Verdenbrennerog viskriveromvårebarn
Verdenbrennerog viskriveromvårebarn
Nimånederiomsorgensarbeid
MadeleineSchultz
©CAPPELENDAMMAS,Oslo2023
ForfatterharfåttstøttefraDetfaglitterærefondtilåskrivedenneboken.
ISBN978-82-02-79392-0
1.utgave,1.opplag2023
Omslagsdesign:MiriamEdmunds Sats:Type-itAS,Trondheim2023
Trykkoginnbinding:LivoniaPrint,Latvia2023 Satti11,5/15pkt.Sabonogtryktpå80gHolmenBookCream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstillingog tilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvaroginndragning, ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Womenandtheearthhavetotoleratealot MeenaKumari, Kaajal(1965)
Mars:Vente «Hvabetyromsorg?»
Jegsittervedkjøkkenbordetsammenmedfireåringenminogforsøkeråforklarehametnyttfremmedord.Hanersomensvampnårdetkommertil nyeordogbegreper,menstadigofteremøterjeg megselvidøra.Hvordanforklarerjegnoesomfor meg erveldigkomplisertogsammensatt,påenenkel måte,sånnatetbarnkanforstå?Jegforsøker:
«Detbetyråbrysegomnoen,deternoemangjør foratandreskalhadetbra.»
Hanserlengepåmegogtenkeretter.
«Daskaljeggjøreomsorgpådeg,mamma»,svarerhanfornøyd.
Jegsmilerogertakknemligforenfireåringsenkle logikk.
Detertidligvår,ogomkveldensetterjeggeorgineknollerikrukker;treforskjelligetypermedrare navn.Jeglardemfåstårettinnenforterrassedøra.Dettarikkelangtidførdebegynneråspire.
Påblomsterspråketsymboliserergeorgineneaner-
7
kjennelse:Åakseptereoggodtaandresomdeer.
Kanskjedetkommeravderesmangfold?Uendelig mangestørrelserogformer,allefargerutenomblå. Omdupassergodtpådem,hargeorginerevigliv.
Hverhøstkanmangraveknolleneopp,ogdahar deblittstørre,kanskjedobbeltsåstore.Nårman harspyltdemreneforjord,kanmanoppbevaredem påetkaldtogmørktsted,ognestevårkandedeles førdusetterdemijordaigjen.Pådenmåtenblirde flere,pådenmåtenreproduseresde,medbarebitte littomsorg.
Hversommerventerjegpågeorginenesblomstringmedensitrendeforventningsomminnermeg omåværebarn,jegtrordeterderforjeggjentardet helehvertår.Iårharventetidadobbelbetydning,for jegergravidigjen.
Jegernøyemedjordajegbruker,sånnatjegkan graveidenutenhansker.Jeglikerluktenogfølelsen avdenvåteteksturenomkringfingrene.
Akkuratsomenlivmorerjordagrunnlagetfor livetrundtoss.Åværevitnetilhvajorda,baremed mineegnehenderskraft,eristandtilåpresseopp ogfram,gjørmegbådemykogsterkpåsammetid.
Detminnermegpåhvajegharivente,hvordanlivet hengersammen,vårgjensidigeavhengighetavhverandre:kroppeneogknoppene.
Jegkanfortsattfornemmedenbrennendesmerten avvoksesmerteribeina.Påsammemåteerdethardt
8
arbeidåsørgeforatnoeeller noen gror.Åvåkeover
noelevendeeretlangsommeligarbeid.Dukanikke tadegheltfriførtingharvokstsegferdig,ellerdør. Kanskjefårduikkeheltfridaheller,forsorgerogså en omsorg.Ellerenbekymring.Deterjodetordet kommerav:åsørgeomelleråsørgefor.
Fargeneigeorgineneskronbladerkanikkegjenskapesietbilde,selvomjegriktignokharforsøkt. Jeghartusenvisavblomsterbilderpåmobilenfrai fjorsommer,dadeblomstret.Minebevispåhvajeg kanskapeforegenhånd.
Mannenmin,Mikael,synesdeterlittartigmed plantebesettelsenmin.Hankallerblomstenefor våre«tilleggsbarn»,ogdetharhanpåenmåterett i.Samtidigvokterjegmegforågåienfelle,både somkvinneogsommor.Åsettelikhetstegnmellom kvinneognaturharblittbruktmotossiårhundrer.
Ideenomennaturensordenblemotsluttenav 1700-talletiEuropa,ettermangeårmedhøybarnedødelighetoglavbefolkningsvekst,bruktsomet argumentforånettoppholdekvinnenetilmorsrollen.Plutseligdukketbegrepet«morsinstinkt»opp, ogmødresomførhaddesendtsinebarntilammer, gjerneoverflereår,fikkdettraveltmedåkonkurrere ihvemsomnåbestkunnetavarepåogoppdrasine barn.
