Iherregårdens skygge
FridIngulstad
©CappelenDammAS,Oslo,2022 ISBN978-82-02-77923-8 1.opplag2022
Opprinneligutgave: ASHjemmet1991
Omslagsillustrasjon:ElineMyklebustMadsen Omslagsdesign:CappelenDammAS Sats:Type-itAS,Trondheim Trykk:NørhavenA/S
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhver eksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdet erhjemletilovellertillattgjennomavtalemedKopinor,interesseorganfor rettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvar oginndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel. www.norskeserier.no www.cappelendamm.no
Forord
RuineneavdenstoreherregårdenStubljan haralltidappellerttilminfantasi.Ruinene liggervedbadestrandenHvervenbuktaidet sørligeOslo.Hitkommerfamilierfraalle Oslosøstligebydelerforågåturogåbade –utenåtenkepåhvilkedramaersomhar utspiltsegherihistorisktid.Hvervenbukta harenpraktfullallénedtilpaviljongensom liggerderuforandretfremdeles.Herregårdenbranti1913,ogmorfortaltemegen gangathunhaddesettbrannen.Detvarsent påkveldenendagijanuar.Minebesteforeldrehaddeleidenhyttepååremålinnersti
5
Bunnefjorden,ogdennekveldenvarhele familiensamletpåhytta.Dafikkdeplutseligsevoldsommeflammerstigetilverspå østsidenavfjorden.Tilderesforferdelseforstodeatdetmåtteværeherregården,den praktfulle,ruvendebygningensomlåsåvakkerttil,nestenpåtoppenavåsen.HerregårdenhaddemøbleriLouisXVIstil,flotte lysekroner,rokokkosal,porselensamlingog Nøstetangen-glass!Altgikkmedunderbrannen.
Jegblenysgjerrig.Sålitejegvissteomhva somhaddeskjeddiminegenbydel!
JegkastetmegoveraltjegfantomStubljanshistorie.MadamMarenJuel,somhar enveipåLjanoppkaltetterseg,varen avNorgesrikestekvinner.Hennesførste mann,PederHolter,kjøpteherregårdeni 1765.Dahandøde,giftetMarensegmed MarcusRosenkrantzsomsolgtegårdentil LarsIngier.DeravharvinavnetIngierstrand, populærbadestrand.MadamMarenJueltilhørtepatriciatetiChristiania,kjendisenepå
6
dentiden;velståendegodseieresomholdt storeballogmuntreselskaper.Blantalle dissekjendisenemåttejegdikteopphovedpersonenemine.Romanenfikktittelen«I herregårdensskygge».Jeglahandlingentil 1795,midtidenfranskerevolusjon.OpprøretiParisskremtederikeborgernei Christiania,defryktetbådeforlivogeiendom.Detgikkrykteromatdetfantesrevolusjonæreoveralt,og«pøbelen»haddestrømmetnedtilkaiadadefikkviteatstatsråd BerntAnkervillesendekorntilsinevenner iFrankrike.BerntAnkervarNorgesrikeste mannogboddeiPaleetsomlålikesydfor Sentralstasjonen.Bygningenblesenerekongebolig.BerntAnkerhaddetrettitjenestefolk,tjueluksushesterogtistasvogner.Her vardetmyeåtaav,tenktejegdajegbestemte megforåskriveenromanmedhandlingen fradettemiljøet.
FridIngulstad,våren2018
Christiania,13.juni1795
Catharinasåbråttoppfrabokenoglyttet.
–Hvavardet?spurtehunforskrekket. Eline,hennestreåreldresøster,senket håndarbeidetogspissetører.–Dethøresut somenstormklokke!
–Jegsyntesjeghørteskrikogspetakkelidetfjerne,saCatharinaskremt.Hun snuddepåhodetogsåpåsøsterenmedstore blåøyne.–Dekanvelikkebegynneheri Christianiaogså?Magnuspåståratdefranskerevolusjonsidéeneerpåveihit.Konsul
1
9
Mitchelhaddeutbragtenskålfor«frihet, likhetogbroderskap»hosThornsiforrige uke.
–Detgjordehansikkertbareforåvære morsom,saElinetørt.–DuvetdaatMagnus elskerådramatisere.Nårhanførstsetterfantasienisving,kanhanfåhvasomhelsttilå blietfordektopprør!
