©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2023
ISBN978-82-02-77700-5
1.opplag
Omslagsillustrasjonog-design:ElineMyklebustMadsen Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:NørhavenAS,Danmark,2023
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASer enhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillatti denutstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemed Kopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvar oginndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no www.norskeserier.no www.serieliv.no
Personregister:
EvelinaReimer–enke
BenjaminHøymo–EvelinassønnAilo
LiljaHolmen–Evelinasbarnebarn,Mathildes datter
VictorHolmen–Liljasektemann
JohannaJakobsen–datterentilAlfHøgli, somLiljaarbeidetfor
JulieHøgli–Johannasdatter
RickardJakobsen–giftmedJohanna HåkonJakobsen–JohannaogRickardssønn
KarolineogGustavHaugen–Evelinasnærmeste naboer
Jonas–vennavBenjamin
Annalena–Jonas’søster
Johannahusketikkeathunhaddeåpnetdøren ogstyrtetutikulden.Hunhusketikkehvordanhunhaddekommetsegopppåhovedveien, førhunfantsegselvnestenfremmeved«Casa Evelina».Detenestehunhusket,varlydenav Håkonshøylyttegråtinneihusetogvissheten omathunhaddeværtnødttilåforlatebarnet sittalenehosengalmann.Enfulloggalmann somdennenattenhaddevistathanvartroende tildetmeste.Noeverreenndetkunnevelikkeen moroppleve.
Hunhaddeløpttilhunikkehaddepustigjen. Såhaddehunsattnedfartentilhunfikktilbake pustenogkunneløpevidere.Nåvarhunnestenfremme.HunkunneseEvelinashus.Gatelyktenelysteoppveien.Skyggenhennesfulgtehenne langssnøkantensomplogenhaddelagtopplangs
veienogborttilhuset.Detstoenlyktestolpe likeutenforporten.Lyskjeglenlysteoppsnøenog gjordenattemørketmindretruende.
Fortkomhunsegrundthusettilbaksiden. Tilglassverandaen.Hunskalvsåpåhåndenat detvarsåvidthunklarteåløftenedbildetog hentenøkkelenpåspikerenpåbaksiden.Skjelvingengjordeathunmistetdenpågulvetogmåtte leggesegpåkneforåprøveåfinneden.Det fantesingenlysstolpepåbaksiden,oghellerikke månenpåhimmelenkunnehjelpehennedaden vargjemtbaketlavtskydekke,sådettoklitttid førhunfantden.
Mednøkkeleninnihåndenskyndtehunseg tilbaketilinngangsdøren.Utelampenoverdøren varslukket.Evelinahaddevelikkevilletsløse medstrømmennårhunikkevarhjemme.Men lysetfragatelyktenpådenandresidenavveien kastetlysovertrappen,såhunhaddeingenvanskelighetermedåfinnenøkkelhullet.Hennesegen kroppkastetenlangskyggepåveggenvedsiden avdøren.Hunstakknøkkelenilåsen,menhadde ennåikkerukketåvriomforåfååpnetdørenda detplutseliggikkoppforhenneatdetikkevar bareénskyggesomfaltoverveggen.Detvarto…
Januar1949
Johannahaddealdriføropplevdathjertetkunne begynneåhamresomenknyttneveinnibrystet bareiløpetavbrøkdelenavetsekund.Uttrykket«hjertetihalsen»fikkplutseligennybetydning.
Detvarslikdetføltes.Somomhjertetvarpå veioppgjennomstrupen.Somomdetvillekvele henne.Pustensattpåenmåtefastunderstrupehodet,ogietsekundellertovardetsomom verdenseilteomkringsomenustabilskyrundt henne.Ensåbråredselhaddehunaldriføropplevd.Vanligviskomangstensmygende,slikat hunvarforberedtnårdenkastetsegoverhenne.
Dennegangenhaddehuningensjansetilåmøte denmedfornuftigmotstand.Hunmerketbare
atdenlammethenneheltdaRickardsnevela segoverhennesiskaldefingre,somfremdeles klemtehardtomnøkkelen.Hunkunnekjenne pustenhansmotansiktetdahanvredomnøkkelen.
Hunhørteklikketilåsen.SåskjøtRickards fotforbihenneidethansparketoppdøren,og ethardtstøtmotryggensendtehennehodestups innoverigangen.
