarmevannet,ikkeengangnår jegavkjøltedetvedåhalittkaldtoppi.Jeghaddeprøvdå brukegummihanskertiljegmåtteinnseatdetdampende vannetuansettrantinnoverkantenavhanskenenårjeg stomedarmenenedi.Dermedbestemtejegmegforatnår jegikkedugdetilnoeannetennåvaskeopp,skullejegbli sågodtilnettoppdetsomoverhodetmulig.Jegøktevarmenhverdaginntilhudenmintilpassetseg.Jegbrødmeg ikkeomathendeneogarmeneblerødeogsprukne.Det varjobareendelavjobben.
Denstigendedampenikombinasjonmedaugustvarmen
varkvelende.Jegslappenstabelmedbollernedivannetogdyppethendeneogunderarmenenediforåvaske dem.Hudenminvarsåherdetnåatjegknaptreagerte lenger.Jovarmerevann,destoraskerekunnejeggjøre jobben.Restaurantenhadderiktignokenoppvaskmaskin, mendenvarsåutdatertatjegvarnødttilåsørgeforåfå servisetsårentsommuligførjegladetinniden,såjeg foretrakkdettefremforåkasteborttidenmedårenseut resteneframaskinfilteret.Jegvilleogsåmåttetsjekkeservisetnårdetkomutframaskinenforåværesikkerpå atdetvarrent.Særligidentravletidenrundtmåltidene gjaldtdetåutnyttehvertsekund,ellersvillevigåtomfor rentserviseogbestikk.
Jegdroutennystabelmedskitnebollerfraplastkurven ogfikkøyepåensværkakerlakksomhangnedfraenav bollene.Jegstivnettil.Jegvilleikkeleggealtnedisåpevannetogderetterfiskeutennykoktkakerlakk.Insektet utnyttetforfjamselsen,foroppoverhåndenminogvidere tilarmen.
Jeghylte.Servisetjeghaddeholdtihendene,ramleti gulvetdajegsloetterkakerlakkenogprøvdeåfådenav skjortenførdennåddeansiktetmitt.Plutseligdukketdet oppenhvitgryteklutogvippetbortkakerlakken.Denlandetoppnedpågulvet,detykkebeinasprellet,enmannsfot knusteden.
«Viharaldrihattensåkløneteoppvaskhjelpsomdeg!» saMr.Hu,restauranteieren.Derundekinnenehanssåut tilåværedekketavenpermanenthinnemedfett.«Seåfå ryddetopp!»
«Jegbeklager,»sajeg«Jegskulle…» «Detspilleringenrolle!»
Pappastoidøråpningen.«Mr.Hu,hunjobbervirkelig hardt.»
Mr.Humyknetdahanfikkøyepåfarenmin.Uten pappavillerestaurantenhansmistetmestepartenavfortjenesten.«Detersant.Oghunersterksomfå.Barefåryddetoppidetterotet,greit?Serviseerdyrt.»
Jegbegynteåfeieoppdetknusteservisetmeddet samme.DaMr.Huhaddegått,sajeg:«Takk,pappa.»
Jegforstokinesisk,menjegkunneikkesnakkedetså godt.Pappaogjegsnakketvanligvisengelskmedhverandre.Noengangersnakkethankinesisk,ogjegsvartepå engelsk.
«Hvemsomhelstkanmistetaketieninnsåpettallerken.Denmannentrengerferie.»Hanklappetmegkjærlig påskulderenførhangikktilbaketilnudelbenken.
Hvisdetikkehaddeværtforpappa,tvilerjegpåom restaurantenvillehabeholdtmeg,fordetvarikkemangel påbilligarbeidskraft.Menjegjobbethardt,ogjegvissteat restaurantenhaddeværtgjennomenrekkeoppvaskhjelpereførdeansattemeg.Detvarendrittjobb,selviChinatown.
Entimesenerelåjegogsovpåenstolrekkevedveggen bakerstirestauranten.Alledeansattetoksegenlurderi pausene,forskiftenevårekunnestrekkesegfratidligmorgentilsenkveld,altetterhvortravelsesongenvar.Sålenge detkomkunder,varrestaurantenåpen.Allelotossværei fredsålengevilåmedryggentildeandrebordeneogikke snorketforhøyt.
Noenbanketmeglettitinningen.Jegskvattoppogdro kinnetavvinylenpåsetet,irritertogforvirret.«Hæ?»Jeg sådetgulnedetapetet,snuddemegogfikkminlillesøster Lisashjerteformedeansiktifokus.«Ikkedramegihåret.»
«Unnskyld,»sahun,menjegvissteathunhaddegjort detmedvilje.«Ellershaddeduikkevåknet.»
Jegdromegopppådenenealbuenogrynketbrynene mothenne.«Prøvdedu?»
«Nei,»sahun.«Jegvetdetfrafør.»Dajeghimletmed øynene,lentehunsegfremoghvisket:«Jegharfunneten annonseforennyjobbtildeg.»
JegfikkikkevitehvaLisasjobbannonsehandletom,før skiftetvarslutt.Jeghaddejagethenneutavrestauranten etterkunngjøringenhennes,førhunskaffetmegproble-
mermedMr.Huigjen,dennegangenforåsomleipausen.Jegvisstehunventetpåmeghjemme.Selvomdetble sentførjegogpappakomhjem,prøvdeLisaalltidåholde segvåken.Hvishunlikevelsovnet,våknethunmeddet sammehunhørteosskommeinn,forhunvilleværehelt sikkerpåatvikomtrygthjem.
«HvaskulleliksomskjeiChinatown?»spurtejeghenne engang.
«Tyveri,knivstikking,ran,gjengkriger,»svartehun.
Hunhaddeetpoeng.Hunvarbareelleve,menLisa haddealltidværtetfremmeligbarn.Noengangersåjegpå hennemenshunsov,ogønsketatjegkunneholdehenne påtryggavstandfradetlivetjeglevde.Idetminsteville jeggjerneathunvaruvitendeomhvorslitenjegvarmestepartenavtiden,mendetvarumuligålurehenne.Uansett hvoroftejegfortaltehenneatjegvarfornøydmedåvære oppvaskhjelp,fortsattehunåleteetterennyjobbtilmeg.
Foråværeærlighaddejegikkenoeimotdet.Jegønsketmegmerennennyjobbellerbolig,jegønsketmeget heltnyttliv,åforandreikkebaretingeneshvor,menderes hvordan.Noenmenneskerdrømmeromådratilandre steder;jegdrømteomåværeenannen.Ensomikkealltid haddeværtblantdesvakesteiklassenpåskolen.Ensom varselvsikker,elegantogvakker–sommammahadde vært,ogsomLisakomtilåblinårhunblestørre.Detvar Lisasomlignetpåmamma,fradenletteglødenihudentil denmykeelegansennårhunløp.Noengangersåjegpå Lisaogpappaogbastilletilgudene:«Kanjegfåslippeå blifødtinniensåpenfamilieimittnesteliv?»Detvar ikkelettåværeenkublantgaseller.
