ANETTE PREHN
FORSTÅ BARNEHJERNEN
og styrk den for livet
O v e r s at t av M e t t e - C at h r i n e J a h r
Få hjernesmarte barn_materie.indd 1
03.06.2019 15:04
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2018 Denne utgave: CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2019 ISBN 978-82-02-639587 1. utgave, 1. opplag 2019 Originalens tittel: Hjernesmarte børn Oversatt fra dansk av Mette-Cathrine Jahr Copyright © 2015 Anette Prehn Dansk utgave © 2015 People´s Press, København Published by agreement with PeopleGroupAgency, Denmark Illustrasjoner: Jo Blakeley, www.pickledjo.dunked.com Omslagsdesign, sats og layout: Rasmus Funder/ArtPeople Forfatterfoto: Jesper Kofoed Satt i Mercury Text G1 og trykt på 60 g enso Creamy 2,0. Trykk og innbinding: ScandBook UAB, 2019 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no
Få hjernesmarte barn_materie.indd 2
03.06.2019 17:32
Innhold Forord
5
En hjerneklosset voksen
13
1.
Hjernens nye virkelighet 15
2.
«Du får ikke slå!»
3.
Tenk om jeg får jernteppe?
4.
Det modige barnet 47
5.
Er du en Bremsekloss, Rumlestripe eller Stifinner? 57
6.
Svart belte i amygdalahåndtering 65
7.
Statustrusler smitter
8.
For store oppgaver lammer hjernen 85
9.
Ansiktsuttrykk går rett i hjertet 95
10.
«Hjernens fotograf» skaper ro 107
11.
Hvordan kommer man i gang med å refortolke? 119
12.
Lek «Hjernens fotograf» med barnet ditt 137
13.
Når noe er vanskelig
14.
Ungdommer tar nye bilder
15.
Hva skjer når amygdala ser rødt? 183
16.
Når andres atferd virker støtende 199
17.
Verdimynten
18.
Sett grenser med respekt og humor 223
19.
Gevinsten ved hjernesmarte omgivelser 231
20.
29 41
75
149 159
215
Det som står med liten skrift
235
Tillegg a: Utforsk verdiene dine 235 Tillegg b: Litteraturliste Tillegg c: Om forfatteren
Få hjernesmarte barn_materie.indd 3
241 247
03.06.2019 15:04
F
H e d e
H v i o b N m s
H s t
Få hjernesmarte barn_materie.indd 4
03.06.2019 15:04
Forord Hjernesmarte barn trenger hjernesmarte voksne. Når barn er omgitt av voksne som forstår hjernens logikk, det vil si hvordan hjernen fungerer, blir det lettere for dem å lære nye ting, takle endringer, regulere følelser og mestre livet. Hjernesmarte voksne pakker ikke barna inn i bomull eller feier vekk alle hindringer for dem som om de var curlingsteiner. De gir i stedet barna støtte til å gi seg i kast med passe store utfordringer og komme seg styrket gjennom dem. Hjernesmarte voksne styrker barns resiliens, det vil si evnen til å «reise seg» igjen følelsesmessig. Når man er resilient, er man som en tumling; den kan legges ned, men den reiser seg alltid opp igjen. Man er som strået som kan bøye seg i vinden uten å knekke. Man har motstandskraft. Man er robust. Hvis barn og unge er omgitt av voksne som ikke mestrer hjernens spilleregler, går de lett i hverdagens hjernefeller, noe som fører til stadig større aggresjon / mer sinne, motstand, tristhet eller 5
Få hjernesmarte barn_materie.indd 5
03.06.2019 15:04
maktesløshet. Det er synd for alle parter – og ofte helt unødvendig. Mange hverdagssituasjoner som kommer ut av kontroll, skyldes voksnes atferd og kommunikasjon. Barn formes etter hvordan de stimuleres. De fleste av oss synes kanskje at vi samspiller ganske godt med barna og ungdommene våre. Når vi har overskudd. Og overblikk. Og er uthvilte. Og glade. Men hva så når vi ikke er det? Formålet med denne boken er ikke minst å gi deg styrke til å skape flere situasjoner der du kan trekke på et helt spekter av hjernesmarte alternativer, uansett hvordan sinnstilstanden din er. Vi lever i en kultur som i en årrekke har undervurdert hvor viktig det er med en klar verdi- og grensesetting i oppdragelsen av barn og unge, ja, som mange helst vil unngå å kalle «oppdragelse». Pendelen har svingt fra «autoritære foreldre» til «antiautoritære foreldre», men nå virker det som man har innsett at hvis det ikke er foreldrene som skal oppdra barna sine – hvem er det da? Hvis det ikke er foreldrenes oppgave å sørge for at barna kan oppføre seg passende i sosiale sammenhenger som stiller forskjellige krav og forventninger til dem – hvem er det da som skal gjøre det? I denne boken får du inspirasjon til hvordan du kan sette hensiktsmessige rammer for barna, samtidig som du beriker dem med ulike perspektiver og tillit til livet. Det gjør at du kan være en autoritet med tydelige verdier overfor barna, samtidig som du er i respektfull øyehøyde med dem og har det moro sammen med dem. Boken inneholder også forslag til hvordan du enkelt og med humor kan kommunisere i situasjoner som barn ofte kan oppfatte som vanskelige, tunge og fastlåste. Her kan du gå foran med et godt eksempel og vise at du er en resilient voksen: en som «reiser seg» igjen. 6
forstå barnehjernen
Få hjernesmarte barn_materie.indd 6
03.06.2019 15:04
V p s b h h p « o k s n f s n
H s a m k l v e g t
. s e
d . t e e
v . e r t g g
e t n n l
Vitenskap bør kunne forklares slik at alle kan forstå den. Det påpekte allerede Albert Einstein. Jeg mener at vi ikke har forstått noe godt nok før vi kan forklare det enkelt. Hjerneforskning bør etter min mening kunne brukes av alle – i hverdagen. Når jeg har reist rundt i Danmark og holdt foredrag, ledet workshops og hatt observasjonsoppdrag, har jeg fått mange aha-opplevelser når pedagoger, lærere og foreldre har kommet bort til meg og sagt: «Det der visste jeg faktisk ikke», eller «Det der har jeg kanskje hørt om, men jeg innser jo at jeg ikke gjør det i praksis!» Vi mennesker kan høre ganske mye interessant eller underholdende fra vitenskapenes verden. Teorier. Abstraksjoner. Fine ord. Men det er først når vi kan se koblingen til vårt eget liv og faktisk teste hvordan det fungerer i praksis, at det for alvor beriker hverdagen vår. Det helt store gjennombruddet kommer når vi merker hvilken forskjell det nye utgjør, og vi tør gjøre det om og om igjen.
Hjernesmarte vaner utvikler hjernen til barnet ditt – og din egen. Her i denne boken inviterer jeg deg som voksen til å øve på hjernesmarte teknikker ved hjelp av utallige eksempler fra hverdagen, anvendelig kunnskap fra hjerneforskning og sosialpsykologi, og med hjelp av praktiske verktøy og morsomme øvelser. Deretter kan du øve på å bruke kunnskapen din på barnets nivå. Nøkkelen ligger i å kjenne hjernens spilleregler, gjøre små justeringer, gå nye veier i samspillet med barna og få hjernen til å henge med i svingene – både din hjerne og andres. Jeg oppfordrer deg til å få boken godt inn under huden før du begynner å sette barnet ditt inn i verktøyene og det språket jeg bruker.
Forord
Få hjernesmarte barn_materie.indd 7
7
03.06.2019 15:04
Som mor til to, bonusmor til to og kone til én sjonglerer jeg sannsynligvis like mye med hverdag, travelhet og automatiske reaksjonsmønstre som deg. I skrivende stund er barna og bonusbarna mine 18, 16, 7 og 4 år: Cecilie, Magnus, Celina og Alicia. Mannen min, Jens, er 50 – jeg er 40. Ta det med ro, jeg er ikke akkurat blitt feilfri av å bli kjent med hjernens spilleregler! Jeg har imidlertid sett om og om igjen hvordan barn og unge er blitt bedre til å håndtere hverdagssituasjoner når voksne behandler dem på en måte som er i tråd med hjernens logikk.
D s d f s l o o v
Eksemplene i denne boken er gitt for å stimulere til refleksjon. Hver gang du leser et eksempel, håper jeg at det bygger bro til talende, meningsfulle eksempler fra ditt eget liv, og at du blir beriket av de assosiasjonene de vekker. Benytt det du har bruk for – la resten være. Dermed kan hjerneforskningen langsomt sette sitt preg på voksenatferden din og måten du kommuniserer med barnet ditt på.