Smertensomjoggjennomhenneidethuntraff dethardeganggulvet,varsomdetrenekjærtegnåregnesammenlignetmedsmertendaden tungestøvelenhanstraffribbenene.Ikjølvannetavsmertenkometbrennendehatogavsindig sinneskyllendeoverhenne.Hunvissteikkeselv hvorhunfikkstyrkenfra,kanskjehaddehun –utenåværeklaroverdet–sendtenbønnopp tilGuddahungispendeetterluftklarteåstavre segpåbeinaogvaklefrahaminnoverigangen ogvideretilstuen.Denenestetankenhunhadde ihodetvarårekkefremtildørenuttilglassverandaenogkommesegutpådensidenavhuset. Hunmåttebortderfra.
Detvarmørktogkaldtihuset.Detenestelyset komfraenlitenlampeistuevinduet,somEve-
linaalltidhaddetentfordihunsyntesgapende, mørkevindusrutersåsåtristut.Lampensendte etsvaktlysutirommet.
ÅtroatRickardvillebliståendeogsehenne slippeunna,vardummereennåtropåjulenissen,detskjøntehunalleredeførhunnådde fremtilstuen.Hanvaroverhennesomenhauk ogtrakkhenneetterhåretborttilsofaen.Med knyttnevensendtehanmyriaderavlysendeprikkerforanøynenehennesmedetteneste,kraftig slagmothodetførhandyttethennenedmellom Evelinasryddigesofaputer.
–Dutroddedukunneluremeg!skrekhan rasendeogbøydesegoverhennemedansiktet tettopptilhennes.Johannakunnekjenneatdet rantnoevarmtfranesen.Smakenavblodnådde leppene.Hunprøvdeåtørkedetbortmedhåndbaken.
–Her,tørkdegmeddenne!Hangrepenav sofaputeneoggneddenmotfjesethennes.–Evelinakansikkertvaskebortblodetnårhunkommerhjem.
–Rickard…Smertenibrystetoghodetgjorde detvanskeligåtenkeklart.Likevelvardetén tankesombetsegfastogoverskyggetaltannet.
Tilogmedredselenforathanskulletildele henneflereslagogspark.TankenpåHåkon.
–HvorerHåkon?spurtehunstakkåndet. –Hansover. –Hvor…?
–Hjemme,derhanhørertil,selvfølgelig.Rickardsstemmevarsløret.Talenutydelig.Johanna skjønteathanmåttehadrukketendamer.Han varlangtfrapåveitilåbliedru.
–Hardu…hardulatthamværealene hjemme…?Herregud,Rickard…Hvordan kunnedu…?
–Hvordankunnejeghva?Hanhaddeslengt segnedistolenvedsidenavsofaen.Medskrevendebeinutstraktforanseglentehansegtilbakeogmerlåennsattistolen.–Erdetnoen somskalforsvaresegher,mådetværedu.Hva slagsmorerdusomriverungenoppavsøvnen ogutavsengaforåtahammedutikuldamidt pånatta?Dumåjoværegal!
–Lamegdrahjemtilham…Rickard,vær såsnill.Johannagråtheftignå.SelvomEvelinassofaputealleredevarødelagtavblodflekker, fikkhunsegikketilåbenyttesegavden.Istedetbruktehunermetpåstrikkejakkentilåtørke
neseblodet,somnåvarblandetmedtårer.–La megfå…
–Duskalikkenærmedegdenungenmer! snerretRickardrasende.–Duharåholdedeg unna.Nærmerdudegsønnenmin,skaljeglove degatdenjulingenduharfåttnå,inatt,ogsom dufortjener,blirsommykekjærtegnåregne.
–Gåtilhamduda!ropteJohannadesperat.–Drahjem…Hankanhavåknet…haner redd…
–Selvfølgeligerhanredd.Dusørgetjofor åskremmehammedåprøveårømmemed ham.
–Rickard…gånå…Værsåsnill…
Johannagråtsåhunhikstet.Hunvissteatdet vargalskapåsendeensåfullfarhjemtilsønnen,hanvarvelknaptistandtilåtavarepåseg selv.Menhunvarikkemerørihodetogfortumletetterslagetennathunforstoatdetvarnytteløståargumenteremedham.VardetikkeLilja somenganghadderådethennetilaldriåtaopp problemerellerprøveåløseflokermedenmann somvarberuset?Sliktfikkventetilhanhadde sovetutrusen.
Mennåvardetikketidtildet.Håkontrengte
tilsynnå,medengang.Hvishanvarvåkenoglå oggråt…Tankenvarikketilåholdeut.
–Rickard…gå…gåhjemogtavarepåham, sahunogprøvdeågjørestemmensåroligog overtalendesommulig.–Han…hantrenger… hantrenger… deg.
Hunhaddeværtnærvedåsiathantrenger meg,menskjønteisistelitenathunantagelig villeoppnåmervedålahamføleatdetvar ham, faren,Håkontrengtenå.
