I alle farger

Page 1

KineJeanetteSolberg Iallefarger Roman

Utdragfrasangen«Dumogdeilig»påside26erfraKnutsenogLudvigsens plate JubaJuba,1983.

Sitatenepåsidene54og211erfraJohannesItten:

Omslagsdesign:EgilHaraldsen&EllenLindebergEXILdesign

Trykkoginnbinding:LivoniaPrint,Latvia2022

Utdragfradiktet«Plen»påside106erfraHansBørlis Somropvedelver, Aschehoug1969. Utdragfradiktet«Tørst»påside108erfraHansBørlis

Farvekunstenogdens elementer,DreyersForlag1995.

©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2022 ISBN978-82-02-74664-3 1.utgave,1.opplag2022

Utdragfradiktet«Langtinnpåskoga»påside164erfra

Sats:Type-itAS,Trondheim2022

Sitatetpåside86erfraHansBørlis

Tankestreif,Aschehoug1991.

Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.

Menstøttkomnyevårer,Aschehoug1949.

HansBørlis Vedbålet,Aschehoug1962.

Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel. www.cappelendamm.no

Ingentingvillerysteossmerivårtinnersteennomdetviste segenenorm,lysendefarvesirkelpåhimmelen. JohannesItten,1961

–Viersnarthjemme,sahan.Sittstille.

7

Jeglukketøyneneogpresset.Detkribletihodet.Någjør jegdet,tenktejeg.Nåtisserjegpåmeg.Nåtisserjegpå megipappasbil.Jegsadetkomtilåskjeognåskjerdet. Deternådetskjer.Mendetskjeddeingenting.Kroppen varlåst,jegklartedetikke.Istedetbegyntejegågråte.Jeg såøynenehansispeilet.

–Kanvistoppe? –Nei. –Jegmåtisse. –Dukanvente. –Jegmåtissenå. –Dumåventelitttil. –Datisserjegpåmeg. –Nei,detgjørduikke.

Sidenharjegpassertdennestrekningenmangeganger. Jegharikkeetantall,detvilleværtunaturligåtelle.Jeghar

Skogennærmersegslutten.Skodaenlyseroppdesiste trærne,ogpålandskapetskommandoblirjegetbarn.Jeg varfemår,kanskjeseks,dajegsattibaksetetogtrygletmin far.

Mørkethengerlettoveråkerlappene.Deterfortgjort åmisteoversiktenidetinntrykksløselandskapet,menjeg kanskillekilometernefrahverandre.Jegvethvilkesvingersomerlunefullenårvinterenkommer,hvilkejorder somtilhørerhvilkebønder,hvemavdemsomerkristne, oghvemsomeralkoholiserte.Hvemsomharmerennde trenger.Hvemsomharmistet.Etbarnialtforungalder, sinenestedatter,ellerenfingerienpotetmaskin.Jegvetat Ottesenidenførstesvingenselgerdenbilligstebjørkeveden,ogatfamilienRønningenidennesteharlevdpåtrygd itogenerasjoner.

Jegseribakspeilet.Fortsattalenepåveien.Dentilbakelagteskogenserutsometmaleri.Etverkjegkjenner, menikkeklareråplassere.Hvavardetigjen?Jegleterinnover,oghenterfremmotiverjegentenharliktellerlagret avandregrunner.Endeiliglettelsefyllermegnårjegende-

nærmetmeg,passertogforlattdissefuruenesompassasjer ogseneresomsjåfør.Ibil,påsykkelogtilfots.Minnethengeritrærne.Dinglendefraenrukvistventerdettrofastpå meg.

8

Jegnærmermegdennedlagtekioskensomliggerpåden lillerettstrekkamellomdeslakkeogdeskarpesvingene. Nedder,forbikiosken,forbitrevarefabrikkenogvidere innenblindveiiendenavdetgamlebyggefeltet,liggermitt barndomshjem.Vileierdetuttilensnekker.Hanerikke herfra,jegtrordetvarEstland.Jegkjørerinnideskarpe svingene.Nårautovernetkommertilsyne,erdetbaretre avdemigjenførmanserkirka,ogkirkaerdetførstetegnetpåatsentrumbegynner.Meddestorejordenesomliggerflateforandethvitebyggverket,serdetutsomomhele landskapetkneler.Forkirkaogforrestenavbygda.