Hverkveld,etteråhasagtgodnatttilpappanårhan trakksegtilbaketilsoverommetsitt–detvarpåstørrelsemedetkott–brettetLisaogjegplastbordetistuen sammenogsattedetinniethjørne.Madrassenmin,med lakenenehengendeutenfor,stoalltidstiltoppmotveggen.Vipressetdeninnmellomsofaenogstabelenmedtre småtv-ersomstooppmotdenandreveggen.Bareden
øverstevirket,menpappahaddeikkehjertetilåkastede toandre.«Dekommerkanskjetilnytteendag,»sahan.
Sådrovivekkdetslittelappeteppetsomdekketsofaen, ogbrennmerketjeglagetengangjegglemtestrykejernet påden,komtilsyne.Videkketsofaenmedetlakenogla påLisasputeogteppe,somjeghaddeanstrengtmeginntildetsmertefulleforåsysammenavfiller.Snartvarhun forlangtilåfåplasspådenkortesofaen,ogjegvissteikke hvaviskullegjøreda.SelvomjegmastepåLisaomat hunskulleleggesegførpappaogjegkomhjem,gledetjeg megihemmelighettildisseøyeblikkeneavfredomkvelden:Lisasomlåpåsofaenogjegpåmadrassenpågulvet vedsidenav,vismåpratetoglesteførvisovnet.
«HvordanvardetmedonkelHenryogtanteMonicai dag?»spurtejeg.
Hunskarengrimaseogsvarte:«Bra.»
«Ikkeværutakknemlig,»sajeg.«Vimåværeglad for…»
Hunfullførtesetningenmin,«atdebrukermegtilgratisslavearbeidpåonkelHenrysklinikkmensdelatersom detarsegavmeg.Jegvet.»
OnkelHenryvarenvelkjentlegeitradisjonellkinesiskmedisiniChinatown.Lisahjalptilpåklinikkenmed tingsomarkiveringogrengjøringetterskoletidogfrem tilstengetid,såkomhunhjem.Nåsomdetvarskoleferie, jobbethunderpåheltid.
Jegkunneikkelaværeåsmile.«Hvordanbledusåufordragelig?»
«Påsammemåtesomdublesåmoralistisk.»
Vigeipettilhverandre,selvomjegvissteatjegvaraltforstortilsånt.
«Jegtroddeduvilleblilege,»sajeg.
«Jegvet,»sukkethun.«Deterjonyttigerfaringfor meg,selvomhanikkeervestliglege.»
«Komigjen,begynnålese,»sajegograktehennepocketboken.
HverkveldlesteLisa Enpilegrimsvandring høytfor
megførjegsovnet.Dethaddebegyntmedatjegprøvdeå leseforhenne,mendetvarsåvanskeligformegathuntok over.Påskolenhaddeordene«litemotivert»stadiggått igjenpåterminrapportenemine,menlærernevissteingentingomhvormangetimerjeghaddestrevdoverlærebøkeneomkveldene.Engelsklærerenitiendeklassehadde gittossenlisteoverdehundrebesteklassikerne,ogjeg varfastbestemtpååkommemeggjennomdenlisten.Jeg fikkbaresåvidtståkarakteriengelsk,oghunlaikkesærligmerketilmeg,unntattinoenfåtilfellerdahunba megjobbemer,menjegdyrkethennepåavstand,hennesskarpeviddoguregjerligehåroggestikulerendehender.Jegvågetaldriåfortellehennehvormyejegstrevde hjemmeforålesebøkenehunhaddebedtossomålese, ogatjegettermangetimersslitbarevarhalvveisileksene.ForskjellenmellomLisaogmegvartydeligfradet øyeblikkethunbegynteålese,flytendeogmedletthet.Til trossforatjegvaren«ABC»,AmericanBornChinese,var lesingsometfremmedspråkformeg.
Lærerneminehaddealltidgjernevilletsnakkemed pappa,menhanvågetaldriåkomme.Hansyntesengelskenhansvarfordårlig,ogjegtrorhanopplevdedetsom skremmendeåskullemøtelærerne.Hanskammetsegover athanikkehaddeutdanningogbarevarnudelbaker.Brorenhans,onkelHenry,varfamilienseldstesønn.Han haddeblittstrengtopplærtitradisjonellkinesiskmedisin,selvomhanikkehaddenoenmedisinskeksamen.Det haddeikkeværtpengerigjentilpappasutdanning.Jeg haddesettfarentilenannenelevpåskolenkommeog snakkemedlærerenpåvegneavbarnetsitt.Foretøyeblikkhaddejeggittmegselvlovtilåforestillemegatdet varpappa,oghjertetmittslohardt.Enganghaddetante Monicamøttopppåskolenipappassted.Hunbrukteden avsattetidentilåfortellelærerneatjegmåttehjelpemertil hjemme,atdetvarenskamatfarenminstofordetmeste avmatlagingen.Dajegfortaltedettilpappa,haddehan høfligavviståtaimotmerhjelpfratante.Derforforsikret
jegmegalltidomatnåvardetjegsommøttetilalleLisas samtalermedlæreren.
DaLisaåpnet Enpilegrimsvandring ogbegynteålese, forsøktejegåfølgemedsågodtjegkunne.Beinaog armenemineføltestunge,ryggenverketetteratjeghadde ståttkrumbøydoveroppvaskkummenheledagen.Jegvar sjelegladforåkunneleggemegned.Førjegvissteordetav det,banketLisameglettpåhodet.
«Hvorforgjordedudet?»protestertejegogforsøkteå latesomjeghaddeværtvåkenheletiden.
«Jegtroddevilesteforåutvidehorisontenvår,»saLisa. «Hvordankanvigjøredetnårdusover?»
«Jegsoverikke.»Jegholdtinne.«Nålenger.Ogviutvideridetminstedinhorisont.»
«Skaljegfortelledegomdennyejobbendinførdusovnerigjen?»
Jegstønnet.«Kanduslutteåværeensånnoptimistisk litenbever?Duvetatjegaldrifårennyjobb.Ognårjeg fårdet,enderdetbaremedatjegfårsparkenigjen.»
«Deterfordiduikkeharfunnetdenrettejobbenennå. Sepådette.»
Lisaraktemegetutklippfraenamerikanskavis,sikkert enhunhaddefåtttakipåskolebiblioteket.Pappakjøpte barekinesiskeaviser,somverkenLisaellerjegkunnelese. Jegkastetetblikkpåutklippet,såsattejegmegopp.Jeg lesteannonsenhøyt.«Stillingledig:Resepsjonistidansestudio.»
Lisasalavt:«Endanseskole.»
«Dekommeraldritilåansettemeg,»sajeg.«Jegeren elendigresepsjonist,huskerduvel?»
JeghaddeforsøktåjobbeutenforChinatownetpar ganger,menalletelefonenejegskullesvarepå,haddeså mangeknapper.Pc-envaretmysteriumformegsidenvi ikkehaddeenhjemmeogjegbarehaddehattnoenfå timersøvelsepåskolen.Mendetverstevarnårjegmåtte skriveoppavtaler.Dagikkdetvirkeliggalt.
