JimRobbins Fuglenes vidunderligeverden
Hvafuglenekanfortelleomossselv, verdenogenbedrefremtid
Originalenstittel: TheWonderofBirds–WhatTheyTellUs AboutOurselves,theWorldandaBetterFuture Copyright©JimRobbins2017
ThistranslationpublishedbyarrangementwithSpiegel&Grau,animprint ofRandomHouse,adivisionofPenguinRandomHouseLLC
OversattfraengelskavGunnarNyquist Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2018
ISBN978-82-02-56767-5
1.utgave,1.opplag2018
Omslagsdesign:EivindStoudPlatou Sats:Type-itAS,Trondheim
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2018 Satti9,8/12pkt.StempelGaramondogtryktpå80gEnsoCreamy1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Versetfra«Tilhimmellerken»avPercyByssheShelleyergjendiktetav GeirUthaug,hentetfrasamlingenEngelskromantikk,Dennorske lyrikklubben2003.
SitatetfraShakespearesKongHenrikIVergjendiktetavTorsteinBugge Høverstad,Aschehoug1997.
Verselinjeneiinnledningentilkapittel5erfraEmilyDickinson:SamledediktI, gjendiktetavKurtNarvesen,Bokvennen2008.
TilChere
TilBetty
medmyekjærlighetogtakknemlighet
TilJim, somerblittkalthjem
TilMatthewogAnnika, somfårmegtilåle Ogtilfuglene, somaldriskuffer
Studernaturennøye,såvilduforståalletingbedre. tilskrevetalberteinstein
Innhold
FORORD ..........................................
DELI
Hvafuglenekansiossomnaturensverden
1Fugler:dinosaurenesomklarteseg ...................
2Kolibrier:flyvningensmagi .........................
3Flyvendevarslere:kanarifuglogarktisktretåspett .......
4Etsusavfugler:flokkensanatomi ....................
DELII
Fuglenesgave
5Kraftenienfjær ...................................
6Fraeggettilspisebordet
DELÉN:HØNA ..................................
7Fraeggettilspisebordet DELTO:VILLEFUGLER ...........................
8Guano-mirakelet ..................................
9Naturensryddegjeng ...............................
DELIII Åutforskeossselvvedhjelpavfugler
10Fuglehjerne,menneskehjerne ........................
11Ravnogkråkeersmartereennvitror .................
12Fugleneshemmeligespråk ..........................
13Bieterne:enmodernefamilie ........................
14Toppidrettsutøveremedekstremeferdigheter ..........
15Naturensinnleidearbeidskraft:åsettefugleriarbeid ....
16Byfuglen:frafortauettilskyene ......................
17Fuglenesendringspotensial ..........................
18Fuglersomsosialarbeidere ..........................
19Åutvidesansene ..................................
EPILOGFuglenesfremtid ............................
Forfatterentakker ....................................
....................................
FORORD
Ingenvilledyrleversåfrittogisåstortmangfoldogantall blantossmenneskersomfugler.Bareavdengrunnervårtforholdtildemuliktdetvihartilandrevilleskapninger.Fugleneerkanskjedeidyreverdenensomstårossnærmestnår detgjelderåndsevner.Fuglenesjarmererossmedsinoverjordiskesang,somervidtforskjelligfraandredyrslyder. Noenavnaturensvakrestelydererdetfaktiskdeminstefuglenesomlager.Fuglerfinnesoveralt,fraArktistilAntarktis, fratropeneogørkenentilstorbyenesbetonglabyrinterogde grønneflekkeneutenfordervibor.Deernaturensutropstegn,somtilførervårtilværelseenunikenergiinnsprøytning. Ifølgeenaustralskmytekomfuglenetiljordendaenregnbue gikkistykkerogbitenebletilfuglermensdefalt:kolibriens nestenselvlysende,juvellignenderød-,grønn-ogblåfarger, hakkespettensdristigerøde,hviteogsvartedrakt,dendype blåfargentilblåfuglenogindigospurven,denrødeflekken påskulderentilrødvingetrupialen,ogrødkardinalenshelrøde fargeprakt.
Jeghardyprespektforfugler.Jegvisstelittomdemda jegtokfattpådetteprosjektet,menettermerenntoår medlesningavvitenskapeligestudier,samtalermedforskere oglegfolkogbesøktilvingårder,dyrehager,fuglekikkere, falkonerer,kunstnere,klesdesignere,denamerikanskeurbefolkningenogdyrevernaktivisterinnsåjegatdissefjærkledde skapningenespillerufatteligmangerollerimenneskenesgjørenogladen.