DadenfranskefilosofenogforfatterenJean-JacquesRousseaugautromanen Émile–elleromopp-
9
dragelse i1762,skrevhan:«Denførsteformfor utdanningmenneskerfår,eravhengigavkvinnenes omsorg;deterogsåkvinnenesomeransvarligfor vårtlevevis(…)Åoppdramennnårdeersmåog pleiedemnårdeerblittvoksne,årådedemog trøstedem(…),detteharværtkvinnenesplikttilalle tider.»1
Tiltrossforatdenvaromdiskutert,markerte Émile startskuddetforetnyttsynpåhvamorsrolleninnebar.Rousseausattedennyerollenisammenhengmedmoralognatur.Ikkenatursominoe somerfrittogvilt,mennatursomiatmoralentilsa atkvinnersnaturgitteomsorgsevneskullebindealle kvinnertilenhveromsorgsoppgave.Dethaddeikke noeåsihvorbundetdeenkeltekvinnerallerede vartilannetarbeid.Dermedbledennyemorsrollen ganskekjaptvanskeligåinnfriforkvinneriarbeiderklassenspesielt,somoftevarnødttilåarbeide, ogsomofteverkenhaddetidellerressursertilstort annetennlønnsarbeid.
IbokamalteRousseauetskremselsbildeavet Europasomvariferdmedåbliavfolket,fordi mødrene ikkegjordejobbensin.Mødreneblesettpåsom énenestestororganisme,derallevarlikeoghadde liktutgangspunkt.Sånnvardetselvfølgeligikke, menideenommorsrollenvarlikevelklasseblind.
Grunnentilatdisseideeneoppstod,varblant annetatdenmodernedemografienbledannetpå
10
midtenav1600-talletiEuropa.Iårenesomfulgte, begyntelandetterlandåtellesinebefolkninger. IlandsomFrankrikeførtedissetellingenetilatman motsluttenav1700-talletlamerketilatbefolkningsvekstenvarmyelavereenndetmyndighetene ønsketseg.Barnedødelighetenvarhøy,ogmanoppdagetatflerebarnogsårepresenterteflereøkonomiskeressurser.
DenfranskedemografenJean-BaptisteMoheau (1745–1794)uttalterundtsammetidat«mennesket utgjørgrunnlagetforallrikdom(…),etråstoffsom eristandtilåbearbeidealledeandre,ogsom,når detblirblandetmeddem,girdembådeegenverdiog fårsinverdifradem.»2
Mødreneblepådenmåtenet middelpåveitiletøkonomiskmål,ogkvinnekroppenskulleførstogfremstværeviettilbarnefødsler, etverktøyforbefolkningsøkning.Måletpågodfødselsomsorgble,hovedsakelig,enlavestmuligbarnedødelighet.
Åbeskrivekvinnekroppensometinstrumentvar hellerikkeheltukjent,detkunnemankanskjegjøre fordidenfranskefilosofenogmatematikerenRené Descartesrundthundreårtidligerehaddeintrodusertverdenforsinmetafysiskedualisme.Descartes menteatmennesketbeståravtoting:legemeogsjel.
Dersjelenrepresentertedetrasjonelle,varlegemet (kroppen)eteksempelpådetomvendte.Detskarpe skilletmellomdettenkendeograsjonelle,motdet
11
kroppsligeogirrasjonellevarmedpååopprettholde gamleideeromatkvinneristørregradtilhørteden sisteoglavereståendekategorien.
Gamleideersomdetatordet«hysteri»kommer avetgammelt,greskordforlivmor.Iantikken troddemannemligatbaredetåhaenlivmorkunne forårsakesymptomenepåhysteri.
EllerdetatdengreskefilosofenAristotelesmente atkvinnerbarevarendefektutgaveavmenn:«og kvinnenerliksomenimpotenthann,fordeter pågrunnavenvissmanglendeevneatkvinnener kvinne,oguteavstandtilåkokesammennæringsstoffetidensistefasentilsæd.»3 Senerebyggetberømteteologerogtenkereframiddelalderen,som ThomasAquinas,viderepådettesynetomatkvinnerbarevarmangelfullemenn.
Mangeårsenere,danevrologenogpsykiateren SigmundFreudutvikletpsykoanalysensteorier,ble ideenommorsrollensomheltavgjørendeformenneskehetenunderstreket.EnkelteavFreudsmange disiplervidereførteuliketeorieromatdettilsjuendeogsistvarmødrenesombarskyldennårbarn blepsykisksyke.Mangeavdemerblittgrundigkritisertoppgjennomårene,blantannetavfeminister somKateMillett.Menselvomdisseideeneharmøtt motstand,hardelikevelpregetkulturenisåpassstor gradatjeg–sommor–kjenneratdefortsattharet takpåmeg.
12
Førjegfikkbarn,forestiltejegmegmorsinstinktet nettoppsomenslags naturligkraft iboendeikvinner,somslippesløsidetøyeblikketviføderetbarn. Nåtrorjegmestatdeterenskadeligogurettferdig illusjonommorskapet,sommangefortsattoppfattersomensannhet,entendeterbevisstellerubevisst.
Vedåbyggeoppenhistorieomatmorsinstinktet varnoenaturgittsomallekvinnerkunnehentefram påheltliklinje,gjordemanikkebareulikhetenmellomkjønnenedypere,menmanvisketogsåvekkalle deytre,sosialerammenesomkunnegjøreomsorgsoppgavenvanskeligereellerenklere,altettersom.
