Liljen på marken
Ann-ChristinGjersøe
Liljenpåmarken
©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2024
ISBN978-82-02-81963-7
1.utgave,1.opplag2024
Omslagsdesign:RuneKårstad-Hærnes,CappelenDammAS Omslagsfoto:www.shutterstock.com/www.stock.adobe.com
Sats:Type-itAS,Trondheim2024
Trykk:LivoniaPrintSIA,Latvia,2024
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletiloveller tillattgjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretil åndsverk.Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvar oginndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
SOMMERSHOLM HOVEDGAARD
1867
Herskapet:
GerhardAdler–godseierogamtmann
MaudAdler–godseierfrue
BirkthornAdler–dereseldstesønn,studereri Tyskland
AxelAdler–mellomstesønn,botaniker
OttoAdler–yngstesønn,handelsagent
RoseAdler–datter
AureliaCollett–myndling
Tjenerskapet:
FruSandø–husjomfru
HerrBlom–tjener
FruMunk–fruAdlerskammerjomfru
FruPoppe–kokke
Margrete–Aureliaskammerpike
Jenny–tjenestepike
Alise–tjenestepike
Øvrigetjenestepiker
5
Rosenlund
HugoCrossby–godsforvalter,godseierensnevø
Skovstua
Gudbrand–skogvokter
Mary–hanskone
Jesper–deressønn,stallgutt
Deresøvrigebarn
Rødfløyen
Stallmester,fjøsmesterogandregårdsarbeidere
Husmor
Hasselskovgaard,Danmark
VincentsHasselskov–godseier,GerhardAdlersonkel
LouiseHasselskov–godseierfrue
Alma,Sara,
NoraogOlga–deresdøtre
Rose–gjest
HugoCrossby–gjest
Marte–Roseskammerpike
Torkel–Roseskjæreste,gårdsarbeider
Møllegaarden
BoyeMøller–møllersønn
Hansforeldre
(18161867)
Kapittel1 Alise
SommersholmHovedgaard,mai1867
Jegglippetmedøyneneogsattemegoppisengen,etøyeblikkforvirretoveratjegikkevåknetikammersetmitti Humlegaarden.
Såvardetsomomnoeimegsluknetidetjeghusket. Naturligvisvarjegikkehjemme.Jegvarher,påpikeloftet påhovedgården.
Jegsanknedisengenigjenogbleliggendeogsebort motkvistvinduet,somJennyhaddeslåttopppåvidt gapførvilaossigårkveld.Varmenheroppepåloftet kunneværekvelendeomsommeren,haddehunfortalt, menmorgenluftensomstrømmetinngjennomdentynne, blafrendegardinen,føltesklarogfrisk.
Jegtrakkteppetopptilhakenogpustetlangsomtut.
Jennysovtungtennå,slikhunhaddegjortfradetøyeblikkethunlahodetpåputen.Selvhaddejegliggetog vriddmegtillangtpånattførjegsovnet.Forsååvåkne igjen.Såhaddejegdormetavpåny,førjegigjenvåknet. Hvorfor,visstejegikke,forselvomSommersholmvaret
9
stortgods,haddedetikkeværtenlydåhøreinatt.Ikke annetennenugle.
Mensåvardetogsåminførstenattherpåpikeloftet. Bakgardinenvarhimmeleniferdmedålysneavdag, ogjegtokmegiåtenkepåfar,somhvermorgenpleide åbankepåkammersdørenmin.Itidenetterathandøde, haddeminnenefrahanssistedagermaltogmaltihodet mitt.Detvarsomomdevarrissetinnibådehjertet oghukommelsen,defrykteligesmerteropeneogsynet avdenbrunligevæskensomrantfradetoppsvulmede, gapendesåretplogenhaddeetterlattibenethans.Meni dag…
Jeghuskethamslikjeg ville huskeham.Medetlunt smilommunnenidethanønsketmeggodmorgen.Han haddealltidgjortdet,ønsketmeggodmorgen.Såhadde visattossnedforåtaenkoppkaffeoglittåspise,før vitokfattpådagen.Ognårjegkomhjemetteråhatilbraktdagenpåhovedgården,pratetviomhvordandagen haddevært.