Mininteresseliggerihvordanvihartolketfugleroghvor-
danvikanforbedretolkningenslikatviforstårmeromoss selvogvåreomgivelser.Iflerehundreårharfuglerhjulpet ossåforståflyvningensvesenogtilåbyggebedreogmer effektivefly.Rapphønssomløperogklatrer,girossetglimt avhvordandeførsteflyvendedinosaurenekomsegiluften, ogdemolekylæresporeneihjernentilenkvitrendefugleungehjelperossåforståspedbarnetsførstebabling.Vildu vitehvordanmachiavelliskemaktforholdmellommennesker oppsto?Studerknepeneogallianseneienflokklistigeravner. Hvorforerrisikoenforincestogandredysfunksjonerstørre istefamilierennibiologiskefamilier?Familieravbieterei ørkenklippeneiKenyaerikkefremmedforforbudtbegjær ogkanhjelpeossmedsvarpådettespørsmålet.Brusetfra enstorfugleflokk,demystiskeogsynkroneskyeneavfugler somfjetrerossnårdevirvlergjennomluftenensenhøstettermiddag,kankanskjeavsløreenukjentkraftifysikken.
Noeavdetviktigstefuglergjør,eråminneossomvårdype, emosjonelleforbindelsemednaturen.IWashingtonD.C. såjeghvordankaktusvåkeroghvithodehavørnerforvandlet narkolangereogskoletaperetilivrigefalkonerer.Hvaskjer inniossnårviobservererdisseskapningene?Hvafårfolktil åbrukesparepengenesinepååmatefugleneiparkenogreise verdenrundtforåkikkepådem?Ihelevårhistorieharfuglerværttillagtmystiskeegenskaper.Kanfuglerhanoeålære osssomforskerneennåikkeharoppdaget?Fuglerskyverpå vitenskapensgrenservedatvistillerossdetstorespørsmålet omdisseavanserteskapningeneharenegenvilje.Dentankenatikkebaremennesker,menogsåandrelevendevesener kanhaenbevissthet,erikkesåusannsynligsomvihartrodd. Panpsykisme(universellbevissthet),forestillingenomatalle tingogskapningererbesjelet,erenavfilosofienseldstedoktriner.Denvarfremherskendefremtil1900-tallet,da«logisk» tenkningovertokoghevdetmennesketsunikenatur.Enkelte forskereeriferdmedårevurderedenneoppfatningen.
Hvordankanvikommefremtilenforståelseavenslik allmennbevissthet?Istorgradvedhjelpavfugler.Etnoornitologersomstudererrelasjonenemellomurfolkogfug-
ler,ogdefåforskernesomfratidtilannenstillerspørsmål veddegrunnleggendeprinsippenevimenerstyreruniversets prosesser,girosshistorieromalternativesamfunnogradikaltforskjelligepersepsjonsmåterdermennesketblirendel avnaturensstorevevogfuglerikkebareergjenstander,men medpassasjererognoengangertilogmedfamilie.
Vårtsamfunneruniktnårdetgjelderforståelseavnaturvitenskapen.Viharetforrådavharddisker,datasomlagresi skyen,ogmapperfulleavkunnskap.Menkunnskapdelerverdeninnismåfragmenter,mensvisdommenskaperenhelhet. Hvordanfuglerflyrkanhandleomluftstrømmer,hastighet ogbærekraft,mendetkanogsåhandleomnoeikkemålbart, noeoverskridendeogmirakuløst.Viharetsørgeligunderskuddpåvisdom,vimanglerenoppfatningomhvordanalle dissekunnskapsfragmentenekansettessammenoggjøreverdentiletbedrested.
«Detviser,erikkenaturen,mennaturenilysavvårmåte åstillespørsmålpå,»advartefysikerenWernerHeisenberg. Sliketno-ornitologeneserdet,lærerfugleneossatdenvestligevitenskapsmodellenbareerettlitevinduvikanbetrakte verdengjennom.Detfinnesmangeflereogheltandreperspektiver,somalleerverdifullepåsinmåte.SomHeisenberg antyder,trorviatvivethvordanaltfungerer,mendentroen erenfarligillusjon.Deterpåtideatvislutteråarbeideogdiskuterebareinnenforrammenavvårkultur,vårmodell.Deter påtideåblimerinkluderendeogmerkreativ,taentittunder overflatenogutvidesynsfeltetdramatisk,prøveandremåter åseogværepåogomformulerevårtperspektivpånaturen, noesomtilsluttvilgjøreosstilenlangtmermotstandsdyktigart.
«Tilsyvendeogsistvilvibaretavarepådetviergladi,like detviforstårogforstådetviblirlært,»skrevdensenegalesiskeskogforskerenBabaDioum.Dennebokeneretydmykt forsøkpååbeskrivehvordanetbredtutvalgmenneskertolkerfugler,ogpååginoenegnefortolkninger,ålærebortnoe omdennefantastiskeplanetenvikallervårthjemogdemvi delerdenmed,skapningersomkanflyhalvejordenrundt
utenstans,flybaklengsogoppnedoggjøretingvioverhodet ikkebegriper.