Ogommanserutiverdenidag,erdetfortsatt sånn.Mangestederiverdenertidtilågiomsorgen ufatteligluksusmanikkeharmulighettilåunneseg. MenogsåhjemmeiNorgeøkerulikheteneimorskapet,forskjelleniformuemellomnordmennernå langtstørreenniflereandreeuropeiskeland.4
Jeg har muligheten,jegeriforeldrepermisjon,og senereskalbarnetimagenminibarnehage.Jegbor ietvelferdssamfunn,ogjegharreistrettinnimiddelklassen,jegeieretrekkehus,viharrådtilåbetaleboliglånet.Jegvetatjegerheldig,menavogtil kjennertilogmedjegpåskyldfølelse.
Foromviskalfølgelogikkenomatdeter naturlig
åofresegtotaltforsinebarn,blirdetogså unaturlig
ågjørealtannetenndet.IdeenefraRousseau,ideene
13
omdendårligemoren,deeksistererfortsatt.Deter bareåklikkeseginnpåethvilketsomhelstmammaforumpånett,såfinnerdudem.Dajegblemorfor førstegang,oppdagetjegatdisseideeneogsålever innimeg,detkjennerjegpåmedjevnemellomrom.
Jegforsøkeråtviholdepåforståelsenavnaturen somfri.Deterkanskjederforjegoftestrekkermeg utavhuset,utovermotplantenepåterrassenogskogensomliggerrettforbiden.Motaltdetsomlever med,menogså påtross avoss.
Tilleggsbarnaivinduskarmenminbegynnerå spiretiltrossforatdetbareerbegynnelsenavmars.
Valmuer,treforskjelligetyper,forglemmegei,ryllik,agurker,solsikkeogcosmos.Noenfrøkjøpte jeg,noenhøstetjegfraplanteneiblomsterkassajeg haddeifjor,davifortsattboddeiblokk.Jeghar kjøptetekstraplantelyssomjegharfestetpåvinduet.Mikaelmeneratjegikketrengerdetnå,siden detersåmyesol,menjegvilikketasjansen.
Deterenvarmtidligvår,ogjegblirlurt.Jegsetternoenavdesmåspireneutendagaltfortidlig, ogglemmeråtademinnigjenomnatta.Defineste agurkenedør,detålerikkekulden.Valmuenedør fordijegglemmeråvannedemhverdag.Jegblirlei megpåektefordijegaldriheltfårtilvalmuer,deer såskjøre.Menomnoenukerselgerdespirerpåden lokaleblomsterbutikken,jegfårkjøpevalmuerda.
Omjegklareråtababyenmedmegdit.
14
Georgineneskaloveribedetsenere,menjegflytterdemikkeutheltennå,jegvilikkeatdeskal dø,deogså.Såjegvennerdemhellervarsomttil væretvedååpneterrassedørahverenestedag,inoen minutteravgangen.Storebrorløperrundtderute medetsverdavplastogfektermedbuskenuteved terassekanten.Jegberhamværeforsiktig,selvom denserutsomettaptprosjekt.Deterettørt,gammeltkratt.
Denvarsånndavikjøptedetterekkehusetisommer:overgroddogrotete.Midtinneibuskenvokser etlitegrantre.Hvordandetkomseginnder,eret naturensmysterium.Denburdehablittklippettil, kanskje,menhunsomboddeherføross,varblittfor glemsktilågiomsorg,ogviharikkeboddhermer ennnoenmåneder.Dessutenermagenminformyei veiennåtilatjegklareråbevegemeginntilbusken.
Denmånokventenoenukertil,tiljegharfødtmitt andrebarn.
Detblirmidtenavmars,ogjeghartreukermedventingforanmeg,forhåpentligvis.Jegsyrstellematte, lekematteogenammetoppsomsenereskalviseseg åblialtforlitenoverbrystene,enbabybodysomjeg burdehasyddmedstretch,ogensparkebuksesom jegaldriskalrekkeåbruke.Jegsertreforskjellige TV-serierpåNetflixogHBO.Jegprøveråunngå nettavisenepåmobilen,sommelderkrigenselen-
15
dighetisvarteogrødebokser.Menjegkjøperjodtabletterogprøveråskrivenoe.Hodetmittersom bomull.Jegklarerikkeåformulereenenestesetning skikkelig.
PåDagsrevyenviserdebilderavetistykkerbombetsykehusiUkraina,debærerutenhøygravid kvinnepåenbåre.Hunliggerpåetrødt,prikkete teppe,meddenenearmenhvilendeoveransiktet, somerheltblekt.Denandrehåndaholdervarsomt overmagen,somjegogsåholderovermin.Senere leserjegatbådemorogbarndøde.Bekkenethennes skalhablittknustoghoftenløsnet.Hardtknuser mykt.
Mødrenesogfedrenessorgerdenrødetrådeni krig,somjegikkeorkeråtrekkeformyei.Jegvet atjegerfeig,menjegbærerpåetbarn,hormonene herjerforvoldsomtmedmeg,ogtårekanalenemine erforåpne.
