KineJeanetteSolberg Iallefarger Roman
Utdragfrasangen«Dumogdeilig»påside26erfraKnutsenogLudvigsens plate JubaJuba,1983.
Sitatenepåsidene54og211erfraJohannesItten:
Omslagsdesign:EgilHaraldsen&EllenLindebergEXILdesign
Trykkoginnbinding:LivoniaPrint,Latvia2022
Utdragfradiktet«Plen»påside106erfraHansBørlis Somropvedelver, Aschehoug1969. Utdragfradiktet«Tørst»påside108erfraHansBørlis
Farvekunstenogdens elementer,DreyersForlag1995.
©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2022 ISBN978-82-02-74664-3 1.utgave,1.opplag2022
Utdragfradiktet«Langtinnpåskoga»påside164erfra
Sats:Type-itAS,Trondheim2022
Sitatetpåside86erfraHansBørlis
Tankestreif,Aschehoug1991.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Menstøttkomnyevårer,Aschehoug1949.
HansBørlis Vedbålet,Aschehoug1962.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel. www.cappelendamm.no
Ingentingvillerysteossmerivårtinnersteennomdetviste segenenorm,lysendefarvesirkelpåhimmelen. JohannesItten,1961
–Viersnarthjemme,sahan.Sittstille.
7
Jeglukketøyneneogpresset.Detkribletihodet.Någjør jegdet,tenktejeg.Nåtisserjegpåmeg.Nåtisserjegpå megipappasbil.Jegsadetkomtilåskjeognåskjerdet. Deternådetskjer.Mendetskjeddeingenting.Kroppen varlåst,jegklartedetikke.Istedetbegyntejegågråte.Jeg såøynenehansispeilet.
–Kanvistoppe? –Nei. –Jegmåtisse. –Dukanvente. –Jegmåtissenå. –Dumåventelitttil. –Datisserjegpåmeg. –Nei,detgjørduikke.
Sidenharjegpassertdennestrekningenmangeganger. Jegharikkeetantall,detvilleværtunaturligåtelle.Jeghar
Skogennærmersegslutten.Skodaenlyseroppdesiste trærne,ogpålandskapetskommandoblirjegetbarn.Jeg varfemår,kanskjeseks,dajegsattibaksetetogtrygletmin far.
Mørkethengerlettoveråkerlappene.Deterfortgjort åmisteoversiktenidetinntrykksløselandskapet,menjeg kanskillekilometernefrahverandre.Jegvethvilkesvingersomerlunefullenårvinterenkommer,hvilkejorder somtilhørerhvilkebønder,hvemavdemsomerkristne, oghvemsomeralkoholiserte.Hvemsomharmerennde trenger.Hvemsomharmistet.Etbarnialtforungalder, sinenestedatter,ellerenfingerienpotetmaskin.Jegvetat Ottesenidenførstesvingenselgerdenbilligstebjørkeveden,ogatfamilienRønningenidennesteharlevdpåtrygd itogenerasjoner.
Jegseribakspeilet.Fortsattalenepåveien.Dentilbakelagteskogenserutsometmaleri.Etverkjegkjenner, menikkeklareråplassere.Hvavardetigjen?Jegleterinnover,oghenterfremmotiverjegentenharliktellerlagret avandregrunner.Endeiliglettelsefyllermegnårjegende-
nærmetmeg,passertogforlattdissefuruenesompassasjer ogseneresomsjåfør.Ibil,påsykkelogtilfots.Minnethengeritrærne.Dinglendefraenrukvistventerdettrofastpå meg.
8
Jegnærmermegdennedlagtekioskensomliggerpåden lillerettstrekkamellomdeslakkeogdeskarpesvingene. Nedder,forbikiosken,forbitrevarefabrikkenogvidere innenblindveiiendenavdetgamlebyggefeltet,liggermitt barndomshjem.Vileierdetuttilensnekker.Hanerikke herfra,jegtrordetvarEstland.Jegkjørerinnideskarpe svingene.Nårautovernetkommertilsyne,erdetbaretre avdemigjenførmanserkirka,ogkirkaerdetførstetegnetpåatsentrumbegynner.Meddestorejordenesomliggerflateforandethvitebyggverket,serdetutsomomhele landskapetkneler.Forkirkaogforrestenavbygda.
