Helvetesilden av Karin Fossum

ler. Jeg vet ikke om de fikk noen unger, det er slett ikke sikkert. Dette har vi snakket om før, Eddie, jeg har ikke mer å si.

Det høres ut som om du synes det var helt greit, sa Eddie og var såret. Tenkte du ikke på meg?

Selvsagt gjorde jeg det. Men jeg ønsket jo heller ikke at du skulle vokse opp med en far som ikke ville ha oss.

Senere samme ettermiddag satt Eddie i sofaen med avisa.

Han likte godt å lese dødsannonsene, han smattet på dem som sukkertøy, mange var gamle damer, de smakte som kamfer. Noen var søte som karameller, det var de små ungene.

Noen dødsfall var sterke som tyrkisk pepper. Det var kanskje drap eller selvmord, og det var mange som tapte kampen mot kreft. Han fortapte seg fullstendig i sine egne tanker. Etterpå gikk han løs på kryssordet. Corona. På fem bokstaver, den siste var en s. Han visste at Corona var et ølmerke, han visste at det var en by. Og så hadde det selvfølgelig også noe med sola å gjøre. Han reiste seg og søkte på nettet og fant til sin store overraskelse ut at det også var et virus. Hva jeg kan! tenkte Eddie fornøyd. Jeg har oversikt. * Blåkollen, desember 2004.

Barnet sov ved siden av henne med en fuktig hårlokk i panna. Fire og et halvt år gammelt med store lyse krøller, og små, hvite hender med negler som perlemor.

Simon, hvisket hun lavt, er du våken? Den nye dagen er begynt og vi må opp og stå.

19