SåjegleserenhistorieomPutinsbeinhardebarndomisteden,hvoromsorgenvarfraværendeogden sterkestesrettgjaldt.Denoverraskermegikke,men dengjørmegogsåtrist.Endaenguttsomble ødelagt,ogsomnåfårspilleutsingalskapfor heleverden,medknustebekkenogdødemødre sominnsats.Ogtildetteskalbarnnummertobli født.
«Hvaharjeggjort?»henderdetjegtenker.Men jegvilatdeskalværeto,sånnatdeidetminstekan
16
hahverandreienframtidsomjegfrykterlittmerfor hverenestedagsomgår.
Imellomtidaskaljegforsøkeågjøredemsterke ogmyke,tatusenvisavbilderavdem,somaldri vilytedemrettferdighet.Værehardmotsamfunnet utenfor.
Fordetågjøreomsorg,entensommorellermenneske,eroftevanskeligognestenalltidkrevende, synesjeg.Ofteinnebærerdetatjegmågjøremeg selvtildenvanskelige,somalledegangenejegmå siifraomnoesomergalt.Ellerdetertungtarbeid, somåløfteetsyktbarnfraenetasjetilenannen.
Omsorgerikkebareåstrykenoenvarsomtover håretellerginoenmat,deterogsååløftetungt,rope høyt,settegrenser.Determyemotstandimegmot ideenomatfeminitetogrollensomomsorgsperson erdetsamme,menjeggjørdetlikevel.Detfinnes ensterktillærtpliktfølelseimeg.Denkommerfra mamma,somharfåttdenfrasinmorigjen,som skrevdennedidenrødeminneboka:«Denstørste gledendukanha,deterågjøreandreglad.Ogvildu gjernelykkennå,daførstdegselvduglemmemå.»
Ingenandrediktiverdenbringerframlikemange motstridendefølelseromomsorgsarbeidimeg.Ikke fordidetersåsterktisegselv,menfordijegkjenner mormorshistorieogleserlinjeneilysetavetlivsom aldrifikkværeheltfritt.Manmåaldriglemmeseg selv,spesieltikkesommor.
17
Menselvommyeimegstritterimotnårdet såkalte moderskapsmaset5 dukkeropp,såkjenner jegogsåatdeterriktigåståiomsorgen.Jegbor ietlandsombygdesegenvelferdsstatnettoppfor åanerkjenneat alle eravhengigavomsorg.Men desisteåreneharvigradvissvekketdenneideentil fordelfornoeannet:Ideenomatomsorg,bådefor ossselvogforandre,eretpersonligansvarelleret frivilligvalg.Nåskalviallesammen planlegge for våregenomsorg,entendetereldreomsorgellerfødselsomsorg.Somomallesammenplutseligharden sammemulighetentilåplanleggelivenesine?Som omlivetikkebareernoesomskjer?Somomvihar glemtverdienavomsorg.
Énukeførterminarrangerervifemårsdagforstorebror.Mammaskalhjelpetil.Hunkommerkleddi fulltsjørøverkostyme.Storebrorblirheltfrasegav begeistring,ogalledeåttebarnehageungenevilhelst lekemedsjørøver-bestemoren.
Jegertakknemligforhjelpen,magenminerså tungnåatjegmåbæredenmedetekstramagebelte under.Vieravhengigavhjelpenvifårfraandre,vet ikkehelthvaviskullegjortutenden.Underpandemien,ideførstemånedenehvorbarnehagenvar stengtogvimåtteholdeossunnaalleandre,gråtjeg hverenestekveld.
Detvardetsammeåretjegspontanaborterte,i
18
ukeåtteellerni.Detsomskulleværeennybegynnelse,endtebrått,baresånnutenvidere.Ietterkant harjeglærtatdeterenveldigvanligerfaring,omtrentenavtregraviditeterenderienspontanabort.
Ogsomregelskjerdetføruke12.6
Medmegskjeddedetenonsdag,trorjeg,dasmerteneførstmeldteseg.Jegvetfortsattikkenårman regnermedatenspontanaborterfullendt.Kanskje vardetførsttorsdagmorgen,dajegsattemegpå doogaltblodetkom,ogjegforsøkteådekkeover detmedpapir.Etterpåblejegståendeenstundover dolokketogreflektereoverdetsomhaddeskjedd.
Jegbarestodderogstirretpålokketoglurtepåom jegkunnetrekkened.
Jegringtetilfastlegekontoretmitt,somvanligvis pleideågimegtimefireukersenere,mendajeg hviskaitelefonrøretatjegtroddejeghaddeabortert,fikkdelikevelpressetmeginntilenhastetime. Jegfikkkommeinntilenvikarsomvarukjentfor meg.Etterenkjapptittiunderlivetmittkunnehun ganskeenkeltbekrefteatdethaddeskjedden«livmorhalsutvidelse».Sånnsahundet,medetkaldtog medisinskbegrep.
«Sådunoemerennbareblod?»spurtehunmeg.