Detlilleforsøketpååværediplomatiskførte ikkefrem.Rickardvartydeligvismeropptattav åstraffehenneennåtenkepåsønnensveogvel.
–Egentligburdeduflyttesålangtbortherfra somdetgåranåkomme,såvi…lilleHåkonog jeg,slipperåsedegmer,snøvlethanoggrepen avtosmåmessinglysestakersomstopåsalongbordetogkastetdenpåhenne.Dentraffhenne likeforandeteneøret.Merkelignokmerket hunikkesmertendennegangen.Detvarsomom sinne,redselogendesperatfortvilelsenærmest bedøvethenne.Hunkjentelikevelblodetsom rantfradetsommåtteværeetkuttvedøret.
–Åtroatdukommertilåholdedegunna, ervelformyeforlangt,fortsatteRickard,full-
stendigupåvirketavskadenehanpåførtehenne. –Detbestevilleværeomdudøde,såviblekvitt degforalltid.
Hansattesegoppistolenogsåsegsøkende omkring.Sålentehansegoverarmlenetog straktesegmotpeisbestikketsomstoinnen rekkevidde.Johannasåhamløsneildrakenog holdedenforansegmedbeggehendenemens handreidedensakterundtogrundtsamtidig somhansågranskendepåhenne.
–Ellerhvasierdu?spurtehanlangsomt. –Synesduliveterverdtsåmyenå,nårduikke fårseungendinigjen?Kanskjefår du detogså bedreomdu…
Johannamøtteblikkethansogsåondskapen somlysteutavøynene.Hunhaddesetthamfull før.Hunhaddesetthamsint,og…ondskapsfull.Menaldrisliksomnå.Ogaldrihaddehun føltensåintensredselnoengang.
Hanerfullsometøsekar,tenktehun.Hankan umuligreagerelikerasktsommeg.Hvisjeger snarnokogkommermegmotdøren…jegkan velteenstolforanham…Hankanikkeklareå tamegigjen…
Hunmerketatfluktplanenfikkhennetilå
skjelveavredselogspenning.Likevelklartehun åreisesegfrasofaen.Menblikkethunrettet utmotgangenogutgangsdørenrøpethvahun tenktepå.
Rickardkomsegoverraskendefortpåbeina. Hunrakkaldriåveltestolen,ellernoeannethinder,foranhamførhankastetsegoverhenne. Hungrepetterlampenivinduskarmenforå brukedensomslagvåpenmotham,menhan vreddenrasktutavhåndenhennesogslengte denigulvet,meddetresultatatstuenbleliggendeimørke.Ogdennegangennøydehanseg ikkemedbareettslagellerspark.Johannahadde ingenanelseomhvormangehunmåttetålefør hun,medarmenebeskyttendeoverhodet,hørte hamforlatestuenogtrampeutgjennomgangen.
Stillhetensomfulgteetterathunvarblittalene, varfyltavetsvaktsus.Etsussombarefantesinnihodethennes.Etsusavsmerteogredsel.Hunlåstilleiflereminutterførhunvågetå fjernearmenesombeskyttethodetogkunnese segomirommet.Detvarikkemyeåseidet tettehalvmørket.BaredetsvakelysetfragatelyktenutenforrøpethvordandetsåutiEvelinas
ellerssåryddigeogpynteligestue.Knustglass, enødelagtlampe,toveltedestoler…dukenmed dennydeligeskålensomalltidstomidtpåbordet,lysestakenogildraken–altlåstrøddutover gulvet. Redselenhaddehattenbedøvendevirkning påsmerten,mennåvardetsomomdennebedøvelsengradvissluttetåvirke.Langsomtkjente hunhvordansmertenhamretgjennomhenne, frahodetheltnedtiltærne.Dahunprøvdeå settesegopp,skardetsomsylskarpebarberblad gjennomkorsryggen.Etøyeblikksvimletdetfor henne,detføltessomomgulvetbølgetrundt henneoggjordehennekvalm,menhunbettennenesammenogkjempethardtforikkeåsvime avellerkasteopp.Saktelahunsegmedpannen motgulvetførhungjordeetnyttforsøkpåå kommesegoppisittendestilling.
Detgikkbareikke.Smertenestansethenne. Hunprøvdeåsnusegrundt.Kommesegopp iknestående,menklartedetikke.Denminste lillebevegelsegjordehennekvalmavsmerte. Hunmåttetørkeblodogtårersomrantnedoveransiktet,ogmerketatdenenearmenhang ienmerkelig,unaturligstilling.Somomover-
armenvardeltito.Tiltrossforathodetpulserte avsmerte,klartehunåtvingeoppmerksomheten bortfradenogsamletankeneomredningen.Om hvordanhunskullefåtilkalthjelp.Evelinastelefonapparatbefantsegisammerom,menpåen hylleoppepåveggen.Hunhaddeingenmulighet tilånåopptildenogringeetterhjelp.
