

Vingeslag
Etvanskeligvalg
janemysen
ISBN978-82-02-77773-9 1.opplag2023
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASer enhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillatti denutstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemed Kopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk. Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvar oginndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel. www.cappelendamm.no www.norskeserier.no
Omslagsillustrasjon:SanneBramsen Omslagsdesign:JohannaBlom
Forfatterfoto:©BTStokkefotografAndvord Sats:Type-itAS Trykk:NørhavenA/S,Danmark2023
PersoneriVingeslag
FamilienBakken
Maria–Gjertrudsdatter,giftmed KristianSløttet
Solveig–AgnarogGjertrudsdatter, enkeetterDanielKleven
Agnar–fiskerogbonde
Gjertrud–Agnarskone
Martha–Agnarsmor
Line–Agnarssøsterbosatti Trondhjem
Karin–Agnarsdatterfraførste ekteskap
Henrik–Karinssønn
FamilienZachariassen
Georg–prest(død)
Jenny–prestenskone
Johannes–presteparetssønn
Andreas–presteparetssønn
Alma–giftmedAndreas
Camilla–AndreasogAlmasdatter
FamilienKleven
Oskar–doktor(død)
Borghild–doktorenskone
Daniel–doktorparetssønn(død)
Isabel–DanielogSolveigsdatter (død)
Johan–DanielogSolveigssønn
FamilienSløttet
Kristian–storbonde
Vidar–KristianogMariaseldste sønn
Trond–KristianogMariasyngste sønn
Sigrid–Kristianseldstesøster Jakob–Sigridssønn
Berthe–Kristiansyngstesøster MorGunnhild–husholderske
FamilienHaugen
Bjørnar–fattigarbeidskarmedstor ungeflokk
Astrid–Bjørnarskone(død)
Samuel–AstridogBjørnarssønn, tjenesteguttpåSløttet
Tulla–AstridogBjørnarsdatter (død)
Inger–AstridogBjørnarsdatter, tjenestejentepåSløttet
Andre
HelgaUrtekone–klokkone
Laurents–Fuglemannen
Danske-Eli–Gjertrudsvenninne,giftmed Lorang
Lorang–Elisektemann,tidligere FuglemannogMariasfar
RagnhildLian–tidligeretauspåSløttetgård Torbjørn–DanielKlevensfetter
Magne–Henriksfar
Birger–medlemavSøsterskapet, Gjertrudssønn
Sliksluttetforrigebok:
Torytterevarpåveigjennomskogen.Kristianvar deneneavdem.Bakhamkommannenhanhadde fåttbeskjedomåhenteogføretilhusetmorenselskede,tyskeren,haddesørgetforåbygge.
Kristiankikketsegoverskulderen.Mannenkalte segBirger,menhanhaddeenfølelseavathanløy.
Hvagrunnenkunnevære,visstehanikke,mendet varmyehemmelighetskremmerirundtSøsterskapet, ogatdennemannenvarenavdem,varhansikkerpå. Hvisikke,villealdriHelgahadukketoppibåtbyggerietfornoendagersidenoggitthambeskjedom hvahanmåttegjøre.
HanmisliktetaketSøsterskapethaddepåham, menomhannektetåfølgeordre,villedetgåutover hamogsøstrene.Forhvorskulledegjøreavsegom Søsterskapethadderett?Tenkomdetvirkeligfantes etskjøtepåeiendommensombevisteatdeikkevar rettmessigeeiereogdermedkunnemistebådegård
oggrunn?HankunneikkepåføreBertheogSigrid denskammen.Detgjaldtfamiliensæreogså.
SåvardetMaria.Etsugdukketoppibrystethansnårhantenktepåhenne.Hunvarblitten annen,mervaktsomogfortvilet,oghankomtilå slitemedsamvittighetentilsindødsdagformåten hanhaddebehandlethennepå,menkunneikke gjøredetannerledes.Hanvarbundetpåhenderog føtter.