I p f P b n s
Det sto ikke i noen krystallkule at jeg skulle ende opp med å skrive en bok om hjernesmarte barn. Jeg har jobbet som selvstendig næringsdrivende i over ti år og holdt atskillige kurs for ledere og medarbeidere. Flere av kundene mine har i årenes løp sagt: «Tenk at jeg skulle bli så gammel før jeg ble kjent med hjernens spilleregler. Det ville jo ha vært en kjempestor hjelp hvis jeg hadde kjent dem da jeg var barn eller ungdom – eller den gangen jeg skulle velge karrierevei.» Den tilbakemeldingen festet seg hos meg: «Tenk om jeg kunne oversette disse kraftfulle verktøyene til noe som barn og voksne kunne bruke i hverdagen. Går det an å bygge hjernesmarte vaner helt fra starten av i livet, i stedet for å måtte kjempe i motbakke for å endre vanene sine senere? Hvorfor skal man egentlig ikke bli hjernesmart før man kommer ut i arbeidslivet?» Disse spørsmålene har romstert i hodet mitt i flere år. 8
forstå barnehjernen
Få hjernesmarte barn_materie.indd 8
03.06.2019 15:04
D s k s s d e
J k m f
g e t å n
Da Gentofte kommune i begynnelsen av 2013 inviterte meg til å snakke om hjernebasert læring sett fra et barns synsvinkel – og deretter takket ja til «Projekt Hjernevenner» for barnehagebarn, foreldre og barnehagelærere – banet det veien for boken Hjernesmarte barn. Formålet med prosjektet var å styrke barns resiliens gjennom selvregulering, empati og humor. Før jeg visste ordet av det, merket jeg en enorm etterspørsel fra både kunder og forlag, og da forsto jeg at jeg satt inne med kunnskap som var viktig for mange.
r , e n å .
I løpet av prosjektet utviklet jeg en lang rekke enkle, jordnære, praktiske verktøy for samspill mellom barnehagelærere og barn, for eksempel Amygdalauret, Hippocampus’ hoppedans og sangen Pust luft i din pandelap. Verktøyene går jeg mer konkret inn på i boken Hjernesmart pædagogik (2015). Den boken du har i hånden nå, gir deg den første, viktige innføringen i hjernen samt inspirasjon til å bruke hjernesmarte metoder i samspill med barnet ditt.
d : s e : e e e l -
Denne boken gir deg som mor eller far en innføring i hjernens spilleregler. Her og der forekommer det ord som ved første øyekast kanskje kan virke tekniske eller vanskelige. Men ta det med ro! Jeg skal gjøre hva jeg kan for å få dem ned på jorden og forklare dem, slik at du forstår dem og kan bruke dem til beste for deg og barnet ditt. Er du glad i det tekniske, finner du en lang litteraturliste bakerst i boken som kan gi deg mer inngående kunnskap. Jeg mener at verden trenger flere voksne som har horisontal øyekontakt med barn. Det vil si at de setter seg på huk når de kommuniserer med barn, slik at de er i øyehøyde. Og verden trenger flere mennesker – både voksne og barn – som kan sette seg i andres
Forord
Få hjernesmarte barn_materie.indd 9
9
03.06.2019 15:04
sted og se ting i en større sammenheng. Jeg håper at denne boken gir deg lyst til å gjøre nettopp det. Det er ingenting i denne boken som er hogget i stein. Mye kan utvilsomt forbedres. Alt er en invitasjon til at du skal gjøre dine egne erfaringer ved å eksperimentere. Jeg ser på tilbakemeldinger som en gave, så de mottas med takk. Derfor er du velkommen til å skrive til meg og dele det hjernesmarte repertoaret ditt, erfaringene dine og metodene dine etter hvert som du bygger dem opp. Min e-postadresse er: anette@anetteprehn.com Kos deg med boken, og lykke til med eksperimenteringen! Anette Prehn www.anetteprehn.com
PS: Når du prøver noe som ikke virker, prøv noe annet! PPS: Hvis du prøver noe fra boken, og det ikke virker slik du ønsker, bør du stoppe og tenke gjennom hva du kan gjøre annerledes neste gang, basert på de erfaringene du har med barnet ditt. Og så gjør du det!