Forrigeganghaddejegværtresepsjonistietregnskaps-
byråinoenfådager.Detvaretliteoggjerrigfirma,ogda detrengteåfåenviktigpakkeleverttilMidtown,sendte demegistedenforåleieetbud.Stortabbe.Somvanliggikk jegmegbortmensjegletteetterriktigbuss.Dajegendeligfantden,oppdagetjegatjeghaddeglemtigjenlommebokenminpåkontoret.Fastbestemtpåikkeåsviktegikk jegtilfotsheleveien.Mendajegendeligvarfremme,så jegnedpådentykkekonvoluttenjegskullelevere.Denvar flekketeogkrølletetildetugjenkjennelige.Jeghaddehele veienknugetdeninntilmegmensjegbekymretmeg.Og jegfikksparkenigjen.
«Kanskjeduharforandretdegnå.Deterganskelenge siden.»Lisanikket,somforåunderstrekehvorsikkerhun føltesegpådennemuligheten.
«Dettvilerjegpå.»Menjegkunneikkelaværeåkikke opppåbildetavmamma.Endanseskolevaretmagisk sted;denrepresentertemammaslidenskapogtalent.Hun dødedaLisavarbaretre,menvivokstebeggeoppmed åsepåbildeneavhenne.Mamma,utroligungsomsyttenåring,ienkjoleavbrodertsilke,balanserendepåett beinmedkroppenmotkamera,medenhvitviftespredtut overhodet.Etgammeltutklippfraenkinesiskavismed enrekkestjernedanserefraBeijingdanseakademiveden diplomatisktilstelning.Mammaiforgrunnenkleddiet dramatiskkostymefraoperaenmenshunneidedyptfor enhvitmannidress.
Lisahusketikkemammaidetheletatt,mendetgjorde jeg.Mammahaddealdridansetoffentligetterathunkom tilUSAmedpappa.Hunkunneikkeengelsk,kjenteingen idansensverden,skjønteikkehvordansystemetvirket her,ogsnartbestolivethennesbareavhardtarbeid.Men hunhaddeundervistmeg.Vihaddebarehattnoentitalls kvadratcentimetertilrådighet,menmammavarmålbevisst.Iløpetavukenjobbethunlangeskiftsomservitriseinudelrestaurantensammenmedpappa.Såsnarthun haddeendagfri,skjøvhuntilsideallemøbleneileilighetenogundervistemegmenspappastoidøråpningen.
Detvarnokmerøvelserennegentligdanshunlærte meg.Strekkøvelser,ståpåhendene,pushups,piruetter,alt vikunnegjørepådenbegrensedeplassen.Jegersikkerpå atjegikkevarveldiggod,menjegføltemegsterkogsmidigundermammaskyndigehendersomkorrigertemeg, mykt,menfast,hunskjøvhoftene,armeneognakkenmin inniriktigposisjon.Detvaretavdefåtilfellenederjeg ikkeføltemegmislykketialt.Mammablesomenannen mensvitrente,sterkognådeløs.
«Vimågjøredettenåmensdufremdeleserung,»sa hun.«Nåfårdusmidighetogstyrkesomdubeholderrestenavlivet.»
Jeghuskeratjeglurtepåhvorforpappaalltidble ståendederogsepåossselvomhansåtristut.
Underbildetavmammastoenstorkrukkemerket «Broadway»medLisasrundehåndskrift.Vihaddeklistretannonserforforskjelligeforestillingerpåhelekrukken. Denvardelvisfyltavsedlerogmynter.Lisaogjeghadde spartiflereårforågåpåetBroadway-showmedpappa. Vitenkteatnårpappafikksedanserne,villedetbringe mammatilbaketilham,omsåbareforhalvannentime.
Sidenviikkevarsikrepånårvivillehanoktilalletre, haddeviennåikkebestemthvilkenoppsetningvivillese. Jeghaddenyligteltpengene,ogvihaddeakkuratnoktil énperson.
Jegsåpåjobbannonsenigjen.Tenkåjobbeietdansestudio.Dakunnejegsepådansernehverdag.
Lisasstemmebrøtinnitankenemine.«Deintervjuerpå mandag.Hvaharduåtape?»
Jegvåknettildendempedelydenavpappasombeveget segrundtidetåpne,lillekjøkkenet.Detvarsøndag,og pappaogjeghaddefri.
Detvaringendør,bareenbueitaketmellomstuen,der visov,ogdetlillekjøkkenetsominneholdtalterettilegnet mammaogforfedrenevåre.Pappalagetalltidfrokosttil mammasånd,selvomdetvaråtteårsidenhunhaddegått
bort.Vispistefaktiskikkenoesomhelsthjemmehososs utenåsettedetpåmammasalterogtilbyhennedetførst.
Påalteretstoetinnrammetportrettavdetungeansiktet hennes.Nåbrantpapparøkelseogmumlet:«Hererteen din,kjære.»
FørLisaogjeghaddefåttlagtvekkmadrassenminog altsengetøyet,varpappaferdigmedålageeggsuppeog sattebollenevårepåetsmaltbordforanmammasalter. Lisaogjeggikkinnpåkjøkkenetforåbøyehodetfor mammaogtennerøkelseforgudene.Etteratmammas åndhaddespist,tokvibollenemedossinnistuenogsatte ossvedplastbordetforåspisefrokostselv.
Somdeneldstekvinnenihusetvardetminpliktågjøre mestepartenavhusarbeidet,menheltsidenjegvarenliten jente,haddejegværtuteavstandtilåmestredehuslige oppgavenemammahaddeprøvdålæremeg.Jegbrente megnårjegprøvdeålagemat,ogselvetteratjeghadde vasketgulvetsågodtjegkunne,måttemammagjøredet omigjen.Heldigvisvarpappaflinktilålagemat,ognoen gangerhaddevimedresterhjemfrarestauranten.Hanså ikkeuttilåhanoeimotatjegvarsomjegvar,selvom onkelHenryogtanteMonicaoftebebreidethamforå skjemmemegbort.Davialletresattrundtdetsammenleggbarebordet,rørtejegisuppenforåkjøledenned, førstmedklokken,derettermot.
Papparistetpåhodet.«Noensieratdumårøremed klokkenforåfåhellmeddeg.Noensierdumårøremot klokken.Mennårdugjørbeggedelersamtidig,blirdet heltsikkertgalt.»
«Beklager,»sajeg.«Jegbaretenktepånoe.Pappa,tror dunoenkanværevikarformegimorgenettermiddag?»
Hansåbekymretopp.«Hvorfor,erdusyk?»
«Jobbintervju.»Jegvissteatvitrengtehvercentvito kunnetjenetilsammen.Enbølgeavskyldfølelseslogjennommegvedtankenpåatviskulletapegodepengerfor detteintervjuet,nårjegsikkertikkefikkjobbenuansett. Jegbegynteåristepåhodet.«Jegbehøverikke…»
«Nei,nei,»sapappa.«Deterbra,veldigbra.Dufortjeneretbedreliv.Hvaslagsfirmaerdet?»
Lisaogjegveksletblikk.«Data,»sahun.
«Etveldigkjentet,»lajegtil,vivisstebeggetoatpappa villeblibekymrethvishanhaddefåttviteatdetvaren danseskole.Drevdemeduanstendigeformerfordans? Vardetmenndersomkunnebesudledatterenhans?Også videre.
«Å,fint,»sapappa.«Jeggårtilrestaurantenogsierfra tilMr.Huidag.»