–Hallo?

9

–Hallo? Jegprøveråignorereubehagetsomfølgerminegenubesvartestemmeimørket.Jegkjenneratdetjegallerhelstvil eråsnu,ogskammermegsåforttankenertenkt.Hvem tenkerpåsittegetubehagnåretlivløstmenneskehenger overautovernetmidtpånatta?Erdetikkeitilfellersom detteatfolkhandlernestenumenneskeligfort?Påinstinkt elleradrenalin,ataltbareskjeravsegselv,atkroppen handler?Jegtvingerdenenefotenforandenandre.

ligfinnerdet:«Husmann»avTheodorKittelsen.Motivet erenmørkogtåkelagtskogmedenslagslysningimidten. Jegtrordetersnø.Der,heltaleneogpåveiinnoveriskogen,gårenskikkelsemedstokkogsekk.Kittelsenerkjent forsinenifsemotiver.Illustrasjonenehanskaptetilnorske folkeeventyrtillafortellingenenoemystisk.Noemørktog gåtefulltsomblehengendefastiordene.Hanmaltenøkken,svartedauden,huldreogtroll.Likevelerdetdettebildet,avdenensommeskikkelsenidenstoreskogen,som alltidharslåttmegsomhansmestuhyggelige. Tankenemineforsvinnersålangtvekkatjegglemmer demidetøyeblikketnoeannetdukkeropp.Dethengernoe overautovernet.Noestort.Enstor,rødligbylt.Bevegerdet seg?Jegblinkerinntilsiden,bremsernedogstopperbilen noenmeterunna.Jeglarmotorengåogblirsittendeogse. Fjernlysetlagergjenskinnidetsomseruttilåværetynne refleksstriper.Sko.Deterdetdeter.Refleksstriperpåsko. Skopåenkropp.Pustenminblirkortogrask.Enakutt ogulmendekvalmevelterovermeg.Jegåpnerdørasakte oggårmotvilligutavbilen.Smellerdørahardtigjen,med blikketfestetpåbylten.Ingenbevegelse.

Enekkelstillhet,ogsånoengryntelyder.

Noesomvåkner?

–Steffen?Gårdetbra?

–Kjempebra,snøvlerhan.

–Kommerdettepåeksamen?spørhanogler.Latterengåroveriengrøtetehoste,ogsårullerbrekningene gjennomkroppenhans.Grøftaharalleredefåttdetmagen haddeåbypå,deterbarelyderigjen.Jegspøromjegskal kjørehamhjem.Hansnufserenstundførhangirmeget svaktja.Jegbøyermegned,tartakiSteffenshøyrearmog leggerdenrundtminegenskulder.

–Faen! –Unnskyld,kommerdetfraSteffen.–Unnskyld.

10

Noeimegslippertaket,jegpusterlettere.Kanskjejeg smiler.Jegspøromhanklareråreiseseg,ogidetsomser utsometforsøkpååtakontrolloveregenkropp,snurhan hodetmotmegogprøveråfesteblikket.Tidenvirrerlydløstrundtoss.Erdetenørlitenforandringiøynenehans?

–Erduklar?spørjeg.–Skalviprøveågålitt? Hansvarerikke,mengjøretslagsrykk,ogsammenklarerviåstabledenhøye,slankekroppenpåbeina.Jegsetter kursenmotdenlysendebilen.Haneroverraskendetung. Jegmålempehamoverpåpanseretmensjegåpnerdørapå passasjersiden.Nårjegdrarhamoppigjen,skytersmerten gjennomskulderenmin.

Jegstrammerkjevenoggårmotdeturørlige.Endyprødhettegenseroverslittejeans.Kroppenhvilermagenpå metallkanten,oghodethengerløstovergrøfta.Jegkjenner hamigjenmedengang,deterSteffenitredjetrinn.Jegleggerenhåndpåsidenavryggenhansoggirhametforsiktigknuff.Ingentingskjer.

