

Ingenkanspytte påetsmilendeansikt
Ingenkanspytte påetsmilendeansikt
Omidentitet,overlevelsesteknikk ogkoreanskhevnkunst
Essay
©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2023
ISBN978-82-02-78745-5
1.utgave,1.opplag2023
Omslagsdesign:MiriamEdmunds
Omslagsfoto:privat Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:LivoniaPrint,Latvia2023
Satti10,3/15pkt.Sabonogtryktpå80gHolmenBookCream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Innledning
Duerikkeen«dame-dame».Duforstårhvajegmener? Duerannerledes.Dubryrdegikkeomhvordanduserut.
Hvordandugårkledd.Hvordanduerpåhåret.Dubare erdenduer.Duerhelt«degselv».Deterderforfolkikke forståratduergiftoghartobarn.Dekanikkeforestille segatduharsex.Duerikketypensomkler av deg.Duer typensomkler på deg.Somboralene.Ienlitenleilighet. Medfemkatter.Ogleserbøker.Helelivet.Duersånn. Dentypen…
Dettefortellerenvenninnemegovertelefonen.Avslutter denlilletalensinmedenkort,trillendelatter.Jegler,jeg også.Høytoghjertelig.Jegvetikkeomdeteretkomplimenthunforsøkerågimeg,ellerdetmotsatte.Menjeg harenmistankeomatdeterenkombinasjon.
Deteraltsåslikjegvandrerrundtiverden,tenkerjeg. Sometmenneskeutenkjønn.Etmenneskesombareer segselv.
Deterettveeggetsverdåblisettpåsomensombare
er segselv.Ogingentingannet.Fordeterjoalt detandre manegentligvilvære.
Haddedethjulpetmedrødelepperoghøyhæltesko? Enfancyveskeoverskulderen?
Tja.
Jegvetuansettikkeomjegerinteressertiåværeen dame-dame.Omdeterdetjegtrengeråbli.Foråføle megbedre.Merhjemmeiverden.Ogjegtroruansett ikkejegvillehaføltmegmerhjemmeavdengrunn.Jeg haralltidføltmegsomenoutsider.Venninnenminhar likevelrett.Jegeretmenneskesomikkepassertilåleve etvanliglivsommorogkone.Jegeretmenneskesom burdehagiftetmegmedentjukkogmelankolskbok,og deretterlevdlykkeligialleminedager.Ievigtrofasthet. Menhuntarfeilpåettpunkt.Femkatter.Nei,nei,nei. Jegerlivreddkatter.Serjegenkatt,løperjegfortereenn lynet! Jeger adoptert. Jegvelgeråtenkeatdeterderfor.Atjeger somjeger.Ogatdeterderforjegkunnehagiftetmegmed enbokogvillehaskrekethysteriskvedsynetavenselvstendigkattekroppsombevegetseglistigrundtinabolagetpålydløsepoter.
Detersåfintmedenforklaring.Ettenesteord, adoptert, åskrivenedpåbortforklarings-lista.Éngangforalle.
Etordsomkanforklareatjegerødelagt.Halv.Mangelfull.Fordijegharblittdrattoppmedrøttene.Fraktetfra denenesidenavjordklodentildenandre.Utenatnoen spurtemegomlov.
Ja,åvære adoptert erminunnskyldningforatjegikke eren dame-dame.
Deterselvsagtflåseteåkommemedenslikpåstand.Jeg gjørbådenarravmegselvogandreadoptertenårjegleggerskyldenforalle«dumme»tingilivetmittpå adopsjonen.Jegkarikerer.Ogågjørenarravfolker,generelt sett,ikkepent.Tilmittforsvarviljegsiatjegharvokst oppietmiljøhvorhumorpåegenbekostningerensentraloverlevelsesteknikk.Tvillingbrorenmin,Sigbjørn,er denfremsteekspertenpådetivårfamilie.Hanersom etfluepapirforvitseromrasisme.Haretheltarkivskap
ibakhodetmedalfabetiskoppsamledeårgangs-trakasseringshistorier.Bådeandresogegne.Hansynsdeterfestligatfolkserpåhamsomnoemindreverdig,ogkan gulpeoppenendeløslangrekkemedrasistiskegullkorn foråspriteoppstemningenietstilleståendesosialtlag.
