De Castbergske
Geir Kjell Andersland (red.)
De Castbergske barnelover 1915–2015
© CAPPELEN DAMM AS 2015
ISBN 978-82-02-48637-2
1. utgave, 1. opplag 2015
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.
Omslagsdesign: Marte Velde
Omslagsfoto: Lewis Wickes Hine, © Everett Historical/Shutterstock Sats: Laboremus Oslo AS Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia
Boken har fått støtte fra: Fritt Ord og Venstres Opplysnings- og Studieforbund (VO) www.cda.no akademisk@cappelendamm.no
Innholdsoversikt
Forord 13
Anne Lindboe
Kampen om barnelovene .................................................. 17
Geir Kjell Andersland
«Barnets naturlige ret overfor forældrene» – barnebidragsordninga i norsk rett frå 1763 til dei Castbergske barnelovene i 1915 49
Jørn Øyrehagen Sunde
Framveksten av familierettslig velferdslovgivning – i lys av Castberg og hans samtidige ................................... 76
Aslak Syse
Grunnloven § 104 – en styrking av barns rettsvern?................ 102
Elisabeth Gording Stang
Barnekonvensjonen 25 år – status og fremtid 140
Kirsten Sandberg
Barnekonvensjonen – inn i norsk rett .................................. 177
Odd Einar Dørum
Begrepet barneperspektiv i juridiske tekster .......................... 179
Lena R.L. Bendiksen og Trude Haugli
Barnevernet – til barnets beste? Noen refleksjoner 205
Thea Totland
Castbergianerne 217
Jens Olai Jenssen
«Et eneste ord, retfærdighet». Castberg og den norske sosialradikalismen ........................................................... 251
Trond Åm
«Grundlinjen i vor politik – samfundssolidariteten», tale holdt på Kapp, gjengitt i Samhold, 1912 275
Om forfatterne 280
##artikkeltittel forfatter##
Innhold
Forord ......................................................................... 13
Anne Lindboe
Arven etter Castberg 13
Barn som opplever samlivsbrudd 14
Barnefattigdom ............................................................. 14
Tilsyn med pleiebarn ...................................................... 15
Kampen om barnelovene ................................................ 17
Geir Kjell Andersland
Prolog 17
Hva kampen gjaldt ........................................................ 19
Litt om de aktuelle samfunnsforhold ................................ 23
Kort historikk om de ulike lovinitiativ .............................. 26
Nærmere om kampen – i og utenfor Stortinget ................... 33
Noen avsluttende bemerkninger ...................................... 44
«Barnets naturlige ret overfor forældrene» – barnebidragsordninga i norsk rett frå 1763 til dei Castbergske barnelovene i 1915 .......................................................................... 49
Jørn Øyrehagen Sunde
Eit fyrste steg på vegen – forordning av 1763 ...................... 51
Eit lite steg vidare – lov av 1821 62
Eit lite og eit stort steg – lovene av 1892 og 1915 66
Framveksten av familierettslig velferdslovgivning – i lys av Castberg og hans samtidige ............................................. 76
Aslak Syse
1 Innledning ............................................................... 76
2 Retten til opplæring – og avvikling av barnearbeidet 78
3 Morstrygd til enslige og/eller morslønn (barnetrygd) til alle 81
3.1 Innledning ........................................................ 81
3.2 Barnetrygd ........................................................ 82
3.3 Bidrag og bidragsinnkreving ................................. 83
3.4 Folketrygdloven av 1966 – konsoliderte, men òg kontroversielle stønader 84
4 Fra mødreforsikring via barselpenger til foreldrepenger..... 87
4.1 Sykeforsikring, barselpenger og gratis jordmorhjelp... 87
4.2 Moderniseringen av fødselspengene ....................... 89
5 Barnehageutbyggingen – 2000-årenes store familiereform . 92
5.1 Innnledning ...................................................... 92
5.2 Barnehagenes framvekst 93
5.3 Barnehagereformen 96
6 Oppsummerende kommentarer 98
Grunnloven § 104 – en styrking av barns rettsvern? ............ 102
Elisabeth Gording Stang
1 Innledning 102
2 Den rettslige betydningen av § 104 – utgangspunkter 104
3 Retten til respekt for barnets menneskeverd og personlige integritet 106 Positivt og negativt rettsvern ........................................ 106
Mobbing i skolen – et eksempel ................................... 109
Forholdet til § 102 og retten til privatliv – praksis fra Den europeiske menneskerettighetsdomstol ................... 111
4 Retten til å si sin mening og bli hørt 113
5 Retten til å få barnets beste vurdert som et grunnleggende hensyn 115