Demangeoggodeminnenevarmetmeglangtinni hjertet.Samtidiggjordedetsåvondtåtenkepåatfarikke lengervarher,athanaldrimerskullekommetilbake,at detnestenikkevartilåholdeut.
Menpåetvislevdehanvidere,gjordehanikke?
Jeglahåndenovermagen.Farvilleforalltidlevevidere iminnenemine.Menogsåidetlillelivetsomvokste underhjertetmitt.
Etstedutenforvinduetskarlydenavengalendehane gjennommorgenstillheten.
«Ånei,»gryntetJennyogvredsegunderteppet.«Er
10
detmorgenallerede?»Menselvomhunvartrett,var hunikkesenomåsettesegoppisengen.«Godmorgen, Alise.»Hungnedsøvnenutavøyneneogsmilte.«Hardu sovetgodt?»
«Jeghåperjegkommertilåsovebedrenestenatt,» innrømmetjegogsattemegoppisengen,menpassetpå atteppetskjultemagenmin.Selvomdetennåvartidligi svangerskapet,varjegreddJennyvilleleggemerketilat jegvarrundereomlivet.
«Duvet,nårmanikkeharlysttilåståopp,gjelderdet åtenkepånoemangledersegtil,»sahunogsprattut avsengen.«OgimorgenerdetdanspåBøplassen!Du blirmed,duogså,ikkesant?Alledeandrepikeneskal, og…»Huntiddebråttogsåulykkeligpåmeg.«Omforladelse,»bahun.«Farendinerjodød.»
Jegsmilteforåforsikrehenneomathunikkebehøvde åværeleiseg.«Detersniltavdegåspørre.Ogkanskje blirjegmed.»
«Detsynesjegduskal!»Jennysmiltesåsmilehullene komfremidetsøteansiktet.«Åsitteherpåpikeloftetog stureerikkenoeforenung,vakkerkvinnesomdeg.Eller meg!»
Dentrillendelatterenogdetgodehumørethennes smittetsomalltidoverpåmeg.MenjegkjenteJenny,og kunneikkeunngååleggemerketildetlille,opprømte smilethennesmensvistelteogkleddeoss.
«Erdetkanskjeenspesiellpersonduglederdegtilå dansemed?»spurtejeg,oghåpetathunikkevilleblifornærmetfordijegspurte.MenJennybleikkedetminste fornærmet.Øyneneskinte,ogkinneneblerødere.
11
«Kanskje,»svartehunhemmelighetsfullt,førviforsvantutavdøren.
Delette,dansendestegenehennesfikkmegtilåtenke påensommerfugl–ogmittegethjerte,somengang haddeføltessomomdethaddesommerfuglvinger.
Nåføltesdetsomenlitenevighetsiden.
Enga
Jennyslysesangstemmeklangoverengamensvihengte lakenetterlakenopppåtørkesnorene.
Sangenogduftenavblomsterengognyvaskettøyminnetmegomnoe.Eller noen. OmmorogBesta,som ogsåhaddeværtsågladiåsynge.Påvarmedagersom dettehaddevipleidåsitilhverandreatvimåttehuske dennedagennårvitilvinterenmåttehakkehulliisen medøksa,ellerendaverre:måttegådenlangeveienbort tilvaskeplassenvedSommerselva,foråskylleklesvasken.
Ogdetvardagersomdettejeghusketbest,dasolen skinteogmorhaddelettforåleogBestasanggamle, danskesangermensviskyltevaskenielvenellerhengte denopppåsnorene.
Enrytterkomforbipålandeveien,mendetvarførstda Jennyroptenavnethansogvinketatjegforstohvemdet var.
«Otto!»
ForundretsåjegatBirksyngstebrorstansethestenog stegnedfrasadelen.
