Forstå barnet ditt 5-8 av Stein Erik Ulvund

Stein Erik Ulvund

Forstå barnet ditt 5-8 år

barnet ditt5-8_materie.indd 3

26.01.12 11.40

Forstå barnet ditt 5–8 1. utgave, 1. opplag 2012 © CAPPELEN DAMM AS 2012 978-82-02-37251-4 Denne boken ble opprinnelig utgitt i 2005 med samme tittel.

Design og omslag: Janniche Engelsen Layout: Britt-Mari Antonsen Foto: Vera S. Graasten Holt (unntatt s. 126 og 134: Inger Marie Grini, s. 93: Larisa Lfitskaya/iStockphoto og s. 138: Brad Killer/iStockphoto).

Figur (side 84): Bente Cecilie Bergan Repro: Narayana Press, Danmark Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2012 Boka er satt med Minion Pro 11/15 og trykt på 130 g G-print Smooth 0,94.

Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Kopiering i strid med lover eller avtaler kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no

barnet ditt5-8_materie.indd 4

26.01.12 11.40

Innhold Forord 9 Nye og spennende utfordringer

11

Kropp og bevegelse 15 Fysisk og motorisk utvikling 15

Gå, balansere, hoppe og løpe 16

Ballspill 17

Tegne og skrive 18 Modning og erfaring 20 Fysisk flinke barn blir ofte populære 20 Fysisk aktivitet i barnehage og skole 21 Når barnet har problemer med motorikken Barn og idrett 22

Tips til godt idrettsvett 23

21

Personligheten tar form 29 Selvbildet 29 Temperament 31 Følelseslivet 34

Aggresjon og vold 35

Empati 36

Hvordan lære barn å vise omtanke for andre?

Sorg 39

Hvordan oppfatter barnet andre? 40 Vennskap 41

barnet ditt5-8_materie.indd 5

38

26.01.12 11.40

Populære og upopulære barn 43 Hva kan du gjøre hvis barnet ikke har venner?

46

Det tenkende barnet 51 Måling av intelligens 51 Hvordan tenker barn? 55

Volum og mengde 55

Antall 56

Likheter og forskjeller 56

Tid 58

Årsak og virkning 59 Oppmerksomhet, hukommelse og problemløsning 59

Konsentrasjonsproblemer (ADHD) 59

Hukommelse 61 Språk og tenkning 62 Arv og miljø 63

Hvordan kan jeg fremme intelligensen? 64 Emosjonell intelligens (EQ) 65 Moral og samvittighet 67 Jente og gutt 73 Utvikling av kjønnsroller 74 Arv og miljø 75

Forskjellsbehandling 76

Foreldrene som rollemodeller Seksuell utvikling og onani 79

78

Barnet i familien 83 Samspillet i familien 83

barnet ditt5-8_materie.indd 6

26.01.12 11.40

Forholdet mellom foreldre og barn 85

Fire foreldretyper 87

Skal jeg forhandle med barnet? 89 Hvorfor blir søsken så forskjellige? 91 Enebarn 94 Samlivsbrudd 95 Stefamilier 97 Enestående foreldre 99 Adoptivfamilier 100 Funksjonshemning og sykdom i familien 100 Familiens sosiale nettverk 101 Hva tåler barnet? 102 Fra barnehage til skole 105 5-åringen i barnehagen 105

Lek og læring 106 Klar for skolestart 109

Den første skoledagen 109 De første skoleårene 110

Lære å lese og skrive 112

Tospråklighet 114

Tall og matematikk 115

Leksehjelp 116

Tilrettelagt undervisning 116 Begynnende lærevansker 116 Livet på skolen 118

Læreren 118

Forholdet til klassekamerater 121

Skole og selvbilde 121

barnet ditt5-8_materie.indd 7

26.01.12 11.40

Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) SFO/Aktivitetsskolen 122 Skolebarnet i trafikken 123

122

Barn og media 127 TV på godt og vondt 128

Hvordan påvirkes barn av TV?

