Sjef
1
Komet har mye å lære
Himmelen over Dale-gården var blå.
Lodne skyer drev sakte av sted, som en myk saueflokk. Solstrålene varmet pelsen min. Selv jorda under potene mine luktet deilig, som blader og blomster og deilig, deilig gjørme.
Jeg sukket fornøyd og gravde potene
lenger ned i den fuktige jorda.
Det var en perfekt dag for kappløp!
Komet travet ut av stallen og bort til meg. Hun er fremdeles ikke helt ferdig med å bokse, så hestebena hennes er lange og tynne som pinner. Mmm … pinner er det besteste jeg vet!
Komet er den yngste hesten her på gården. Hun er føllet til Venus og Saturn, og hun tror hun er den raskeste på hele
Dale-gården.
Men jeg er Bo Dale! Alle vet jo at det er jeg som er raskest.
Jeg er raskere enn en høne. Jeg er raskere enn en sau. Jeg er til og med raskere enn menneske-søsknene mine, Ella og Lukas! Vedder på at jeg er raskere enn bilen på gården også – hvis jeg hadde fått lov til å løpe etter den, da.
Det var derfor Komet og jeg måtte ha et kappløp: så jeg kunne bevise en gang for alle hvem som er raskest på gården.
Jeg logret ivrig. «God morgen, Komet.»
«Hei der, Bo», vrinsket hun. «For en fantastisk soldag!»
«Snute-varmende fin!» sa jeg. «Klar for et kappløp?»
«Klart jeg er! Klar til å vinne, også!»
sa Komet.
Jeg bjeffet lekent. «Åh, Komet, den
må du lenger ut på landet med. Jeg har løpt siden før du ble født!»
Noen av sauene som beitet rundt oss
begynte å følge med på oss. Per Grynt
kikket opp fra trauet sitt og vraltet bort.
«Oj, skal dere løpe om kapp?» gryntet
han ivrig. Så gaulet han av full hals:
«Hei, alle sammen! Bo og Komet skal se om det er hunder eller hester som er raskest!»
Han trengte ikke å si mer. Snart hadde alle dyrene på gården samlet seg rundt oss. Høner, kuer, sauer og ender klukket, kvakket og rautet om hvem de heiet på.
Hjertet mitt slo fortere. Jeg visste
ikke at vi skulle ha publikum!
Jeg prøvde å late som om de ikke
var der, og snudde meg mot Komet.
«Hvor skal vi løpe om kapp til?»
Hun kikket rundt og pekte med benet mot den andre enden av jordet.
«Hva om vi stopper ved høyballen der borte?» sa hun.
«Okei», sa jeg. «Hvor skal vi starte?»
Før Komet rakk å svare, kom Rufus bort.
Rufus var sjefshanen på gården, og alle gjorde som han sa.
Han tegnet opp en strek i jorda og klukket bestemt. «Dere starter her. Still dere opp, og vent på signalet mitt!»
Hestetrener Bo?
Det har kommet et nytt føll til gården!
Bo kan nesten ikke vente med å lære henne alt om livet på gården.
Men kan en valp lære et føll hvordan man er hest?
Bli med på valpe-eventyr!
En sjarmerende lettlest-serie for både ferske lesere og bokslukere.
ISBN: 978-82-8373-245-0
www.fontini.no