–Sånn.Nåfårduleggedegoghvilelitt,sierjeg.

–Buksa,sierhan. Øyneneerbaredelvisåpne.

–Ja,sierSteffen,ogslippersegrettnedpågulvet.Han drarmedsegenslagsfrakkifallet,ogblirliggendemed hodetmotskohylla.

Jegstikkerhåndanedidendypebukselommahansog kjennermegfremtiletknippemedtonøkler.EnnøkkelringmedbildeavVanGoghssolsikkerholderdemsammen.Jeglåseroppdøraogblirmøttavensterklukt.En blandingavskoognoekjemisk.Steffenstabberoverdørstokken.

Jegvurdereråforlatehamder.Jeghargjortmitt.Haner hjemme.Ingenvilleklandretmeghvisjeghaddedratt.Men jegdrarikke.Nokengangtarjegtak,løfterhamoppog førerhamlengerinnihybelen.Visjanglerossgjennomen

Luktaavspyogspritfyllerbilen.Hansovnerførkirka ogmerkerikkeatgatelysenebegynneråflimreoverfjeset hans.Detfinnesnokavbrautendeeleversombrukermandagenepååoppsummerehelgasoverskridendefester,men Steffenharaldriværtenavdem.Hanholdersegforseg selv.Høflig,menlukket.Etsoleklarttalent.

11

–Steffen?Vierfremme.Klarerduågåinnselv? Steffenåpnerøynene. –Ja,svarerhan,ogblirsittendeurørlig. Jeggårutavbilenoghalerhamut.Skulderenerfortsatt vond.

Jegdemperfjernlysetnårjegsvingerinnforandetbrune husetderSteffenbor.Hanserfredeligut.Sometbarn.

–Jegborikjelleren,grynterhan. –Hardunøkkelendin?spørjeg.

JeghjelperSteffenforsiktignedpåsengekanten,taravham skoeneogstøtterhaminnpåbadetmensdetverkeriskulderen.

12

Jegmåsmileavmittegetråd.Deterriktignoknoejeg selvpleierågjørehvisjeghardrukketformye,finneen vaskogbadeansiktetiiskaldtvann,mendetvirketsånaivt ogmeningsløstdajegsadethøyt.Barnslig.Somomnoen skullehaslåttsegstygtogsåskullejegtattordetogsagt: Prøvåfåenvoksentilåblåsepåsåret.

Jegsnurmegmotdenhvitepulten.Småkrukkermed innholdiforskjelligefargerstårplassertpårekkelangs veggen.Iensvartplastkurvstårbeholderemedglitter, konditorfargeogdetsomserutsompaljetter.Ientralle

–Prøvåfålittvanniansiktet,sierjegogventerutenfor.

tranggangogkommerinnidetsombådeerstueogsoverom.Senga,enutbrettetsovesofa,stårmidtirommetog underetsmaltvindu.Vedsidenavsengaståretstort,hvitt arbeidsbord.Overbordethengereninnrammetkunstplakat.Determangeårsidenjegsåmalerietsist,menjegkjennerdetigjen.«Måneskinnvedstranden».EtavMunchs mindrekjenteverker.Hanmaltedetåretførhanmalte «Skrik».Enforlattstrand.Entombåterdetenestetegnet påatmenneskerfinnes.Palettenbeståravlunepastellfarger,motdype,mørkegrønneogblåtoner.Dempetrosa, fersken,lysblå,krem,lavendel,midnattsblå,dypsmaragdgrønn.Deternoeømtoverdet.Feminint,kanskje.Mykt. Selvompenselstrøkeneerrastløseogharetterlattseghektiskesporiskyggepartiene,såerdetenroder.Jegtrordet erpalettensomgjørdet.Mankjennerlyset.

Detdrypperfradenvåteluggen.Denerkjemmetbakoverslikatansiktethanserheltåpent.Hansermertilstede ut,menkroppenvaierdahanstopperopp.Endråpeerpå veinedoverbrystet.

13

–Gårdetbedre?spørjeg.