10
forstå barnehjernen
Få hjernesmarte barn_materie.indd 10
03.06.2019 15:04
n
n e
. r
s å
Få hjernesmarte barn_materie.indd 11
03.06.2019 15:04
E h v
G R P M i p r J m b F H s J f
Få hjernesmarte barn_materie.indd 12
03.06.2019 15:04
En hjerneklosset voksen Gatwick lufthavn. Rullebånd i lang korridor. Pølse i hånden. Min eldste datter, Celina, stapper i seg kveldsmaten sin mens hun ivrig traver mot gaten. Den venstre hånden har et godt grep om pølsa, mens den høyre hånden hennes glir langs glassveggen på rullebåndet. Jeg utbryter: «Det der blir du skitten av, Celina … så ikke rør maten med den hånden etterpå!» Hvorpå Celinas skitne høyre hånd øyeblikkelig overtar pølsa fra den venstre. Forbauset sier jeg: «Ja vel? Og så gjorde du bare akkurat det?» Hvorpå Celina svarer: «Det var fordi du sa ‘ikke’, mamma. Det forstår ikke hjernen.» Jeg smiler. Godt at barnet mitt kan være hjernesmart når jeg oppfører meg så hjerneklosset. 13
Få hjernesmarte barn_materie.indd 13
03.06.2019 15:05
1 H v
V h l e
H s t
I o h d d H
Få hjernesmarte barn_materie.indd 14
03.06.2019 15:05
1. Hjernens nye virkelighet Vi står midt i en hjernerevolusjon. Banebrytende ny innsikt om hjernen er nærmest blitt hverdagskost. Nye typer skanneteknologi har gjort det mulig for oss å kikke inn i hjernen og se hva som egentlig skjer der inne, mens vi lever livet vårt. Hva er det for eksempel som skjer i hjernen på et barn som føler seg utenfor? Hva skjer i hjernen når du gjør det du er virkelig flink til? Hva er det som skjer i oss når vi lærer noe nytt? I dag vet hjerneforskerne at hjernen er plastisk, det vil si formbar og foranderlig. Opplevelser forandrer hjernen. Tanker forandrer hjernen. Følelser forandrer hjernen. Hvis vi kunne skanne hjernen din akkurat nå – når du har begynt å lese denne boken – og skanne den igjen etter at du er ferdig med å lese, ville vi ikke se det samme. Hjernen er i konstant utvikling, og dette er ny kunnskap. 15
Få hjernesmarte barn_materie.indd 15
03.06.2019 15:05
Hvis vi skrur tiden tilbake, mente hjerneforskere helt frem til slutten av 1990-årene at hjernen utviklet seg til vi var 20–25 år, og deretter gikk det nedover bakke. Funksjoner i hjernen ble svekket dag for dag. Det ble stadig vanskeligere å endre vaner. Hjerneceller døde etter hvert som tiden gikk. Den rene elendigheten, med andre ord.
Når vi kjenner hjernens logikk, kan vi lære opp hjernen vår til å reagere og handle mer hensiktsmessig.
B
V n d b t n s
I dag er vi blitt mye klokere. Heldigvis. I dag vet forskere at hjernen er i stand til det som heter «nevrogenese», det vil si at den kan skape nye hjerneceller. De vet at bestemte vaner og bestemte typer atferd kan fremme denne nevrogenesen. Og de vet at nevrogenese kan forekomme gjennom hele livet.
E n « u r h
Hjernen formes av erfaringene våre og jobber konstant: Hele tiden skaper, styrker eller svekker den forbindelser mellom hjerneceller. Prinsippet den følger, kalles gjerne «Use it or lose it» – bruk det eller mist det – men jeg beskriver det også som at hjernen «lager stier i skogen». De hjerneforbindelsene som brukes ofte, styrkes og blir stadig lettere å aktivere. De blir som tydelige, opptråkkede stier i skogen.
D h h H m O e
De forbindelsene som ikke brukes så ofte, svekkes. De minner om stier i skogen, som ingen går så ofte på: De gror igjen – litt etter litt. Sporet etter stien forsvinner aldri helt i hjernen, men det blir mindre og mindre opplagt å følge denne stien etter som tiden går. Hjernens foretrukne valg endrer seg.
16
forstå barnehjernen
Få hjernesmarte barn_materie.indd 16
03.06.2019 15:05
I f å k
l g t r -
n n r e
n . t r s e
m r r .