–MenjeghørtefarsaatpresidentKaastil ogmedharskrevetenrapporttilkongenom hvemsomerrevolusjonæreherhososs.
–Sliktskalduikkelyttetil,allerminstbry hjernendinmed!sasøsterenstrengt.–Hva trorduenmannvillesi…
–Hysj!avbrøtCatharinahenneplutseligogsperretøyneneopp.Inesteøyeblikk spratthunoppavstolenogløptilvinduet. Nedeigatenfikkhunseenhordemennesker kommetilsynevedtrelasthandlerMeltzers hushjørne.Deskrekoghujet,knyttetnevene ogbarsegsomgale.MadamMøllersloforferdetvinduetopp,ogkjøpmannMunkkom styrtendeutfrasinforretningforåsehva
10
somstopå.Isammesekundslodennylig hjemvendteartianeren,JensBillingsen,vinduetsittopppåvidtgapogroptemediverog glødistemmen:–Såvåknerviendeligopp!
–Revolusjon…hvisketElinerystet.Hun storettbakhenneogstirretvantronedi gaten.
–Hørerduhvaderoper?hvisketCatharina skremt.–“Dødellerbrød”…lahuntilmens hunsåforsegbilderavaltdetredselsfullehun haddehørtdesisteårene.Franskekvinnerog mennførttilgiljotinenavderevolusjonære ogkaldblodigmyrdettilhurraropfradeskuelystne.
Idetsammebledørensomførteinntil farensbibliotekrevetoppogAnnaKathrine Hausmann,pikenesmor,kombestyrtetinn tildem.–Komderevekkfravinduetøyeblikkelig!
ElineogCatharinasnuddesegpålikt.
–Hvaerdet,mor?spurteCatharinamed enblandingavfryktogsensasjonslystistemmen.–Hvorforstormerdenhordenavmen-
11
neskergjennomgatenepådenmåten?Erdet revolusjon?
Morenlukketdørenomhyggeligetterseg ogkomborttildem.Hunbestemtesegforå ladøtrenefåvitedethunselvnettopphadde hørtavgjesteninnepåsinmannsarbeidsværelse.
–DetgårrykteromatetatsrådBernt AnkerskalsendekorntilsinevenneriFrankrike.«Spadille»liggerfullastetvedkaien,og pøbelenstrømmernedditistoreskarerforå forhindredet.
–Menerdetsant?spurteCatharinavantro.–Harhangjortnoesliktnåsomdet erkornmangelilandetogforbudtåeksportere?
FruHausmannsendteyngstedatterenet skarptblikk.Hvordanskulledeklareågifte bortenpikesominteressertesegforaltannet enndetensosietetsdameburde!tenktehun oppgitt.
–Jegvetikke,svartehunmotvillig.Hun varendablekereennellersoghaddenoe
12
skremtidestorealvorligeøynene.–Farsier atdetsikkertbareertommerykter,men kjøpmannBjelkeersværtbekymretogsierat detfinnesrevolusjonæreselvblantvårenærmestevenner.–ErdetkjøpmannBjelkesom erher?spurteCatharinaforbauset.–Den gamleraringenmedørnenesen?
–MenCatharina!utbrøtmorenrystetog såpådatterenmedåpenforskrekkelsei øynene.Menogsånoeannet,udefinerbart.
Catharinabetsegileppen,hunlærtevisst aldriåtenkeførhunsanoe.
–Hør!saElineogfikkbådemorenog Catharinatilåglemmegjesteninnepåfarens arbeidsværelse.–Nåroperde«dødeller brød»igjen!Dethøresuhyggeligut!
–Hvakommerdetilågjøremedetatsråden,mor?Dreperdeham?spurteCatharina medenkriblendekuldegysning.
FruHausmannristetskrekkslagenpå hodet.–Detkandedaikke!utbrøthunrystet.
–Hvorforikkedet?DefattigeheriNorge
13
ervelikkenoeannerledesenndefattigei Frankrike!Tiltrossforfarenebådedeselv, BerntAnkerogalleandreiChristiania-patrisiatetkanskjestooverfor,klartehunikke undertrykkeenkriblendefølelseavspenning.Endeligskjeddedetnoeidennegudsjammerligkjedeligebyen!