*
12
«Goddag,Jenny.»
Jegvissteikkehvasomoverrasketmegmest–atherr
OttohaddestansetforåsnakkemedJenny,atdevar påfornavnellerathanidetheletattsnakkettilentjenestepike.Mendabeggeforsvantbaklakeneneogjegså skyggenederesgliinntilhverandre,forstojegatdekjente hverandrebedreennjegvarklarover.
Jenny–ogherrOtto?
Jegblesåoverrumpletatjegikkeklarteåtaøynenefra deto.Menhvilkenretthaddevel jeg tilålamegforferde?
JeghaddetrossaltforelsketmegienavAdler-sønnene selv.
Foratdetoskullefåværeifred,gikkjegtiltørkesnorenlengstvekk.
KanskjeburdejeghaværtgladpåJennysvegne,men hunvarsåung.OgherrOtto…Jegrevtilmegetlaken frahaugenavvåttsengetøyitrillebåren,stakkhånden nediklypeposenoghengtedetopp.
DetfantesvelknapttobrødresomvarmerforskjelligeennherrOttoogBirk.Ogikkebareavutseende; herrOttovaralleredetykkfallen,sinungealdertiltross, oghårethansvarrødgyllent,ikkemørkt,somBirks.Av sinnvardeulikeogså.HerrOttoarbeidetaldrisammen medhusmennene,hverkenunderonneneelleriskogen. Degangenejegsåham,satthansomregelienavhovedgårdensstaseligevogner.Ilangeperioderdesisteårene haddehandessutenoppholdtsegiChristiania,menetter atfrøkenAureliasfardødeoghunbleherrAdlersmyndling,flyttetogsåhantilbaketilSommersholm.Ogskulle jegtrodetsomblesagt,vardetavéngrunn:Hanvar
13
nesegrusforelsketifrøkenAureliaogønsketågifteseg medhenne.
MenhvemfrøkenAureliaønsketågiftesegmed, visstejegsåaltforgodt.HeldigvishaddeBirkgjortdet klartathanikkegjengjeldtedeamorøsefølelsenehennes.
JeggløttetbortmotJennyogherrOtto,somhalvhjertetforsøkteåskjulesegbakdevaiendelakenene.Det kunnekanskjeværeatBirksyngstebrorhaddebeilettil frøkenAureliatidligere,menskullejegtromåtenhan pressetseginntilJennypå,haddehanforlengstglemtden vakregrossererdatteren.
Fullavbangeanelserfortsattejegåhengeopplakenene.
«Jegharsavnetdeg,»hørtejegherrOttosilavt.«Kan duikkekommetilværelsetmittikveld,hm?Jegharnoe åfortelledeg.»
Hårenereisteseginakkenmin.Haddejegvirkelighørt rett?Jegspissetører,menhørteikkeJennyssvar.Altjeg hørte,vardenkokettelatterenhennes.
«Kanskje,»svartehuntilslutt.
«Værsåsnillåkomme,vakre,lilleJennyenmin.»
Jegvissteikkehvasomvarverst,lydeneavdeto somkyssethverandreellerherrOttosinnsmigrendeord. Beggedelergamegfrysningerlangtinnisjelen.
«Jegmågånå,mendasesviikveld,ikkesant?»
Detvarnestensåjegfikklysttilåfiketilham,derhan ublygtkyssetJennyogtviholdtihåndenhennes,førhan gjentokathanmåttegå–forsåådrahenneinntilsegpå ny.Sågikkhantilbaketilhestenogstegoppisadelen.
14
Menjeghadderukketåsedettriumferende,selvgodeflirethans.
Å,Jenny. Hjertetmittbløddeforhennedahunkom borttilmeg.Forat hun varforelsket,varikkevanskelig åse.
«Sinoe,da,»sahunblussendeogsendtemeget skjelmsksmilmenshunhengteoppetoverlaken.
Jeglothendenehvileiklypeposen.Forhvaskullejeg si?AtjegvarreddherrOttogahennefalskeforhåpninger?Mendajegsådeskinnendeøynenehennes,betjeg ordeneimeg.