Vold på skjermen 129

TV kan være lærerikt 131 Barn og data 132 Når kan barnet få mobiltelefon? 135 Barnebøker i en digital verden 136

129

De vanligste problemene 139 Rivalisering og søskensjalusi 139 Jeg vil ikke legge meg! 142 Når barnet tisser på seg om natten 145 Standhaftige barn 146 Dårlig bordskikk og matnykker 148 Somlekopper 150 Barn som lyver 152 Barn som stjeler 154 Mobbing 155 Er barnet mitt stresset? 158 Reddharer – frykt og angst 160 Veien videre

163

Register 166

barnet ditt5-8_materie.indd 8

26.01.12 11.40

Forord Dette er den tredje boka i serien Forstå barnet ditt. Leserne av de to første bøkene (0–2 år og 2–5 år) har vært min viktigste inspirasjonskilde. Uten de mange svært positive henvendelsene jeg har fått, hadde arbeidet med denne boka gått mye tyngre. Annies konstruktive innspill har vært nyttige også denne gangen. Med sin erfaring som mor til våre fire barn, som sykepleier og lærer, har hun vært en viktig diskusjonspartner.

Det meste av boka bygger på forskning. Når man skal formidle kunnskaper om barn til foreldre, er det mange hensyn å ta. En av de største utfordringene er å velge ut det stoffet foreldrene vil være mest interessert i. Jeg håper de temaene som er belyst vekker din interesse, og at de mange eksemplene fra hverdagslivet gir deg noen aha-opplevelser som gjør at du opplever barnet ditt på en ny måte.

Det viktigste for meg er at du ikke sitter igjen med en følelse av at du har gjort mye «galt», når du har lest boka.Tvert imot håper jeg du er blitt trygg på at du er en god mor eller far. Forhåpentligvis har boka også hjulpet deg til å forstå barnet ditt bedre.

Jeg ønsker ikke å omtale barnet som «det». Derfor har jeg benyttet «han» og «hun» i annethvert kapittel.

barnet ditt5-8_materie.indd 9

Stein Erik Ulvund

26.01.12 11.40

10

barnet ditt5-8_materie.indd 10

26.01.12 11.40

nye og spennende utfordringer

Du som har barn mellom 5 og 8 år, går en spennende og utfordrende tid i møte. Barnehagealderen er snart forbi, og barnet ditt skal begynne på skolen. Det er en viktig milepæl og en stor omveltning for både barn og foreldre. En gutt som ble spurt om hvordan det var å begynne på skolen, sa at han syntes det var vanskelig fordi han var blitt for stor til å gråte, men var for liten til å banne!

I overgangen fra barnehage til skole gjennomgår kroppen store forandringer, og de fleste barn blir etter hvert tynne og langlemmede. Fysisk aktivitet som for eksempel ballspill er viktig for kropp og sjel, og ny forskning viser at fysisk flinke barn er de mest populære blant jevnaldrende.

Personligheten tar form, og selvbildet blir stadig mer avgjørende for hvordan barna oppfatter seg selv. Temperamentet har stor betydning for hvordan de fungerer i samvær med andre. Et barn som har «kort lunte», har lett for å havne i konflikter med andre barn og voksne. Noe av det viktigste du kan lære barnet ditt, er evne til empati. Da vil han lettere bli godt likt av andre og få venner. Venner er en sosial kapital som alle barn trenger. De som har få eller ingen venner, har et betydelig sosialt handikap.

11

barnet ditt5-8_materie.indd 11

26.01.12 11.40

Fra 6–7-årsalderen blir barn flinke til å tenke logisk, men de er avhengige av at oppgavene de skal løse, er konkrete. Det er en nær sammenheng mellom språk og tenkning. Derfor tenker ofte 5–6-åringer høyt når de løser oppgaver. I 7–8-årsalderen går de over til å benytte indre tale, men du kan se at leppene beveger seg når de tenker. Intelligensen får næring gjennom samspill med andre barn og voksne. Derfor kan du gjøre mye for å fremme intelligensen hos barnet ditt.

