Page 1


De Castbergske barnelover 1915–2015

105580 GRMAT De Castbergske barnelover 1915-2015 150101.indd 1

20.07.15 12.42


105580 GRMAT De Castbergske barnelover 1915-2015 150101.indd 2

20.07.15 12.42


Geir Kjell Andersland (red.)

De Castbergske barnelover 1915–2015

105580 GRMAT De Castbergske barnelover 1915-2015 150101.indd 3

20.07.15 12.42


© CAPPELEN DAMM AS 2015 ISBN 978-82-02-48637-2 1. utgave, 1. opplag 2015 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslagsdesign: Marte Velde Omslagsfoto: Lewis Wickes Hine, © Everett Historical/Shutterstock Sats: Laboremus Oslo AS Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia Boken har fått støtte fra: Fritt Ord og Venstres Opplysnings- og Studieforbund (VO) www.cda.no akademisk@cappelendamm.no

105580 GRMAT De Castbergske barnelover 1915-2015 150101.indd 4

20.07.15 12.42


##art forfat

Innholdsoversikt Forord.. ......................................................................... 13 Anne Lindboe Kampen om barnelovene. . ................................................. 17 Geir Kjell Andersland «Barnets naturlige ret overfor forældrene» – barnebidragsordninga i norsk rett frå 1763 til dei Castbergske barnelovene i 1915. . ..... 49 Jørn Øyrehagen Sunde Framveksten av familierettslig velferdslovgivning – i lys av Castberg og hans samtidige. . .................................. 76 Aslak Syse Grunnloven § 104 – en styrking av barns rettsvern?.. ............... 102 Elisabeth Gording Stang Barnekonvensjonen 25 år – status og fremtid......................... 140 Kirsten Sandberg Barnekonvensjonen – inn i norsk rett. . ................................. 177 Odd Einar Dørum Begrepet barneperspektiv i juridiske tekster........................... 179 Lena R.L. Bendiksen og Trude Haugli Barnevernet – til barnets beste? Noen refleksjoner................... 205 Thea Totland Castbergianerne.............................................................. 217 Jens Olai Jenssen «Et eneste ord, retfærdighet». Castberg og den norske sosialradikalismen. . .......................................................... 251 Trond Åm «Grundlinjen i vor politik – samfundssolidariteten», tale holdt på Kapp, gjengitt i Samhold, 1912. . ........................ 275 Om forfatterne............................................................... 280

105580 GRMAT De Castbergske barnelover 1915-2015 150101.indd 5

20.07.15 12.42


105580 GRMAT De Castbergske barnelover 1915-2015 150101.indd 6

20.07.15 12.42


##Sje

Innhold Forord.......................................................................... Anne Lindboe Arven etter Castberg. . ...................................................... Barn som opplever samlivsbrudd....................................... Barnefattigdom.............................................................. Tilsyn med pleiebarn.......................................................

13

Kampen om barnelovene................................................. Geir Kjell Andersland Prolog .......................................................................... Hva kampen gjaldt ......................................................... Litt om de aktuelle samfunnsforhold ................................. Kort historikk om de ulike lovinitiativ ............................... Nærmere om kampen – i og utenfor Stortinget . . .................. Noen avsluttende bemerkninger .......................................

17

«Barnets naturlige ret overfor forældrene» – barnebidragsordninga i norsk rett frå 1763 til dei Castbergske barnelovene i 1915. . ......................................................................... Jørn Øyrehagen Sunde Eit fyrste steg på vegen – forordning av 1763....................... Eit lite steg vidare – lov av 1821........................................ Eit lite og eit stort steg – lovene av 1892 og 1915. . ................ Framveksten av familierettslig velferdslovgivning – i lys av Castberg og hans samtidige. . ............................................ Aslak Syse 1 Innledning. . .............................................................. 2 Retten til opplæring – og avvikling av barnearbeidet......... 3 Morstrygd til enslige og/eller morslønn (barnetrygd) til alle.. ..................................................................... 3.1 Innledning......................................................... 3.2 Barnetrygd......................................................... 3.3 Bidrag og bidragsinnkreving..................................