Hunløftethodetogsåmotdøren.Tilsinlettelsesåhunatdenstoåpen.Enkaldtrekkfra januarnatten,somnåvarpåhell,strøkinnover langsgulvet.Haddedørenværtlukketvillehun ikkehaklartåstrekkeseghøytnoktilånåopp tildørhåndtaket,mennåkunnehunkommeseg utavhusetutenselvåmåtteåpnedøren.
Sakte,ogkvalmendesmertefullt,begyntehun ååleseglangsgulvet,utavstuen,overdørterskelenogutigangen.Derblehunliggende, fullstendigutmattet.Hunkjentesvettenklistre nattkjoleninntilkroppenunderkoften,tiltross fordeniskaldetrekkenfranattenutenfor.
Fornuftensahenneatdetvilleværedumtå fortsetteåålesegutdøren.Hunvilleikkeklare åkommeseglangtnoktilåfåhjelp.Hunkom tilåbliliggendepåtrappenogfryseihjel.Hun måttehellerprøveåvekkenabolagetmedå rope
omhjelp.Ropesåhøythunkunne.Rope…om ogomigjen,inntilnoenhørtehenneogkomfor åsehvasomskjeddederute.KarolineogGustav Haugen,detvardesomboddenærmest.Kanskje villeropenevekkedem.Kanskje…Omikkefør, sånårdetbegynteålysneavdagogfolkflest våknet.Damåttevelnoenhørehenne?
Menvillehunværeiliveda?Ellervillehun hafrossetihjelinnendentid?Nei,hunskulle ikkedø.Hun kunne ikkedø.Hunmåtteredde Håkonfrafaren.OgJulie.Hunmåttetasegav barnasine.Derforkunnehunikkeleggesegned ogdønå.Detvardentankensomholdtmotet oppeoggahennestyrketilåleggeallkrafti stemmendahunsendtesineførstenødskrikut inatten.Smerteskrikogropomhjelp,omhverandre… Rickardforlothusetogkomsegsjanglendebort tilsparkstøttingen,somhanhaddebruktforå følgeetterJohannafraSteinbakken.Hanvar fornøydmedsegselvderhanbruktehelebreddenavveienpåferdenhjemover.Detvaringen trafikklangsveienpådennetidenavdøgnet,så deenestegangenedetgikkgaltforham,varnår
hanskjenteutavveibanenogendteisnøskavlen, påhøyreellervenstreside,altetterhvilkenretningveiensvingte.
Hanhaddevelklartåsetteenstøkkihenne nå,tenktehanfornøydmenshansendtefra segnoentafattefrasparkpådeniseteveien.Nå måttehunvelforståathanmentealvor.Hvis ikke,fikkhanseåfåhenneanmeldttilpolitiet. Forbarnemishandling.Foråprøveåtamedseg enlitenungeutmidtpånatten,sååsiutenklær. Bareiendyne…
Nei.Johannakomikketilåfånærmeseg ungenmer,verkenihansellervergerådetsøyne, tenktehantilfreds.
Høybarnegråtnåddeørenehansallerededa hanbefantsegøverstibakkenovenforhuset. Hanhaddeværtsåopptattavtankenpååfå straffetoghevnetsegpåJohannamenshansparkethjemover,atlydenavHåkonsomillskrek inneihuset,komsomenoverraskelsepåham. Ungen!tenktehan.Hanmåttetasegav ungen…
Hansattefrasegsparken,snubletogfaltforan trappen,menkomsegoppigjenogsjangletinn ihuset.Dettoknoensekunderførhanhusket
hvorhanhaddegjortavguttungenetterathan tokhamfraJohannauteigangen.Detvarlyden avhikstendegråtfrastuensomfikkhamtilå huskeathanhaddelagthamfrasegderinne.På sofaen…
Mensofaenvartomdahankomditinn.
Herregud,tenktehanogmerketattankene klarnetlittetkortøyeblikk.Ungenkunnejoikke gåennå…Menskrikene…
Dagikkdetoppforhamatskrikingenkom nedefragulvet,mellomsofaenogsalongbordet. Ungenmåttehafaltned.
Hansjangletovergulvetogstøttebortibåde bordogstolerførhanfikkøyepåbarnet,somlå pågulvetogskrekavsinelungersfullekraft,rød iansiktetogglinsendeavsvette.