Steffenkommergåendemotmeg,hanharkleddavseg altutenomenhvitboksershorts.

–Hvorfordet?

vedsidenavbordetståretmylderavflasker,bokserog tuber.Linsevæske,barberskum,hobbylimogstoremengderbodylotion.Jegtaretskritttilvenstre,ogholderpåå snubleietstativ.Etfastmontertkamerapekermotbordflaten.

–Hvemda?

–Hvaerdetduholderpåmedher?sierjeg,ogsermot pulten. –Slim,sierhan.–Jegfilmerdetogleggerdetutpånett.

–Ja,sierhan.

–Fordifolkvilsedet.

JegseropppåMunch-bildetigjen.Månengjentarseg selvsomforsvinnendekulerpåenusynligsnor.Rosatoneneidestoresteinene.Detrundeogflytendesompregerbådekomposisjonenogutførelsen.Steineneersmurt utover,deserutsomsmørklumper,ellernoeannetformelig.Atbildetermaltførkunstnerenfantsinegenretning, visesihvertpenselstrøk.Detfremstårsåtydelignårman vetdetmanvet.Athanlette.Atingentingavdetsomeri bildetsutsnitterendeligelleravgjort.Jegrekkeråtenkeat dettekanskje,ellerikkekanskje,menmestsannsynlig,er Munchsvakrestemaleri,førjeghørerlydenavvannsom slutterårenne,ogendørsomåpnerseg.

–Stikkhåndaoppi,sierhan.

Jegserpåsmilethansatdeterenutfordring.Jegnøler førjegløfterhøyrehåndaogpeilerdennediboksentilfingrene,håndflaten,håndbakenoghåndleddeteromsluttetav

Jegmåle.Avspørsmålet.Avsituasjonen.Jegserbortpå Steffen.Hanharbevegetsegnoenskrittbortogstårbøyd overenoppbevaringsboksiendenavrommet.Rettsomdet ermisterhanbalansenogmåstøttesegmotveggen.Jeg tarmegtilbukselommaogkonstatererattelefonenligger ibilen.Jegmåkommemeghjem.Liseventer.

14

–Folksomvilrømmelitt,sierhan.–Seher.

Hantrykkerpåenlitenlampesomerfestetpåkamerastativet.Lampalyseroppbordflatensometscenegulv.Han åpnerengråplastbeholderoglemperutengjennomsiktigdyprødklump.Klumpenklaskernedpådethvitebordetogsynkerutienglinsendesirkel.Såfinnerhanfrem enmåleskjeimetall.Denerfyltmedskinnendestjernepaljetterisølvogpastell.Hanhellerstjerneneoverdetrøde. Førstdrysserhandemforsiktigutover,sådumperhanresteneiensentrerthaug.Mednærmestelegantebevegelser tardelangefingrenehanstakiytterkanteneavdenrøde sirkelenogbretterdemoverpaljettene.Såtrykker,strekkerogknarhanklumpen,tilfuktigelyder.Detserinnøvd ut,somenrutineellerdans.Nårkoreografiennærmerseg slutten,serjeghvasomharskjedd.Gjennomdetdype,røde slimetkanmananestjernenesomskinnerinnenfra.Jegblir tørrimunnen.

–Her,sierhanogholderfremenplastbøttemedhvit, glinsendemasse.Hanslipperdennedpåbordetforanmeg. Denlanderhardt.Innholdetdisser.

–Hardukjentpåslimfør?snøvlerhan.