6 Grunnloven § 104 og barnets beste i rettspraksis 117
Lagmannsrettsdom – fast bosted – jente på seks år ........... 118
Kjennelse fra lagmannsretten – midlertidig forføyning etter utlendingsloven – fem barn under fem år ................ 119
Høyesterettsdom – utvisning av mor – jente fem år («Maria-saken») ........................................................ 121
Kjennelse fra Høyesterett – utlevering – krigsforbrytelser – tre barn alder 8–13 år 127
Høyesterettsdom – tvangsadopsjon – gutt på seks år 129 Oppsummering ........................................................ 131
7 Retten til helse, utvikling og økonomisk trygghet ............ 132
8 Avsluttende kommentarer ........................................... 134
Barnekonvensjonen 25 år – status og fremtid ..................... 140
Kirsten Sandberg
1 Innledning ............................................................... 140
2 Barn som rettighetshavere ........................................... 141
3 Generelle gjennomføringstiltak .................................... 143
4 De ulike aktørenes betydning 150
5 Utviklingen på noen områder 152
5.1 Tusenårsmålene, særlig om helse og utdanning ......... 153
5.2 Jenter ............................................................... 154
5.3 Barn i konfliktområder ........................................ 156
5.4 Vold mot barn ................................................... 157
5.5 Barn med funksjonshemminger............................. 160
5.6 Retten til lek og fritid 161
5.7 Barn i konflikt med loven 162
6 Dilemmaer 163
6.1 Barneekteskap .................................................... 164
6.2 Barnearbeid ....................................................... 165
6.3 Spørsmål i tilknytning til religion .......................... 166
7 Enkelte utfordringer .................................................. 169
7.1 Familiens rettigheter............................................ 169
7.2 FNs begrensede ressurser 171
8 Avslutning 172
Barnekonvensjonen – inn i norsk rett ............................... 177
Odd Einar Dørum
Begrepet barneperspektiv i juridiske tekster 179
Lena R.L. Bendiksen og Trude Haugli
Innledning.................................................................... 179
Samfunnsfaglig tilnærming som bakteppe........................... 180
Barneperspektivet i juridisk litteratur ................................. 182
Barneperspektivet i lovgivning, lovforarbeider og stortingsdokumenter .................................................. 186
Begrepet barneperspektiv i rettspraksis og nemndsvedtak 193
Høyesterettsdommer 193
Lagmannsrettsdommer 193
Tingrettsdommer ...................................................... 196
Fylkesnemndspraksis ................................................. 196
Tekster fra FNs komité for barnets rettigheter ..................... 197 Avslutning .................................................................... 201
Barnevernet – til barnets beste? Noen refleksjoner 205
Thea Totland
Innledning.................................................................... 205
Kritikk av barnevernet .................................................... 206 For lav terskel for inngripen? ............................................ 207
Et berettiget omdømmeproblem?
mange akuttvedtak
i dobbeltroller ...........................................
Plassering i familie eller nært nettverk ...........................
Et bedre barnevern .........................................................
Castbergianerne ............................................................
– ildsjeler for sosial rettferdighet, velferd og nasjonal selvstendighet
Jens Olai Jenssen
Barnelovenes far og mor ..................................................
Castbergianerne ........................................................
Velferdspolitiske grunnleggere .....................................
Norges første sosialminister
Født til politisk strid
Dype spor som jurist og politiker
Hvorfor Oplandene? ......................................................
journalistikk og kjærlighet
Gjøvik – med glødende engasjement
og radikal helt
Dikterhøvdingen og kampfellen .......................................
1905 – fra seier til nederlag
Nei til union og kongemakt ........................................
Bjørnsons «store forræderi» .........................................
Castberg og «den redigerende makt» ..................................
Fra avisprosjekt til avisprosjekt .....................................
Talerør for castbergianerne ..........................................