Blinde spiller basketball Vi lever i en fascinerende tid der hjerneforskningen har funnet løsninger på ting vi trodde var umulig for bare noen få år siden. Blinde kan lære å spille basketball. Mennesker som har problemer med balansenerven og ikke engang kan stå oppreist, kan lære å sykle. Tapte funksjoner kan læres på nytt av andre områder i hjernen. Mennesker med posttraumatisk stresslidelse kan bli kvitt de ulidelige symptomene sine på fem uker – med riktig nevroplastisk behandling. Eksempelet med datteren min og pølsa hun holdt viser en av hjernens spilleregler i praksis. Den kalles i hjerneteknisk terminologi «selvstyrt nevroplastisitet». Men det går fint om du bare husker uttrykket «Lommelykten i hjernen». Det er den aller første spilleregelen jeg vil at du skal bli kjent med og lære å bruke, for den er helt grunnleggende i samspillet med barn. Det er som om vi hadde en lommelykt i hjernen. Det vi retter hjernens oppmerksomhet mot, der skaper og styrker vi nemlig hjerneforbindelser. Det vi retter lyset mot, gir vi energi og næring. Hver gang vi retter oppmerksomheten mot noe vi ikke vil ha noe mer av, styrker vi det – altså det motsatte av det vi ønsker å oppnå. Og hver gang vi lykkes med å rette oppmerksomheten mot de tingene vi faktisk vil styrke, gjør vi dem tydeligere og lettere å følge.
Når vi retter oppmerksomheten mot noe, skaper og styrker vi hjerneforbindelser. I denne boken skal du få stifte bekjentskap med det vi kan kalle følelsesmessig og atferdsmessig plastisitet. Det vil si muligheten til å forandre måten vi reagerer OG handler på. Ved å få tilstrekkelig kjennskap til hjernens logikk kan vi avlære, innlære og opplære Hjernens nye virkelighet
Få hjernesmarte barn_materie.indd 17
17
03.06.2019 15:05
hjernen til mer hensiktsmessige reaksjoner og handlinger i alle slags situasjoner. Det er mulig å endre vaner, særlig når vi kjenner hjernens spilleregler. Så la oss hoppe i det og forstå mer av hva Lommelykten i hjernen går ut på.
«Jeg vil ikke være nervøs» Hvis Nora Mørk, en av Norges beste håndballspillere, midt i en skuddsituasjon begynner å tenke: «Jeg vil ikke treffe stolpen, jeg vil IKKE treffe stolpen», hva skjer da? Jo, da øker nettopp sannsynligheten for at hun treffer stolpen. Ordet «ikke» er en abstraksjon som hjernen visker ut, overser, glemmer. Ordet «stolpen» er konkret, meningsbærende, styrende. Derfor vet en toppidrettsutøver at han eller hun skal fokusere på det stedet der ballen skal treffe, i stedet for på de stedene ballen ikke skal treffe. For fokus styrer kroppens bevegelser i en bestemt retning. Og fokus setter Nora Mørk – og alle oss andre – i stand til å korrigere atferden vår på hensiktsmessige måter. Husker du da du tok lappen? Hva sa kjørelæreren om å kjøre i svinger på landeveien? Er det der vi skal tenke: «Jeg vil ikke treffe autovernet», eller «Bare jeg ikke treffer autovernet i svingen»? Nei. For det fokuset leder oppmerksomheten nettopp i retning av det du ønsker å unngå. Du skal i stedet konsentrere oppmerksomheten om den retningen du vil at bilen skal kjøre i. Kjørelæreren foreslo sikkert at du skulle fokusere på stripene i veibanen. Kanskje til og med de innerste stripene i veikurven: Det øker nemlig sannsynligheten for at du holder deg på rett kurs. 18
forstå barnehjernen
Få hjernesmarte barn_materie.indd 18
03.06.2019 15:05
H k s m p v j s t o m t e h
O a a m d s f s
« D t
e
i
n g r
å n t å
i e . t n o g -
Hjerneforbindelser som brukes ofte, blir som opptråkkede stier i skogen: tydelige og lette å gå på. Hvis jeg selv – når jeg nå for tiden står foran 800 mennesker i en kongressal – begynner å si inni meg: «Jeg vil ikke være nervøs» – så kan jeg være helt sikker på at jeg blir nervøs. Svært nervøs til og med. Hvis jeg ville, kunne jeg utvilsomt fremkalle et panikkanfall på en scene. Jeg kjenner koden og har til og med brukt den da jeg var yngre. Den gangen vurderte jeg mange karrieremuligheter: journalist, psykolog, lærer, ingeniør – ja, skipsingeniør, for å si det som det var. Men jeg husker også tydelig den dagen da jeg definitivt droppet tanken på å bli skipsingeniør. Da var jeg 17 år gammel og satt og leste Utdanningsguiden og så at for å bli skipsingeniør måtte man forsvare avhandlingen sin i et auditorium. «Hjelp!» tenkte jeg. «Det tør jeg ikke gjøre foran så mange mennesker. Det er ikke meg i det hele tatt.» Og så skjøv jeg definitivt den muligheten ut av hodet. Om det var skjebnen, tilfeldigheter eller skostørrelsen som gjorde at jeg i dag lever av å holde foredrag i auditorier foran hundrevis av mennesker, vet jeg ikke. Men jeg elsker det. Og det er både en merkverdighet og et lysende eksempel på hjernens formbarhet. I dag vet jeg at jeg har alternative spor jeg kan følge. Ressurssterke spor. Jeg har trent dem opp. Jeg har sørget for at hjernen har erfaring med dem. Jeg har til og med trent meg opp til å skifte spor, slik at jeg kan gå fra begynnende nervøsitet til indre ro og glede. «Bruk det eller mist det» er som sagt en av hjernens spilleregler. Dette prinsippet betyr i praksis at de stiene du går på oftest, blir tydeligere, mens de stiene du sjelden går på, blir svakere.