13 14 14 15

17 19 23 26 33 44

49 51 62 66 76 76 78 81 81 82 83

7

105580 GRMAT De Castbergske barnelover 1915-2015 150101.indd 7

20.07.15 12.42


Innhold

3.4 Folketrygdloven av 1966 – konsoliderte, men òg ­kontroversielle stønader............................. 4 Fra mødreforsikring via barselpenger til foreldrepenger.. .... 4.1 Sykeforsikring, barselpenger og gratis jordmorhjelp.. .. 4.2 Moderniseringen av fødselspengene........................ 5 Barnehageutbyggingen – 2000-årenes store familiereform.. 5.1 Innnledning....................................................... 5.2 Barnehagenes framvekst. . ...................................... 5.3 Barnehagereformen. . ............................................ 6 Oppsummerende kommentarer....................................

84 87 87 89 92 92 93 96 98

Grunnloven § 104 – en styrking av barns rettsvern?............. 102 Elisabeth Gording Stang 1 Innledning. . .............................................................. 102 2 Den rettslige betydningen av § 104 – utgangspunkter....... 104 3 Retten til respekt for barnets menneskeverd og personlige integritet.................................................................. 106 Positivt og negativt rettsvern.. ....................................... 106 Mobbing i skolen – et eksempel.................................... 109 Forholdet til § 102 og retten til privatliv – praksis fra Den europeiske menneskerettighetsdomstol.................... 111 4 Retten til å si sin mening og bli hørt.............................. 113 5 Retten til å få barnets beste vurdert som et grunnleggende hensyn..................................................................... 115 6 Grunnloven § 104 og barnets beste i rettspraksis.............. 117 Lagmannsrettsdom – fast bosted – jente på seks år.. .......... 118 Kjennelse fra lagmannsretten – midlertidig forføyning etter utlendingsloven – fem barn under fem år. . ............... 119 Høyesterettsdom – utvisning av mor – jente fem år («Maria-saken»)......................................................... 121 Kjennelse fra Høyesterett – utlevering – krigsforbrytelser – tre barn alder 8–13 år............................................... 127 Høyesterettsdom – tvangsadopsjon – gutt på seks år......... 129 Oppsummering......................................................... 131 7 Retten til helse, utvikling og økonomisk trygghet. . ........... 132 8 Avsluttende kommentarer. . .......................................... 134 Barnekonvensjonen 25 år – status og fremtid. . .................... 140 Kirsten Sandberg 1 Innledning. . .............................................................. 140 2 Barn som rettighetshavere............................................ 141 3 Generelle gjennomføringstiltak. . ................................... 143 8

105580 GRMAT De Castbergske barnelover 1915-2015 150101.indd 8

20.07.15 12.42


Innhold

4 De ulike aktørenes betydning....................................... 150 5 Utviklingen på noen områder....................................... 152 5.1 Tusenårsmålene, særlig om helse og utdanning. . ........ 153 5.2 Jenter................................................................ 154 5.3 Barn i konfliktområder......................................... 156 5.4 Vold mot barn.................................................... 157 5.5 Barn med funksjonshemminger.. ............................ 160 5.6 Retten til lek og fritid........................................... 161 5.7 Barn i konflikt med loven.. .................................... 162 6 Dilemmaer............................................................... 163 6.1 Barneekteskap. . ................................................... 164 6.2 Barnearbeid........................................................ 165 6.3 Spørsmål i tilknytning til religion........................... 166 7 Enkelte utfordringer................................................... 169 7.1 Familiens rettigheter............................................ 169 7.2 FNs begrensede ressurser. . ..................................... 171 8 Avslutning................................................................ 172 Barnekonvensjonen – inn i norsk rett................................ 177 Odd Einar Dørum Begrepet barneperspektiv i juridiske tekster........................ 179 Lena R.L. Bendiksen og Trude Haugli Innledning.. ................................................................... 179 Samfunnsfaglig tilnærming som bakteppe........................... 180 Barneperspektivet i juridisk litteratur.................................. 182 Barneperspektivet i lovgivning, lovforarbeider og stortingsdokumenter................................................... 186 Begrepet barneperspektiv i rettspraksis og ­nemndsvedtak.. ...... 193 Høyesterettsdommer.. ................................................. 193 Lagmannsrettsdommer.. .............................................. 193 Tingrettsdommer....................................................... 196 Fylkesnemndspraksis.................................................. 196 Tekster fra FNs komité for barnets rettigheter...................... 197 Avslutning..................................................................... 201 Barnevernet – til barnets beste? Noen refleksjoner............... 205 Thea Totland Innledning.. ................................................................... 205 Kritikk av barnevernet..................................................... 206 For lav terskel for inngripen?............................................. 207