–Hallo?
9
–Hallo? Jegprøveråignorereubehagetsomfølgerminegenubesvartestemmeimørket.Jegkjenneratdetjegallerhelstvil eråsnu,ogskammermegsåforttankenertenkt.Hvem tenkerpåsittegetubehagnåretlivløstmenneskehenger overautovernetmidtpånatta?Erdetikkeitilfellersom detteatfolkhandlernestenumenneskeligfort?Påinstinkt elleradrenalin,ataltbareskjeravsegselv,atkroppen handler?Jegtvingerdenenefotenforandenandre.
ligfinnerdet:«Husmann»avTheodorKittelsen.Motivet erenmørkogtåkelagtskogmedenslagslysningimidten. Jegtrordetersnø.Der,heltaleneogpåveiinnoveriskogen,gårenskikkelsemedstokkogsekk.Kittelsenerkjent forsinenifsemotiver.Illustrasjonenehanskaptetilnorske folkeeventyrtillafortellingenenoemystisk.Noemørktog gåtefulltsomblehengendefastiordene.Hanmaltenøkken,svartedauden,huldreogtroll.Likevelerdetdettebildet,avdenensommeskikkelsenidenstoreskogen,som alltidharslåttmegsomhansmestuhyggelige. Tankenemineforsvinnersålangtvekkatjegglemmer demidetøyeblikketnoeannetdukkeropp.Dethengernoe overautovernet.Noestort.Enstor,rødligbylt.Bevegerdet seg?Jegblinkerinntilsiden,bremsernedogstopperbilen noenmeterunna.Jeglarmotorengåogblirsittendeogse. Fjernlysetlagergjenskinnidetsomseruttilåværetynne refleksstriper.Sko.Deterdetdeter.Refleksstriperpåsko. Skopåenkropp.Pustenminblirkortogrask.Enakutt ogulmendekvalmevelterovermeg.Jegåpnerdørasakte oggårmotvilligutavbilen.Smellerdørahardtigjen,med blikketfestetpåbylten.Ingenbevegelse.
Enekkelstillhet,ogsånoengryntelyder.
Noesomvåkner?
–Steffen?Gårdetbra?
–Kjempebra,snøvlerhan.
–Kommerdettepåeksamen?spørhanogler.Latterengåroveriengrøtetehoste,ogsårullerbrekningene gjennomkroppenhans.Grøftaharalleredefåttdetmagen haddeåbypå,deterbarelyderigjen.Jegspøromjegskal kjørehamhjem.Hansnufserenstundførhangirmeget svaktja.Jegbøyermegned,tartakiSteffenshøyrearmog leggerdenrundtminegenskulder.
–Faen! –Unnskyld,kommerdetfraSteffen.–Unnskyld.
10
Noeimegslippertaket,jegpusterlettere.Kanskjejeg smiler.Jegspøromhanklareråreiseseg,ogidetsomser utsometforsøkpååtakontrolloveregenkropp,snurhan hodetmotmegogprøveråfesteblikket.Tidenvirrerlydløstrundtoss.Erdetenørlitenforandringiøynenehans?
–Erduklar?spørjeg.–Skalviprøveågålitt? Hansvarerikke,mengjøretslagsrykk,ogsammenklarerviåstabledenhøye,slankekroppenpåbeina.Jegsetter kursenmotdenlysendebilen.Haneroverraskendetung. Jegmålempehamoverpåpanseretmensjegåpnerdørapå passasjersiden.Nårjegdrarhamoppigjen,skytersmerten gjennomskulderenmin.
Jegstrammerkjevenoggårmotdeturørlige.Endyprødhettegenseroverslittejeans.Kroppenhvilermagenpå metallkanten,oghodethengerløstovergrøfta.Jegkjenner hamigjenmedengang,deterSteffenitredjetrinn.Jegleggerenhåndpåsidenavryggenhansoggirhametforsiktigknuff.Ingentingskjer.