Hjernens nye virkelighet
Få hjernesmarte barn_materie.indd 19
19
03.06.2019 15:05
En annen spilleregel er Hebbs lov, og den lyder slik: «Neurons that fire together, wire together» (Hjerneceller som aktiveres samtidig, forbinder seg med hverandre). Da jeg var tenåring, var ordet «auditorium» koblet til «prestasjonsangst» i hjernen min. I dag er assosiasjonen min en annen: Et auditorium er et rom på linje med mange andre, der menneskers øyne lyser opp når vi får kontakt med hverandre, og når jeg hjelper dem med å bygge bro mellom hjerneforskningen og deres egen verden og virkelighet. Det er et rom fylt av muligheter. Overgangen fra én kobling i hjernen til en annen skjer selvfølgelig ikke som ved et trylleslag. Hver eneste nyttige erfaring har derimot tråkket opp de hensiktsmessige stiene i hjernen, slik at de er blitt enda tydeligere, bredere og stadig lettere å følge. Skritt for skritt er vanen vendt. Jeg lurer på hvilke hjerneceller som aktiveres samtidig i hjernen din. Hvilke hjerneceller har nærmest grodd sammen? Hvis du for eksempel som tenåring drakk for mange shots med Små grå (søtt brennevin med smak av tyrkisk pepper) og kastet opp hele natten, er bare tanken på dem sikkert nok til å gi deg brekningsfornemmelser. På samme måte jobber hjerneceller sammen også når det gjelder opplevelser som vekker glede. Duften av nybakte boller fører deg kanskje rett tilbake til bestemors kjøkken. Akkurat som synet av en du er glad i, sikkert får hjertet ditt til å danse.
Hvordan snakker voksne til barn? Så hva betyr hjernens virkelighet i praksis? Og hvorfor er det en god idé at du som far eller mor kjenner til den? Det skal vi se på nå. En liten endring i måten du bruker språket på, kan nemlig gjøre all verdens forskjell.
20
forstå barnehjernen
Få hjernesmarte barn_materie.indd 20
03.06.2019 15:05
A h n d
t t r d t m t n e e -
n u å e å e t
n . l
Arbeidet mitt med barn og voksne – og dynamikken mellom dem – har resultert i en lang liste med setninger som voksne ofte bruker når de kommuniserer med barn og unge. Jeg lurer på hvilke av disse du kjenner deg igjen i. •
Det er ikke lov å slå! Jeg finner meg ikke i at du slår!
•
Slutt å erte hverandre!
•
Dere får ikke krangle!
•
Slutt å bråke sånn!
•
La være å tromme på bordet!
•
Her dytter vi ikke hverandre!
•
Du blir alltid så himla rasende!
•
Nå blir det for voldsomt/vilt!
•
Du skal ikke være redd!
•
Du skal ikke peke på damen!
•
Det er ikke farlig!
•
Ikke mer iPad nå!
•
Vi må passe på at perlene ikke faller på gulvet.
•
Pass på så du ikke faller (ned)!
•
Du skal ikke snakke sånn (til meg)!
•
Det er ingen grunn til å være redd.
•
Slutt å sparke hverandre.
•
Det gjør ikke noe.
•
Jeg vil ikke ha noe av at du står på stolen.
•
Dere må ikke si det til noen!
•
Jeg er ikke sur lenger …
•
Slutt å være en pest og en plage.