Hanbannetforsegselvdahanplukketopp ungenogsanknedinærmestelenestolmedgutteniarmene.Håkonbarefortsatteåskrike.Rickardkjenteatbleienvargjennomvåt.Densløve hjernenskjønteathanburdeskiftepåsønnenog fåpåhamnoetørt,menhanhaddealdrigjort det.HanvissteikkeenganghvaJohannagjorde foråfåbleienetilåsittefastpåungen.
Sittendeistolenvrengtehansparkebuksen
ogbleienavgutten.Medungenunderarmen prøvdehanågåsåstøttogsikkertsomdetlot seggjøreutpåkjøkkenet,derhanskvettetvann pådenlillestumpenogvikletetkjøkkenhåndkle rundtunderlivethans.
–Detfårholdeforeløpig,mumlethan.
MenHåkonvarikkefornøyd.Hanfortsatteå hyleogfektemedarmene.
–Faen!Rickardholdthamoppforanseg.–Ti stille!Nåerdutørr…Holdkjeftnå!
Sulten,tenktehandaHåkonikkegaseg.Kanskjehanersulten.Menhvaihelvetespisersånne somhan?
Hanmerketatdetbegynteåprikkeubehageliginakkenogbakhodetdaskrikingenbarefortsatte.Denskjærendelydenbegynteågåhampå nervene.
Helvete,tenktehan…Jegmåhahjelp…Jeg måhaetkvinnfolksomkanhjelpemegmed ungen…Enhusmorvikar…Imorgen…
Rickardinnsåganskesnartathanvilleikke holdeutomungenskullefortsetteåskrikepå dennemåtenrestenavnatten.Hantrengtehjelp nå.Menhvemkunnehanspørre?
Inga…hunsomTrygvehaddeungemed,
tenktehan.Hunharerfaringmedunger.Eller kjærestentilEspen…hunharikkeunger,men hunerkvinnfolk.Dekansånt…
Hansåpåklokken.Denvistehalvfem.Ennå vardetmørktute,menganskesnartvilledet lysne.Folkvilleståoppogbegynneennydag. Hantrengtevelikkeåventepådet.
Foråforhindreatguttenfaltigulvetigjen,la hanhamfrasegpåfilleryenførhansjangletopp trappentilrommetderJohannahaddeklærne hans.Hankomsegnedigjenutenåsnubleog falle,ogmedfamlende,klossetehenderfikkhan påenellerannenmåtekleddpådensprellende ungen,sombarefortsatteågråte.
Hanlotungenbliværendeistuenmenshan gikkutoglåsteoppdørentildetstoreuthusetdermotorsykkelenogsidevognensto.Innen hanhaddefåttutbeggedelerogmontertsidevognen,noesomtokmertidennvanligfordi hanikkehaddeheltkontrolloverkroppsbevegelsene,haddebarnegråteninneihusetstilnet.RickardregnetmedatHåkonhaddesovnet avutmattelse,noesompassethambranå.Han haddelitenlysttilåkjørelangsveienmeden skrikendeungesomenulendesirene.
HanhentetHåkon,somganskeriktighadde sovnet,svøpteettepperundthamoglahami bunnenavsidevognen.Såsattehansegopppå sykkelen.Hanmåttegjøreflereforsøkpååfåliv idenkaldemotorenførhanfikkstartpåden, såbardetavstedoppoverSteinbakkenogutpå hovedveien.HanvilleprøveseghosIngaførst. Hvisikkehunkunnetasegavungenhansinntilhanfantenpassendehusmorvikar,kunnehan spørreetavdeandrekvinnfolkenehankjente. Hanvissteomfleresomsikkertkunnetenkeseg åboundersammetaksomhamentidfremover, tenktehanmedetselvtilfredsglis.
Hankvakktildaensnøskavlpådenenesiden avveienkomlittforbråttmotham.Isisteøyeblikkklartehanåforhindreathankjørteut.Den lillehendelsenfikkhamtilåvåknelittoginnse athankanskjeikkeburdekjørefulltsåfort.Det vartrossaltglatt.Etsvaktøyeblikkflakketen sløvtankeomathankanskjeikkeburdekjøre motorsykkel idetheletatt, innomdenberusede hjernenhans.Mendentankenslohanfortfra seg.Hanvarkanskjelittpåseilt,menhanvar daikke så full,tenktehanogflyttetblikketned påbarnetibunnenavsidevognen.Håkonhadde
sparketavsegteppethanhaddelagtoverham, menhanskrekikkelenger.
–Jegmåseåfåungenihusfortestmulig.Før hanfryserihjel,tenktehanoggamergassidet hannærmetsegnestesving…