Detjegvilmedboken,eråbidratilåendremåtenvioppfatterfuglerpå,hentedemfremfrakulissenetilenplassforan påscenen,fradetdagligdagsetildetmirakuløse.Underveis håperjegådeleminegensjelerystendeundring,ogjeghåper denvilværesmittsom.Endeltundringoverfuglenesfantastiskenaturkanværedenbestemåtenåomdefinerevårtforholdtildissevesenene,tiljordenogtilossselvpå.
Hvafuglenekansi
ossomnaturensverden
Fugler: dinosaurenesomklarteseg
Hvanyttervelenhalvvinge?
st.georgejacksonmivart
Hvorkomdenførstefuglensomkunneflyfra?Vardender plutselig,fulltferdigmedperfektevinger,fraGudshånd? Ellervardetenlitendinosaursomvardenførstetilåfly, somhoppetutfraettre,foretokenpenglidefluktoglandet påbakkensometmodellfly?Galopperteenfjærkledddinosaursårasktetteretsummendeinsektoghoppetoppforå slukedetatdenplutseligsvevde?Hvordanflyvningenførst fantsted,eretmysterium,menhosfugleneviharomkringoss idag,deenestelevendeveseneneavdinosauravstamningsom erigjen,harnoensettetglimtavhvordandinosaurenekanha kommetsegpåvingeneoghvordandisseskapningenesåut.
Derådendeteorieneomhvordandetførstedyretlærteseg åfly–somblelagtfrempå1800-talletogbrukesdendagi dag–delesinnitoskoler,denarboreale(somharmedtrær ågjøre)ogdenkursoriale(somharmedløpingågjøre).Den arboreale,fradetlatinskeordetfortre,gårutpåatsmåkrypdyraktigeskapningerfor125millionerårsidenvardekket mednoesomlignetfjær.Fjærdraktenbleikkebrukttilåfly, mentilåholdevarmen,tiltrekkesegenpartneravmotsatt kjønnellersomkamuflasje,elleralletre.Kanskjedisseskapningenehoppetfratretiltreientettregnskog,sliksomflyvendeekorngjør–ikkeegentligflyvning,menglideflukt.
Såendag,forestillerarborealisteneseg,seilerdetførsteflyvendedyretutfraettremedforbenastrukketutforanseg ogmedfjærkledningenfoldetut,ogmensdetsvever,brukerdetvingeneforåsvevelenger.Kanskjehaddekrypeten tilfeldiggenetiskmutasjonsomgadetstørreforlemmerenn andre,sombidrotilåøkefremdriften.Mensåerdetnoen leieproblemer,somenkeltemenermotbeviserteorien,blant annetatdetidagikkefinnesskapningersomglideflyrogbrukervingenetilåfly.
Kursorial-teorien,kursoriskbetyregentligløpende,baserersegpådyretsevnetilåløpe.Ifølgedenneteorienvarde førsteflyvernefriidrettsstjernersomdrømteomåkommeseg oppiluften,høytopp.Etteråharastavgårdeogforetatt enseriehopp,kanskjeihåpomåfangeenøyenstikkereller hoppeoverenbekk,oppdagetdeplutseligatdesvevdemed defjærkleddeforbenasomhaddevokstsegstoreoglettenok tilåholdedemflyvende,kanskjegjennomtilfeldigemutasjoner.Detgjenståråforklarehvordanentungdinosaurgreide åløpetregangerraskereennvåredagersfugler,overvinne tyngdekraftenogflakseseggjennomluftenmedenuferdig vinge.Kanskje,harnoentenkt,vardethalvevingerpåen tobentskapning,menhvorforskulleetdyrhaenhalvvinge nårdetmåtteenheltilforåkunnefly?
Etgodtspørsmål,etsomofteblirstiltnårdetersnakk omflyvningensopprinnelse.«Hvanyttervelenhalvvinge?» spurtedenengelskebiologenSt.GeorgeJacksonMivarti 1871.MivartvariutgangspunktettilhengeravDarwinslære omnaturligutvalg–ideenomatbaredebestegnedeoverlevdenårlevendeskapningerutvikletseg.Menhanvendte segmotsinmentorogblesenereenavdeskarpestekritikerneavteorien,myepågrunnavfuglevingen.Deteringen grunntilatdyrskullehahalvevinger,fordeerjoubrukelige, mentehan.Ergogirikkeevolusjonsteorienmening.Gudmå haskaptfugleneferdigutviklet.Tildennedagholderkreasjonistenefastvedpåstandenomatdenhalvefuglevingentilbakeviserutviklingslæren.
Ogderhardebattenomdetførsteflyvendevesenetbefun-
netsegengodstund–toskolersomhevderhversinoppfatning,ogenegenretningsomtroratfuglensvingeerskaptav Gud,ogikkeeretresultatavomhyggeligoggradvisforming gjennomtusenvisavår.