Allevinduerermørke.Hunharlagtseg,menkanfortsatt værevåken.Garasjeportenåpnersegautomatisk.Jegkjørerrettinn,skruravmotorenogblirsittende.Hvishun ervåken,vilhunspørre.Omutstillingen.Omhvordandet gikkinneibyen.Omdetvarmangesomkom,ogomjeg likteåsemalerieneminepådestoreveggene.Antageligvil hunværeforberedtpåenmotvilje.Jegharprøvdåoverbevisehenneomatdeteruviktig.Atdetikkeernoeåprate om.Atdetikkevarnoehuntrengteåværemedpå.Ikke

detkaldeogklebrige.Nårjegknytterneven,kjennerjeg hvordandetpressersegorganiskognærmestvulgærtmellomfingrenemine.Altføyersegetterhverminstebevegelse. Ingenmotstand,totalkontakt.Erdetdennefølelsenhan vilvisemeg?Jegskaltilåsinoe.Noeomatdettevarspesiellegreierogatjeggjernevilhøremeromdetenannen gang,menatjegmåkommemeghjemogatvisespåmandag.Såkjennerjegnoemotnakken.Førstettungtpust,og sånoemyktogfuktig.

Jegrykkertilogrøskerhåndaoppavslimet.Lydendet girfraseg,enbråsurkling,ersometvåttgisp.

–Hvagjørdu?

–Komigjen,sierSteffen.–Ikkeskapdeg. Jegskyverhamvekk,oghasterutdøra.Nårjegsetter megibilenerjegvarmogkald.Noestrammerihalsenog gjørdetvanskeligåsvelge.Jegstarterbilen,kjørervekkfra detbrunehusetogmotveiensomførertilmittegethus.Jeg larbilenleggesvinger,bygninger,trærogvikepliktskiltbak seg.Detregnerogdetbegynneråblilyst.Kanskjeerdetet heltspesieltlys.Måneskinnellerstjerneklart.Hanvarbare full.Fullogrørete.Detmåværesånn.

15

16

Jeghaddevalgtutfireavminebestemalerier.Detsamme skogsmotivetiforskjelliglys,maltoverenperiodepåettår. Jegkalteserien«Susetoverfurua1–4

».Detvarikkeveldig gjennomtenkt.Jegsyntesdetklangbra,ogjegharalltidlikt Prøysen.Jegharikkepleidåtituleremalerienemine.Jeg harikkepleidåstilledemutheller.Dajeglesteom«Skogensstemmer»,vardetsomomtekstenroptenavnetmitt, ellerprikketmeghardtpåskulderen.Detskulleværeen kuratertmønstringavdetdeomtaltesomruralekunstnere, medskogensomtema.Jegoppdagetnotisenvedentilfeldighet.Ietfagbladpåpersonalrommet.Jegmåttebesøke nettsidenformerinformasjon.Tokensykedagforåskrive

verdtkjøreturen.Barenoeamatørgreier,sajeg.Detvaren merkeligløgn.Merkeligfordidenisegselvbareskjuler noepositivt,minegenentusiasme,ogendamerkeligereer detatjegskalskjuledenneentusiasmenforminnærmeste. Likeveloppleverjegdetsomheltnødvendigådekkeover hvorstortogmeningsfulltdetføltesåkjøremotbyenmed malerieneminepentpakketibobleplastibagasjerommet. Erdetikkenettoppdissetingenemanskaldele?Jegvetat Lisetenkersånn,deterderforhunfortsetteråspørre.Og antageligerdetriktig.Atnettoppdetåståsammenide storefølelseneerselvelimet.Detsomgjørenrelasjonsterk. Formegfølesdetfeil.Jostørrenoeblir,jomerpresserende erbehovetforåholdedetformegselv.Liseforstårikke, detharhunaldrilagtskjulpå.Vipleideåkrangleomdet, mennåerdetbareenavtingenesomersomdeer.Endynamikksomharstørknetogfestetseg.Sånnervi.Sånner jeg.Jegharingenforklaring.Kanskjejegfrykteratnoevil væreovernårjegmådeledet.Athåpetmittskalsmuldre idagslys.Deterensvakhet.

–Hardetskjeddnoe?fortsattehun.

Dajegfikktelefonenomatjegvarenavdemsomvar plukketut,blejegsåopprømtatjegløprettopptilutsiktspunktetlangsdenvestrelysløypa.Jegsattemegnedpå steineneoglotblikketsneietretoppeneogkrysseriksveien nedovermotsentrum.

17

–Ikkenoespesielt,sajeg.Jegventetlitt.Vurderteåikke fortellenoe,mentvangmegselvtilidetminsteåviderebringedetrentpraktiske.