EntimeseneredropappaforåhandleogpratemedvennenesineiSladreparken,somvikaltedenstoreparkeni Chinatown.Lisaogjegbenyttettidentilåforsøkeåfinne noejegkunnehapåmegpåintervjuet.Vigikkgjennom alleskapene,ogjegtenktedetvarbrapappaaldrikastet noesomhelst.Heltinnerst,begravdiensøppelsekkfylt medklærnoenhaddegittoss,fantvienrødkjole.Denvar sålangatjegmåttefestedentilhoftenemedetbelte,så denskullenåmegtilmidtpåleggenistedenforhelttilanklene.Håretmittsåikkebraut.JeghaddenyliglattMrs. Tam,someideskjønnhetssalongenigatenvår,gjøresom hunvillemeddet.
«Jegskalgidegengodrabattsidenviernaboer,»hadde hunsagt.«Jegvethvordanjegskalgjørejentervakre.Stol påmeg.»
Såtiltrossforkostnadene,lotjegMrs.Tamfiksehåret mittistedenforåfåLisatilåklippedetrettavsomvanlig. Mrs.Tamgradertedetihåpomatdetskullebringefrem de«naturligekrøllene».Menhåretmittersåtyktoggrovt atjegendteoppmedenstorballavsmåkrøllerpåhodet, medtustersomstakkutoverdethele.DavilleMrs.Tam gimegenpermanentforåfådettilåsepenereut,men heldigvishaddejegikkepengernok.
«Jegfantnoe!»Lisadroutetlangtstykkerødttøyfra engammelkoffert.Hunkomborttilmegogsurretdet rundthodetmitt,sådenskjultemestepartenavfrisyren.
Sammenbetraktetvispeilbildetmitt. «Matcherskjerfetkjolen?»spurtejeg.
Lisamyste.«Nesten.»
«Detfårgå.»Denstore,sekkelignendekjolendekket helekroppenmin,ogdetsåutsomomjegbarenrødturbanpåhodet,medendenepåskjerfethengendenedbak megsomenhale.«Synesdudeterformyerødt?»
«Nei,»saLisalojalt.«Duserutsomensigøyner,Charlie.»
Jeggahenneenraskklem.Såstirretvinedpåskoene mine.Jeghaddepåmegdesolideoppvaskskoene.
«Defårholde,»sajeg.
«Jegtrordumåhahøyehæler,»sahun.«Erdetikkedet dedanseri?Detgjørsikkertetbedreinntrykk.Ogduhar såpeneføtter.»
«Duvetdetvel,du,»mumletjegidetjeglamegpåhenderogknærforåletebakerstiskapetigjen.Lisakjente tilsvakhetenemine.Føttenemine,smaleogbuet,vardet enestejeghaddearvetframamma.Lisapleideåkalledem Askepott-føtterførjegbegynteåbrukedesolideskoene jegtrengtepårestauranten.Endeligklartejegågraveut detenesteparetpumpsjegeide.Hælenevarslitt,ogde svarteplastoverflateneflassetavpåtåspissenogavdekket lysegråflekker.
«Vent.»Lisarotetgjennomkjøkkenskuffenogdrouten svartsprittusj.Jegbrukteensakstilåkutteavbitenesom stakkut.Såbegyntejegåtegnepåskoenemedsprittusjen, dekketaltdetsomvargråttogsprukkent.Dajegvarferdig,såskoenefremdelesforferdeligeuthvisdusånærmere etter.Dedelenejeghaddefarget,haddeenheltannenoverflateenndeandre,menpåavstandsyntesjegdesåfineut.
«Deerkjempefinenå,»saLisa. «Duerbarereddjegskalfeigeut,»sajeg. «Gjørdudet?»
Jegkikketpåbildetavmammasomstoipositurpåett bein,deretterpåaltdetrødesomvarspeilbildetmitt.«Det ernåelleraldri.»
To
Allerededajegstoiheisen,skjøntejegatdettevarenverdenmedenheltannenstandardennjegvarvanttil.BygningenlåiUpperEastSide,langtbortefraChinatown, somlåiselvebykjernen.Jegpressetmeginnihjørnet, prøvdeåunngådetuklarespeilbildetmittimetallveggene. Mannenrettoverformeghaddestriperavgråttihåretog deblankestesvarteskoenejegnoensinnehaddesett.Buksenehansvarperfektpresset.Jegdryppetavsvette,mens hansåsamletogopplagtutidenrene,hviteskjorten.Jeg pustetdyptidetskyvedørengikkopp.Vigikksammenut avheisen,oghanlotmeggåforanhamnedoverdenteppebelagtekorridorenmedforgyltedobbeltdører.Etblaffav airconditiontraffmegdahanholdtenavdøreneåpenfor meg.Derinnebledetspiltklassiskmusikkienraskrytme.
«Å,minkjæreNina,»samannentildenungekvinnensomsattbakresepsjonsdisken.Hanhaddeetsnevav sørstatsaksent.«Driverdefremdelesogtorturererdegpå dennemåten?»
Hunsåopp,grepomdetlange,brunehåretmeddenene håndenogsukket.«Hei,Keith.Jegfikserikkedettelenger. Jeggreidenettoppåbryteensamtaleigjen.Baregåinn, Simoneeralleredeidansesalen.»
MannensomhetKeith,loogkastetetblikkiminretning.«Kanskjehunerkommetforåreddedeg.»
NinasåpåmegidetKeithgikkgjennomenannendobbeltdør.Ansiktstrekkenehennesgledoverihverandrepå ensåharmoniskmåteathunsåutsomomhunvarhuggetutimarmor.«Erdukommetforåsøkepåjobben?» «Ja.JegheterCharlieWong.»Hvordankunnedebegge
toviteatjegikkevarelevveddansestudioet?Jegskiftet vektenfradenenefotentildenandreogprøvdeåikkese sånervøsutsomjegføltemeg.
«Jegtroddeduvargutt.»Hunsånedforåsjekkelisten igjen.Jegkunneikkelaværeåstirrelittpåhennemens hunikkesådet.Hunmåtteværedenvakrestekvinnenjeg noensinnehaddesett,oghunhaddedenjobbenjegønsket meg.
Ninafantnavnetmitt,sågahunmegetraskt,men varmtsmil.«Gladduerjentelikevel.Baregåinnde dørenetildanselokalene,holdtilvenstreogderersjefens kontorheltinnerstihjørnet,»sahunogpekte.«Ogvær forsiktig,deøverquickstep.»
Jeganteikkehvahunsnakketom,mensåsnartjeg haddegåttgjennomdennestedobleglassdøren,skvattjeg bakoveridetetdansendeparkommotmegifullfart. Desvingteelegantutenommegogholdtstillingenmens degjordeenserieavsmåsynkronisertesparkitaktmed musikken,førdeforavgårdeigjen.Jegbleklaroverat jegstoihovedsalen.Detvaretsåntromderdetføltessom omdethangstorelysekronerfradethøyetaket,selvom detikkegjordedet.Kanskjedetvartrepanelet,ellerden smakfullebelysningen.Langsdenhøyreveggenstodet noensmåbord,ogtversoverrommetdansetflerepari sirklermotklokken.Noenposerteforandetakhøyespeilenesomdekketalleveggeneunntattdenvedbordene.På avstandfikkjegetglimtavmegselvispeilet.Jeglignetet rødtgarnnøste.