Tidligpå2000-talletstoKenDialfremmedetnyttperspektiv,enkombinasjonavdetoevolusjonsteoriene.Hanhar utmerketsegsomforskervedåstuderetekniskeaspekterved fuglenesflyvning,ogfantatmetodeneogsåkunneanvendes påflyvningensutvikling.«Studerdinosaurenesomklarteseg –fuglene,»sierhan.Detåstuderelevendedyrgirenbedre forståelseavflyvningensutviklingoggiretnyttperspektiv påfuglerogdinosaurersbiologiogøkologi,informasjonman ikkekanskaffesegpåannenmåte.«Detteernoedualdrikan fåvedåstuderefossiler,»sierhan.
Medsittglattbarbertehode,fippskjeggogblankepilotbrillererdengitarspillendeDialperfektforrollensomoverløper. Hanerfuglegal,somsåmangesomstudererfugler,energisk ogoppspiltnårhansnakkeromforskningensin.Detathaner enurokråkepåfeltet,enbiologsomtråkkerrettutiensalat somellersfordetmestebeståravpaleontologer,bryrhanseg ikkeom.Tilhengerneavteorieneomflyvningensopprinnelse baserersinerespektiveargumenterpåstudietavfossiledinosaurknokler.Detmedførernødvendigvisengoddelgjetning sidendetersålengesidendissebeisteneforsvantogkroppene dereslignersværtlitepåfuglerfordideerfossilerinnbakti stein.Dialsarbeidbaserersegpåvideoopptakavflerehundre fuglerilaboratoriet,somgjørtingsomingenvissteatfugler kunne,ogdessutenpåstudietavderesmuskler,lemmerog andremekaniskeelementer.JegsåflereavdissefilmenesammenmedDialpåkontorethansvedUniversityofMontana FlightLaboratoryiMissoula,ogjegspurtehamhvordanhan menerdeførstefuglenefløy.Hanharenfascinerendeteori, delvisbasertpånoesomkallesrekapitulasjonsteori,enteori somvitenskapenstortsettharforkastet,mensomDialhar hentetfremigjen.
RekapitulasjonsteorienstammerfraoldtidensEgypt,men bleformalisertavdentyskebiologenErnstHaeckelpå
1800-tallet.Dengårutpåatetenkeltindividsutviklingspeiler artensevolusjonshistorie.Sværtsmåmenneskefostreserfor eksempelutsomfisk,somvåreforfedreifølgeteoriengjorde engangforlengesiden.Dialmenerikkeatdettegjelderuansett,menatdetstemmerinoentilfeller.
Hanfortelleratdetvarstudenterhanundervistepåsluttenav1990-tallet,sompensethaminnpååundersøkehvordanflyvningenopprinneligoppsto.Studentenehaddesom oppgaveåstudereflyvningensopprinnelseogintervjuetforskerefrabådearboreal-ogkursorial-skolen.Dekomtilat detikkefantesgodenokdatafornoenavteoriene.VedsluttenavseminaretgastudenteneDialenutfordring.Kunne ikkehansomekspertpåfunksjonellmorfologiforskelitt ogkommefremtilennyversjonavteorienomflyvningens opprinnelse?Dialsyntesdetvarengodidésidenstudietav emneter«sværtbegrensetavdetfaktumatdyretererstattet avstein.Detbevegersegikke,bareanatomienerigjensom vikanprøveåtolke.»Detoteoriene,basertpåfossilerog sværtlitekonkretmateriale,«utgjørengoddelgestikulering ogfådata»ifølgeDial.«Deterlettålansereenhypotesemed enenkel,dødstruktursomkantilpasseshistoriendin.Deter barehistoriefortelling.Jegtenkteatvitrengeråforståanatomienogfysiologientildelevendebådeibreddenogdybden.» Dialmentehankunnebrukehøyhastighetskameraerogandre avanserteinstrumentertilåfånyeideeromflyvningensopprinnelse.
Dialharetgodtutgangspunktforåangripeemnetfraen nyvinkel.Hanharobservertflerehundreartervillefugler gjennomfleretiårogledetfeltstudieravfuglerfleresteder iAfrika.Somforskerharhanomhyggeligstudertfuglenes fysiologi,allekroppsdeler,muskler,nerverogknoklerog hvordandennekombinasjonenbestemmermåtenfuglerflyr ogløperpå.Somprogramlederfordenkritikerrosteserien AllBirdTV påDiscoveryChannelharhanreistmyeiNordogMellom-Amerikaogfilmetfuglerogintervjuetenlang rekkeandrefugleeksperter.
DetvaretuventetfunnsomgaDialetglimtavflyvningens
sannsynligeopprinnelse:fugleungersomisineførsteleveukergiretdetaljertinnblikkidenfleremillionerårlangeprosessenmedåutvikleevnentilåfly.Detteerbareetteksempel påhvordanvåredagersfuglerbidrarmedkunnskapomen fjernfortid.