KristianhaddelåntBirgerenkjørepels.Karen haddeikkehattannetpåsegennenvanligdressog skosomikketåltekulde.Kjørepelsensørgetforå holdehamvarm.Innholdetikoffertenhanshadde hanflyttetoverisekkensomKristianhaddepåryggen.
Bråttlåhusetder–somenstorsilhuettmotsnøen.
Kristiankjenteetgufsfrafortidenidethanslappseg nedfrahesten.
Mannenblesittendeenlitenstund.Hankikketseg omkring,somomhanhaddemistankeromatdetvar flereder.DeretterfulgtehanKristianseksempel.
«Jegskallåseopp.»Kristianbandthesteneførhan gikkmotinngangsdøren.«Dufinnerdetdutrenger derinne.Ved,tennstikker,matogdrikke.» «Takk.»
Birgersstemmevardypogvarm,menKristian stolteikkepåham.VarhanenFuglemann?Eller
haddehanenstørreogviktigereoppgave?Hvisdet fantes noestørreennåsørgeforflerebarntilSøsterskapet.«Vilduatjegskalblimeddeginn?»
«Jegklarermeg.Jegtrengerdegikkelenger.»
FørsthaddeKristiantenktatBirgerhaddeensæregendialekt,mennåforstohanbedre.Mannenvar fraTyskland.Detvarderfradekom,demektigstei ordenen.
«Tameddeghesteneogrihjem.Såkanduglemme meg.»
Kristiannikket,menhvordanskullehanklareå glemmedennekvelden?Denføydesegbareinnirekkenavaltdetandrehanhaddeopplevd,etterathan stiftetbekjentskapmedSøsterskapet.
Birgervarhøy,hanmåttebøyesegidethangikk inndøren.
Kristianventetenstund,mensåsattehanfoteni stigbøylenogløftetsegopppåhesteryggen.Detvar påtideåkommeseghjem.
Hanskjenklethesten.Meddenandrehestenetter tøylene,redhaninnmellomtrærne.Detsistehanså avhuset,varetlyssombletentietavvinduene.
Monstad,4.januar1885
IetforsøkpååfåvarmenisegbleBirgerstående foranpeisenmedutstraktehender.
Kuldenhaddeplagethamallerededahanforlot hjembyen,menpåbåtturentilNorgevardetsomom dengikkgjennommargogbein.Komhannoensinne tilåblivarmigjen?
Iflereårhaddehanværtforberedtpåathan skulledra,mendadagenkom,haddehanmestlyst tilåtrekkesegfraaltsomhaddemedSøsterskapetå gjøre.Mendetvarumulig.Hanvarbundetpåhenderogføtter.Forberedelsenebegyntedahanvaren nevestor.Devillealdrilahamifredomhansviktet dem.
Hanvarforpliktetiendanoenår,mensåvillede slippetaket,visstehanogmintesmøteneogritualenehvoreldremenneskerstillehaddetrukketseg
tilbake.Detgjaldtfordetmestekvinnene,enFuglemannkunnebrukeslenger.
Idetsvakelysetfralampenkunnehanikkese stort,mendetgedignemalerietpåveggenvitnetom hvemsomeidehuset.Vedsidenavhangetmindre maleri.Detforestilteenvakkerkvinne,likerødhåret somhanselv.Hunhaddeetbestemtuttrykkiansiktet,enkvinnemedegenvilje,tenktehanuvilkårlig. HanforstoogsåathunvarinnlemmetiSøsterskapets planer.Hvisikke,villeikkebildethengtder.
Hanskuttetsegogløftetlampen,bardenmedseg gjennomrommetmenshanlotblikketgliovermøbleroggjenstander.Detvarnestensåhankunnelukte dem,tenktehanmedett.Søsterskapethaddegjort detdekunneforåinnrederommetsliknordmennene haddeforvane,troddehan,menhansådespesielle gjenstandene:sølvbegeret,morterenogmaleriene overalteret.Tankefulllothanfingrenestrykeover blomsterrankenesomsnoddesegnedoverpåhver sideavdetpraktfullemøbelet.Detfantesikkemange avdem,ogdefåsomfantes,bleflyttetdithvorSøsterskapetopererte.