–Sånn.Nåfårduleggedegoghvilelitt,sierjeg.
–Buksa,sierhan. Øyneneerbaredelvisåpne.
–Ja,sierSteffen,ogslippersegrettnedpågulvet.Han drarmedsegenslagsfrakkifallet,ogblirliggendemed hodetmotskohylla.
Jegstikkerhåndanedidendypebukselommahansog kjennermegfremtiletknippemedtonøkler.EnnøkkelringmedbildeavVanGoghssolsikkerholderdemsammen.Jeglåseroppdøraogblirmøttavensterklukt.En blandingavskoognoekjemisk.Steffenstabberoverdørstokken.
Jegvurdereråforlatehamder.Jeghargjortmitt.Haner hjemme.Ingenvilleklandretmeghvisjeghaddedratt.Men jegdrarikke.Nokengangtarjegtak,løfterhamoppog førerhamlengerinnihybelen.Visjanglerossgjennomen
Luktaavspyogspritfyllerbilen.Hansovnerførkirka ogmerkerikkeatgatelysenebegynneråflimreoverfjeset hans.Detfinnesnokavbrautendeeleversombrukermandagenepååoppsummerehelgasoverskridendefester,men Steffenharaldriværtenavdem.Hanholdersegforseg selv.Høflig,menlukket.Etsoleklarttalent.
11
–Steffen?Vierfremme.Klarerduågåinnselv? Steffenåpnerøynene. –Ja,svarerhan,ogblirsittendeurørlig. Jeggårutavbilenoghalerhamut.Skulderenerfortsatt vond.
Jegdemperfjernlysetnårjegsvingerinnforandetbrune husetderSteffenbor.Hanserfredeligut.Sometbarn.
–Jegborikjelleren,grynterhan. –Hardunøkkelendin?spørjeg.
JeghjelperSteffenforsiktignedpåsengekanten,taravham skoeneogstøtterhaminnpåbadetmensdetverkeriskulderen.
12
Jegmåsmileavmittegetråd.Deterriktignoknoejeg selvpleierågjørehvisjeghardrukketformye,finneen vaskogbadeansiktetiiskaldtvann,mendetvirketsånaivt ogmeningsløstdajegsadethøyt.Barnslig.Somomnoen skullehaslåttsegstygtogsåskullejegtattordetogsagt: Prøvåfåenvoksentilåblåsepåsåret.
Jegsnurmegmotdenhvitepulten.Småkrukkermed innholdiforskjelligefargerstårplassertpårekkelangs veggen.Iensvartplastkurvstårbeholderemedglitter, konditorfargeogdetsomserutsompaljetter.Ientralle
–Prøvåfålittvanniansiktet,sierjegogventerutenfor.
tranggangogkommerinnidetsombådeerstueogsoverom.Senga,enutbrettetsovesofa,stårmidtirommetog underetsmaltvindu.Vedsidenavsengaståretstort,hvitt arbeidsbord.Overbordethengereninnrammetkunstplakat.Determangeårsidenjegsåmalerietsist,menjegkjennerdetigjen.«Måneskinnvedstranden».EtavMunchs mindrekjenteverker.Hanmaltedetåretførhanmalte «Skrik».Enforlattstrand.Entombåterdetenestetegnet påatmenneskerfinnes.Palettenbeståravlunepastellfarger,motdype,mørkegrønneogblåtoner.Dempetrosa, fersken,lysblå,krem,lavendel,midnattsblå,dypsmaragdgrønn.Deternoeømtoverdet.Feminint,kanskje.Mykt. Selvompenselstrøkeneerrastløseogharetterlattseghektiskesporiskyggepartiene,såerdetenroder.Jegtrordet erpalettensomgjørdet.Mankjennerlyset.
Detdrypperfradenvåteluggen.Denerkjemmetbakoverslikatansiktethanserheltåpent.Hansermertilstede ut,menkroppenvaierdahanstopperopp.Endråpeerpå veinedoverbrystet.
13
–Gårdetbedre?spørjeg.