Jegklarteknaptåsummemegigjen.Tilvenstreformeg, ihjørnetavdansesalen,varenlukketdør.Jegbegynteå gåmotdenogmerketatdansernefulgtebevegelsenemine medbareenlitenjusteringavhodet,enroteringavhofteneforåfåkroppeniriktigstillingsådekunneholdeøye medmeg.Jegbettennenesammenogbanketpådøren. Denbleåpnetpågløtt,ogenhøyafroamerikanskkvinne medmarkertekinnbeinkikketut.«Ogduer…?» «CharlieWong.»Hunåpnetdørenhelt.Hunhadde
korte,tettekrøllersomunderstreketdetovaleansiktet, ogenkroppsomvarrundavsvangerskap.Idethungikk tilsideforålamegkommeforbi,såjegatblikkethennesflakketoverdetrødestoffstykketsomvarsurretrundt hodetmitt.Kontoretvarlite,menluksuriøst.Innrammede fotografierogplakateravdansendepariforskjelligepositurerfylteveggene.Jegbleståendeforandetmassiveskrivebordet,ogselvtokhunplassbakdet.
«JegheterAdrienne,»sahun.«Settdeg.»
Jegsattemeg,ogvistudertehverandreetøyeblikk. Underdenermeløse,hvitetoppenhennesbultemagen, menarmeneogskuldrenevarslankeogmuskuløse.Hun såpåmegutenåblunke.Øynenehennesvarskrå,lystnøttebrune,slåendemotdenmørkekremaktigehuden.Hun vartydeligvisensomikkekastetborttidenpådumheter. JegletteiveskenetterCV-en.Denvarlittkrølletedajeg drodenfrem,ogjegstålsattemegfordethunkomtilåsi nårhunlesteomdetidligerejobbeneminesomhaddeendt såbrått.Tilminlettelsekastethunknaptetblikkpåpapiretførhunslengtedetoppibunkenpåskrivebordet.Hun sattefingrenemothverandre.«Kanduikkehellerfortelle meglittomdegselv?»
BilderavLisa,pappa,nudelrestauranten,skolen,strømmetinnihodetogkvaltestemmenmin.Hvakunnejeg sisomvilleværerelevantfordettenydeligestedet,disse vakremenneskene?«Jegvetikkehvorjegskalbegynne.» «Dukanjobegynnemedåfortellemeghvorforviburde ansettedeg?»
Dørenbakmeggikkopp,ogenmannkominn. «Å,derharviDominic.»
Dominicsblekehudstoikontrasttildetmørkehåret ogdemørkeøynene.Hanhaddepåsegenlettdresssom såenkelut,mensommåhaværtdyr,såperfektsomden passettilham–somvardenblittheltoverkroppenhans. Hanløftetetsmaltøyebryninoesomkunneværebådeet spørsmålogenutfordring.SålentehansegtaustmotveggenbakAdriennevedsidenavensværplakat:Ensmell-
vakker,mørkdanserbalansereriarmenepåsinpartner somomhunskulletilåfly.Detgikkoppformegatdeto foranmegvardansernepåplakaten.
Hunsågjenkjennelseniblikketmitt.Forførstegang smiltehun.«Jegharikkealltidværtfemmånederpåvei, skjønnerdu.DettebletattdenførstegangenvivantAmericanTenDance-tittelen.»
Selvomjegikkeantehvadetvar,nikketjeg.Jeghadde ikkeengangvisstatdetfantesnoeTenDance.Jegsvelget ogprøvdeåsvarepåspørsmålethennes.«Jegvetegentlig ikkehvorfordereskullevelgemegfremforalledeandre somsikkertvillegjørehvasomhelstforåfåjobbher.»
Adriennesnøftetienblandingavforbløffelseoglatter. «Vel,duerærlig,detskalduha.»Hunlentesegtilbakei stolenogstirretpåmeg,såsahun:«HvaerCharlieforkortelsefor?Charlotte?Charmaine?»
Jegkremtet.«Hm,ingenting.DeterbareCharlie.»
Ingenavdemsanoepåenstund,såfortsatteAdrienne: «Såhvaerdingreie,Charlie-ikke-kort-for-noe?»
Dajegbarestirretuforståendepåhenne,foldethunhendeneovermagenogsa:«Hvaerdetduegentligdriver med?Stepper,forfatter,musiker,ildsluker?»
«Oppvaskhjelp.»
Defyldigeleppenehenneskrustesegietsmil.Detble enpause,såsaDominicfrabakAdrienne:«Interessant.»
Hanhaddeensvak,utenlandskaksent.Jegkunneikkesi omhanvarsarkastiskellerikke.
«Ogetterarbeidstid?»spurteAdrienne.
«Deterfaktiskendagognatt-jobb.»
Nåmåttedebeggeundertrykkeenlatter.
Mensjegprøvdeåbestemmemegforomjegskulle sinoemerellerikke,spurteDominic:«Harduerfaring innenadministrasjon?»
«Jegharjobbettreforskjelligestedersomresepsjonist,» sajegærlig.JeghåpetdeikkevillesjekkeCV-enmin,som villeavsløreatjegbarehaddeværtnoenukerihveravjobbeneførjegfikksparken.
«Hardunoengangfåttdanseundervisning?»spurte Adrienne.Jegskulleønskejegkunnekommemednoe somvilleimponerehenne,hvasomhelst,menjegmåttesi sannheten.
«Nei.»
«Virkelig?Ikkeballettimersombarn,ingenhemmelige drømmeromåblidanser?»
Overrasketogindignertsajeg:«Jegerdenmestklønetepersonendunoensinneharmøtt.Jegvillealdrikunne danse.»
«Allekandanse,»sahunautomatisk,somomdetbare varenfrase.«DeterAveryStudiosprinsipp.Menviansetteringendansere.Erdetklart?»
«Morenminvardanser,»sajeg.«Menjegarvetingentingavhennestalent.Jeglignermerpåfarenmin.»
«Hvajobberhanmed?»
«HanernudelbakeriChinatown.»
NåsmilteAdrienne.«Charlie,hvorforiallverdenvildu hadennejobben?»
Jegkunneikketenke.Jegvissteikkehvordanjegskulle kunnefådennejobben,somjegikkefortjenteinoefall, såjegsabaresannheten.«Fordidettestedetersåvakkert. Hvisjegjobbether,kunnejegværeinærhetenavdanserne.Ogdetminnermegommorenmin,somdødedajeg varfjorten.»
Adriennesansiktvarblittalvorlig.Dahunendeligsnakket,vardetDominichunhenvendtesegtil,ogikkemeg, ogstemmenhennesvarnærmestenhvisken.«Foren uskyld.Harvinoengangværtsåunge?»
Jegsamletmotogfortsatte:«Jegertjueto.Menjeglover athvisderegirmegensjanse,viljeggjørealtjegkanforå fortjeneåbliher.Jegerkanskjeikkedenbesteresepsjonistendereharintervjuet.Menjegtrorjegønskermegdenne jobbenmerennnoenannen.»