Politikk for et solidarisk samfunn
Konsesjonslover og nasjonal kontroll
I front for arbeidervern
Skole, arbeid og lekselesing
Småbruk og forsvar 241
«Arbeiderpartiet venter på ham» .......................................
Ekskludert fra Venstre ................................................ 242
Arbeiderpartiet tok politikken ..................................... 243
Felles kamp for mødre og barn ......................................... 243
Samhandling om lovforslaget....................................... 244
Et sterkt tankefellesskap 245
God som samtalepartner 245
Sosialpolitisk tankesmie
Reform etter reform ...................................................
Støttet hverandre.......................................................
Et brennende hjerte ................................................... 249
«Et eneste ord, retfærdighet». Castberg og den norske sosialradikalismen 251
Trond Åm
Sosialradikalismens inspirasjonskilder ................................
Rettferdighetsmotivet .....................................................
Kapitalismekritikk og staten som de svakes forsvarer ............. 255
Frihandel, progressiv skatt og konsesjonslovgivning .............. 261
Forhandling og rett avløser makt og kamp 267
Sosialradikalismens betydning 269
«Grundlinjen i vor politik – samfundssolidariteten», tale holdt på Kapp, gjengitt i Samhold, 1912 .....................
Forord
Anne Lindboe
Arven etter Castberg
Vi har mye å takke Johan Castberg for. Han var en av dem som tok de første viktige skrittene i arbeidet med barns rettigheter. Med sine barnelover introduserte han barnet som et selvstendig rettssubjekt, 75 år før FNs barnekonvensjon. Dette reformarbeidet gjorde Norge til et foregangsland når det gjelder barns rettigheter.
Det andre vi kan takke juristen og politikeren Castberg for, er hans uredde engasjement for de fattigste og mest utsatte barna i samfunnet. Han torde å tale deres sak når flertallet tok de voksnes perspektiv i de store samfunnsdebattene. Man kan kanskje si at han var en av de første som så, og som i praksis vektla, barnets beste i sin tenkning. På tross av en massiv motstand, med argumenter basert både på datidens moral og på hva som var politisk opportunt i tiden, kjempet han årelange kamper inntil han fikk flertallet med seg. Han og hans meningsfeller fikk gjennomført en rekke viktige endringer, som lik arverett og tilsyn med pleiebarn.
Mye positivt har skjedd med barns rettigheter i løpet av de hundre årene som har gått siden Castberg vant slaget om barnelovene. Norges lovgivning som omhandler barn, har blitt revidert en rekke ganger, og vi har inkorporert FNs barnekonvensjon i norsk lov. I 2014 fikk barns rettigheter endelig sin egen bestemmelse i Grunnloven, slik at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i saker som gjelder dem, og at barn har rett til deltagelse og krav på beskyttelse. Med revisjonen av Grunnloven har vi fått et styringsinstrument som sikrer barns rettigheter, uavhengig av politiske vinder og økonomiske svingninger i samfunnet. Det tror jeg Castberg ville ha applaudert.
Selv om vi har kommet langt, har alle som er opptatt av barns rettigheter, fremdeles mange kamper å kjempe. Vi har et godt stykke igjen før vi kan si at barn får den beskyttelsen de har krav på, mot mobbing, omsorgssvikt eller vold og overgrep. Men jeg synes at det her er naturlig å trekke fram noen problemstillinger hvor vi kan trekke paralleller fra Castberg til dagens situasjon.
Barn som opplever samlivsbrudd
Castberg var opptatt av å sikre rettighetene til barn som var født utenfor ekteskapet. Disse barna ble ofte ikke forsørget av sin far og hadde heller ikke arverett etter ham. Denne diskrimineringen gav disse barna en mye vanskeligere start på livet enn andre barn. Dermed ble de satt i stor fare for å vokse opp i fattigdom, med dårligere helse og stor risiko for å falle utenfor samfunnet som voksne. Dagens barn som ikke bor sammen med begge foreldrene sine, har andre utfordringer. Systemene som skal ivareta familier som går gjennom samlivsbrudd, er ennå ikke gode nok. Jeg er opptatt av at barn må få en reell mulighet til å bli involvert i prosessen når foreldrene går fra hverandre. Dette gjelder særlig i familievernet. Barna må få mulighet til å påvirke i spørsmålet om hvor de skal bo, og hvilken samværsordning som vil være den beste for dem. Denne muligheten kan de få med tilbud om egen time når foreldrene er til mekling i familievernet. Stadig flere ser at siden barn har rett til å bli hørt i spørsmål som angår dem, så må det også utløse retten til et slikt tilbud – i Castbergs ånd.
