tid vært, tenker han. Når pappa jobber med noe fælt på sykehuset, blir han alltid ekstra urolig for at det skal skje noe med meg. – Nei, nå glemte vi jo skøytene likevel, sier Erik plutselig. – Åja. – Vi snur, sier Erik. – Det er ikke nødvendig, det gjør ikke noe, sier Benjamin. Erik prøver å skifte fil, men blir hindret av en annen bil. Idet han svinger tilbake, er han tett på å kollidere med en søppelbil. – Vi har tid til å snu og … – Drit nå i de skøytene, da. Det er det samme for meg, sier Benjamin med hevet stemme. Erik sender ham et overrasket sideblikk. – Jeg trodde du likte å gå på skøyter, jeg. Benjamin vet ikke hva han skal svare, han hater å bli forhørt, vil ikke begynne å lyve. – Gjør du ikke det? spør Erik. – Hva da? – Liker du ikke å gå på skøyter? – Hvorfor skulle jeg gjøre det? mumler han. – Vi kjøpte jo helt nye … – Hvor morsomt kan det være? – Så du vil ikke at jeg skal snu og hente dem, da? Benjamin bare sukker til svar. – Skøyter er kjedelig, sier Erik. – Sjakk og tv-spill er kjedelig, er det noe i det hele tatt som er morsomt å gjøre? – Jeg vet ikke, svarer han. – Ingenting? – Jo. – Se på film? – En gang iblant. – En gang iblant? smiler Erik. – Ja, svarer Benjamin. – Du som glatt kan se tre, fire filmer på en kveld, sier Erik muntert. – Og hva så? – Nei, ingenting, fortsetter Erik ertende. – Ikke annet enn at man kanskje kunne begynne å lure på hvor mange filmer 44