Steffenkommergåendemotmeg,hanharkleddavseg altutenomenhvitboksershorts.
–Hvorfordet?
vedsidenavbordetståretmylderavflasker,bokserog tuber.Linsevæske,barberskum,hobbylimogstoremengderbodylotion.Jegtaretskritttilvenstre,ogholderpåå snubleietstativ.Etfastmontertkamerapekermotbordflaten.
–Hvemda?
–Hvaerdetduholderpåmedher?sierjeg,ogsermot pulten. –Slim,sierhan.–Jegfilmerdetogleggerdetutpånett.
–Ja,sierhan.
–Fordifolkvilsedet.
JegseropppåMunch-bildetigjen.Månengjentarseg selvsomforsvinnendekulerpåenusynligsnor.Rosatoneneidestoresteinene.Detrundeogflytendesompregerbådekomposisjonenogutførelsen.Steineneersmurt utover,deserutsomsmørklumper,ellernoeannetformelig.Atbildetermaltførkunstnerenfantsinegenretning, visesihvertpenselstrøk.Detfremstårsåtydelignårman vetdetmanvet.Athanlette.Atingentingavdetsomeri bildetsutsnitterendeligelleravgjort.Jegrekkeråtenkeat dettekanskje,ellerikkekanskje,menmestsannsynlig,er Munchsvakrestemaleri,førjeghørerlydenavvannsom slutterårenne,ogendørsomåpnerseg.
–Stikkhåndaoppi,sierhan.
Jegserpåsmilethansatdeterenutfordring.Jegnøler førjegløfterhøyrehåndaogpeilerdennediboksentilfingrene,håndflaten,håndbakenoghåndleddeteromsluttetav
Jegmåle.Avspørsmålet.Avsituasjonen.Jegserbortpå Steffen.Hanharbevegetsegnoenskrittbortogstårbøyd overenoppbevaringsboksiendenavrommet.Rettsomdet ermisterhanbalansenogmåstøttesegmotveggen.Jeg tarmegtilbukselommaogkonstatererattelefonenligger ibilen.Jegmåkommemeghjem.Liseventer.
14
–Folksomvilrømmelitt,sierhan.–Seher.
Hantrykkerpåenlitenlampesomerfestetpåkamerastativet.Lampalyseroppbordflatensometscenegulv.Han åpnerengråplastbeholderoglemperutengjennomsiktigdyprødklump.Klumpenklaskernedpådethvitebordetogsynkerutienglinsendesirkel.Såfinnerhanfrem enmåleskjeimetall.Denerfyltmedskinnendestjernepaljetterisølvogpastell.Hanhellerstjerneneoverdetrøde. Førstdrysserhandemforsiktigutover,sådumperhanresteneiensentrerthaug.Mednærmestelegantebevegelser tardelangefingrenehanstakiytterkanteneavdenrøde sirkelenogbretterdemoverpaljettene.Såtrykker,strekkerogknarhanklumpen,tilfuktigelyder.Detserinnøvd ut,somenrutineellerdans.Nårkoreografiennærmerseg slutten,serjeghvasomharskjedd.Gjennomdetdype,røde slimetkanmananestjernenesomskinnerinnenfra.Jegblir tørrimunnen.
–Her,sierhanogholderfremenplastbøttemedhvit, glinsendemasse.Hanslipperdennedpåbordetforanmeg. Denlanderhardt.Innholdetdisser.
–Hardukjentpåslimfør?snøvlerhan.
Allevinduerermørke.Hunharlagtseg,menkanfortsatt værevåken.Garasjeportenåpnersegautomatisk.Jegkjørerrettinn,skruravmotorenogblirsittende.Hvishun ervåken,vilhunspørre.Omutstillingen.Omhvordandet gikkinneibyen.Omdetvarmangesomkom,ogomjeg likteåsemalerieneminepådestoreveggene.Antageligvil hunværeforberedtpåenmotvilje.Jegharprøvdåoverbevisehenneomatdeteruviktig.Atdetikkeernoeåprate om.Atdetikkevarnoehuntrengteåværemedpå.Ikke
detkaldeogklebrige.Nårjegknytterneven,kjennerjeg hvordandetpressersegorganiskognærmestvulgærtmellomfingrenemine.Altføyersegetterhverminstebevegelse. Ingenmotstand,totalkontakt.Erdetdennefølelsenhan vilvisemeg?Jegskaltilåsinoe.Noeomatdettevarspesiellegreierogatjeggjernevilhøremeromdetenannen gang,menatjegmåkommemeghjemogatvisespåmandag.Såkjennerjegnoemotnakken.Førstettungtpust,og sånoemyktogfuktig.