Vedågjørenarravsegselvogsin«lavereståendegule rase»latterliggjørhanindirekteogsåhviterasistersmanglendeintelligens.Oghvaervelmerfrydefulltenndet?
Muligenserdetallmobbingenhanbleutsattforitidligbarneskolealdersomhargjorthamsærsrobust.Han lærtetidligåtålemye.Jegeravsammeulla.Detkostermegliteåpekepåegnefeilogmangler,ytreog indre,ogdeternokderforvenninnenminogsåtillatersegåværeironiskpåminevegne.Ironiersmittsomt.
«Ingenkanspyttepåetsmilendeansikt»,sieretkoreanskordtak.UtenatSigbjørnogjegharkjenttildets
eksistens(jegfikkførsthøredetfornoenfåårsiden),har viubevisstalltidlevdetterdet.
Sålengedetfinslatter,finsdetliv!
Tiltrossforatjegoftelodajegvarbarn,smiltejegsjeldendajegbletattbildeav.Idetgamlefotoalbumetmitt finsbareenhåndfullmed«smilebilder»avmeg.Påetav detidligsteerjegtreårgammel.Sigbjørnogjegharkledd ossutsomcowboyer,veivermedhvervårplastpistoliden enehåndaogettresverdidenandre.Jeggliserfraøretil øre.SerutsomenbarneutgaveavJackieChan.Påspeed.
Øyneneglitrer: Bringiton…Bringiton… Sigbjørn,derimot,kniperøynenehardtigjenogsnurpermunnen.Mot sluttenavalbumeterdetetannetbildeavmeg.Jeghar blittåtte.Sittermedryggenmotfotografen,menvrirmeg rundtidetbildetblirtatt.Jegharpåmegenturkiskjole (somvaryndlingskjolenmindetåret).Skjulerøynenebak etparmørkesolbrillerjegharlåntavonkelenmin.Jeg smiler.Mensmileterikkesomdajegvartreåroglekte cowboy.Determerinnadvendtogvanskeligereålese. Påfemårharjegforvandletmegfraåværeencrazyog humørfyltJackieChantilåblienmerlukketogmystisk BruceLee.(Ja,selvikkesombarnvarjegen dame-dame.)
Daenforlagsredaktørtokkontaktforåspørreomjeg villeskriveomadopsjonogidentitet,varhuntroligikke forberedtpådenselvironiskepersonlighetenmin.Bakgrunnenforforespørselenvaratjegi2020komutmed brevromanen Erdulykkelig,søster?, somvarbasertpåen brevvekslingmellomdenettåryngrekoreanskesøsteren
minogmeg.Ibrevenefortaltevihverandreomvåreulike kvinnelivogbarndommerihenholdsvisNorgeogKorea. SøsterhaddevokstoppmedvårfellesmorogfariSørKorea,inærhetenavSeoul.JeghaddevokstoppmedSigbjørn,mamma,pappaogtoeldreikke-adoptertesøsken, HåkonogMaria,ienlitenøstlandsbygdiNorge.Søster ogjegmøttehverandreforførstegangi2002,iSeoul. Menvibegynteikkeåbrevveksleføri2018.
Jegsaetengstelig ja tiltilbudetfraforlagsredaktøren omåforsøkeåskrivenoeomadopsjonframittegetsubjektiveståsted.Selvomdetbødpåetproblem:Sigbjørn. Jegkunneikkeskrivenoehanvarsterktuenigi.Noesom kunnegjøreatrelasjonenvårbegynteåhalte.
EnhelgkomSigbjørnpåbesøkfraBergen.Ethovedtema påsamtalelistavarbokajeghaddebegyntåskrivepå.Sigbjørnvarskeptisktilhvajegskulleskrive.Ikkeforegen del,menforandres.Hanvilleleseforåforsikresegomat jegikkeskullefremstillemegselvpåenynkeligmåteog andrepåenufordelaktigmåte.Jegspurte:
«Hvaerdetdufrykter?Atjegskalskrivefaktafeil?»
Hanristetpåhodet.
«Jegermerreddforhvaslagsfaktaduskalskriveenn atdeerfeil.Jeghåperikkeduskalfremstilledegselvsom et offer.»