Devartause,såsahun:«Kanduventeutenforetøyeblikk?»
Sidendeikkehaddesagthvorjegskullegå,gikkjeg
innidansesalenogstovedsidenavkontordøren.Keith ogenhøy,blondkvinnedansetsammenrundtiperfekte småsirkler,somomdehaddehoppetrettutavenfilmi svart-hvitt.Iminiveretteråkommemegutavkontoret haddejegikkelukketdørenordentlig,ogdengledoppog bleståendenoencentimeterpågløtt.Jeglentemegmot veggen,fulltklaroveratjegderfrakunnehøreDominics stemme.
«Jegliktedenforrigebedre,»sahan.
«Hunmeddetbrunehåret?Hunerfordramatisk.Hun ersikkertskuespillerellernoepåfritiden.Jegerleiavå ansettenyresepsjonisthverthalvår.Allevilbarejobbeher fordideteretdansestudio.Vitiltrekkerhvereneste wannabe iNewYorkCity,oggudenevetatdeternokavdem. Vierbareenholdeplasspåveien.»
«Jegserden,menmådetabsoluttværehenne?Duser johvordanhunserut.»
Jegstivnettil.Jegvarsikkerpåatdebeggekikketgjennomvinduetidøren,derdekunnesespeilbildetmittpå veggenpådenandresidenavrommet.Jeglotsomjegvar heltoppsluktavdansernesomdansetforbi.
Detbleenpause,såsaAdrienne:«Hunerok.»Enlang pausetil.Hunfortsatte:«Hunharingendrømmeromå blioppdaget.Oghunharerfaring.»
EndeligsnakketDominic.«Erdetethåndklehunharpå hodet?Herregud,resepsjonistenervårtansiktutad.Hun måværerepresentativ.»
«Dominic,viharalleredenoktiltrekningskraftherinne tilåsenkeTitanic.Detsomerviktig,erathunseranstendigut,ogathunikkesieroppettertoukerforåslutteseg tilsirkuset,somalleandre.»
«Jegsynesduoverdriver.»
«Jeglikerhenne,»saAdrienne. Jegsmilteførjegrakkåhindredet.
«Danserneklagerheletidenoveratdemåtaøkteri resepsjonen.Kundenebegynneråbliirriterte,ogvitaper penger.Vifårdettøystykketavhodethennes,oghvis
hunikkeserfullstendigsinnssykut,ansettervihenne, ok?»
Detbleenpauseigjen,somjegantokvarDominics kapitulasjon,ogsååpnetAdriennedørenogsa:«Kandu kommeinnigjen,Charlie?»
Jegkjentepulsenbankeihalsenidetjeggikkinnigjen. «Kanduværesåsnillåta–detder–avhodetditt?»sa Dominic.
Jegforsøkteålaværeåskjelvepåhendenedajegsurretavdetlange,rødetøystykket.Formittindreøyesåjeg formeghvordanhåretmittsåutnårdetslapput:bustete, ujevntklippet,tustersomstakkutherogder.KomDominictilåsteile?
«Nåskjønnerjeghvorforduharpådegetskjerf,»sa Adrienne.Hunkombortogsånærmerepåmeg.«Ansikteterjofint,nåsomjegkansedetutenåblidistrahertav altdetstoffet.»
Tilminoverraskelsetokhuntakiskuldrenemineog snuddemegforsiktigsålysetfravinduetfaltpåansiktet mitt,somengjenstanddekunnegranskenærmere.
«Godbeinstruktur,»saDominic.«Ikkenoesminke.» Jegskalv.
«Hunharikkedårligsmak,»saAdriennevennlig,«hun harbareikkesmakidetheletatt.Huneretblanktark. Dansernekanhjelpehenne.»
Dominicsukket.HantrakkAdriennetilsegogplantet etkyssmottinningenhennes. Jegvaransatt.
Detvarsentpåettermiddagen,ogjegvissteatLisaville værepåonkelHenrysklinikkmidtiChinatown,gatenummer88,sommangementevaretlykketall.Detvarenav grunnenetilathanhaddelyktessåbra.Jegtokheisentil fjerdeetasjeogstoppetogsamletmegforanetskiltderdet sto:«Tradisjonellkinesiskmedisin,HenryWong.»Onkel ogtantemislikteallformforatferdsomikkevarroligog verdig.JegåpnetdørenogsåLisaderhunsattbakresep-
sjonsdisken.Venterommetvarfulltavkineseresomventet pååfåkommeinntilonkelenmin.Lisakomløpendemot megidetsammejegdukketopp.
«Jegfikkjobben!»sajegogprøvdeåholdestemmen dempetmensjeghoppetoppognedavopphisselse.Lisa kastetsegiarmenemineogklemtemeg.Toppenavhodet hennesnåddenesenminnå.
«Jegvisstedet,Charlie!»
«Hvoreronkelogtante?»spurtejegogsåmegrundt.
«Onkelharenpasient,ogtantegikkutmedThe Vision.»
«Dupasserkontoretheltalene?»
«NåsomdeharDennisher,gårhunoftereut.»
DetmåtteværeennyassistentLisasnakketom.Jegsenketstemmensåpasienteneikkeskullehøreoss.«Jeghåpet dennejobbenvillebetyatduikkebehøvdeåkommehit mer,menarbeidstidenerfrahalvtotilhalvelleveomkvelden,såjegkommerlikevelikketilåværehjemmeetter skoletid.Jegbeklager.»
Hunsåetøyeblikknedslåttut,såhviskethuntilbake: «Ikkeværdum.Selvomduvarhjemme,villepappafått megtilådrahit.»
Detvarsantatfamilienvårskyldteonkelmye.Han haddebetaltflereregningerformammadahunvarsyk.
«Dessuten,»laLisatil,«trengerjegerfaringen.Dablir detlettereformegåkommeinnpåcollege.»
Detvarsåtypiskhenneåsedetfradenlysesiden.Jeg varikkesåsikkerpåatjegselvvillehaorketåjobbeher.
Overaltstodetstoreglasskrukkersominneholdttingsom gojibær,tørkedegevireroginnskrumpedeøgler.
«Hvaerdetder?»Jegpektepåennykrukkesomsto utstiltpåenprominentplassbakskrivebordet.Denvar fyltmednoesomsåutsombleke,kjøttfylterøtter,lagti lysvæske.Vigikkborttilden,fremdelesmedlavestemmer.
«Slangepeniserivin,»svarteLisa.
«Seriøst?»
«Ekstremtseriøst.Helegreiamåttebestillesspesielt,og slangepenisenekosterfemtenhundredollarforhalvkiloen.Jegkunnesnikeetglasstildeghvisduvil.»
Jegfniste.«Såsniltavdeg.Jegharaldrivisstatslanger haddesåstore…»
«Sikkertfraveldigstoreslanger.Visierikkedettetil pasientene,mendekutterdenofteavmensdyretfremdeleserilive.»
«Erdetlovlig?»Jegflyttetblikketfrakrukken.
«Determangetingsomikkeerlovlige,menlikevellett åfåtakihvisdukjennerderettemenneskene.»Lisaimiterteenreklame.«Vinavslangepenisvilgarantertvarme nyrenedineogstyrkedinchi,forikkeåsnakkeomdin seksuelleprestasjonsevne.»