9

105580 GRMAT De Castbergske barnelover 1915-2015 150101.indd 9

20.07.15 12.42


Innhold

Et berettiget omdømmeproblem?. . ..................................... 211 For mange akuttvedtak. . .............................................. 212 Psykologer i dobbeltroller............................................ 212 Plassering i familie eller nært nettverk............................ 214 Et bedre barnevern.......................................................... 215 Castbergianerne............................................................. 217 – ildsjeler for sosial rettferdighet, velferd og nasjonal selvstendighet Jens Olai Jenssen Barnelovenes far og mor................................................... 217 Castbergianerne......................................................... 218 Velferdspolitiske grunnleggere...................................... 219 Norges første sosialminister. . ........................................ 219 Født til politisk strid. . ...................................................... 220 Dype spor som jurist og politiker.................................. 221 Albertine skapte storm................................................ 221 Planlagt flytting......................................................... 222 Hvorfor Oplandene?....................................................... 223 Venstremiljøer i blomstring.......................................... 224 Idépolitisk verksted.. ................................................... 224 Et kontroversielt skoleprosjekt...................................... 225 Politikk, journalistikk og kjærlighet.................................... 226 Til Gjøvik – med glødende engasjement. . ....................... 226 Samfunnsaktør og radikal helt...................................... 227 Politisk gjennombrudd. . .............................................. 227 Nettverks- og partibygging. . ......................................... 228 Dikterhøvdingen og kampfellen........................................ 229 Venstrespetakkelmøter................................................ 229 Bjørnson som mentor................................................. 230 Fram for republikken.................................................. 231 En felles bekymring.................................................... 231 1905 – fra seier til nederlag. . ............................................. 232 Nei til union og kongemakt......................................... 232 Bjørnsons «store forræderi».......................................... 233 Castberg og «den redigerende makt». . ................................. 234 Fra avisprosjekt til avisprosjekt. . .................................... 235 Talerør for castbergianerne........................................... 235 Politikk for et solidarisk samfunn....................................... 236 Konsesjonslover og nasjonal kontroll............................. 237 I front for arbeidervern.. .............................................. 238 Kampen mot barnearbeid............................................ 239 10

105580 GRMAT De Castbergske barnelover 1915-2015 150101.indd 10

20.07.15 12.42


Innhold

Skole, arbeid og lekselesing.......................................... 240 Småbruk og forsvar.. ................................................... 241 «Arbeiderpartiet venter på ham»........................................ 241 Ekskludert fra Venstre................................................. 242 Arbeiderpartiet tok politikken...................................... 243 Felles kamp for mødre og barn.......................................... 243 Samhandling om lovforslaget....................................... 244 Et sterkt tankefellesskap.. ............................................. 245 God som samtalepartner.. ............................................ 245 Sosialpolitisk tankesmie. . ............................................. 246 Reform etter reform. . .................................................. 247 Støttet hverandre.. ...................................................... 248 Et brennende hjerte.................................................... 249 «Et eneste ord, retfærdighet». Castberg og den norske sosialradikalismen.......................................................... 251 Trond Åm Sosialradikalismens inspirasjonskilder................................. 252 Rettferdighetsmotivet...................................................... 253 Kapitalismekritikk og staten som de svakes forsvarer. . ............ 255 Frihandel, progressiv skatt og konsesjonslovgivning............... 261 Forhandling og rett avløser makt og kamp........................... 267 Sosialradikalismens betydning........................................... 269

Husk

«Grundlinjen i vor politik – samfundssolidariteten», tale holdt på Kapp, gjengitt i Samhold, 1912...................... 275

