BushraIshaq
Hvemsnakker foross?
MuslimeridagensNorge–hvemerdeoghvamenerde?
©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2017
Forfatterharmottattstøttefra
FrittOrdsstiftelse,Bergesensstiftelse, HelleBennettsallmennyttigestiftelse,ScheiblersstiftelseogNFFO.
ISBN978-82-02-55908-3
Omslagsdesign:MiriamEdmunds Sats:Type-itAS,Trondheim2017
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2017 Satti10/12pkt.Sabonogtryktpå80gEnsoluxCream1,6.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.
UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Tilmorogfar–forkjærlighetenogtillitensomalltider minstyrke.
Innhold
Entausmajoritet ..............................
Kapittel1
Hvemermuslimer? ............................
Hvormangeerde? ............................
Alleerikkelike ...............................
Hvabetyrreligionfornorskemuslimer? ............
Islam–enabrahamittisktradisjon ................
Defemsøylene ...............................
Jihad.. .....................................
Fratrosgrunnlagtillivsmål ......................
Kapittel2
Ønskermuslimershariaellerdemokrati? ..........
Håpetidenarabiskevåren ......................
Moralfilosofiskdeterminisme ....................
Denblindeflekkenihistorieforståelsen. ............
Tidsgapet ....................................
Arvenetterkolonimaktene ......................
Muslimskelandsomikkeerislamske.. ............
Enreligiøslegitimering .........................
Vestensmedansvar ............................
Islamerikkeproblemet .........................
Muslimersønskeomsharia ......................
Dannelsenavloven ............................
Shariabestårikkeavpolitiskelover... ............
Ganskelikdenkristnetradisjonen ................ Hvordanvildemokratiomfavnesavnorskemuslimer?.
Hudud-lover .................................
Frirommetinnenislamskteologi ..................
Problemetmedsharia ..........................
Realiseringenavmuslimskdemokrati.. ............
Islamsomendelavdemokratisering... ............
Ensannferdigstøtte ............................
Kapittel3
Terroriislamsnavn ............................
Ossmotdem.................................
Innsiktfremforfrykt ...........................
Koblingenmellomislamogterror .................
Hvormangeerradikaliserte? ....................
Hvemerderadikaliserte? .......................
Hvaerdrivkrafteniradikaliseringsprosessen? ........ MuslimskinnvandringogradikaliseringiVesten .....
Hvordanmenermuslimeratradikaliseringkanbekjempes?
Hvagjørmuslimer? ............................
Kapittel4
Ønskermuslimskekvinneråblireddet? ...........
Ønskermuslimskekvinnerogmennlikerettigheter?.. Erislamproblemet? ...........................
Islamiendobbeltrolle ..........................
Mannensomformynder ........................
Muslimskekvinnersplagg .......................
Hvordanstøttemuslimskekvinnerskamp? .......... Hvorgårvi? .................................
Kapittel5
Enfellesfremtid ...............................
Hvorforhaterdeoss? ..........................
Synetpåmuslimer .............................
Hvordanskalvigåvidere? ......................
Trekkfremdetpositive .........................
Konklusjon ..................................
Oppsummering–sammendrag ..................
Muslimersforholdtilegentro ....................
Politiskeverdierogmuslimer ....................
Holdningertilterrorismeogradikalismen ...........
Muslimskekvinner ............................
Holdningertildetnorskesamfunnet... ............
Omundersøkelsen .............................
Mangeskjærisjøen ...........................
Metode,designogdatainnsamling ...............
Utvalget .....................................
Datainnsamling ...............................
Panel.. .....................................
Etterord ......................................
Appendiks ....................................
Spørreskjema .................................
Noterogreferanser ............................
Entausmajoritet
«Dutrengerikkeåsihvaislam ikke er,dukanbaresinoe omhvaislam er.»