Utviklingen av kjønnsroller er et spennende, men brennbart tema, der mange voksne har fastlåste holdninger. Derfor er det ikke overraskende at barn så tidlig som i 5-årsalderen gir uttrykk for at kvinner og menn har forskjellige personlighetsegenskaper. Allerede i barnehagen foretrekker både gutter og jenter å leke med barn av samme kjønn fremfor barn av motsatt kjønn, og denne tendensen blir enda sterkere når de begynner på skolen. De tradisjonelle kjønnsrollene som preger mange barn, skyldes antagelig i stor grad den forskjellsbehandlingen de utsettes for fra voksne.

Familien har en unik betydning for barns utvikling. I moderne utviklingspsykologi er man ikke bare opptatt av den gjensidige påvirkningen mellom foreldre og barn. Barna virker også inn på parforholdet.

For foreldre som bor sammen, er kvaliteten på parforholdet langt på vei avgjørende for hvor gode foreldre de er i stand til å være for sine barn.

Dagens foreldre blir ofte kalt «forhandlingsgenerasjonen». Det er mye som taler for at det er behov for å innføre et nytt bud i barneoppdrag­ elsen: «Du skal ikke forhandle deg i hjel!» Mange foreldre går så langt at de er villige til å forhandle om det meste. Det kan lett føre til at de blir totalt handlingslammet.

En av de viktigste utfordringene for dagens foreldregenerasjon er hvordan man skal forholde seg til media. Vold på skjermen er kommet for å bli, og de fleste barn har tilgang til Internett hjemme. Mange barn 12

barnet ditt5-8_materie.indd 12

26.01.12 11.40

har sin egen mobiltelefon, og barn helt ned i småskolealderen har egen telefon. Les mer om dette på s. 127.

Problemer med barna er dessverre ikke likt fordelt mellom familier.

Noen har utvilsomt større problemer med barna sine enn andre. For disse foreldrene er det en fattig trøst at alle har problemer, og at det ikke er mulig å komme seg gjennom foreldreskapet uten at man av og til føler seg klemt opp i et hjørne. Hva gjør du hvis barna dine daglig krangler så busta fyker, eller hvis du har ett eller flere barn som aldri kommer seg i seng når klokka er slagen? Standhaftighet og dårlig bordskikk kan også tære på kreftene. Det samme er tilfellet med en somlekopp som aldri får på seg klærne i tide om morgenen. Har du et barn som lyver eller stjeler, føler du deg antagelig heller ikke spesielt vellykket som forelder.

Noe av det såreste foreldre kan oppleve, er hvis barna deres blir mobbet i barnehagen eller på skolen. Hva gjør du da? I denne boka får du svar på disse spørsmålene, og mer kunnskap om de andre temaene som er berørt i innledningen.

13

barnet ditt5-8_materie.indd 13

26.01.12 11.40

14

barnet ditt5-8_materie.indd 14

26.01.12 11.40

Kropp og bevegelse

Fysisk aktivitet er krumtappen for en sunn sjel i et sunt legeme. Mange studier viser at det er en sammenheng mellom klossete motorikk og sosiale problemer, angst og depresjon. Barn må beherske kroppen sin for å kunne delta i all slags lek. De som er motorisk klossete, har lett for å bli utestengt fra leken, og er ofte urolige. Barn med god kroppskontroll er vanligvis flinkere til å sitte rolig i lengre tid når det er nødvendig, for eksempel når de begynner på skolen. Kroppsbeherskelsen har også betydning for utvikling av et positivt selvbilde.

Fysisk og motorisk utvikling I 5–8-årsalderen skjer det viktige forandringer i den fysiske og motoriske utviklingen. Barnet vokser ut av småbarnskroppen, og motorikken gjennomgår store forandringer. Perioden er preget av et høyt aktivitetsnivå.

5-åringen har forholdsvis korte armer og bein, med lute skuldre. I 6-årsalderen vokser lemmene fort, og de lute skuldrene forsvinner. Hun blir som regel tynn og langlemmet, noe som ofte fører til at hun blir 15

barnet ditt5-8_materie.indd 15

26.01.12 11.40

klønete og har problemer med å kontrollere armer og bein. Disse problemene forsvinner vanligvis i løpet av 7–8-årsalderen. Da får barnet en mer personlig kroppsholdning, som ligner mye på den holdningen hun får som voksen.