Detvardajegbegynteåtenkepåpapiretido,og såkomgråten,ogdetoverrasketmeg,forjeghadde joikkeværtgravidsålenge.Såblejegirritertfordi hunlaomtoneleietogsa«Nei,huffameg!»,somom
19
hunforsøkteåtrøstemeg.Menjegvilleikkeblitrøstetavenfremmedperson,forjegvarikkeleimegpå den måten.Varjegvel?Jeghaddeikkeengangrukketåbestemmemegheltforomjegidetheletatt ville blimorigjen.Detvarvelikkenoenbigdeal? Gråtenvarbareenslagsreaksjonpådenoverraskelsenminegenkroppnettopphaddeutsattmegfor, ellerpådetspråketsommøttemeg.
Jegføltemegforrådt!Jeghaddeventetsålengejeg kunneforåbligravidigjen,skjøvetdetforanmeg, fordidenførstegangenblevanskelig.Detvaren kneikjeghaddekommetmegover,ognåskulledet vanskeligeværeforbi,ogsåsviktetminegenkropp.
Påengelskbrukermanordet«miscarriage»,altså enslags feiltransportering.Somomenspontanabort ikkeernoesomrammeross,menatdeterkroppene våresommislykkesiåtransporterekorrekt.
Dajegvarferdigsjekketpålegekontoretden dagen,vardetikkenoemersomskulleskje.Detvar midtpåformiddagendajeggikkhjemoverfralegekontoret,ogmødreibarselpermisjonvarplutselig overaltrundtmeg,nåskulledetværesomomdette aldrihaddehendt.Jegsnakketikkesåmyeomdet tilnoen,mestfordijegikkevisstehelthvajegskulle si.Jeghaddeikkerukketåfortelleomgraviditeten tilnoenførdenforsvantigjen.Dermedbleheleerfaringentilenslagsikke-eksisterendeen.Daangretjeg påatjeghaddetenktatjegmåtteventemedåsinoe
20
omgraviditetentiluke12.Veldigmangekvinnergår gjennomakkuratdensamme,tauseerfaringen.
Åblimorførsteganggjordemegogsåordløspå enliknendemåte.Detersåmangeordløseerfaringer knyttettildetåblimor.
DetersomforfatterogfilosofJonnaBornemark skriveromgraviditetisinbok Jagärhimmeloch hav:«Menenopplevelseviikkesnakkerom,ikke skriverom,blirenopplevelsesomikkebetyrnoe forhvordanviforstårogorganisererverden.Hvis denikkeblirhørt,såtrengerdenikkeengangå spillenoenrolleforhvordandenfødendeforstårseg selv.»7
Dettungejegkjentepådengangenjegblemorfor førstegang,kunneikkeforklaresførentidsenere, mendakunnejegtilgjengjeldhellerikkestoppe ordene.Likeveltenkerjegganskeofteatdetnesten ikkegåranåbeskrivedisseerfaringenefulltut.På trossavatkvinnerføderbarnhverenestedag.På trossavatdeterganskevanligmedulikeformerfor livmorsutvidelser,entendeteraborterellerfødsler. Kanskjeerdetfordierfaringenevåreersåkroppslige,mensspråketvårtomfødslerofteermedisinsk oginstrumentelt?Mendetkanogsåværeatallede individuelleogisolertehistorieneomåfåbarn,som sjeldenblirsattisammenheng,gjørstrukturenesom formermorsrollen,usynlige.
Forselvomvivetatdeterenfelleserfaring,så
21
trorvisamtidigallesammenatvierunikeivåre erfaringerogbeskrivelser.Ellerkanskjeerdetsånn atvi vet atviikkeerdet, unike,ognårordenepressersegframlikevel,såerdebareetredskapforå finnetilbaketiletslagsfellesskapsomfantesfør?Et fellesskapavmødresomvi–ivårindividualistiske hverdag–kanskjeikkeheltforståratviharmistet. Fordetvaraldrimeningenatviskulleståsåalenei disseerfaringene.
IenartikkeliKlassekampenskriverbiologogforfatterAnnaBlixomdenamerikanskeantropologen ogprimatologenSaraHrdyoghennesbok Mother
Nature:AHistoryofMothers,Infants,andNatural Selection:
«Gjennomåsammenstillesinegenogandres forskningfraenrekkeulikedisiplinerviserHrdy hvordanmenneskerharevolverttilåsamarbeide, ikkebareomjaktogkrig,menomdetsomerviktigere:åtavarepåungenevåre,såvikanfåflerepå korteretid.Medforskningfradesistejeger-sankersamfunnene,somerdetnærmestevikommerhvordandetidligstemenneskenekanhalevd,viserhun hvordandeterumuligforethunnmenneskeåskaffe nokmattilungenesineheltaleine–‘ittakesavillage’».8
Imiddelalderenvardetvanligatkvinnerhadde medsegetkvinneligfellesskapunderfødselen–ofte venner,naboerellerfamiliemedlemmer–somhjalp
22
til.Delagdemat,ordnetmeddrikketildenfødende ellerryddetoggjordeistandtilfødselen.
Påengelskbledettefellesskapetavfødselshjelpere kalt«gossips»,avdetengelskeordetforsladder.