Kommentarenkomframinkristnevenninneunder arbeidetmedentekstomverdienavreligionviskulleskrive ifellesskap.Jegvarmidtipresentasjonenavdetjegmente burdeværeinnholdetiteksten,dakommentarenhennes tvangmegtilåstoppeopp.Såraskthaddejegaltsåhavnet iforsvarsposisjonforislam.Føretenesteordvarskrevet, haddejegfrivilligtattpåmegrollensomvakthavendemuslim,klartilforsvarireligionenstjeneste.
Ettertiårmedoffentligengasjementvirkerdetsomom denrollenfremdelesinntrerpåautopilot. Denvakthavende muslimen, slikkollegaeneminespøkefulltharomtaltmeg, erenkarakteristikksomharirritertmegovertid.Forselv omjegharværtblantbrannslukkerneidehetedebattene omislam,harmittforsettogsåværtåforsøkeåsettedagsordenidetoffentligeordskiftet,hellerennutelukkendeå følgedeforhåndsbestemtepremisseneomangrepogforsvar.Detteforsettetliggeriåndentilmingenerasjonunge, norskemuslimer,somikkeønskeråblibetraktetsomofre, mensnarerevilværeenaktivdelavsamfunnetogbidratil ådefineredennorskeidentiteten.
Jegtrorfremdelespådetteforsettet,ogvibørværetakknemligeforåfåenpåminnelsenårvisitterfastiforsvarsposisjon.Menjegtrorikkelengerdetmåværeetmåliseg selvatmuslimerkommersegutavendefensivrollenår detgjeldertrosidentitet.Det er etbehovforåforsvareden
muslimskeidentitetenisamfunnet,dadeterensværtpolariserttilnærmingtilislamidenvestligeverden.Ogdenne erkjennelseneravgjørendeikkebareforådempemuslimers personligeavmaktsfølelse,menogsåforatmuslimerskal kunnefullføresittoppdragsomansvarligesamfunnsborgere.Detsamfunnettrenger,ermuslimersomaktivtbidrar tiletmernyansertblikkpåislam.
Dettemedføreretakuttbehovformerinnsiktommuslimer.Samtidigerdetetreeltbehovforåsehvorsamfunnet vårtstårimøtemeddenmuslimskeidentiteten.
IfølgeIntegrerings-ogmangfoldsdirektoratet(IMDi)ble muslimerogislamomtaltinorskemedier77000gangeri2009,noesomovergikkomtalenavsvineinfluensa sammeår.Omtrent70prosentavomtalenehaddeetnegativtfokus.1
Europarådetharfangetoppdennetendensen,oghar siden2009kritisertdennorskeoffentlighetenforgeneraliserendeograsistiskeundertonervedflereanledninger. I2011baEuroparådetomstrakstiltakforrespektogtoleransepåbakgrunnavdetdekarakteriserersomhatefulle ytringerinorskoffentlighet.2 Norskeforskningsmiljøerhar gittEuroparådetsterkstøtteidennekritikken.Forskerne MonicaFiveAarsetvedNOVAogJuliaOrupabovedInstituttforsamfunnsforskningharblantannetkarakterisert denensidignegativeomtalenavmuslimskidentitetsomet demokratiskproblem.Hvertredjeutfordringomintegreringreduseresimedienetilåhandleomreligionenislam, somomislamisegselverårsakentildestørsteproblemene isamfunnetvårt3.Menerdetenvirkelighetsoppfatning somikkehargrunnlagiforeliggendeforskningpåfeltet?
EnraskanalyseimedieovervåkningsselskapetRetrievers søkemotorviseratantalltreffommuslimerinorskemedier fortsetteråstige.I2014overgikknorskemediersomtaleav muslimerogislamomtalenavstatsministerErnaSolberg. Avnoengrupperblirdethevdetatdennevoldsommeoppmerksomhetenindikererenmedieskaptislamfrykt.Andre
serdetsometuttrykkforenkampmellomsivilisasjonerog atislamgrunnleggendesetteruforenligmednorskeverdier.