Det er store forskjeller mellom barn på samme alder med hensyn til hvor raskt kroppen vokser, og hvordan de fungerer motorisk. Fordi både den fysiske og den motoriske utviklingen er sterkt påvirket av en felles genetisk arv, utvikler alle barn seg i omtrent samme rekkefølge uansett rase og kjønn. Jo yngre barnet er, jo raskere går utviklingen. I tillegg har miljøet også betydning for hvor fort utviklingen går. Etter hvert blir guttene som oftest flinkere enn jentene i noen ferdigheter, som å løpe, hoppe og kaste ball. Det skyldes delvis biologiske forskjeller, men forventninger til de to kjønn spiller også en stor rolle (se side 74 og 76). Fra 5-årsalderen og oppover i skolealder er det viktig å legge til rette for fysisk aktivitet for å øve opp styrke og bevegelighet. God fysikk vil blant annet motvirke overvekt, som er et økende problem blant barn og unge.

Det er vanlig å skille mellom grovmotorikk (for eksempel løpe, hoppe, klatre, ballspill) og finmotorikk (for eksempel sy, tegne, skrive). Både grov- og finmotorikken utvikler seg fra grove og upresise til presise og finkoordinerte bevegelser.

Gå, balansere, hoppe og løpe Fra 5-årsalderen blir barnets ofte kalvbeinte gange stadig mindre fremtredende, og hun blir mye flinkere til å kontrollere bevegelsene sine.

Hun får en mer oppreist holdning og kan gå på tærne. Hun klarer også å gå i trapper uten støtte og med ett og ett bein på hvert trinn. I løpet av de første skoleårene får barnet en velkoordinert gange der armer og bein automatisk går i motsatt retning.

16

barnet ditt5-8_materie.indd 16

26.01.12 11.40

5-åringen kan balansere på en smal strek, og mange viser stor glede ved å demonstrere sine balansekunster. 5–6-åringen kan også stå lenge og støtt på det ene beinet (i minst ti sekunder), og har ikke problemer med å ta på seg gummistøvlene uten å støtte seg til noe. De fleste barn har bedre balanse på det ene beinet enn det andre. Når de nærmer seg 7-årsalderen, er det for mange likegyldig hvilket bein de benytter når de står på ett bein.

I det femte året løper barn mye fortere enn tidligere, og de blir mye flinkere til å koordinere armer og bein også når de løper. Når de blir 6 år gamle, kan du tydelig se at løpingen har en svevefase, der begge beina er i lufta samtidig. Løpeteknikken blir stadig bedre fremover mot 8-årsalderen.

5-åringer kan også hoppe strikk. Det er som oftest jentene som holder på med dette. Å hoppe tau er vanskeligere, blant annet fordi tauet er i bevegelse, og barnet må ta hensyn til tidsaspektet. De fleste barn behersker ikke dette før i 6–7-årsalderen. Da er det også aktuelt å starte med forskjellige hinkeleker. Det tar enda lengre tid før de greier å hoppe slengtau, men de individuelle forskjellene mellom barn er store.

Ballspill 5-åringer kan kaste både liten og stor ball. Når de skal kaste stor ball med begge hendene, tar de som regel ballen over hodet og strekker ryggen bakover. Fra 6-årsalderen føres ballen helt ned i høyde med bakhodet, noe som gjør at kastet blir betydelig lenger. Når 5-åringen skal kaste en liten ball med én hånd, står hun med føttene samlet, og setter så fram høyre bein idet hun kaster. Mellom 5 og 6 år gamle begynner barn å beherske vektoverføring fra det ene beinet til det andre når de kaster. Fra 6–7-årsalderen forberedes kastet ved at barnet står med beina langt fra hverandre, og hånden svinges opp i høyde med bakhodet. Da kan hun 17

barnet ditt5-8_materie.indd 17

26.01.12 11.40

slippe ballen på det rette tidspunktet, og det blir atskillig mer styrke og presisjon i kastet.