•
Er du nervøs?
•
Du er da vel ikke sjenert?
•
Du er visst morgengretten i dag!
•
Ikke gå over veien … Hjernens nye virkelighet
Få hjernesmarte barn_materie.indd 21
21
03.06.2019 15:05
•
Det trenger vi ikke diskutere mer.
•
Du behøver ikke rope så høyt!
•
Slutt å løpe! Ikke løp!
•
Nå gidder jeg ikke å høre på mer tull!
•
Du trenger ikke banne!
•
Du klatrer ikke opp dit!
•
Det er ingen grunn til å være lei seg.
•
Dere får ikke gå over til jentenes hytter!
•
Det er forbudt å jukse på prøven!
•
Pass på at du ikke søler!
•
Jeg går ikke fra deg!
•
Det der får du ikke gjøre!
•
Det finnes ikke troll.
•
Dere må ikke drikke alkohol på studieturen.
•
Det er forbudt å ta med egen mat og drikke.
•
Jeg vil ikke se det mer!
•
Du må ikke bebreide deg selv!
•
Jeg vil ikke høre mer klaging!
•
Kan du være så snill å la være å snakke sånn til meg?
•
Du skal ikke flytte den noe sted!
D s g
V b t l D O v a
Alle setningene over er uttrykk for det som kalles fra-språk. Setningene retter Lommelykten mot det den voksne faktisk gjerne vil bort fra. Men ved at vi bruker ord om akkurat det vi vil hindre, fremmer vi det. Hjernen sletter ganske enkelt abstrakte ord. Jeg kaller dette fenomenet «Hjernens viskelær». Det forstår både barn og voksne. Hver gang du bruker abstrakte ord som «ikke», «hold opp» eller «la være» i setninger, retter barn oppmerksomheten sin mot de konkrete, meningsbærende ordene i setningen. De er markert med fet skrift i listen. Et barn hører ikke de abstrakte delene av setningen. 22
forstå barnehjernen
Få hjernesmarte barn_materie.indd 22
03.06.2019 15:05
M « m H d v t
T e o s t o
e , g n d n r e
Derfor oppfatter barnet setningen «Du får ikke slå» som «Du får … slå». Kombinert med det irettesettende voksenblikket ditt kan det gjøre barnet svært forvirret. Forståelig nok. Vi voksne har en merkelig tilbøyelighet til å nevne det vi ønsker å begrense. Men hvis målet er å korrigere atferden – og det er jo ofte tilfellet når voksne snakker til barn – strekker ikke fra-språk til. Da levendegjør vi for barnet nettopp den atferden vi vil ha mindre av. Det styrker barnets erfaring med den tilstanden vi ønsker å endre. Og det ignorerer fullstendig den atferden og de verdiene vi gjerne vil overbringe til barnet. Hvis du ønsker at barnet ditt skal endre atferd, må du bruke til-språket. Det skal vi straks utforske.
Hvilke hjerneforbindelser forsterker du når du snakker til barnet ditt? Mange barn hører nesten ikke annet enn «det får du ikke lov til», «la være å …», «slutt med det der» og «du skal ikke …» i samspillet med andre mennesker. De blir tutet ørene fulle av «fra-språk». Hele tiden får de høre hva de ikke får lov til. Om og om igjen settes det opp en mur mellom barna og den måten de utfolder seg på. De voksne rundt dem ser ikke hvor viktig det er å oppmuntre barnet til å gå i mer positive retninger. Tar vi på oss hjernebriller, virker det helt logisk at disse barna får en overdreven atferd, og at mange av dem ender med å bli stemplet og få diagnoser av de hjerneklossete omgivelsene sine: et stempel som neppe styrker de viktige hjerneforbindelsene som barnet trenger for å kunne håndtere hverdagssituasjoner på en fleksibel og resilient måte.
Hjernens nye virkelighet
Få hjernesmarte barn_materie.indd 23
23
03.06.2019 15:05
Atferden hos et barn med en slik diagnose er ofte først og fremst en opphoping av uhensiktsmessige vaner. Når det bare er «fra-språket» som «blafrer i vinden» – det vil si uten at det blir supplert med «tilspråk» – peker det ikke ut noen konstruktiv vei videre. I stedet for å gripe en enestående mulighet til å la «til-språket» hjelpe barnet med å identifisere en mer hensiktsmessig atferd, lar vi egentlig barnet i stikken. Vi svikter barnet. Uten å ville det. Grensesetting er viktig – ja, helt essensielt – for å forme et velfungerende barn. Derfor virker det fjollete og unødvendig at så mange av oss setter grenser på en hjerneklosset måte. En liten endring i kommunikasjonen vår kan gjøre en stor forskjell når vi først forstå Hjernens viskelær (det vil si at hjernen sletter abstrakte ord av typen «ikke») og Lommelykten i hjernen (det vil si at hjernen forsterker det den fokuserer på).