Detervanskeligåfatteatdefjærkleddesmåskapningene somsitterpåfuglebrettet,ervårtidsdinosaurer,mensliker det.Detgjelderallefugler,menhønsogkalkunerdesom stårdinosaurenenærmestrentgenetisk.Forskereharfaktisk manipulerthønsegenerslikatindividerkanutvikledinosauraktigenebb,føtterogben.Detmåtteenvitenskapeligrevolusjontilforåendreoppfatningenomatdinosaurenevar krypdyr,enrevolusjonsomvisstnokfantstedi1868dabiologenThomasHenryHuxley,somvarensåsterktilhengerav teorienomnaturligutvalgathanvarkjentsomDarwinsbulldogg.Enkveldmenshanspistemiddag,komhantilåtenke påendinosaurknokkelhanhaddestudertilaboratoriet.Mens hangnagdepåetkalkunlår,slodethamhvorliktdetvardinosaurensankelben.
EtspesieltfossilfunnfraTysklandi1861styrtetankene isammeretning: Archaeopteryx,urfuglen.Denunderlige skapningenvaromtrentpåstørrelsemedenravn,hadde bredevingeroglangefjærogkunnefly,ellerihvertfallglidefly,menhaddemertilfellesmedsmådinosaurerennmed fugler,blantannetskarpetennerogenlang,benetehale. Archaeopteryx varenTheropoda–greskfordyrefot–en gruppesomomfatterbådesmåogkjempestoredinosaurer, deriblant Tyrannosaurosrex,ogharføttersomlignerpåfuglenes.Theropoderhaddemyetilfellesmedfuglene:Deruget påeggene,haddeknoklermedluftlommerforatdeskulle værelettere,oghaddeimangetilfellerfjæroggaffelben, furcula.
Huxleymenteatfuglerogdinosaurermåtteværebeslektet.Detvaretklartbruddmeddenrådendeoppfatningenpå 1800-tallet,atfuglernedstammetfraetkrypdyrfraførdinosaurenestid.Detinnebarogsåatderesopphavmåhavært varmblodige,ikkekaldblodige.Huxleysteorifikklitenopp-
slutning,ogideenomenforbindelsemellomfuglerogdinosaurerblenestenglemt.Menpå1960-talletfantJohnOstrom fraYaleUniversity22trekkveddinosaurskjelettetsomogså fanteshosfugler,oghanrelansertehypotesen.«Dinosaurkrigen»varigangognåddeuantehøyderpå1980-tallet daeksperterkrangletsåfilleneføkomdinosaurenelignet mestpåfuglellerkrypdyr.Tiårsenerevarsakenstortsett avgjort.
Fordifugleneerbeslektetmeddinosaurene,harforskerne bruktdemtilåsiossnoeomderesopphav.Dialtokforseg etusannsynligtilfelle–enberghøneunge.«Jeghararbeidet ilaboratorietmedduerogstærer,parakitter,skjærer,finker, ender,gjessogsvaner,menberghønavardetjegletteetter,» sierhan.
Fuglerkommertilverdenpåtomåter.Deerentenreirfaste,somvilsiatdemåtilføresnæring.Reirfastefugler,som rødstrupen,ersvake,nakneoghjelpeløseetteratdeharkakketsegutavegget,ogdetrengermangedagermedomsorg fraforeldrene,somholderdemvarmeogdyttermatnedi dealltidvidåpnemunnene,mensdegrorfjærogforbereder segpååfly.Denandretypenfuglererheltannerledes.Deer imponerendevelutvikletfrafødselenavogkangåellerløpe, unnslipperovdyrogskaffesegmatpåegenhånd.Denne variantenfinneshosenrekkearterogersærlighyppigblant fuglersomleverpåbakken,somerekstrautsattforrovdyr.
Enkeltesjeldnefugler,sommegapodene–«storfotingene»–i AustraliaogNewZealand,erdefuglenesomermestferdigutvikletvedfødselen,ogdenaustralskeklaveovnhønaermesterenpådettefeltet.
Klaveovnhøneneermodigeogeroverhodetikkeredd mennesker.Nåfortidenholderdetiliparker,nærkjøpesentreogellersiforstadsstrøk.DelignerlittpådevillekalkuneneiNord-Amerika,meddypblå-svartfjærdrakt,lyst hodeogflathale.Derotergjennomløvoggressiskogbunnen etterfrø,frukt,mus,froskogandresmåkryp,ogdebygger segusedvanligstorefellesreiravkvistogløv,somkanbli3,5 meterbredeoghalvpartensåhøye.Deerkjentsomkuvøse-
fugler.Høneneleggersine18til24storehviteeggpåenkomposthaug,ogvarmenfrahaugenholdereggenelune.Hannene passergodtpåeggeneogstikkernebbetnedikompostenfor åsjekketemperaturenogjustereblandingentillittvarmere ellerlittkjøligere.