Morenvredhendenenervøst.–Jeghar mastpåfaromatviburdekommeossvekk forenstund.Deterikkebarekornmangel somharhissetopppøbelen,menlikemeget misunnelse.
–Misunnelse?Catharinasåoppmerksomt påmoren.–Påossrike,menerdu?
–Ossrike!gjentokElinehånlig.–Farsom måtteselgegårdeniDronningensgateog somtruermedålasagbruketiSolørgåpå auksjonforditømmerkjørernestreiker!
FruHausmannsukket.–Jegburdeikke laminebekymringergåutoverdere.Unge pikerskulleikkeplagetankenemedslikt. DeremåforGudsskyldikkediskutereden slagsnårdeterherrertilstede!
14
Elinesålangtpåmoren.Såklartehunikke ådyseg.–Fordakunnevirisikereatingen vilhaCatharina,ikkesant?Sågodtatderei hvertfallharfått meg velanbragt!lahuntil medetsnevavopprøristemmen.
AnnaKathrineHausmannforsammen. Hunkunneikkeforståhvagalthunhadde gjortsomhaddefått to døtremedskarp tungeogsåaltformangetankerihodet.Når hunsådestillferdige,føyeligeogveloppdragnedøtrenetilsinsøster,blehunbåde misunneligogskamfulloversineegne.
–Ja,detergodtviharfunnetenbra mannsomkanforsørgedeg,svartehun såret.–HvaCatharinaangår,vilantagelig densakenbliavgjortraskereennnoenhadde tenktseg.Ogdetersanneligbra,lahuntil medetsukkogsnuddesegforågå.–Hold dereunnavinduene,ogforalldel,ikkeforlathusetførvivetmeromhvasomforegår.
Dadørenlukketsegetterhenne,såsøstrenepåhverandre.
–Hvamentehunmeddet?saCatharina
15
uforstående.Hunkjenteplutseligennyog overraskendefrykt.–Dekandavelikke giftemegbortfør…
Huntiddebråttogbetsegileppen.En tankeslonedihenne,nestenforgrotesktil åværesann.–KjøpmannBjelke…hvisket hunhest.Tankenvarmereskremmendeenn noenrevolusjon.
Elinebrastilatter,menblealvorligigjen meddetsamme.Detvarslettikkekomisk, detvarikkeengangsåusannsynligsomhun førsthaddetenkt.–Detkandeikke!utbrøt hunindignert.–Farvethvavimenerom den…
–Harfarnoengangspurtossomvår mening?avbrøtCatharinaopphisset.–De harsittetderinneogsnakketietpartimer. Hvisdetgjaldtforretninger,villehanoppsøktfarpåkontoret.
Hunnølte,såkomdettankefullt:–Og morblemerennrystetoverdinrespektløse uttalelse.Såduikkedet?
Elinenikket.–Jo,men…
16
–Menjegnekter!komdettrassigfrahenneslillesøster.–Jegersekstenår,dubleikke forlovetførduvarnitten!
–Deterdårligetider,komdetforsiktigfra Eline.–Farharikkepengertilåsørgeså godtforosssomhanønsker.
–Hanerpåjaktettergodeforretninger, menerdu!Menjegeringenalminnelighandelsvare,baresåduvetdet!
MendaCatharinahaddelagtsegsamme kveldogdetigjenvarblittroligigatene,kom angstenkrypende.Hunkjentesinfargodt noktilåviteatprotesterikkevillenytte. –KjæreGud,ikkeladetværekjøpmann Bjelke!bahuninntrengende.
Tidlignestemorgenfikkdebesøkav ElinesogCatharinaseldstebror,Magnus, somboddelikevedBerntAnkersbolig iPaleet.HanfortalteopprømtatpøbelenhaddestrømmettilBerntAnkershus midtpånatten,atBerntAnkerhaddehatt motnoktilågåaleneutogtaletilmen-
17
neskemengdenoghaddeforklartdemat matvareneslettikkevarberegnetpåfranskmenn,menpåhansegnearbeidsfolkiMoss! Forådempegemyttenehaddehantilog medlovetålamatvarenefordelesblant byensfattige,menmengdenhaddetattdet someninnrømmelseogforlangthelebåten hanssombot.Nåvarmyndighetenealarmert,ogdetblesnakketomåbrukesoldaterellerborgerbevæpningenmotmengden. VisekommandantenpåAkershus,generalmajorKaltenborn,villetilogmedtatil våpen.