Bruk «ikke-formen» med måte I vanlig dagligtale bruker vi ofte «ikke-formen». Den kalles også negasjon eller nektelse. Det gjør vi for eksempel når vi skal uttrykke oss humoristisk: «Det der var visst ikke særlig smart!», «Ikke noe problem!», eller «Jaså, ikke det?» Men ikke-formen brukes også som en del av et rikt og nyansert språk. Og slik må det være. Her i boken kommer du for eksempel til å støte på mange «fra-setninger» som helt bevisst er formulert akkurat slik. Noen ganger er det en fordel for kommunikasjonen å presisere både hva noe er, og hva det ikke er. Du blir ofte tydeligere når du sier hva du ikke står for, og samtidig hva du står for. I vanlig dagligtale vil med andre ord «fra-setninger» og «til-setninger» supplere hverandre. Men når formålet med kommunikasjonen er 24
forstå barnehjernen
Få hjernesmarte barn_materie.indd 24
03.06.2019 15:05
å e k
D d d o b f s b s v j g
J l h d o O k
L h s
n » r t g
e i d n
å ,
t l t å e » r
å korrigere atferd, inspirere til en annerledes atferd, styrke verdier eller utvide perspektivet hos en annen, er det uten tvil «til-språket» vi skal aktivere. Vi skal tråkke opp nye stier i hjernen.
Hjernen overser abstrakte ord som «ikke» og «la være». «Du får ikke slå.» Du har sikkert ofte opplevd at «fra-setninger» ikke virker slik du hadde tenkt. Nylig var jeg i svømmehallen og så dette tydelig demonstrert. To jenter på 7–8 år står stille og rolig og tar en dusj, og den ene holder dusjhodet i hånden. En badevakt kommer forbi, peker på avløpet og sier til den ene av jentene: «Kan jeg bare få fjerne det håret der … hvis du ikke spruter vann på meg, altså?» Hvorpå jentas hjerne sletter ordet «ikke», og hun retter øyeblikkelig dusjen mot håret ved avløpet. «Hei, slutt med det der!» sier badevakten. Jenta retter dusjen bort igjen. Men så snart den voksne er ute av syne, sier jenta ertende til venninnen sin: «Skal jeg sprute på deg?» Badevaktens «fra-språk» har gitt opphav til en god idé. Jeg kaller også «fra-dominansen» i språket «passiv(iserende)logikk». Jo mer vi misbruker «fra-språket» overfor barna våre i hverdagen (det vil si fremhever det barnet ikke skal gjøre), desto døvere blir barnet for hva vi sier. Det blir som i eventyret om Peter og ulven. Barnet blir vant til setningene våre. De virker ikke lenger. Ordene våre når ikke frem til barnets hjerne. De blir slitt ut før de kommer så langt. Barnet hører ganske enkelt ikke hva vi sier. Likevel gjentar vi voksne «fra-setningene» våre i det uendelige, helt bevisstløst – som på refleks. Albert Einstein sa i sin tid at galskap er å gjøre det samme om og om igjen og forvente et annet Hjernens nye virkelighet
Få hjernesmarte barn_materie.indd 25
25
03.06.2019 15:05
resultat. Når vi fortsetter å si det samme igjen og igjen uten å oppnå den virkningen vi ønsker, faller det i den samme kategorien. På en god dag fører «fra-språket» kanskje til at barnet bremser atferden sin her og nå. Men han eller hun blir ikke klokere med hensyn til hvilke alternativer som finnes. Og det fremmer heller ikke en annen atferd i situasjonen. «Til-språket» gir barna større forståelse for verdier som respekt, empati og ansvar, i stedet for at du bare sier «nei» eller «det får du ikke lov til». Her kommer noen eksempler på hvordan det skjer i praksis. Og du kan gjerne la deg inspirere til å begynne å eksperimentere med bevisst formulerte «til-setninger».
26
forstå barnehjernen
Få hjernesmarte barn_materie.indd 26
03.06.2019 15:05