Detervanskeligåståmidtietspenningsforholdmellom såulikevirkelighetsforståelser.Mangemuslimererpreget avavmakt,mensenunnvikendetilnærmingofteertilstede blantmajoritetsbefolkningeniNorge.Beggeståstedeneer likefarlige.Detverstevikangjøreientidpregetavterrorogspenninger,eråikketaettydeligstandpunkt.Som menneskerblirvåreholdningerformetisamspillmedvåre omgivelser,uansettomviønskerdetellerei.Deterderforsværtnaivtåtroatenpolariserendesamfunnsutvikling ikkevilhabetydningforvåridentitetellervårfremtidsom etmangfoldigsamfunn.
EnundersøkelsepublisertiAftenposten(morgenutgaven 2.12.09,utførtavukeavisenMandagMorgen)visteatdet nordmennfryktetmest,varmuslimerogislam.Selvklimaendringerogøkonomiskkriseblerangertunderfryktenfor muslimer.IfølgeenundersøkelsefraNOVAi2016mener 58prosentavungdomiOsloatdetforegårenkrigmellom islamogVesten.4 Detteersværturovekkendefunn.Vårforståelseavverdenogegenogandresidentitetdefinereross, ogharstorinnvirkningpåhvordanvibetrakterhverandre sommedmenneskerietsamfunn.Enoppfatningavmuslimskidentitetbasertpåfryktogkrigindikereratmange trordeteksistererensplittelseellersterkebrytningspunkt mellommuslimerogmajoritetsbefolkningeniNorge.Førvi sernærmerepådisseeventuellebrytningspunktene,erdet viktigåspørre:Hvormyevetviegentligommuslimer?Hva tenkermuslimeriNorge?Hvaervåremuslimskemedborgeresverdierogmål?
DebattenommuslimerogislamharpågåttlengeiNorge, ogdenharsærligtilspissetsegdesisteårene.Debatten bærerpregavsteilefronteroggjentagendesymboldebatter kombinertmedstorgradavsynsingrundthvamuslimer mener–utenetsakligfundamentidetfaktiskeverdigrunnlagettilnorskemuslimer.Deflestesommenernoeomislam
harminimaltmedempiriskgrunnlagforsinepåstander. Slikestemmerskalogsåfåsinplassidebatten,menvimå samtidigspørre:Erproblemstillingenesomblirpresentert representativefordeholdningeneogverdienesomeksistererblantmuslimeridag?
Religionskritikkerbådeviktigognødvendig.Ikkebare fordemokratietsskyld,menogsåfordireligionskritikkhar enegenverdifordentroende.Enbreddiskursernødvendig foretkritisksøkettersannhettilgodeforsamfunnet.En stagnertdebattmedensidigfokusogmangelpåpresisjon vilderimothindreennøkternsamtaleogståistridmedvåre demokratiskeprinsipper.
Dennebokensambisiøsemålerådemokratiseredenoffentligesamtalenomislamogmuslimervedåinkluderestemmersomvanligvisuteblir.Jegharønsketågåbakdestore overskriftene,oggjennomtobefolkningsundersøkelsergi ordettildentausemajoritetenavmuslimerognordmenn somvanligvisikkekommertilordeiensamfunnsdebatt somerdominertavytterpunkter.Måleteråskapedialog omdetsomoppfattessombrytningspunktermellommuslimerogmajoritetssamfunnet.Hvagårdenpåståtteverdikonfliktensåmangesnakkeromegentligutpå?Hvaer omfangetavden,oghvordankanvimøteden?Ermuslimervirkeligslikdeblirfremstilt?Hvorforskjelligeermuslimskeogikke-muslimskeborgereiNorge?Harvinoetil felles?Erdetisåfallnok?Noktilåbyggedentillitensom skaltilforetbærekraftig,flerkultureltsamfunn?
Bokenerdeltiinnifølgendeproblemstillingerbasertpådet mangeimajoritetssamfunnetbetraktersomproblematisk vedmuslimerifølgeforeliggendeforskningpåfeltetogdet somkommerfremidennorskesamfunnsdebatten: Hvemermuslimer?