«Detvarikkeminhensiktålytte,»sajeg.«Menjeg hørtehvaderesnakketom.»
Jennysendtemegetforlegentblikk.«Deterikkesom dutror,»forsikrethun.
Jegunnlotåsihvajegtrodde.«Harderekjenthverandrelenge?»spurtejegistedetmensvihjalphverandre medåhengeoppdetsistelakenet.
«Noenmåneder,»røpethunoglolitt.«Detvaren morgenjegskulletenneoppikaminenibiblioteket,ogda varhander.Hanvarsyk,»lahuntil,«oghaddesovnet.»
DetlåpåtungenminåspørreomherrOttohaddevært sykellerfull,menjeglotvære.
«Barelovmegatduerforsiktig,»sajeg,menJenny avfeidemegmedsinsedvanligesorgløselatter.
«Dubehøverikkeåbekymredeg.Ottoerengentleman.Hanersnill,omtenksom…»Huntiddeogsåuttil åmåttetenkesegom,utenåfinnenoemeråsi.
Såbegyntehunåsyngeigjen.
15
Jeglastabelenmedputevarinnilintøyskapetidetjeg hørtematklokkenkimetilaftensmat.
Endelig!
Tidligereidaghaddejegsettmelkekjørerne,Monsog Mads,kommemedposten,mentiltrossforatjeghadde gjortmegflereærendforbiposthyllen,haddefruSandø ennåikkesortertbrevene.Menkanskjedet nå låetbrev fraBirkogventetpåmegiHumlegaardenshylle?
Fullavhåpsprangjegnedtrappen,førjegsaktnetfartenidetjegnærmetmegkorridorenderposthyllenvar.
Inoenavhyllenelådetbrev,mendehaddeliggetderen godstund.Omhusmenneneikkevissteatdeventetbrev, kunnedettatidførpostenblehentet.OgHumlegaardens hylle…Jegholdtpustendajegnærmetmeg.Menidag somalleandredagervardentom.
Skuffelsenfløtutimagen,varmogsviende.Menom detvarbrevtilmeg,villevelikkefruSandøhalagtdet idenhyllen?Hvisdetvarbrevtilnoenitjenerskapet, pleidehunådeledemutmensvisatttilbords.
Fyltavnyeforhåpningerfortsattejeginnikjøkkenet, ogdajegsåfruSandøstådermedentykkbrevbunkei hendene,løphjertetmittløpsk.
«ErdetbrevtilherrAdleridag?»spurteherrBlom.
«Somalltid,»smiltefruSandøtilbake,«opptilflere.»
Hustjenerenholdtfremetsølvfatsombreveneble lagtpå.
«OgtilfruMaud?»spurtekammerjomfruenogstakk ørnenebbnesensinfrem.
*
16
«Nei,mendetertotilherrOttoogetttilherrAxel,» svartefruSandøoglabrevenepåfatetherrBlomholdt.
«Davardetikkeflere,fruSandø?»Hansåspørrende påhusjomfruen.
«IkketilfamilienAdler,»svartehun.
Jegsattemegpålangkrakken,såspentatjegføltemeg valen.ForfruSandøholdtfremdelesnoenbrevihånden.
«FruPoppe,»sahunhøytogkikketbortmotkokka. «Tilmeg?»utbrøtfruPoppe,tydeliggladforåfå brev.
Jegholdtpusten.
«FruMunk,»fortsattefruSandøogoverraktedetsiste brevettilkammerjomfruen.
Jegsanksammen,likeskuffetsomjegalltidbleoverat detikkevarbrevtilmeg.
«Ikkeværleideg,»hvisketJennyoglahåndenforsiktigpåskulderenmin.«Kanskjedetkommerbrevtildeg nesteuke.»
Jegvissteathunforsøkteåmuntremegopp,mendet varsomomdetlillejeghaddehattavhåp,bleknust dennedagen.ForhvorforskrevikkeBirk?