Straksungeneharhakketsegutavskallet,erdeklaretil åutforskeverden.Bareéndaggamlehardefulltutviklet fjærdraktogvidåpneøyne,ogdeterfullfartfraførstesteg.
Ungeneharekstremtsterkeføtterogbenogkanflyogklatre itrærogfjellogflyktefraslanger,dingoerogandrerovdyr. «Denyutklekkedeharingenproblemermedbrattebakkerog tardemutenpesogstress,omogomigjen,»sierDial.Allerededenmagiskeførstedagenkanenklaveovnhøneungefly ogløpeoppsteilestigningerbedreennenvoksen,enevne somriktignoksvekkesmedalderen.
BerghønenesomDialstuderer,erogsåferdigutvikletved fødselen,menikkeisammegradsomklaveovnhønene.Berghøneneersmåogtettbygdeogtilhørerhønsefuglfamilien, somogsåomfatterhønsogfasaner.Deharetumiskjennelighvittansiktmedsvarttegningsomenkrageomhalsen. Deforetrekkertørt,hardtjordsmonnogharetvariertkosthold,enbuffetavinsekter,gressfrø,røtteroghvadeellers måttefinne.DebleinnførtiUSAfraørkenlandskapogfjell iPakistanfordideerraskeogflakservoldsomtmedvingenenårdetarav,noesomgjøratdeermorsommeåjakte på.
Ilikhetmedfasanogstrutsleggerberghøneneeggenesine iengropijorden.Etteretparukerklekkesungene,ogtolv timersenerekandeløpeogleteettermat,selvomdeennåfår littstellavforeldrene.Dialtenkteatdetvarnoemedberghønenesomminnetveldigomdinosaurene.Detvarmåtende bruktedefirelemmenepå,noehankaller«samvirkendebruk avvingerogben».Defortsattedessutenåoppføresegsom villefugleretteratdevartattinnilaboratoriet.Denjapanske vaktelenhanhadde,somoftebrukesilaboratorier,varderimotmildogmedgjørligogsattstilleihåndenmenshanstrøk denoverfjærene.Berghønenelotsegløfteoghåndtere,men
desluttetikkeåværenervøseogstakkavnårhankom–en perfektkombinasjonavadferdstrekktilåstuderehvordande læreråfly,somkangiinnblikkihvordandinosaureropprinneligkomsegpåvingene.
Dialogforskerkollegenehanssatteenlitenflokkdunete berghøneungerpågulvetogtokenavdembortfraflokken. MeddesammeraskekameraenesomhanogBretTobalske, lederenforFlightLab,bruktetilåstuderekolibrier,filmetde berghønaforåsehvordanfugleninstinktivtbrukerbenaog deuferdigevingenetilrasktåkommesegtilbaketilbrødrene ogsøstrene.Dafuglenbleeldre,bledengradvisflyttetlenger oglengerbortfrasøsknene.EndagkombondenDialhadde kjøptungeneav,foråsepåarbeidetilaboratoriet.«Hvaihelvetegjørdepågulvet?»spurtebondenogristetforaktfulltpå hodet.«Ogdukallerdegdoktor?Delikeråværeihøyden.» Dermedfikkdeennybittilpuslespillet.Akkuratsomdeville gjortivilltilstand,trengtefugleneåkunneklatrehøytoglavt, påunderlagsomgafesteforføttene.Detkunneværeenviktigdelavdetålæreåfly.Dialfikksattinnnoenhøyballer ilaboratorietistedetfordeglatteplatenehanhaddebrukt. Forhverdagflyttethanhøyballenelittlengerfrahverandre, ogfilmetfuglenemensdebevegetsegmellomdem.Hanla skumgummipågulvetitilfelledeskullefallened.Denførste dagenvardetsekscentimetermellomhøyballene,ogetter enukevardettoogenhalvmetermellomdem.«Viprøvde ådokumenterefradagtildaghvordanfugleneopparbeider evnentilåfly,»sierDial.
Detvarden14årgamlesønnenhansTerrysombidromed denmestoverraskendeoppdagelsentilstøtteforDialsteori omatvikanbetraktefugleungenesomenstedfortrederfor dinosaurene.TerryjobbetforsinfariFlightLabiMissoula. MensDialseniorvarpåHarvardogdrevmedforskningder, ringtehanogsjekketmedsønnen,somfilmetfuglene.«Hvordangårdet?»spurtehan.«Detgårdårlig.Deflyrikkelenger, dejukser,»svarteTerry.
«Jukser?»spurteDial.Jepp,sasønnen,deprøvdeikkeåfly mellomhøyballene,istedetløpderettoppsidenepådem.
Dialkløddesegidethårløsehodet.Hvordangreidededet? Ingenhaddenoengangdokumentertensånntypeadferd blantfugler.