Barnefattigdom
Mye av drivkraften bak Castbergs arbeid med barnelovene var at han så en sammenheng mellom fattigdom i oppveksten og problemer senere i livet. I dag vet vi med sikkerhet at barns helse og psykososiale utvikling påvirkes av flere faktorer i oppveksten, deriblant fattigdom. Noe av det viktigste man kan gjøre av forebyggende arbeid for barn og unge, er derfor å gi dem trygge oppvekstvilkår.
Selv om den generelle levestandarden i Norge har økt dramatisk siden Castbergs tid, er ikke barnefattigdommen borte. Jeg ser
med bekymring på økningen i antallet barnefamilier med lav inntekt. Flere av disse barna mangler noe så fundamentalt som en trygg bolig, der de kan leke ute og ta med seg venner hjem.
Selv om det er foreldrene som har det primære ansvaret for å skaffe en bolig for seg og familien, har kommunen også et ansvar. Mange kommuner disponerer for få egnede boliger for vanskeligstilte barnefamilier. Ofte plasseres disse familiene i boligkomplekser preget av vold og rus, noe som er jevngodt med å gamble med den psykososiale helsen og utviklingen til barna. Hvorfor skal det være så vanskelig å skaffe trygge boliger til disse barna? Det er underlig at selv om det uttrykkes en vilje til å gjøre noe for denne gruppen barn, så mangler det mye på gjennomføringsevnen. Kanskje ville Castberg gjenkjent sin tids moralske indignasjon i møte med mennesker som ikke oppfyller de fastsatte normene i samfunnet?
Tilsyn med pleiebarn
Norge var blant de første landene som fikk en egen barnevernlov, gjennom vergerådsloven fra 1896. Og i 1905 kjempet Castberg gjennom lov om tilsyn i pleiehjem. I dag kaller vi det fosterhjem.
Tilsyn med pleiebarn var viktig for Castberg. Pleiebarns helse var ofte svært dårlig i utgangspunktet, og barnedødeligheten høy. En tett oppfølging og kontroll av pleiehjemmene var derfor nødvendig. Men nå var det ikke slik at alle barn i Norge plassert utenfor hjemmet hadde nytte av denne loven, for det var opp til kommunene selv å bestemme om loven skulle gjelde for pleiebarna i deres kommune. Ikke før i 1947 ble det vedtatt en lov som skulle gjelde for alle barn som var plassert utenfor hjemmet. Barn som blir plassert i fosterhjem i dag, har også store utfordringer før de blir tatt ut av foreldrehjemmet. De har ofte dårligere helse og hyppigere psykiske problemer enn andre barn, ifølge både nasjonal og internasjonal forskning. Mange fosterforeldre rapporterer om at fosterbarna deres har til dels store vansker på flere livsområder, hvor emosjonelle vansker er mest framtredende. Da er det urovekkende at barnevernet i mange kommuner fortsatt ikke følger opp disse barna og fosterforeldrene deres godt nok. Heller ikke tilsynsførerordningen fungerer som den skal.
Dette påpekte også FNs barnekomité i sin merknad til Norge i 2009. Fortsatt viser rapporter at dette ikke er på plass. Det er et paradoks at kommunene fremdeles ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser overfor denne gruppen barn, på tross av stadige påminnelser om lovbrudd, og kunnskap om at barna har et sterkt behov for tilsyn og oppfølging – over hundre år etter at Castberg satte problemet på dagsorden.
For hundre år siden kjempet Johan Castberg gjennom flere viktige lover for barn. Barn som vokser opp i Norge i dag, har andre og nye utfordringer. En barndom er kort og leves her og nå. Like viktig som et godt lovverk er evnen og viljen til å gjennomføre barns rettigheter i praksis, og å tørre å gripe inn der lovene blir brutt. Da trenger vi Johan Castbergs ånd med oss.