Ønskermuslimerdemokratiellersharia? Girislamgrobunnforterror?
Hvamenermuslimskekvinner?
Hvordankanvileveifredeligsameksistensmedislamsk identitet?
Somenintroduksjontiltematikkenislamogmuslimer girdetførstekapitletenkortoversiktoverislamskteologi ogverdigrunnlagettilmuslimeriNorge.Deøvrigekapitlenegårmerinnikjernenavdesåkaltebrytningspunktene mangetroreksisterermellommuslimerogmajoritetssamfunnet.Brytningspunkteneerformulertsomspørsmål,og deterdemsomdriverfreminnholdetiboken.Medenslik strukturhåperjegågisvarpådeallerviktigsteverdispørsmålommuslimerisamfunnetvårt–basertpåvitenskapeligeanalyserogsaklighet.
Kapittel1
Hvemermuslimer?
«Hunerdenfarligsteblantdemalle.Verreennkvinnene bakburkaogdemørkemennenemedlangeskjegg.Tilsynelatendeserhunheltnormalut,hungårmedvestligeklær, snakkergodtnorskogargumentererutfraenvisslogikkom frihet.Mendeterbareforåavledeoss!Forhunerenforkleddislamistsomønskeråinnføresharia-lover,ogtaover Norge.Hunersomalledeandre!Deharalle(muslimene) svergettiltaqiyya…»
Dettevarenavdeførsteomtalenesombleskrevetom megpånettetdajegdebuterteinorskoffentligheti2007. Detvarogsåmittallerførstemøtemedbegrepettaqiyya.
Jegmåttefaktisksøkedetopp.Dettebegrepet,som noenaltsåmentejeghaddesvergettil,haddejegaldri tidligerehørtom.Deterslettikkeuvanlig,mangeunge muslimermøterdypereislamskteologiforførstegangpå dennemåten.Endirekteansvarliggjøringfrastorsamfunnet,slengtutsomenanklage,gjøratvisøkerinnireligionenpåenmåtevikanskjeellersikkevillehagjort.Når såenkelteropervarskuomøkendereligiøsitetblantunge muslimer,kandetværebetimeligåspørreomdensterke opptatthetenavislamidetnorskesamfunnetkanværenoe avårsaken.Isåfallsnakkerviomenreligionifiseringaven helgenerasjonungeisamfunnetvårt.
Taqiyyaerprimærtforankretiteologientilsjia-islamog handleromrettentilåskjulesintrounderunntakstilstandersommedførerforfølgelseellerhenrettelsepågrunnav
islamskidentitet.Ivårundersøkelseangir97prosentav respondenteneatislamikketillatersinetroendeålyve.Ide islamfiendtligemiljøenederimot,ogsærligblanttilhengere avEurabia-konspirasjonsteorien,blirtaqiyyasystematisk tillagtenannendefinisjonforåbeviseatalleverdensmuslimerharetfelles,skjultmålomåovertaEuropa.Ifølge konspirasjonsteorienbrukermuslimeridennehensiktden religiøsenormentaqqiya,somtillaterdemålyveforikkemuslimeromsineegentligemåloghemmelige,organiserte nettverk.