Jegkvalteenlatter.«Duskulleikkesnakkeomsånt.»
«Hæ?Jegmåjohørepådetheletiden.Halvparten avallegreienehererforåhjelpegamlemennisengen. Seher.»Lisapektepåenkrukkemedtørkedesjøhester. «Ogsåetpopulærtvalgforåfremmedinmandighet.Bare firehundredollarhalvkiloen.Ironiskatdetblantsjøhestenefaktiskerhannenesomblirgravide,ikkesant?Det virkerikkesåmandigpåmeg,menhvemerjegtilå snakke?Jegholderbaremunnenlukketrundther.Hvisjeg haddefåttetordmedilaget,villejegsagtatdebareskulle gåogskaffesegViagra.»
Jegsnøftetogskjultesmilet.«Vel,jegtrorfremdelesat dissegreienekanfunkehvisdebrukesriktig.Hvisonkel selgerdet,erjegsikkerpåatdethjelper.Huskerduikke densuppenavastragalusrotsomklarnethudenmin?»
Lisasvarteikke.Jegbegynteågårundtkrukkene,og nålestejegpåetikettene.Detvarlengesidenjeghadde værther,sidenarbeidstidenminpårestaurantengjorde detumuligformegåkommepåbesøk.Jeggikkforbien krukkefyltmedtørkede,rødetusenbeinogensomsåuttil åinneholdeenstor,stektkobra.«Menjegvetikkehvorfordeharsåmangegiftigedyrher.»
«Fordi’giftbekjempergift’.Deterdetdetror.»Lisa
trakkpåskuldrene.«Personligtrorjegdetbarevilgideg magesmerterognoenvirkeligsnåledrømmer.»
«Lisa.»DetvaronkelHenrysomstoidøråpningen.Ved sidenavhamstoenungmann.
Smilethennesforsvantmeddetsamme.«Ja,onkel.»
«OnkelHenry,»sajegoghilstehammeddenærbødighetensomtilkommereneldreslektning.
«Charlie,såfintdukominnom.HardutruffetDennis?Hanharenbachelorgradifarmasiogharåpnetmine gamleøyneformodernevitenskap.»Onkelsmiltetilmeg, ogansiktethansforandretsegfrastrengttilsjarmerende. SomalltidhaddehanenmørkgrønnMao-dresspå,knappetheltopptilhalsen.
Dennishåndhilstepåmeg.Hanhaddeetvellavsvart hår,fyldigelepperogbusketeøyebryn.«Jeglærervirkelig veldigmyeher.Deterfascinerende.»
Jegbestemtemegforikkeåsinoeomdennyejobben min.Hvisdetikkegikkbra,villejegikkehaonkelsmedlidenhet,ogdetvardessutenikkesåstorslagentheller,ikke sammenlignetmedhvaensomDenniskunnegjøre.Jeg haddealltidønsketatjegkunneoppfyltonkelsforventninger.Påvideregåendevarstatusenjegfikkavåværeonkels niese,detenestesomgjordeatjeghaddelittrespektblant deandreungdommene.
OnkelHenryhaddeenmykereutgaveavpappas ansiktstrekk.Jeghaddehørtfinedamerhviske:«Envirkeligkjekkmann,dennedoktorWong,»selvommestepartenavhårethansvarblittgrått.Hanvartradisjonalistog nektetåinntanoenformforikke-kinesiskmat.Hvishan ikkehaddespistris,vardetsomhanikkehaddespistidet heletatt.HanogtanteMonicahaddealdriværtpåferie andrestederennisittegethus.Hansåikkenoepoengi åsløsebortpengerpådenmåten,menhanhaddelysttil åreisetilbaketilhjemlandetsittKinaendag.Jeghusket hvordanhanalltidhaddevistmegspesielloppmerksomhetdajegvarbarn.Hanvardensomsattvedplastbordet idenlilleleilighetenvårogforsøkteåforklaremegbrøk-
regning.NårtanteMonicableutålmodigmedmegfordi jegikketokoppgaveneraskere,dempethanhennevedå si:«Charlieprøversågodthunkan.»Mendethaddeforandretsegetterhvertsomjeghaddeblittstørre.
«Vitrengeretparekstrahenderheretøyeblikk,Lisa,» saonkel.DaLisafulgteetterdemnedoverkorridoren, hengtejegmegpå.
Hanåpnetdørentilundersøkelsesrommetforåslippe innLisa,ogjegsåenkvinnesomlåpåmagenmed akupunkturnålenestikkendeutavdennakneryggradens mykebue.Luktenavburotsevutavrommet.Onkelgikk innetterLisaogDennis,såsnuddehansegmotmegmed etsmil.«Kandupasseresepsjonenetøyeblikk,Charlie?» Medetlitenikklukkethandørenrettifjesetpåmeg.
Detvartydeligathanhusketlikegodtsomjegden dagenjeghaddefåttsparkenfrakontorethans.Dajegvar omtrenttolv,førmammadøde,haddedeforsøktåfåmeg tilåhjelpetilderslikLisagjordenå.«Detvilleværeen gledeformegålæreoppCharlie,»haddeonkelHenrysagt tilforeldrenemine.JegmintestanteMonicasomstoover megmedhendenepådetykkehoftene.«Hvordangreide duåmistebeholderenmedrottefostreutoverventerommet?Anerduhvormyesliktkoster?Ogvikommeraldri tilåfådeflekkeneavteppet.»
Etterdethaddejegblittnektetåjobbepåkontoret.Jeg føltemegskyldigforatLisahaddeblitthengendemed dennejobbenbarefordijegikkehaddeklartågjøreden selv.Menhunslappidetminsteåståioppvasken.Jegville gjørealtforåholdehenneunnarestaurantarbeid.
Jeghaddeikkesittetlengebakskrivebordetdatante MonicaogTheVisionkominn,tettetterdemfulgteTodd, TheVisionsassistent.
Jegreistemegoppoghilstepådem.«TanteMonica, Mrs.Purity,Todd,»sajeg.
BakryggenhenneskaltealleMrs.Purityfor TheVision oftheLeftEye,meningenavossvågetåsidetsåhun hørtedet.SomdeflestebarnaiChinatownhaddejeglært
åfryktehenne.Hunblesettpåsomdenmektigsteheksai området,ogfolktroddehekserbandtsmåbarnssjelertil segforatdeskulletjenedem.Heksertrengtesjelersom kunneforetareisermellomvårverdenogåndeverdenen fordem.Detbletilogmedsagtatdedreptebarnforåta sjelenederes.Davivarsmå,haddevifåttforbudmotå værealenemedhenne.TheVisionvarliten,ryggenenda merkroketeennjeghusket,hunvarkleddiforkortebomullsbukserogenblomstreteT-skjorteogsåakkuratutsom hundrevisavandregamledameriChinatown.Hunbaren rødhåndveskeavplast.Ansiktethenneshaddeformsom etstrykejern,medensmal,spisspanne,ogdetvaravrundetvedhaken.Denbrunehudenvarrynkefriogstram, ogdyptiøyehulenlådetskjelendeøyet,somvandretfritt rundtidetuttrykksløseansiktethennesmensdetstirret hvordetville.