–Brukevåpen?utbrøtHausmannbestyrtet.–Gjørdedet,kanviihvertfallvære sikrepåatdetblirrevolusjon!
FruHausmannsattesegskjelvendened påenstol.–Jeg sa viskullekommeossut avChristiania!jamrethunskremt.–Jegblir ikkeibyenendaglenger!
Alleredesammeettermiddagvartjenestepikeneifullgangmedåpakkedetnødvendigsteforfruenoghennestodøtre.Hausmann
18
selvsyntesatevakueringvaråoverdramatiseresituasjonen,menhanskonevarikketilå rokke.Dehaddeilengretidhattenstående invitasjontilåbesøkemadamMarenJuelute påhennesgodsStubljanvedBundefjorden, ogHausmannhaddeenaldrisålitenmistankeomathanskonebruktepøbelensopprørsompåskuddtilåkunnetaimotdenne fristendeinnbydelsen.
–MenhvamedkjøpmannBjelke!protestertehan.–Hanersåvisstingentålmodig mann.Vilovetåbekjentgjøredetinnende nærmesteparuker,og…
–Bekjentgjørehva?
HerrogfruHausmannsnuddesegpålikt. Elinestoidøråpningenogsåpådemmedet utfordrendeblikk.
–MenEline!komdetirettesettendefra moren.Hausmannkremtet,hanlikteseg ikke.
–Detgjelderdinsøster.Ikkedeg,lahan irriterttil.Elinekjentehvordanhjertethamret.Hunhaddeikkeblittinformertpåfor-
19
håndhunheller,menhaddetrossaltblitt lovetborttilenmannmedettiltrekkende utseendeogsombarevartiåreldreenn henneselv.KjøpmannBjelke,derimot… Opprøretinnihennegjordedetvanskeligå puste. –Deterhjerteløst!sahunsint.–Han kunnehaværthennesbestefar!
–Eline!Morenhaddefåtthissigerøde flekkerikinneneogblikketvarskarpt.–Jeg forbyrdegåtaletildineforeldrepåden måten!DinfarsavgjørelseertilCatharinas beste.Hunvilfåenektemannsomkangi hennedebekvemmeligheterhunervanttil. Somvilgihenneposisjon,etnavnogenplass iChristianiaspatrisiat.Dereburdevære takknemlige!Istedenmåderesfarogjegstå herogtaimotuforskammetheter!
–Jegrømmer!hylteCatharinaviltmens tårenesiltenedoverkinnenehennes.Detvar likeføravreisenmorgenenetter,ogdeto søstreneventetaleneinneidagligstuenmens
20
bagasjenblebåretnedivognene.Deresfar, trelasthandlerEilertHausmann,haddeavlagtCatharinaetbesøkkveldenføroghøytideligkunngjortdenavtalesomvarinngått mellomhamselvogkjøpmannBjelke.Tårer ogbønnfallinghaddeværttilingennytte,avtalenvaretfaktumogetbruddpådenville ikkebarebetyvanæreforkjøpmannen,men ogsåforfamilienHausmann,ogvillealdri kommepåtale!Catharinahaddeliggetog gråtthelenatten.
–Jegnekterågiftemegmeddengamlegrinebiteren!Daviljeghellerdø!gråthunhysterisk.
–Hysjjj…hvisketElineforskrekket.–Far kanhøredeg!NåskalvijoførstuttilBundefjordenogderkanduglemmealtsammenfor etparuker,ihvertfall.Kanskjeproblemet løsersegavsegselv.KanskjeBjelkeplutseligdøravhjerte-ellermavebesvær,ellerkanskje…
–Ellerkanskjefrihetskjempernemyrder ham!hjalpCatharinahenneheftig.–Jeg
21
loverdegihvertfallénting!Hvisjegskal tvingestilådeleektesengmeddenavskyelige,frastøtendegamlekjøpmannen,darømmerjegtilskogsogholdermegiskjultil kirkeklokkeneslårforhanssjel!