Alttyderpåatdetkuneretsværtlitemindretallisamfunnetvårtsomfaktisktrorpåenslikkonspirasjonsteori.Menmuslimeromtalesgjennomgåendesomenenhetlig gruppeogsåellersisamfunnet.Detuttrykkesiformav engeneraliserendeundertonenårnorskepolitikereadvarermotislamiseringavNorge,ellererklærerkrigmotradikalislamvedåoppfordreallemuslimertilåtakollektivt ansvarforåbekjempeterror.Generaliseringenkommer ogsåtilsyneihverdagen,nårkandidaterikkeinnkallestil jobbintervjufordideharetmuslimsknavn.Denneformen fordiskrimineringavmuslimerinorsksamfunnsliverveldokumentertavInstituttforsamfunnsforskning.1
Deterselvsagtviktigeforskjellermellomgeneraliserende undertoner,bådeidenoffentligedebattenogisamfunnet forøvrig.Deterforeksempelbådelegitimtognødvendig atnorskepolitikereoppfordrermuslimertilåtaetsærskiltansvarforåbekjempeterror,forditerroristenebruker islamskeverdiersystematiskisinideologi.Detskalogså væreromforatvisommedborgerekanværekritiskeeller skeptisketilmenneskermedmuslimsktro.Menentilnærmingogargumentasjonsomunderbyggerforestillingenom atmuslimererenenhetligstørrelsemedetkollektivtansvar forvisseelementerisamfunnet,ersværtproblematisk.Det erenforestillingsomkanbyggenedvårfellesidentitetsom etmangfoldigsamfunn,ogsominndelersamfunnetiet oss oget dem.Nårengruppemenneskerutelukkendedefineresinnienenhetlig,religiøsidentitet,servihverandreikke
lengerprimærtsommennesker,mensomfanebærereaven bestemtidentitet.Etsliktmenneskesynpasserikkeinni vårtnorske,humanistiskeverdigrunnlag.Detviktigstefundamentetimenneskeverdeteråerkjennehvertenkeltindividsegenverdiogfrihet.Ipraksishandlerdetomåmøte ethvertmenneskemedrespektogetåpentsinn.Derforer detviktigåtaetskritttilbakeogførstspørrehvemmuslimeregentliger,førvistillerdestorespørsmåleneomislam. Hvaermuslimerstrosgrunnlag,målogfremtidsdrøm?
Hvormangeerde?
I2005gjennomførteNRKenundersøkelseblantmajoritetsbefolkningeniNorge.Denvisteat25prosentmenerdet erformangemuslimeriNorge.EnstudieutførtavIpsosfra 2016visteatnordmennflestoverestimererandelenmuslimeriNorgemedåtteprosent.2
DetfinnesingenoffentligmyndighetsomregistrererreligionstilhørighetentilNorgesborgere.Derforvetviikke nøyaktighvormangemuslimersomboriNorge.IfølgeStatistisksentralbyråerantallmedlemmerinorske,islamske trossamfunn148289.Meddetutgangspunktetkanvianslå atmuslimerutgjør2,8prosentavdentotalebefolkningen iNorge3.Antalletinnvandrerefraoverveiendemuslimske landerimidlertidrundt250000.4 Dissetallenekantolkes dithenatdeterenhøyandelmuslimeriNorgesomikkeer medlemavetmuslimsktrossamfunn.Detvilisåfallbety atdeislamsketrossamfunneneharenoppslutningpålitt overfemtiprosent,altsålavereenndennorskekirkensom låpå71,5prosenti2016.Mendetvilikkeværeioverensstemmelsemedat75prosentavmuslimeneivårundersøkelseangiratislamerensværtviktigdelavderesdaglige liv.Videreerdetproblematiskåbenyttetallpåinnvandrereframuslimskelandforåfastsetteantalletmuslimeri Norge.Mangemedbakgrunnframuslimskelandbetraktersegikkelengersommuslimer.Daviivårbefolknings-
undersøkelsespurtemuslimeromderesreligiøseidentitet, svarteomlag25prosentatdeikkedefinerersegsommuslimer.UtvalgetiundersøkelsenvartilfeldigtrukketfraFolkeregisteret,ogbestoavindividermedbakgrunnfraland medmuslimskmajoritet.
Detteeretinteressantmønster.Våretallnyansererikke bareforestillingenomatdeterformangemuslimeri Norge,menviserogsåattilhørighettilislamkanvære endynamiskstørrelsepålinjemedandrereligioner.Dette utfordrerdenvanligeforestillingenomatmuslimereren religiøsgruppepregetavkollektivsosialkontroll,med muslimskelederesomkuendeaktørerellermørkemenn.