Sigbjørnhater«offerrollen»,bekjennelseshistorierogat menneskerstårfremimediasomet offer forlivetsharde
realiteter.Hanforstårikkepoengetmedåzoomeinnpå
egnesvakheterogproblemer.Folkharnokproblemerselv ogtrengerikkeåblibelastetmedandresitillegg.Ialle fallikkehvismanikkeharopplevdnoesomerbemerkelsesverdigvanskelig,somåhaværtfangeikonsentrasjonsleir,blittutsattforalvorligtorturellerandrebrutale krigstraumer.Jegforstårhvahanmener.Selvfølgeliger detikkenoemersyndpåadopterteennandre,ogenpersonlighistorieomadopsjonkanfortellespåtusenforskjelligemåter,somallekanværemerellermindresanne ellerusanne.Språketskaperalltidetforenkletogløgnaktigskinnavsannhetogvirkelighet.Menhvilkelesere eregentligoppmerksommepåatmestepartenavdetsom stårskrevetienbok,erfunksjonelleomskrivinger,pressetfremavmålrettede,strategiskeogubevisstemotiver? Mange,menikkealle.Jegvilderforpresisere:Stolaldri påspråket.
Likevelharjegikkelikestorredselforofferrollensom Sigbjørn.Jegmeneratmanikkepådødoglivskalmåtte avståfraåsinoesårbartogpersonligioffentligheten,utelukkendeforåunngååblibeskyldtforåværeet«offer».
(Detheroiske,tilknappedeidealkanogsåblipatetisk!)
Ogjegerfulltklaroveratnårjegvelgerågåinniadopsjonstematikken,ogogsåvilbelysenoenavutfordringeneveddetåværeadoptert,gjørjegnoehanikkeliker. Jeggjørmegselvutsattogsvak.Ogdeterubehagelig.For bådemegogham.Ogrestenavfamilien.Menådeleav egnepersonligeerfaringerutenåkunnerisikereådulte bortinoensomstårrundten,erenumuligbalansekunst.
Valgetstårmellomåståheltlinjalrettogtrygtpådenkva-
drat-halvmeterenjegharfåttutdelt,elleråvågeåbevege meglittutenforkomfortsonen,ogmuligensmistefotfestetethalvtsekund,støtebortienannenkropp,førjegrettermegoppigjen.Jegvelgerdetsiste.
Sigbjørnogjeg, JiSuk og JiSun,bleadopterttilNorgefra Sør-Koreadavivarsjumånedergamle.Detvarmamma somhentetossiKorea.Hunvarbaretjuefemårgammel, ogtobarnsmor.Menhunogpappahaddealleredeførde fikkHåkonogMariabestemtsegforatdevilleadoptere, helstflerebarn.DehaddelestenbokomdetamerikanskeekteparetHarryogBerthaHolt,(grunnleggerneav HoltInternationalChildren’sServices),somhaddeadoptertåttebarnfraKoreaetterKorea-krigen.Ogdetinspirerte.Atdeskulleblitildelttvillingerpassetdemperfekt. Noesomjegnåiettertidtenkermåhaværtspesielt formamma,somselvvartvilling,mensommistettvillingbrorensindahunvarfireårgammelientrafikkulykke.
Iengammelringpermmedbarnetegninger,avisutklipp (lokalaviseniindreØstfoldsyntesdetvarfrykteligespennendemedeksotiskemenneskerpå80-tallet),karakterbøkerogturndiplomerliggerogsåinformasjonsbrevetfra SASomadopsjonsreisenmammaforetoki1975.Brevet begynnermed«KjæreKoreafarer».Videreinformeresdet omatdeterplasstil270passasjereriflyet,ogatdetvil visestofilmerunderveis.PåveitilKorea: FunnyLady
medBarbaraStreisand.Ogpåveitilbake: TheWindand
theLion medSeanConnery.Deterogsåanledningtilå lyttetilmusikkunderreisen.Prisenforåleiehøretelefonervar2,5US$.Deterenvisssjanseforatmammaså både FunnyLady oglyttettilmusikkpåveitilKorea.Men slikjegkjennerhenne,trorjeghunhellersattfordypeti tankeromdetsomlåforanhenne.Atverkenmusikkeller BarbraStreisandkunneklareådistraherehennesforventningsgrublerier.