Detbleethovedpunktiteorienhans,ogdethankonsentrertesegomifortsettelsen.Åløpeopploddretteflatervar slikfugleneopprinneligutvikletevnentilåfly.Hanhentetinnandrearteroglotdemprøveseg,ogjammenkunne ikkeetvariertutvalgfuglerogsåklatreoppsidenepåhøyballene.
Dialfilmetandrefuglersomklatretitrær,fjell,høyballerogandrebrattesteder–unger,ungfuglerogvoksne,blant annetenuglesomløprettoppentrestamme.Detvarmens hanbetraktetdenneuvanligeadferdenatdetgikkoppfor ham«hvorforfuglerharenhalvvinge».
Berghøneungerflappermeddeennåikkeutvokstevingene mensdeløper,forklarerhan,påenmåtesomgirbena,ellerde bakrelemmene,bedregripeevne.Pådenmåtengreierdeåta segoppenbratthelling,entendejakterpåengresshoppeeller flykterfraenrev.Dyrvilalltidsøkeethøyerepunktiterrengetnårdeflykterfrafare,menhvisstigningenerstørreenn 60grader,fallerdenedigjen.Envingestubbderimotfungerer omtrentsomenspoilerpåenbil,ogsammenmedsterkeben ogføtterhjelperdefuglenåholdesegfastiunderlaget.Dermedkandeklatredebrattestehellingeneogtilogmedgåopp nedunderetoverheng.Uansetthvafuglekroppengjør,holderfuglenvingenienvinkelpåca.20grader,ogvingengir bådestabilitetogfremdrift.Nårfuglenblirstørreogbegynneråfly,brukerdensammevingevinkel.Dialtroratdethan kallervingeassistertbakkeløping,WAIR,erenfundamental ogessensiellfugleadferdsomtilnåhargåttbiologerogornitologerhusforbi.
Enhalvvingevaraltsåikkeetubrukeligvedheng,som Mivartogmangeandretrodde,menenavgjørendekroppsdelsomturboladetklatreevnentilungedinosaureroggadem øktsjansetilåoverleve.Akkuratsomberghøneungenbrukte nestenferdigutviklededinosaurersannsynligvisvingenesom drivkraftnårdeløp–foråkommeunnarovdyrellerfange
etflyvendemåltid–førdeutvikletevnentilåfly.«Fårungen litenelleringenforeldreomsorg,mådengjøredetsomtrengs, ellersblirdenspist,»sierDial.
SønnenTerry,somnåtardoktorgradenibiologived BrownUniversity,studerteandungermensdelærtesegåfly. Dettarlangtidførandungensvingervoksersegstore,for demåværeekstrasterkesidenendeneertrekkfuglerogtilbakeleggerstoreavstander.Mensvingenevokser,måungen unngååblitattavrovdyr,ogdeuferdigevingenehjelperden åsvømmeforåkommesegisikkerhet,påsammemåtensom dehjelperberghøneungenåunnslippe.
MensKenDialsberghønervokste,klatretdeikkebareopp høyballenemedføtterogvinger,debegynteåflyinneilaboratoriet.Deflappetogglidefløyfratoppenavhøyballene ognedpålinoleumsgulvet.DeterdetteDialmenerskjedde meddinosaurenedadeførstbegynteåfly.Førstgavingene dinosaurenefremdriftnårdeløpogklatret,ogmyesenere –kanskjefleremillionerårsenere–utvikletvingenesegtil flvvningersomdebruktenårdeklatretoppihøydenogflaksetnedigjen.Dinosaurenemeddestørsteogbestevingene vardesomoftestkomsegunnahalsenderovdyr.Fjærenevar ogsåviktige.Dinosaurenemeddestørsteoglettestefjærene –debestetilåunnslipperovdyr,tilåflyogtilåfinnemat–var desomoverlevde.
Dialhargitthypotesensindettungebrekkendenavnet «ontogenetictransitionalwinghypothesis»ellerOTWH. Denerblittgodtmottattpåfagfeltet.
Enavdemsomstøtterhypotesenetgodtstykkepåvei,er RichardPrum,ornitologvedYalePeabodyMuseumofNaturalHistory.Hantilhørerarboreal-leiren,demsommenerat deførsteflyvendevesenenehoppetutfratrær.«Fartengirdeg myegratis,»sierhan.«Deaerodynamiskekreftenesomgjør flyvningmulig,eratluftenbevegersegmedulikhastighet påoversidenogundersidenavvingen.Dissekrefteneersterkerejoraskereluftenbevegerseg.Dyrsomglideflyr–flyvendeøglerogekorn–faller,ogmotsluttenavfalletharde fåttoppfartennoktilåstyreflukten.Detbetyrøktoppdrift.
Sådetermyemersannsynligatførstegangoppdriftbleoppnåddvedhjelpavfjær,vardetunderfallfraettre,frahøyden.»