IfølgehistorieprofessorMaryFisellkommer«den modernebetydningenavordet«sladder»fradetfaktumatmennforestiltesegatkvinnerfortaltehistorierogspredterykteromdemunderdelangetimene medfødselsarbeidet».9
SomforfatterMargaretAtwoodharsagtdet: Mennerreddforatkvinnerskalleavdem.10
Kanskjevardetderforviførstbegynteåtrekke ossvekkfrafellesskapetogisolereossirollensom mødre?KanskjevardetpågrunnavRousseau?Eller kanskjevardetreformasjonensomsattedethelei gang?
«Kvinneneharsmaltbrystogbredehofterog bak;slikviserskaperverketatdeskalsittestilleog passesitthus»,sareformasjonensstoremannMartinLuther.11
Lutherskullehatattseglikemangebollersomjeg fikkimegsistbarsel!Menuansetthvemsomhar skylda,såerjeginteressertiåfinnemerutavhvordanviharhavnether,såisolertepåhvervårtuei dettearbeidet.
Dendagenjeghartermin,skriverenmanniavisa at«Kvinnereretunderskuddsfenomen»,fordivi
23
kostersamfunnetpenger.12
Jegsynesdeterfascinerendehvordannesten nøyaktig densammesjargongenalleredeharblittbruktietannetskandinavisk land:
«I2020proklameredemagasinetMandagMorgen,atkvinderpåbaggrundafFinansministeriets udregninger,varen‘underskudsforretning’forstatskassen.Hvorfor?Fordideermereihjemmetogtjenermindreidejobs,dehar.»13 Uttaltedendanske feministenEmmaHoltentilEurowoman.
Ifølgedennelogikkenharmenneskerbaresamfunnsverdinårdeharlønnsarbeid.Javel!tenkerjeg ogfølermegtruffet.Forjeggårjobarerundther, venterogbekymrermeg.Gjørikkenoesærligviktig.
Dyrkerenhagepåterrassenoggroretheltnyttliv innimeg.Bekkenetmittharlåstseg,ogmagemusklenehardeltseg,jegvetatjegharnoenårmedryggvondtforanmeg.
«Mennbidrarmesttilfellesskapet»,skrivermanneniavisa.
Fellesskapetavandremenn,isåfall,tenkerjeg. Forhvordanhardeegentligtenktåklareseguten oss?
Detkanhendeatdettefellesskapetikketenker såmyepålivetsbegynnelse,mendødendyrkerde gjerne.Degårtilkrigogrusteropp,samtidigsom deusynliggjøromsorgen.Deterdesammemekanismenesomgjøratkvinnerserutsomatdeikke
24
bidrariregnskapene.Formangjørikkeoppregnskapfordetingenemanikkeanerkjennersomverdier,sånnsomomsorgellernatur.
Kanskjeskalviikkegjøredetheller?Formeger dissetingeneviktige,formegerdetheleverden,men jegklarerikkebestemmemegforomjegvilgjøre demtilregnestykker.Jegerikkegladitall.Jegvet ikkeomjegvilatdepåtoppenskaltelleomsorgen medellerikke,menjegtenkermyepåverdienavden fortida.Hvasomgjørlivetverdtåleve.Hvasom skalgjørelivene deres verdtåleve,alledemsomkallerossfor underskuddsfenomener.
Dagenetterterminskriverjegfødebrev.Deterdoulaenminsomharoppfordretmegtilågjøredet.Ja, doulaen min.JegbruktepengenejegfikkfraKulturrådetdaminforrigebokbleinnkjøpt,tilåbetalefor enprivatfødselshjelper.Jegtenktedetvarenslags poetiskrettferdighetiåbrukepengenefraenbok omvoldensherjingerpåomsorg.Foromvoldener problemet,såeromsorgenløsningen.
Mikaelbaretrakkpåskuldrenedajegpresenterte kravetmittforåfåetbarnnummerto.Hanmumletnoesarkastiskomåflyttetilenøkolandsby,men godtokdet.Jegvekslerlikevelmellomåskamme megoveråbrukeprivathjelp,ogåfølemegberettiget.
Deterikkeminfeilatdettesystemetikkefun-
25
gerer,atfødetilbudeneleggesnedogvannesut,det blirikkenoebedreforandreomjegfårenkjipopplevelseigjen.Nei,menjegbidrartilåhuleutdet offentligehelsevesenet?Jegvetdet!Jeggjørdet.Vi gjørjodet.Visomnåkansiatvihar råd tilomsorg.
Detgjørmeguvel.Vedåkjøpemegfrigirjeg påenmåteideenomatomsorgermittpersonlige ansvar,rett.Jegkjennerihelemegatdeterfeil,men jegerredd.Jegbehøverforsikringenomatogsåjeg, ikkebarebarnet,vilblimøttmedomsorg.
Jeglikerikkesågodtordet doula, jegsynesdet høresutsometordsomnoenpåyogacamppåBali harfunnetpåetterenayahuasca.Nårjeggoogler det,kommeropprinnelsenopp,ordetdoulabetyr visstnok«kvinneligslave»ogkommerfradetgreske ordet«doulé».14 Såjegforetrekker fødselshjelper.