TanteMonicanikketavmålttilmeg.Munnenhennes varhardtsammensnurpet,øynenekaldeunderrøde,overhengendeøyelokk.Håretvargråttoghaddeværtdeti flereårfordionkelHenryikkevilleathunskullefarge det.Hansaathårfargevarkreftfremkallende.Detvaren kjentsakatdehaddeværtdesperateetteråfåbarn,særligensønn,mendehaddeikkehatthelletmedseg.Jeg husketfrabarndommenathusetdereshaddeværtfyltav fruktbarhetsbuddhaeroggamletegningeravlubne,sunne smågutter.Detroddeatdettevillehjelpedemmedåfået guttebarn.TanteMonicahaddegåttpåendiettavkokosnøtterogeggsåbabyenskullefåmyk,hvithud,oghun haddesluttetåsedyreprogrammerpåtvifryktforat babyenvillekommetilverdenogligneenape.Mendet komikkenoebarnidetheletatt.Jeghaddealltidhattmistankeomatonkelsønskeomenguttvargrunnentilat mittkinesiskenavn,ChaLan,sombetyr«vakkerorkidé», haddeblitttilCharliepåengelsk.Allevissteatdetvarlettereåbliakseptertmedetamerikansknavn,såetteråha valgtetkinesisknavntilbarnetsittvardetmangeforeldre somspurteengelsktalendevennerogslektningeromfor-
slagtilenamerikanskversjon.DetvarjegsomhaddeforeslåttLisadalillesøsterenminfikknavnetLianHua,som betyr«lotusblomst».Dajeghaddeforståttavonkelsoppførselatguttervarmerønskverdigeennjenter,spurtejeg pappa:«Ønsketdudegogsåengutt?»Pappastrålteogsa: «Nårjegkunnefåtojentersomlignerpåmorensin?Selvfølgeligikke!»Mammahaddedasketspøkefullttilham: «Duerlittavensjarmør.»
«Jeglokketdegmedmeg,ikkesant?»Mensåhaddelatterenderesdøddhen.Mammasansikthaddeblittstramt, somavsorgovernoehunhaddemistet.
Todd,TheVisionsassistent,sendtemegetvennligsmil. Hanvarhøy,medhårsomvarbarberthøytoppoverbak øreneogendteiendelvishanekam.Tiltrossforfrisyren vardetetvarmtglimtiøynenehans.Jeghuskethamsom etensomtbarnpåskolen,hvorhanhaddegåttnoentrinn overmeg.Hanhaddejobbetforheksaenstundnå.Han haddeneongrønnejoggeskoogstrøkheletidentoppenav hanekammenvekkfraøyneneogtyggettyggegummi.Han vardenminstmystiskepersonenjegkunnetenkemeg.Jeg vissteikkehvorforheksatålteham,menkanskjehanvar nyttigåhafordihankunnebæretungeting.
«Hvaskjer?»sahan.
«Jeghardetbra.Du?»
«Jepp,jegklarermeg,»sahan.
TheVisionhaddedetfriskeøyetsittsiktetrettmotmeg. «Sådetteerdeneldstedatteren.»
«Ja,»satanteMonicaidenhalvthviskendetonenhun pleideåbrukeoverforheksa.
Heksalentesegfremogtokhåndenminisin.Huden henneskjenteskjøligoglittfuktig.Venterommetvarfullt, ogjegskjønteatTheVisionhaddetenktåimponereoss medsinesynskeevner.Jegprøvdeådrahåndentilmeg, menhunholdtdenfastoglukketøynene.
Hunsnakketsåhøytatallekunnehøredet:«Ingenkjæreste,ektemannellervenn.»
Brystetmittsnørtesegsammeniredsel.Dethaddevært
enstundsidenjegdatetsist.Hvordanvisstehundet?Og hvahaddehuntenktåsiommeg?
«Duermakeløs,»satanteMonicatilheksa.
TheVisionfortsatte.«Dumåtadittegetblod,menstruasjonsblod.Dutarpapiretduharfangetblodeti,og ventertildennattenmånenerheltborte.Deternattendu skalleggepapiretpåtaksteinenetilmannenshus.Festdet medenstein.Ladettørkeisjudagerogsjunetterunder solenogdenvoksendemånen.Såknuserdudettilpulver oghardetikaffenhans.»
Jeghevetterpustenogrykketløshendenemine.Alle rundtosssåimponerteut.Heksavartaus.Hunåpnet øyneneigjen.Jegklarteånikke.
«Nårhandrikkerdet,vilhanikkesepånoenannenenn deg.»
Kinneneminestoibrann.Heksahaddetydeligvisskuet innifremtidenminogsettatdenenestemåtenjegkunne fåmegenkjærestepå,varvedåkastetrolldompåham medenbrukttampong,ognåvisstehalveChinatowndet også.Toddtyggethardtpåtyggegummiensinogundertrykketlatteren.TanteMonicastirretpåTheVision.Hun grephendenehennesmedbeggesineogsa:«Takkfor dennevisdommen.»
«Deterdetminstejegkangjøreforniesendin,»svarte heksa.«Hvishunskulletrengeenskjønnhetsdrikk…»
«Jegharfåttnyjobb,»bustejegutmed,desperatetter åbyttetema.JegvissteogsåhvormektigTheVisionvar. Jeghaddealleredegittoppkjærlighetslivetmitt,menjeg haddefremdeleshåpnårdetgjaldtdennyejobbenidansestudioet.
«Jegvetdet,»saTheVision.«Denkommerikketilå betynoe.»
Ordenetraffmegsomsteiner.Hunblunketogvendte sittfriskeøyemotmeg.Ansiktethennessprakkoppiet smil.«Ikketadetsåtungt,jentami.Enektemannerdet dutrenger.Bruktrolldommen.»
Lisa,DennisogonkelHenrykomutavbehandlings-
rommetakkuratda,fulgtavpasienten.Hunsåuttilå væresistitrettiåreneogvarenkeltkledd,etskittentmunnbindstakkutavveskenhennes.Jeggjettetpåathunjobbet ientekstilfabrikk,kanskjehunvarsyerske.Hunbukket dyptforonkelHenry.«Jegkunneikkebevegearmenuten åfåvondtførjegkomtildeg.Nåkanjegjobbeigjen.Jeg kommeraldritilåkunnebetaledenstoregjeldenjeghar tildeg.»
OnkelHenrysnakketmedsålavstemmeatjegsåvidt kunnehøreham,fordijegstorettvedsidenavdem.«Jeg vetatmannendinakkuratharmistetjobbensin.Dutrengerikkeåbetale.»Hunpressetmunnensammen,ogjeg varreddhunskullebryteutigråt.Utenetordklemtehun armenhans,ogsågikkhun.Noenavpasientenehadde alleredeflokketsegrundtTheVisiondajegvinkethadet tilLisaoggikkutavklinikken.OnkelspasienterogThe Visionsklientervaroftedesammemenneskene.Dajegvar påveihjem,blejegfyltavstolthetoveronkel.Mensjeg tenktepåTheVisionsdystreordomfremtidenmin,ønsketjegatjeghaddearvetnoeavonkelsbegavelse.