PÅ VILLE VEIER GRØT ER SOM et bestemorsfang. Som en dialekt fra Telemark som gjør oss myke i hodet. Så myk, mild og lun. Grøt er barndom. Det er farmors kjøkken. Respatex og tyllgardiner og hennes hvite strikkejakke. Grøt er tidlige morgener og sen kveldsmat. Grøten er varm med avkjølende melk. Den smaker akkurat slik den skal.
enkelt og trivielt som grøt. Er det et resultat av nostalgi og et ønske om det som engang var? Rene råvarer som farmor ville ha kjent igjen? Ingen snakk om halvfabrikata og for høyt sukkerforbruk? Det er en stor mulighet for at farmor ville ha ristet lett på hodet hvis hun hadde fått
GRØT ER TRYGT. Og ikke minst mettende. Om kvelden har vi gryn og vann i en kjele. Den får stå til morgenen etter. En liten klype salt i, før grøten blir servert nykokt, med sukker og melk. Det skal ikke være for mye melk, heller ikke for lite. Vi jobber oss innover mot midten. Når det bare er noen spiseskjeer igjen, er grøten så lunken at vi blander alt sammen.
TIL OG MED EN SNARKOKT HAVREGRØT TRENGER OMTANKE. RØR I GRØTEN – DET ER KJÆRLIGHET.
MED BARNDOMMEN som et fint minne, og lenge etter at farmor forlot kjøkkenet, har grøten gått på de villeste veier. Og det gjelder ikke bare farmors havregrøt. Mattrendene kommer og går, og det er interessant å være vitne til at folk står i kø i en hipsterbydel i London og Oslo fordi de skal ha noe så
noen av disse oppskriftene i fanget. Blåmuggost i grøten? Quinoa? Ribbegrøt? Vi er overbevist om at hun hadde smakt på alle og funnet seg et par favoritter. Kanskje den bakte smuldregrøten med rabarbra? Eller perlespeltgrøt med bakte pærer. Hun hadde uansett elsket grytebrødet laget på rester av havregrøten. VI STARTET grøtprosjektet vårt på Tøyengata Bodega i Oslo i november 2015. En pop-up-restaurant med 8 helt forskjellige typer grøt. Godt
over 600 porsjoner med grøt ble fortært på 5 timer. Det var stor ståhei og tommel opp! Grøtene og bildene vi laget til prosjektet fortalte oss at dette var et tema med et stort potensial. Dette skulle bli Grøt på ville veier. TIL DEM SOM tenker «Jøsses! Så mye ekstrautstyr på og i grøten. Ja, altså – vi går tross alt ikke rundt grøten … og vi skjønner jo at å bake et par pærer i stekeovnen som skal på toppen av byggrynsgrøten, kontra å koke lettkokte havregryn i vann på 5 minutter kan virke i overkant, men da kunne vi jo heller ikke laget denne boka. Og du hadde heller ikke fått smake på noen av de fantastiske grøtene vi har puttet mellom disse permene. Vi har nemlig spist oss gjennom hver eneste grøt, smakt oss til, og svelget både kameler og bare blåbær. En Grøt på ville veier-bok – for det finnes lite man ikke kan bruke en grøt til – bare man er oppfinnsom nok … Men ett eller annet sted der ville nok farmor ha satt ned foten.
Hanne, Per, Sunniva &Ann Kristin
09
103987_groed_cc15_.indd 9
06/07/16 13:34