Deterikkeenselvfølgeatfødselskalværeenså ensomaffæresomdenharblitt,sånnsomdetblefor megdenførstegangen.Verkenhistoriskellerkulturelt.IetintervjuidanskeEurowomankommentererdennigerianskeforfatterenChimamandaNgozi Adichiedendanskefødselsomsorgenvedåbeskrive kultureniNigeria:
«Hererkjennermanatenmortrengerhjelp,at manikkekanklaresegalene.Nårenkvinneføderet barn,kommermorenogsøstrene,oghunskalikke gjørenoeannetennåammeogblifriskito–treuker etterfødselen.Såkommerdetentenåringoghjelper
26
tilmedbarnet.SlikerdetikkeiVesten,ogdetsynes jegfaktiskerfeil.»15
INorgevardetvanligmedsåkalte«hjelpekoner» underfødsler,førfødslenebleinstitusjonaliserte. Framtilmidtenav1870-årenevardessutendefleste jordmødregiftoghaddeselvfødtbarn.16 Påden måtenvardeenforlengelseavsystemetmedhjelpekoner,heltframtildenmodernelegevitenskapentok over.Iboka Denhaardedyst–fødslerogfødselshjelpgjennom150år skriverdennorskehistorikerenogprofessorenIdaBlomomhvordanfødseleni Norgegradvisblesystematisert:
«Denåpneinformasjonomfødselshjelpsom underhjelpekonesystemetvarblittformidletihjemmene,bleinnsnevret.Jordmødreneskunnskaperble etterhvertheltkontrollertavlegene.»17
ViharensværtlavmødredødelighetiNorge,og deterselvfølgeligbraatdeterveldigsjeldenatkvinnerdørifødselidag.Menkunneviikkelattvære åkasteogsådemenneskeligerelasjonene,selveomsorgen,utmedbadevannet?
Allefødendetrengerettrygtfellesskaprundtseg. Trygghetførernemligtilathjernenskilleruthormonetoksytocin,detsåkalte kjærlighetshormonet.
JordmorBeritMortensenskriveromhormonetat
«Detdriverfødselenframover,utviklerbrysteneog driverutmorsmelken.Hormonetfremmerforeldrenestilknytningogkjærlighettilbarnetogtilhver-
27
andre,ogbidrarsliktilatdettenyefellesskapet fungerer.Desomiforgangnetiderhaddeettillitsfulltfellesskapavbeskyttelseogomsorgrundtseg, haddestørresjanseforåoverleve.»18
JegskriverbrevtilA-hus:
«Detteerandregangenjegføder,ogførstegangen varikkeenspesielthyggeligopplevelse.Dafødtejeg påUllevål.Egentligføltejegdengangenatjegbare variveien,ogkastetbortnoenstidogplass.Jeg haddebarelysttilåkommemegutogvekksåfort sommulig.Såjegbærerkanskjemedmeglittfrykt ogbekymringforatopplevelsenefrasistgangskal gjentaseg.Jegerikkesåveldigkomfortabelmedå væreisentrum,ogjegerhellerikkesågladiåbe omhjelp,sådajegførstfikkkommeinnpåUllevål, varjegalleredeganskelangtpåveiifødselen.Det vartydeligatdetvaraltformyeågjørepåfødeavdelingendajegkom,legensommåttehjelpetil(fordi barnetsattfast),varsintpåjordmorenforåhatatt opptidahansogkomkjeftendeinnirommetforå settesugekopperpåbarnet.
Jegfølteetterhvertatjegmistetkontrollenover detsomskjedde,ogetteratsønnenminblefødt,var detikkeplasstilmegpåbarsel.Derforblejeglagt innpåetkontoretteråhadøgnetmeggjennomfødselen,ogderfikkjegverkensoveellerturteåspørre noenomhjelp.Mannenminblesendthjem,ogdette blestartenpåenfødselsdepresjon.Jeghaddeogså
28
problemermedammingensist,somjegikkefikknoe hjelptil.
Senereharjegblittdiagnostisertmedentilbakevendendedepressivlidelse.Derforharjegdenne gangenmedmegendoula(selvomjegegentligsynes atbarselomsorgenbørværeoffentlig),foråforsøke ågjøredetvikanforåforebyggeennyfødselsdepresjon.
Jegkanhalittproblemermedfølelsenavåmiste kontrollelleravåbliusynliggjort.
Jegvilatbabyenskalleggesinntilmegmedén gangetterfødsel.
Jegerikkereddforsprøyterellerblod,menjeger ganskereddforåbliliggendealene.Allerhelstviljeg atmannenminskalfåværesammenmedmeghele veien.»
Jegsynesikkedetersåaltformyeforlangt,for detbidragetjegeriferdmedåskjenkesamfunnet.«Norgetrengerflerebarn»,detforsøkerdiverse politikeremedjevnemellomromåtreoverhodene våre.19
Brevetmittinneholderrelevantinformasjonsom jordmødrenekanskjeogsåtrengerforåivaretameg bestmuligideperiodenehvorjegikkevilværei standtilåformidledetselv.
Noenmånederseneredukkerensakoppiavisa omjordmødresomer«oppgittoverønskebrevfra
29
Ennygenerasjonfødendeervanskelige, påståsdetisaken,jegleserdenogtenkerpåhvor eldgammeltdeteråstemplekvinnersomkrevernoe somhelst,som vanskelige.