Nårenfjerdedelavindividenemedmuslimskbakgrunn ivårundersøkelseikkelengerdefinerersegsommuslimer,problematiseresheledentradisjonelleforestillingenom muslimeriNorge.Dettebetydeligefrafalletindikererat mangeharbevegetsegbortfraislam,utenatvisertegntil atnorskemuslimerkollektivtutøvernoenformforkontrollmyndighetmotdennegruppen.Detvitneromatdeteksistereretfrihetsromidenmuslimskeminoriteten.Etnærmere blikkpåislamiNorgeindikereratstøttetildødsstrafffor frafallfraislam,someksistererblantytterliggåendegrupper somIslamNet,ikkeerrepresentativfornorskemuslimer. I2007gikkensamletimamkomitéiIslamskRådNorgeut medenfelleserklæringmedDennorskekirkeomrettentilå byttereligion.Komiteenutgjordedaensamletautoritetav islamsketeologer.IslamskRådNorgeharfåtthonnørfor detteogerblitttrukketfremsometeksempeltiletterfølgelse avflereinternasjonaleaktører.
Inorskemedierhardenneuttalterettenogfrihetentilå skiftereligionblittvietliteoppmerksomhet.Istedetbenytteslangtoftereengeneraliserendeinnfallsvinkeligjengivelsenavhvorvanskeligdetharværtforenkeltpersonerå brytemedislam.Menselvomdettekanhaværtproblematiskforenkelte,erdetikkenødvendigvisrepresentativt forheledetmuslimskemiljøet.Denanerkjentetwitter-legen WasimZahidfortalteietåpenhjertigintervjumedA-maga-
sineti2016athanhaddeforlattdenislamsketroen.Iintervjuetblehanportrettertistøttendeomgivelsermedsine foreldre,koneogbarn.5 DenkonservativemuslimskeforfatterenUsmanRanaharseinerefulgtopp,ogfortalteat hansforholdtilZahidikkelotsegpåvirkeavhansfrafall fraislam.RanakunnebekrefteatZahidfremdelesvaren delavulikenettverkavmuslimskeakademikeredebegge tilhørte.
Vikommerikkebortfraatdetkanværesværtproblematiskfornoenmuslimeråforlateislam.Menvåretallog empiriskkunnskapindikereratdetikkenødvendigvisertilfelletforalle.
Alleerikkelike
Hvismanprøveråsepåmuslimersegetselvbilde,med utgangspunktifordommenomtaqiyya,møtermanofteet ønskeomatvikunneværemeruniforme,ettersommange utenfrauansettbetrakterossslik.
Eteksempelpådetteerdenårligeusikkerhetenrundt datoenfordenmuslimskehøytideneid.Muslimskehøytiderblirberegnetutframånekalenderenogervanskelig åfastsettepåforhånd.Tradisjonelthardenneusikkerhetenværtenpositivkraft,medspenningknyttettildengledenhøytidsdagenerepresenterer.Imangemuslimskeland samlerfolksegiparker,igateneogpåtakterrasserdagen førhøytiden,foråkikkeettermånenpåkveldshimmelen ogventepåannonseringenaveidfradenlokalemoskeens minaret.Stemningenkansammenlignesmedennyttårsfeiring,hvorfyrverkerietogfeiringenumiddelbartbrakerløs nårdatoenforeiderklar.
MangemuslimeriNorgeerimidlertidoftefrustrertover denneusikkerheten.Dengjørdetumuligåforholdesegtil noesikkertogfasthvertår,ogvanskeliggjørforholdettil arbeidsgivereogskolerogmulighetentilåsøkeomfri.Det erhellerikkeuvanligatmuslimeriettogsammelandender
oppmedulikedatoerforhøytiden.Selvomårsakentilen slikfragmenteringersakligforankretiteologiskmangfold, manglendekonsensusoggeografiskspredning,erdetlikevelenpinligaffæreformangemuslimer.Samtidigreiser dettemangfoldetetgrunnleggendespørsmål:Erenenhetsdannelseblantmuslimeroverhodetmulig?