Dialsteorigirpåenmåtestøttetilbeggehypotesene–både frabakkenogoppogfratrærneogned.Dengirentroverdigbeskrivelseavhvordandeførsteforhistoriskeflyvende dyreneflaksetmedvingeneforåkommesegoppitreetfor sååglideflynedigjen,somarborealistenemener.Menhan meneratbeggeleirenetarfeil.Ivåredagerfinnesdetingen glideflyvendedyrsomflaksermedlemmeneforåholdesegi luften.Såhantrorikkeatglideflyvernebleflyveredengangenheller.Studienehansviserogsåatfuglerharstorkapasitettilåløpe,noesomstøtterkursorial-tesen.Dialtror imidlertidikkeatdeførsteflyvendedyreneløptildekom segoppiluften,igjenfordidetikkefinnesnoeneksemplerpådetteivårtid.«Ingenfugleridagløperforåkomme segpåvingene,»sierhan.«Ikkenoestediverden.Menfuglerslårmedvingeneforåkommesegoppbratteskråningeroggjørlikeensnedigjen.Sådenadferdenjegforeslårfor deførsteflyverne»–altsåfuglersomklatreroppenfjellveggellerettreogflaksernedigjen–«servihosfugleroveralt.»
Detervingenesomfårdetmesteavoppmerksomhetenhos fugler,menDialmeneratføtteneerdenmestoversettedelen avderesmirakuløseanatomi.Fugleføttererriktignokikke akkurateleganteavutseende.«Fugleføttereroppsiktsvekkende,etalt-mulig-verktøy,somenLeatherman,»sierDial etteratviharsettvideoenemedfuglersomklatrer.«Enfuglefotkangjørealtfuglenvilatdenskalgjøre.»
Dialbeskrivertremåterågåpå.Hanholderopppekefingerennårhanforklarer.«Duogjegogbjørnerersålegjengere. Viplanterhæleneogtærneibakkenogskyverframedforfoten.»Hanholderopplangfingeren.«Kattenoghundendin ertågjengere.Degårpåtærne.Tilsluttharvihesten,gnuen oggeita,somgårpåtånegleneogkalleshovdyr,»sierhanog heverringfingeren.«Fuglergjøralletretingene,»tilføyerhan medbeundring.
«Detjegvilhafrem,erfølgende,»fortsetterDialentusiastisk.«Sepådettedyret.Sammedagsomdethakkersegut avegget,brukerdetallefirelemmertilåklatresomenfirfisleforåkommesegisikkerhet.Ogseksdagersenerebruker ungenvingenetilåstyrenedstigningenoglandekontrollert, selvomdenikkekanfly.Omtrentenukeetterdetigjenflakserdensegnedoggjørdetbedreogbedre.Enukesenerekan denkommesegoppogfly.Jegvilhevdeatdetenkeltsagt ergjennomdissestadieneflyvningenutvikletseg.Menmens fugleungentrenger30dager,tokevolusjonentroligmange millionerår.»
Forpaleontologerogandresomsyslermedinformasjon omvårfjernefortid,harDialetråd:«Studervarmblodige levendedinosaurer,ikkebaredekaldesteinlevningene.Bruk demestoverbevisendedataene,ogikkebarefølgdeforskerne somerbesttilågestikulereogformulereseg.Denbestemåten ågjøredetpåeråstuderelevendevesener.Ikkemisforstå,jeg erheltforågranskeforhistorienvedhjelpavfossiler.Jegfaller påkneogtakkerGudforpaleontologersomgraverijorden. MenalleeropptattavdinosaurerfordidesynesTyrannosaurusogVelociraptorersexy,mensfuglerersmåkvitrende plageånder.Forskeresomstudererfugler,ernerder,mensde andreermachopaleontologer.Menfuglererdinosaurersom klartesegfordidegreideåforandresegmedtiden.Deter detsomgjørdemsåspesielle.»Fuglerkanogsågiossandre glimtavdinosaurenestidsalder,sierhan.Frafuglenekanvifå informasjonomhvordandinosaurforeldrematetogoppfostretungenesineforeksempel,oghvordanmiljøetderesvar. «Detteerogsåetbudskaptilfugleforskerne:Sealldenfantastiskeinformasjonenungeneharåbypå.Sluttåværesåopptattavdevoksne.Deerkule,mensepåungene,deervirkelig kule.Deterdesomkanlæreossmestomevolusjonen,om økologien,omformogfunksjon,fordideendrersegfradag tildagogsamtidigmåfungereiomgivelsenemensdeforandrersegogoverlever.»
Selvomvidagligserfuglersomflyrrundthusetvårt,byggerredeigarasjenellerfinnermarkiplenen,tenkervialdripå
atdisseskapningeneerlevende,aktiveetterkommereetterde mystiskekjempenesomvandretomkringpåjordenformer enn100millionerårsiden,ogatdegirossetglimtinnien glemtverden.