Kjøkkenpikenbegynteåøseoppgrøtiskålene.Omdet varluktenavgrøtenvisstejegikke,menjegorketikke tankenpååspise.Orketikkeåsitteoglatesomingenting mensjegforsøkteåsvelgegråten.Altjegville,varåvære alene.Jeg måtte værealene,omikkedeandreskulleseat jegbrastigråt.
«Jeg…jegerikkesulten,»stotretjegfremogreiste meg.
17
Jegmerketdeandresblikkpåmeg.Dennye,stumme kammerpikenmeddestore,mørkeøynenesomliksom sårettinnimeg.StuepikenesogfruMunksgranskendeblikk,somjeglamerketilglednedmotmagen min.
«Jegharsåvondtihodet,»løyjeg,for noe måttejeg si.«Godkveld.»
Såroligjegkunneforlotjegkjøkkenet.Menpåveiopp trappentilpikeloftetlajegpåsprang.Oppdesistetrinnene,bortoverkorridorenoginnidetlillekammersetjeg deltemedJenny.
Derorketjegikkelengeråholdetårenetilbake,men lotdemstrømmefrittidetjegfaltnedpåsengen.
Hvorforskriverduikke,Birk?Hvorfor?
Jeglothåndengliinnenforhalslinningenoglahånden omringenjeghaddefåttavham.Ringensomskullevære enpåminnelseomløftenevihaddegitthverandre.Men selvomjegforsøkteåholdefastveddetvihaddelovet hverandre,vardetsomomminnenefrakveldeniKarnannasgamlesteinhyttebleknetmerogmerforhverdag somgikk.Istedetvardetandrebildersomdukketoppi tankenemine.
JeghaddeingenanelseomhvordandetsåutiHeidelberg,derBirkstuderte.Likevelsåjeghamklartformeg. Menhansattikkeoverbøkeneogleste.Lyttetikketil forelesningene.Istedetmorethansegsammenmedstudievenneneogslektninger,entendevarsamlettilstore middager,ballellerandretilstelninger.Ogderungemenn varsamlet,vardetogsåunge,vakrekvinner.
Jegboretansiktetnediputen.Tankenvarikketilå
18
holdeut.MenbildeneavBirksammenmedunge,leende kvinner,kleddivakrekjolerogpyntetmedglitrende smykker,kvernetogkvernetihodetmitt.
Ogrevhjertetmittifiller.
Forvirretkikketjegutidetmørkekammerset.Hvavar detsomhaddevekketmeg?Vardetalleredemorgen?Så forstojegidetkammersdørenblelukket.
Jennytroddekanskjeatjegsov,derhunlistetsegbort tilsengen.
Å,Jenny,ånei.
Jeghaddemestlysttilågråtedajeghørtehennekleav segimørket.Ikkevardetførstegangheller,varjegredd, athunhaddetilbraktnattenhosherrOtto.
Omhunforstoatjegvarvåken,såsahuningenting.Ingenavosssanoe,ogsnarthørtejegathunsov tungt.
Selvfikkjegikkesoveigjen,etteratjegkomtilåtenke pånoefruPoppeengangitidenhaddesagttilmeg:Opp gjennomårenehaddemangenungtjenestepikesvermet forAdler-mennene.Menallevissteatdetikkekunnebli noemerenndet,ogomdetroddeatfølelsenederesvar gjengjeldt,endtedetalltidpåsammemåte–ikkebare fikkpikenhjertetsittknust,hunmåtteforlateSommersholmogså.
MenjegvarikkedenrettetilåoverbringeJennyden sammeadvarselen,varjegvel?
Jegvredmegikvalerunderteppet,forjegvisstesågodt hvordandetvaråværeforelsket.
*
19
Likevelklartejegikkeåfrimegfratankenomatdet villeværebedreforJennyåfåhjertetsittknust,jatilog medåmistearbeidet,ennåmøteherrOttoihemmelighet omnettene.