Husk Samh

Om forfatterne.............................................................. 280

11

105580 GRMAT De Castbergske barnelover 1915-2015 150101.indd 11

20.07.15 12.42


105580 GRMAT De Castbergske barnelover 1915-2015 150101.indd 12

20.07.15 12.42


Forord Anne Lindboe

Arven etter Castberg Vi har mye å takke Johan Castberg for. Han var en av dem som tok de første viktige skrittene i arbeidet med barns rettigheter. Med sine barnelover introduserte han barnet som et selvstendig rettssubjekt, 75 år før FNs barnekonvensjon. Dette reform­ arbeidet gjorde Norge til et foregangsland når det gjelder barns rettigheter. Det andre vi kan takke juristen og politikeren Castberg for, er hans uredde engasjement for de fattigste og mest utsatte barna i samfunnet. Han torde å tale deres sak når flertallet tok de voksnes perspektiv i de store samfunnsdebattene. Man kan kanskje si at han var en av de første som så, og som i praksis vektla, barnets beste i sin tenkning. På tross av en massiv motstand, med argumenter basert både på datidens moral og på hva som var politisk opportunt i tiden, kjempet han årelange kamper inntil han fikk flertallet med seg. Han og hans meningsfeller fikk gjennomført en rekke viktige endringer, som lik arverett og tilsyn med pleie­ barn. Mye positivt har skjedd med barns rettigheter i løpet av de hundre årene som har gått siden Castberg vant slaget om barnelovene. Norges lovgivning som omhandler barn, har blitt revidert en rekke ganger, og vi har inkorporert FNs barnekonvensjon i norsk lov. I 2014 fikk barns rettigheter endelig sin egen bestemmelse i Grunnloven, slik at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i saker som gjelder dem, og at barn har rett til deltagelse og krav på beskyttelse. Med revisjonen av Grunnloven har vi fått et styringsinstrument som sikrer barns rettigheter, uavhengig av politiske vinder og økonomiske svingninger i samfunnet. Det tror jeg Castberg ville ha applaudert. 13

105580 GRMAT De Castbergske barnelover 1915-2015 150101.indd 13

20.07.15 12.42


De Castbergske barnelover 1915–2015

Selv om vi har kommet langt, har alle som er opptatt av barns rettigheter, fremdeles mange kamper å kjempe. Vi har et godt stykke igjen før vi kan si at barn får den beskyttelsen de har krav på, mot mobbing, omsorgssvikt eller vold og overgrep. Men jeg synes at det her er naturlig å trekke fram noen problemstillinger hvor vi kan trekke paralleller fra Castberg til dagens situasjon.

Barn som opplever samlivsbrudd Castberg var opptatt av å sikre rettighetene til barn som var født utenfor ekteskapet. Disse barna ble ofte ikke forsørget av sin far og hadde heller ikke arverett etter ham. Denne diskrimineringen gav disse barna en mye vanskeligere start på livet enn andre barn. Dermed ble de satt i stor fare for å vokse opp i fattigdom, med dårligere helse og stor risiko for å falle utenfor samfunnet som voksne. Dagens barn som ikke bor sammen med begge foreldrene sine, har andre utfordringer. Systemene som skal ivareta familier som går gjennom samlivsbrudd, er ennå ikke gode nok. Jeg er opptatt av at barn må få en reell mulighet til å bli involvert i prosessen når foreldrene går fra hverandre. Dette gjelder særlig i familievernet. Barna må få mulighet til å påvirke i spørsmålet om hvor de skal bo, og hvilken samværsordning som vil være den beste for dem. Denne muligheten kan de få med tilbud om egen time når foreldrene er til mekling i familievernet. Stadig flere ser at siden barn har rett til å bli hørt i spørsmål som angår dem, så må det også utløse retten til et slikt tilbud – i Castbergs ånd.