–Catharina!utbrøtElineforferdet.–Noe sliktvilledualdrifinnepå!Ådeleektesengmeddengamlekjøpmannenkanumuligværeverreennå…
–Småpiker?Vogneneerklare!FruHausmannstoidøråpningeniførtsinreisecapei sortfløyelogmedenavsinenyesommerhatterpåhodet.BlikkethennesdvelteetøyeblikkveddetforgråtteansiktettilCatharina, ogibrøkdelenavetsekundfikkElineet glimtavnoemedfølende.Mendetforsvant igjenlikefortsomdetvarkommet.
Detvarden15.juni.Himmelenvarskyfri ogluftenbarbudomsommer.Vognerramletoverbrosteinenigatene,hestervrinsket, barnlekte,enhundgjødde,ogpåensolvarm trappsattenkattogslikketpotene.Altvar
22
somdetpleide,ogtankenpåblodigeopprørvirketmeningsløsogusannsynlig.Selv fruHausmannslappetlittav,ogCatharina glemtesintungeskjebneforenstund.Hun bestemtesegforåskyvetankenpåfremtiden bort.Ihvertfallforsøke.
DadevarkommetfremtilEkeberg-bakkeneogtokfattpåoppstigningen,varsolen kommethøytpåhimmelenogtemperaturenvarsompåenmidtsommerdag.Hestene svettetogstrevdeoppoverbakkene,ogvogneneristetoghumpetuendeliglangsomtavsted.Bjerkogeiketrærstoennålysegrønne, ogfratretoppenelødetfuglekvitterdesjeldenhaddehørtmakentil.FruHausmann sattogfortaltesinedøtreomdahunfor syvårsidenhaddekjørtidesammebakkeneogstøttpåkronprinsFrederiksfølge somvarpåveitilChristianiafraKøbenhavn. Dethaddeværthundrehesterikronprinsens følge,deravåtteforhanskaret.
–Haddehestenetravetdenlangeveien? spurteCatharinaforskrekket.
23
FruHausmannsmilteoverbærende.–Selvfølgeligikke.Deblerekvirertfragårdene langsruten.
–Magnusharsagtatkongefølgeneog embedsmannsfølgenesprengerhestene!sa Elineopprørt.–Detarsegikketidtilå spennehestenefraengang,menskjærerdem utavdragenenårdeikkeorkermer!Deter dyremishandling!
FruHausmannsukket.–Magnusskalalltiddramatisere,mumlethunmutt.
DevarkommetopppåEkeberg-platået ogstansetforåbeundreutsiktenoverfjorden,Akersdalenogbyen.Grønnkledteøyer svømteidenblåhavflaten,dehviteseilenepåenfullriggerglimtetisommersolen, grønnejorderstakkfremmellomskogholtene,ogelvengikkiperlendestryk.
Detvarfolksomtpå«denkjøbenhavnske vei»–hovedstadensportuttildenstore,vide verden–dennevakresommerdagen.Ryttere ogfotgjengere,karjolerogkjerrer.Detvar koftekledtebønderoghandelskarerpåveitil
24
gårdeneforåhandle.Enogannenlandstrykerkunnedeogsåse,ogetæresfølgefulgte noenstormennetstykkepåveiøstoveretter deresbesøkihovedstaden.
Catharinafulgtealtmedøynene,ivrigog begeistret.Davogneneetterenstundstansetforatdameneskullefåstrekkepåbena, hørtedeetrevehylidetfjerneogsåstorfugl flyovergrantoppene.
–Erdetvilledyrher?spurtehunkusken Mathiasogsåsegspenningslystenomkring.
–Ja,detskaljegsideg,sagamleMathias dystert.–Heroppetøringengåutimørket omkveldenutenåhalysmedseg.Enung pikepåBekkelagetgårdglemtelysetenaften ivinter.Defantbaredenenehåndenhennes morgenenetter.
–Erdetsant?utbrøtCatharinarystet. –Vardetulv?
Elinegahenneendultisiden.–Vardet ikkedusomhaddetenktårømmetilskogs ogblidertilenvissherremannutåndet? spurtehunertelystent.
25