Jegrykkertilogrøskerhåndaoppavslimet.Lydendet girfraseg,enbråsurkling,ersometvåttgisp.
–Hvagjørdu?
–Komigjen,sierSteffen.–Ikkeskapdeg. Jegskyverhamvekk,oghasterutdøra.Nårjegsetter megibilenerjegvarmogkald.Noestrammerihalsenog gjørdetvanskeligåsvelge.Jegstarterbilen,kjørervekkfra detbrunehusetogmotveiensomførertilmittegethus.Jeg larbilenleggesvinger,bygninger,trærogvikepliktskiltbak seg.Detregnerogdetbegynneråblilyst.Kanskjeerdetet heltspesieltlys.Måneskinnellerstjerneklart.Hanvarbare full.Fullogrørete.Detmåværesånn.
15
16
Jeghaddevalgtutfireavminebestemalerier.Detsamme skogsmotivetiforskjelliglys,maltoverenperiodepåettår. Jegkalteserien«Susetoverfurua1–4
».Detvarikkeveldig gjennomtenkt.Jegsyntesdetklangbra,ogjegharalltidlikt Prøysen.Jegharikkepleidåtituleremalerienemine.Jeg harikkepleidåstilledemutheller.Dajeglesteom«Skogensstemmer»,vardetsomomtekstenroptenavnetmitt, ellerprikketmeghardtpåskulderen.Detskulleværeen kuratertmønstringavdetdeomtaltesomruralekunstnere, medskogensomtema.Jegoppdagetnotisenvedentilfeldighet.Ietfagbladpåpersonalrommet.Jegmåttebesøke nettsidenformerinformasjon.Tokensykedagforåskrive
verdtkjøreturen.Barenoeamatørgreier,sajeg.Detvaren merkeligløgn.Merkeligfordidenisegselvbareskjuler noepositivt,minegenentusiasme,ogendamerkeligereer detatjegskalskjuledenneentusiasmenforminnærmeste. Likeveloppleverjegdetsomheltnødvendigådekkeover hvorstortogmeningsfulltdetføltesåkjøremotbyenmed malerieneminepentpakketibobleplastibagasjerommet. Erdetikkenettoppdissetingenemanskaldele?Jegvetat Lisetenkersånn,deterderforhunfortsetteråspørre.Og antageligerdetriktig.Atnettoppdetåståsammenide storefølelseneerselvelimet.Detsomgjørenrelasjonsterk. Formegfølesdetfeil.Jostørrenoeblir,jomerpresserende erbehovetforåholdedetformegselv.Liseforstårikke, detharhunaldrilagtskjulpå.Vipleideåkrangleomdet, mennåerdetbareenavtingenesomersomdeer.Endynamikksomharstørknetogfestetseg.Sånnervi.Sånner jeg.Jegharingenforklaring.Kanskjejegfrykteratnoevil væreovernårjegmådeledet.Athåpetmittskalsmuldre idagslys.Deterensvakhet.
–Hardetskjeddnoe?fortsattehun.
Dajegfikktelefonenomatjegvarenavdemsomvar plukketut,blejegsåopprømtatjegløprettopptilutsiktspunktetlangsdenvestrelysløypa.Jegsattemegnedpå steineneoglotblikketsneietretoppeneogkrysseriksveien nedovermotsentrum.
17
–Ikkenoespesielt,sajeg.Jegventetlitt.Vurderteåikke fortellenoe,mentvangmegselvtilidetminsteåviderebringedetrentpraktiske.