Den16.desember1975møttemammaSigbjørnogmeg forallerførstegang.Vihaddeværtadskiltifemmåneder ogsattpåarmentilhvervårfostermor.Jeghaddepåmeg enhvitvaffelsydddrakt(bukse,jakkeoglue)medlysegule,småblomsterpå,somjegfortsattharienposepå loftet.HvaSigbjørnhaddepåseg,anerjegikke.Detfins ingenfotografieravselvebarneoverrekkelsen.Detvar forsinkelserpåhjemreisenfordidetvarsnøstormiSeoul. Menden19.desemberforlotSigbjørnogjegfødelandet vårtogreistetilNorge,viaTokyo,Anchorage,KøbenhavnogGøteborg.TilsluttlandetvipåFornebu.Reisen tokovertodøgn.Detmåhaværtenstrireiseformamma. Hunkanikkehagjortmyeannetennåmateogskiftepå oss.(Ogkangarantertikkehafåttmedsegsåmyesomet sekundav TheWindandtheLion.)Ogjegskrekvisstmye.
MerennSigbjørn.Veivetmedarmerogbein.Varutrøstelig.Påetfølgeskrivmammafikkmedfraadopsjonsbyrået,stoenordlisteoverordsomkunneværenyttige forforeldreåforstå.Underkategorien«følelser»stodet: Avføring (dong), elskedeg (saranghanda), glad/lykkelig (hænbåk), hodepine (måriapa), kulde (tjoå), magesmer-
ter (pæapa), nydelig (ipuda), smerte (apå), sove (tjamdja), sulten (pægoppa), tisse (odjum)og varm (dåvå).Dettevar altsåfølelserogordsombleansettsomsværtrelevante foradoptivforeldreåhakjennskaptilimøtemedsinenye barn.Ordsomfortellerombådekroppsligubehagogtilfredshetnårdetgjaldtgrunnleggendeprimærbehov.De følesfortsattpinligaktuelle.Mendetallerførstekoreanskeordetjeglærteavmamma,varingenavdisse.Detvar: gamsahabnida, sombetyr: tusentakk.
Å takke erettegnpåhøflighetogdannelsebådeiNorge ogKorea.Ogjegertakknemlig.JegharfåttmyeavNorge ogfamilienminher,ogjeganserdetsomuhensiktsmessig åspekulerepåomjegkunnehafåttetbedreliviKorea hosminebiologiskeforeldre.(Selvomjegavogtilkanbli fristettilågjøredet.)Deterdessutenumuligåsammenlignetolivmedhverandrenårdetenekunkanlevesifantasien.Slikerdetforalleadopterte.Jegharlikevelvært såheldigstiltatjegharkommetnærmeredetåkunne sammenligne«minetoliv»enndetmangeadoptertehar fåttmulighetentil.Dettefordijegivoksenalderharmøtt minebiologiskeforeldreogminettåryngresøster,som alleboriKorea.Hvisjegutelukkendehaddetruffetdem ansikttilansiktogbareforholdtmegtilderesytre,ville jeghagåttglippavendyperekjennskaptilderesindre tanke-ogfølelseslivogdereslivshistorie.Menfordidehar skrevetmangeoglangebrevtilmeg,harjegfåttkomme tettinnpålivetderes.Blittkjentmeddem.Brevenefrafar,
morogsøsterhargjortatjeginoengradkansammenligne hvemjeger meddenjeg kunnehavært. Og detlivet jeghar meddet livetjegkunnehafått.
Menåsammenlignetoulikelivpåhversinsideavkloden,forågidemterningkast,erikkedetjegskalgjørei denneessaysamlingen.Jegvilhellerpekepåhvordande toliveneleverogvirkerimeg,ogalltidhargjortdet.Bevisstogubevisst.Jegvilfortelleomhvordankjennskap tilminekoreanskeforfedreslivshistorierhargittmegen merutfyllendeidentitetsskapenderammeåplasseremeg i.Ogomhvordandetåhavokstoppsomannerledesbarn iNorgeharhattbetydningforidentitetenmin.
Jegerbådenorsk,takknemlig,koreanskoghevnlysten.