Jegpakkerbareettsettmedvarmebabyklærsom mammaharstrikket,fordijegvetnåatvifårbåde bodyogbleierpåsykehuset.Jegfyllerfødebagen minmedmestmuligmat,snacksoggodteri.Bagen måværefullavnokmattilåfyllepåkonstantgjennomenhelfødselogitidaetterpå.Jegerfastbestemtpåatdennegangenskaldettehandlemestom meg.
Rundtsammetid,ienbusslommepåveitilfødestuaiMolde,blirenlitenguttfraSmølafødtien ambulanse.DafødetilbudetiKristiansundforsvant barenoenmånedertidligere,fikkgravidepåSmøla 44prosentlengrereisetidtilettrygtstedåføde.
PåRøstiNordlandermediantidadettaråkomme segtilenfødeplassnåsjutimer.Omkring150–200 fødsleriåretskjerundertransport,itilleggkommer fødslenesomskjerhjemme.21
DaKvinnehelseutvalgetsenerelaframsinNOU, pekerdespesieltpådendårligesamordningenibarselomsorgen.Deskriveromhvordankommunene ogspesialisthelsetjenestenesnakkerdårligsammen, oghvordandetteigjengårspesieltutoverde fødende.Detteerikkebare«sutreteskremselserfaringer»,deterkonklusjonerbasertpåforskning.
gravide».20
30
Kvinnehelseharlavstatusfordikvinneroftehar sykdommersomerkompliserteogsammensatte. Behandlingeneformangetypiskekvinnelidelserer usikre,ogdetkanoftetalangtidåblifriskfradem. Menogsådetøkonomiskesystemetpåsykehusetgår utoverkvinnerogfødende.Fornårmanblirbelønnetforantalljobberutført,vilogsådemsomkan behandlesenkeltograskt,blivalgtførst.
I1997bleordningenmedstykkprisfinansiering ellerInnsatsstyrtFinansiering(ISF)innførtiNorge. Isinbok Barselbrølet beskriverjordmorBeritMortensensystemet:«Medinnsatsstyrtfinansieringblir detbestemtpolitiskhvorstordelavsykehusenes økonomisomskalrammefinansieres.I2022vardet halvparten.Denandrehalvpartenfinansieresavinntekterfrabehandlingsomfårenprislapp-kodeetter årligjustertesatserforsåkalteDRG-poeng–enforkortelseforDiagnoserelatertegrupper.»22
Hvertinngrep/prosedyreharenDRG-verdisom skalgjenspeilekostnadeneveddetteinngrepet.En vaginalfødselutenhjelpemidlerharenlavereDRGverdiennenfødselmedmedisinskehjelpemidler, somigjenharenlavereDRGennkeisersnitt.Systemetharoverflereårblittkritisertavhelsepersonell foråtrekkefokusetvekkfrafagligheten,ogflere stemmertarnåtilordeforensåkalt rammefinansiering isteden.23
I2002bleogsåhelseforetaksreformeninnførti
31
Norge.Reformeninnebaratstatenovertokansvaret forspesialisthelsetjenestenefrafylkeskommunene ogorganisertetjenesteneunderregionalehelseforetak(RHF).ReformenvarinspirertavNewPublic Management-filosofien24,sykehuseneskullenådriftessometforetak.Kravomøkonomiskoverskudd ogeffektivitetvarviktigebærebjelker,ogpåden måtenbledetmindreplassogtidtilomsorgen.
Reformenharhattalvorligekonsekvenserforde avosssomtrengerhelsehjelp:«Vihardermedpassertgrensenforhvorfåsengervikanhaihelsevesenet»,uttalteSvenErikGisvold,professoremeritus vedSt.Olavshospital/NTNUiensakhosNRK. «Detgårbrainntiletvisstnivå,mensågårdetdramatiskutoversikkerhetentilpasientene.»25
BeritMortensenleggerframetregnestykkeforå visehvilketutslagISFkanfåspesifiktforfødselsomsorgen:
«I2022førteennormalfødselutenmedisinske inngreptilatsykehusetkunnekassereinn13000 kroner.Mensforenenkelprostataoperasjon,etinngrepsomtarenhalvtime,varverdien20000for sykehuset.Dettesiernoeomprioriteringenavkvinnehelse.»
Detvarblantannetdennekunnskapen,itilleggtil erfaringeneminefraførstegang,somførstfikkmeg tilågåtildetskrittetåkontakteenfødselshjelper.
Menjegkjennerlikevelheletidapåatdetikkeerrik-
32
tigåbetaleforomsorg,atdeternoesomerødelagt nårjegmåtytildet.
Jegprinterfirekopieravbrevetmittpåbiblioteketogleggertreavdemienplastlommeoppi fødebagen.SågirjegettilMikaelogmailerettilfødselshjelperenmin,somsynesatjeggodtkunnetatt endaharderei.
«Dukanringemegnårsomhelstpådøgnetom detskjernoenåframover.Ringomduerusikker!» skriverhunpåmeldingtodagerovertermin.
Ogdetgjørjeg.Denfjerdedagenovertermin. Såvarventetidaover.