–Duvirkersålett,saLise.Hunstodmidtidetrommet viengangkaltebiblioteket,mensomikkelengerharnoe navn.

søknaden.Sadetvarnoemedhalsen.Vetikkehelthvadet er,mendeternoklurtatjegtardetroligidag.

Mangelikeråsitteikjernenavbebyggelsenogseut motskogen,elva,elleretødeogurørtlandskap.Lablikket oppsøkestillheten.Skogensro.Selvforetrekkerjegutsikt tilsivilisasjonen.Sitteiutkantenogfableomhvasomskjer derborte,nedeelleroppeimylderet.Deskjønnerikke,kan jegtenkeda.Athersitterjegogseralt.Jegkunnemalt utsikteniblinde.Siloenestikkeroppimidten.Etlandemerkefylttilrandenavkorn.Påavstandkandetseutsom omaltkretserrundtdem,ogkanskjeerdetensannhetder. Deterikkelovålekeiåkrene,deternoeavdetførsteman lærerher.

–Jegskalstilleutmalerieneminenestemåned,sajeg.

Jegsattderogsåpåsiloene,påindustriområdet,påskolebygningen,sportenogtorget,ogkjenteatnoevarnytt. Jeglukketøyneneogkjentedetklartogtydelig.Enbegynnelse.Dajegkomhjem,utsondretjegbegeistringenjeg prøvdeåskjule.

18

Hvishunervåken,vilhunspørre.Skaljegfortelleom Steffen?Atjegfantenfullelevogmåttekjørehamhjem? Athanhangoverautovernetogvistemegslimikjelleren? Jegbliravbruttavmørket.Lysetigarasjenskrursegav. Deterbevegelsessensoren.Jegbevegermegikke.Nårjeg åpnerdøraoggårutavbilen,kommerlysetbråtttilbake. Øynenemåomstilleseg,ogleteretterholdepunkter.Jegser verktøyenepåveggen.Festermegidem,larblikketfølge vinkelsliperenskontur.Detfølesikkeriktig.Hammerenog sagen.Tommestokkenogskrutrekkerne.Jegskalikkevære herutepådennetiden. Jegpussertenneneforanspeiletoglarblikketfølgesporeneiansiktet.Jegrynkerøyenbryneneoglagerhumperpå stien.Blikkettarsatsoghoppergalantogmålrettetover øynene.Jegvrengeravmeggenseren,ogleggermerketil noeseigtsomharstivnetpådennederstedelenavdethøyre ermet.Slim.Skulderenskrikernårjegbøyermegnedforå riveavbuksa.ÅløfteSteffenharødelagtnoe.

–Såfantastisk!sahun,ogsånoeomatdetvardethun haddesagtheletidenogatdetvarpåtideatrestenavverdenfikksehvorgodjegvar.

–Jegharblittplukketuttilenutstilling,fortsattejeg, roligere.–Påetgalleriinneibyen.

Hunhentetenflaskevin,plassertetoglasspåbordeti spisestua,ogjeglothennespørre.Førstvillehunhaentusiasme,ogdahunikkefikkdet,villehunhadetaljer.Jeg svartevagt.Latetsomomjegikkehusketalt.Hvor,når, hvormange,hvem.Jeghaddelestskriveneflereganger,jeg kunnedetpårams.

Stemmenminvarlysogunaturlig.

–Hvordangikkdet?mumlerhun. –Greit,sierjeg.–Jegtrorjegstrakkskuldra.Dajeg skullebærebildeneinnigalleriet.

Jegskruravallelyseneigangen,listermegogtrekkersoveromsdøramotkarmenførjegpresserdørhåndtaketned.Åpnerlydløst,unngårdedeleneavparkettensom knirker.Løfterdynaogleggermegpåmadrassenienog sammebevegelse.Forsiktig.VarmenfraLisesøkerryggen min.Hunpustertungt,ogsålettere.

Enkortstillhetbliravbrutt.

–Erdetikkedetsomerålideforkunsten?sierhun. Jegkjennerhåndahennesmothudenførdenstryker.