–Duvirkersålett,saLise.Hunstodmidtidetrommet viengangkaltebiblioteket,mensomikkelengerharnoe navn.
søknaden.Sadetvarnoemedhalsen.Vetikkehelthvadet er,mendeternoklurtatjegtardetroligidag.
Mangelikeråsitteikjernenavbebyggelsenogseut motskogen,elva,elleretødeogurørtlandskap.Lablikket oppsøkestillheten.Skogensro.Selvforetrekkerjegutsikt tilsivilisasjonen.Sitteiutkantenogfableomhvasomskjer derborte,nedeelleroppeimylderet.Deskjønnerikke,kan jegtenkeda.Athersitterjegogseralt.Jegkunnemalt utsikteniblinde.Siloenestikkeroppimidten.Etlandemerkefylttilrandenavkorn.Påavstandkandetseutsom omaltkretserrundtdem,ogkanskjeerdetensannhetder. Deterikkelovålekeiåkrene,deternoeavdetførsteman lærerher.
–Jegskalstilleutmalerieneminenestemåned,sajeg.
Jegsattderogsåpåsiloene,påindustriområdet,påskolebygningen,sportenogtorget,ogkjenteatnoevarnytt. Jeglukketøyneneogkjentedetklartogtydelig.Enbegynnelse.Dajegkomhjem,utsondretjegbegeistringenjeg prøvdeåskjule.
18
Hvishunervåken,vilhunspørre.Skaljegfortelleom Steffen?Atjegfantenfullelevogmåttekjørehamhjem? Athanhangoverautovernetogvistemegslimikjelleren? Jegbliravbruttavmørket.Lysetigarasjenskrursegav. Deterbevegelsessensoren.Jegbevegermegikke.Nårjeg åpnerdøraoggårutavbilen,kommerlysetbråtttilbake. Øynenemåomstilleseg,ogleteretterholdepunkter.Jegser verktøyenepåveggen.Festermegidem,larblikketfølge vinkelsliperenskontur.Detfølesikkeriktig.Hammerenog sagen.Tommestokkenogskrutrekkerne.Jegskalikkevære herutepådennetiden. Jegpussertenneneforanspeiletoglarblikketfølgesporeneiansiktet.Jegrynkerøyenbryneneoglagerhumperpå stien.Blikkettarsatsoghoppergalantogmålrettetover øynene.Jegvrengeravmeggenseren,ogleggermerketil noeseigtsomharstivnetpådennederstedelenavdethøyre ermet.Slim.Skulderenskrikernårjegbøyermegnedforå riveavbuksa.ÅløfteSteffenharødelagtnoe.
–Såfantastisk!sahun,ogsånoeomatdetvardethun haddesagtheletidenogatdetvarpåtideatrestenavverdenfikksehvorgodjegvar.
–Jegharblittplukketuttilenutstilling,fortsattejeg, roligere.–Påetgalleriinneibyen.
Hunhentetenflaskevin,plassertetoglasspåbordeti spisestua,ogjeglothennespørre.Førstvillehunhaentusiasme,ogdahunikkefikkdet,villehunhadetaljer.Jeg svartevagt.Latetsomomjegikkehusketalt.Hvor,når, hvormange,hvem.Jeghaddelestskriveneflereganger,jeg kunnedetpårams.
Stemmenminvarlysogunaturlig.
–Hvordangikkdet?mumlerhun. –Greit,sierjeg.–Jegtrorjegstrakkskuldra.Dajeg skullebærebildeneinnigalleriet.
Jegskruravallelyseneigangen,listermegogtrekkersoveromsdøramotkarmenførjegpresserdørhåndtaketned.Åpnerlydløst,unngårdedeleneavparkettensom knirker.Løfterdynaogleggermegpåmadrassenienog sammebevegelse.Forsiktig.VarmenfraLisesøkerryggen min.Hunpustertungt,ogsålettere.
Enkortstillhetbliravbrutt.
–Erdetikkedetsomerålideforkunsten?sierhun. Jegkjennerhåndahennesmothudenførdenstryker.