Barnefattigdom Mye av drivkraften bak Castbergs arbeid med barnelovene var at han så en sammenheng mellom fattigdom i oppveksten og problemer senere i livet. I dag vet vi med sikkerhet at barns helse og psykososiale utvikling påvirkes av flere faktorer i oppveksten, deriblant fattigdom. Noe av det viktigste man kan gjøre av forebyggende arbeid for barn og unge, er derfor å gi dem trygge oppvekstvilkår. Selv om den generelle levestandarden i Norge har økt dramatisk siden Castbergs tid, er ikke barnefattigdommen borte. Jeg ser 14

105580 GRMAT De Castbergske barnelover 1915-2015 150101.indd 14

20.07.15 12.42


Forord

med bekymring på økningen i antallet barnefamilier med lav inntekt. Flere av disse barna mangler noe så fundamentalt som en trygg bolig, der de kan leke ute og ta med seg venner hjem. Selv om det er foreldrene som har det primære ansvaret for å skaffe en bolig for seg og familien, har kommunen også et ansvar. Mange kommuner disponerer for få egnede boliger for vanskeligstilte barnefamilier. Ofte plasseres disse familiene i boligkomplekser preget av vold og rus, noe som er jevngodt med å gamble med den psykososiale helsen og utviklingen til barna. Hvorfor skal det være så vanskelig å skaffe trygge boliger til disse barna? Det er underlig at selv om det uttrykkes en vilje til å gjøre noe for denne gruppen barn, så mangler det mye på gjennomføringsevnen. Kanskje ville Castberg gjenkjent sin tids moralske indignasjon i møte med mennesker som ikke oppfyller de fastsatte normene i samfunnet?

Tilsyn med pleiebarn Norge var blant de første landene som fikk en egen barnevernlov, gjennom vergerådsloven fra 1896. Og i 1905 kjempet Castberg gjennom lov om tilsyn i pleiehjem. I dag kaller vi det fosterhjem. Tilsyn med pleiebarn var viktig for Castberg. Pleiebarns helse var ofte svært dårlig i utgangspunktet, og barnedødeligheten høy. En tett oppfølging og kontroll av pleiehjemmene var derfor nødvendig. Men nå var det ikke slik at alle barn i Norge plassert utenfor hjemmet hadde nytte av denne loven, for det var opp til kommunene selv å bestemme om loven skulle gjelde for pleie­ barna i deres kommune. Ikke før i 1947 ble det vedtatt en lov som skulle gjelde for alle barn som var plassert utenfor hjemmet. Barn som blir plassert i fosterhjem i dag, har også store ut­ford­ ringer før de blir tatt ut av foreldrehjemmet. De har ofte dårligere helse og hyppigere psykiske problemer enn andre barn, ifølge både nasjonal og internasjonal forskning. Mange fosterforeldre rapporterer om at fosterbarna deres har til dels store vansker på flere livsområder, hvor emosjonelle vansker er mest framtredende. Da er det urovekkende at barnevernet i mange kommuner fortsatt ikke følger opp disse barna og fosterforeldrene deres godt nok. Heller ikke tilsynsførerordningen fungerer som den skal. 15

105580 GRMAT De Castbergske barnelover 1915-2015 150101.indd 15

20.07.15 12.42


De Castbergske barnelover 1915–2015

Dette påpekte også FNs barnekomité i sin merknad til Norge i 2009. Fortsatt viser rapporter at dette ikke er på plass. Det er et paradoks at kommunene fremdeles ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser overfor denne gruppen barn, på tross av stadige påminnelser om lovbrudd, og kunnskap om at barna har et sterkt behov for tilsyn og oppfølging – over hundre år etter at Castberg satte problemet på dagsorden. For hundre år siden kjempet Johan Castberg gjennom flere viktige lover for barn. Barn som vokser opp i Norge i dag, har andre og nye utfordringer. En barndom er kort og leves her og nå. Like viktig som et godt lovverk er evnen og viljen til å gjennomføre barns rettigheter i praksis, og å tørre å gripe inn der lovene blir brutt. Da trenger vi Johan Castbergs ånd med oss.

16

105580 GRMAT De Castbergske barnelover 1915-2015 150101.indd 16

20.07.15 12.42

Profile for Cappelen Damm AS

Geir Kjell Andersland (red. ) De Castbergske barnelover  

De Castbergske barnelover var både en viktig sosialpolitisk reform og et rettslig nybrottsarbeid, som sikret likestilling mellom barn født i...

Geir Kjell Andersland (red. ) De Castbergske barnelover  

De Castbergske barnelover var både en viktig sosialpolitisk reform og et rettslig nybrottsarbeid, som sikret likestilling mellom barn født i...