Vårundersøkelseviseriallefallingenenhetblantmuslimer,menhelleretgrunnleggendemangfoldogetfargerikt spekteravulikemeningerogverdier,somvilblipresentert idenestekapitlene.MuslimeriNorgeharforskjelligetnisitet,desnakkerulikespråkogrepresentererulikekulturer –hvermedsinegenfortolkningavreligionen.Selvomdet ogsåfinnesendeletnisknorskekonvertittertilislam,består denstørstegruppenmuslimeriNorgeavmenneskermed bakgrunnfraPakistan,Tyrkia,Marokko,Iran,Irak,Syria, Afghanistan,Bosnia-HercegovinaogSomalia.INorgeer muslimerorganisertiulikemenighetermedbasisiforskjellerietniskbakgrunn,kultur,språk,geografiskspredningog trosretningerinnenislam.
Verdensmuslimskebefolkninginndelesteologiskofteetter tohovedgrener,beståendeavsunni-ogsjiaislam.Omlag 85prosentavmuslimeneiverdeneridagsunnier.INorge utgjørogsåsunniermajoritetenblantmuslimene,menden sjia-muslimskeminoritetenharvokstbetydeligdesiste tiårenepågrunnavenøkningiantallflyktningerfraIrak ogAfghanistan,ogutgjørensterk,meningsbærendedelav detmuslimskemiljøetiNorgeidag.
ForskjellenmellomsunnierogsjiaerutvikletseghistoriskiallhovedsaketterprofetenMuhammadsdød,dadet oppstostridomhvemsomskulletaoverledelsenetterprofeten.Sunnimuslimenementedenmestkvalifisertepersonenskullevelges,menssjiamuslimenementeatnoenfra profetensfamilieburdeutpekes.Idagerimidlertidmangfoldetiislamikkelengerbegrensettilsjia-ogsunni.Islam beståravenrekkeuliketeologierogskoler,noesomkan sessometuttrykkforetfrihetsromitroen,fundertpå
toleranseforulikhet.Itilleggerdetstoreforskjellerigradenavreligiøspraksisogoverbevisning.Muslimerkan væreortodokse,fundamentalistiske,ekstremistiske,konservative,mainstream,reformistiske,sekulæreellerliberale –akkuratsomkristneindivider.Itilleggfinnesdetstore forskjellerblantmuslimeridagpåbakgrunnavkulturelle, økonomiske,sosialeogpolitiskefaktorer.
INorgeidagkandumøtemuslimersomsnakkersunnmørsdialekt,medenetniskblandingavarabiskogjapansk arv.Blantdemestsårbaregruppeneisamfunnetvårtfinner viogsåmuslimskerusmisbrukere,voldtektsofreogfosterbarn.Samtidigharviengryendemuslimskgenerasjonsom toppersamfunnetsomlegerogadvokater,viharnorskpakistanskejentersomfrivilligmeldersegtilførstegangstjeneste foråtjenelandetsitt,ogviharmuslimskefotballspillerepå landslagetsomberfemgangeromdagenogsamtidigstolt bærerdetnorskeflaggetmedkorspåbrystetsitt.
Mangfoldetblantmuslimerietglobaltperspektiver endastørreennidennorske,muslimskeidentiteten.Muslimerutgjørenverdensbefolkningpå1,6milliarder6,med enbosetningfordeltpå49ulikeland.7 Deflestemuslimer iverdenidagerikkearabere,mensørøst-ellersør-asiater. Muslimskelandkanværeveldigulikederdestrekkerseg utoverulikekontinenteriverden,fraBosniatilNigeria,fra MarokkotilIndonesia.Muslimskelandinngårbådeblant verdensfattigsteogblantverdensrikesteøkonomier.De kanværeviktigeaktørerforfredogpolitiskutvikling,eller brutalekrigføreresomangriperogbomberandrenasjoner. Atlandetsomangripesogsåermuslimsk,somnårmektige SaudiaArabiaførerkrigmotfattigeJemen,harlitenbetydning.Nyanseneblantmuslimerermedandreordstore, bådepågodtogpåvondt.