Hvis du kaster ball til et barn som er i alderen 5 til 7 år, vil hun stå stille og vente på ballen til hun eventuelt har greid å gripe den. Så løper barnet og stopper helt opp, før hun kaster den igjen. Fra 8-årsalderen kan barn ta imot og kaste ball mens de løper, fordi de blir flinkere til å bruke flere sanser samtidig.

En 5-åring står såpass trygt på ett bein at hun målrettet kan sparke en ball som ligger stille. Men barnet kan ennå ikke sparke ball mens hun løper. Fra 6-årsalderen kan hun springe mot en ball og sparke den, eller sparke en ball som kommer imot. I 8-årsalderen kan hun løpe mot ballen og sparke den med stor kraft, uten å miste fart. Mestring av ballspill utvikler seg langt oppover i skolealderen.

Tegne og skrive Det såkalte tommelkløftgrepet – der blyanten hviler mellom tommel og pekefinger – blir lavere fra 5-årsalderen, og barnet holder nederst på blyant­en. Fordi hånden hviler på bordflaten, blir bevegelsene i skuldre og albueledd mindre. Barnet kan nå bruke fingrene mer aktivt når hun tegner.

I alderen mellom 5 og 6 år blir fingrene atskillig lengre, og evnen til å dreie hånden blir bedre, slik at den holdes nærmere kroppen når barnet tegner. Da blir hånd- og fingerbevegelsene betydelig mer presise. Fra 6–7-årsalderen kan barnet tegne med et tilnærmet voksent grep. Nå behersker hun de fingerbevegelsene som er nødvendige for å kunne skrive bokstaver og tall.Vær oppmerksom på at barn i de første skoleårene fort blir trette av å holde hånden i samme stilling, og de skifter hyppig grepet om blyanten. Da trenger de ofte en kort pause fra det de holder på med.

18

barnet ditt5-8_materie.indd 18

26.01.12 11.40

I 4–5-årsalderen begynner barn gradvis å lage skjemategninger, det vil si at de tegner et enkelt omriss som er ment å fremstille noe bestemt.

Det første motivet i barnetegninger er ofte et menneske, men etter hvert tegner de for eksempel dyr og planter. I 6-årsalderen er de fleste detaljene som øyne, nese, munn, armer og bein på plass, men først i 8-års­ alderen tegner halvparten av barna hals på menneskene sine.

I 7-årsalderen starter det som ofte kalles en gullalder når det gjelder interesse for tegning. Den varer fram til 9–10-årsalderen. Tegninger er først og fremst et middel til å gi uttrykk for tanker og følelser, med fantasien som en viktig drivkraft. Derfor er barn ofte ikke opptatt av å etterligne nøyaktig det de ser. Hvis et barn skal forsøke å tegne en gjenstand, er hun som regel mer opptatt av sin egen forestilling av hvordan tingen ser ut, enn det hun faktisk ser. I et forsøk fikk 8-åringer i oppdrag å tegne en kopp så nøyaktig som mulig. Koppen ble vist fram slik at hanken ikke var synlig. Likevel tegnet de hanken. Det er altså liten grunn til å bekymre seg over at barnet ditt ikke tegner gjenstander «riktig», selv om hun for lengst har begynt på skolen.

Vil du at barnet ditt skal bli flink til å tegne, gjelder det å legge forholdene til rette med tegnesaker som passer for alderen. Papir med litt ru overflate drar mer pigment ut av fargene, og blokker i A3-format er glimrende. Kjøp gjerne farger som gir en kraftig strek, unngå voksfarger som nesten ikke synes. Oljepastell er også morsomt. Du kan gjerne oppmuntre barnet ditt til å tegne, men vær ikke for ivrig hvis hun ikke viser interesse.

Tegning er en kreativ aktivitet som kommer innenfra. Det er store forskjeller mellom barn når det gjelder hvor flinke de er. Noen har ikke lyst, uten at det er et signal om at noe er galt med dem. Enkelte liker bedre å se på at mamma eller pappa tegner enn å gjøre det selv. Å boltre seg med fargestifter sammen med barnet er en fin måte å få kontakt på. Ta gjerne vare på noen av kunstverkene. Det vil barnet sette pris på når hun blir voksen.

19

barnet ditt5-8_materie.indd 19

26.01.12 11.40