Desisteårenehaddedebestemtathanmåttelære segnorsk.Detvarikkelettålæreetspråkhanikke varinteresserti,ogsomdetvanghamtil,tenktehan ogmerkethvordandetstakkifingertuppene.Detvar blodetsomkomtilbake.Blodetogvarmen.
Tvang varikkeetordsomblebruktavSøsterskapet,menoftehaddehanmerketansvarethanvarblitt pålagt,hvordandedrevhamvidere.Forsøktehanå protestere,vardedermeddetsamme,medsinovertalelsesevneogbunnløsetropåsaken.
Hanfortsatteinninaborommet,hvordetstoen seng,etnattbordogenkommode.Derskullehan sove,bestemtehansegfor,selvomdetsikkertfantes fleresoveromihuset.
Etteråhahentetoppakningensinoglagtdenpå sengen,gikkhaninnistuen.Derlahanpåmervedi peisen.Såblehannokengangståendeinærhetenav ildstedetmenshanbetraktetilden.Husetvarstort, detvilletatidåvarmedetopp,mennårlunheten førsthaddefåttsattsegiveggene,skullehansørge forathusetikkeblekaldtigjen.Ihvertfallikkeså lengehanbleboendeder.
Hanlikteikkekulden.Førhandro,haddehan spurtomikkereisenkunneventetilvåren.Altvarså myepådenårstiden.Svarethanfikk,varsvevende, menhanskjøntesåpassatdetikkekompåtaleå utsetteavreisen.Detvarikkeiplanenederes.Han trengtesakkuratnå.
HanfantfremmatenhanhaddehandletiTrondhjem.Denminstelilletvilomatnorskkunnskapene hansikkevargodenok,forsvantdahanvarinne iforretningen.Hanhaddeskjøntaltsomblesagt
–ihvertfalldetmeste.Såvardetsliklærerenhans haddehevdet,athanhaddespråkøreogvarlærenem.
Nåsattehanmatenutoverbordet,regnetfortut athanvilleklaresegibortimotenuke.Ikkelenger. Altsåmåttehangjøredetsomvarnaturligforåoverleve.Hanmåttearbeide.
HanhaddealleredefåttstillingpåSløttetogsendte entakknemligtanketilKristian,somhaddetattseg godtavhametterathankomiland.Vissthadde storbondenværtsentutemedåhentehampåkaien, mendetvarikkealltidlettåberegnetiden.Dethadde ikkepassetsegåklage.Vardetnoesomvarviktig fremover,vardetathanvarvennligoverfordemsom boddepådettegudsforlattestedet.
Fradetøyeblikkethangikkombordibåten, haddehansavnetHamburg.Hanvarikkevanttilå reise.Vissthaddehanlærtmyeomandreland,men haddealdriforlattfødebyen.Søsterskapetbestemte alt,detnyttetikkeåsluntreunna.Nårhantenkte pådet,kunnehanbådeseoghøredenstrengelærerendehaddehatt.Dethaddevanketstrafffordem somikkefulgteretningslinjene.Hankikketnedpå hendenesine.Merkenevarborte,menlukkethan øynene,kunnehankjennesmertennårhanbleslått overfingrenemedlærerenslinjal.
Itilleggtilåhafåttegenundervisninghaddehan
gåttpåvanligskole.Fordihanvarnødt.Søsterskapet vistesegpåfleremåter.Pådenenesidevardesvært forskjelligefraandre,mensdesamtidigikkeskulle stikkesegut.Menikkeenenestegangtviltehanpå hvemhantilhørte,taushetspliktenhaddehanaldri brutt.
Hanfantenbrødknivienskuffogskartykkeskiveravdetfremdelesferskebrødet.Dahanhaddelagt skivenepåentallerken,fanthanfremsmørogpølse. Etteråhasmurtpåettyktsmørlag,skarhantynne skiveravpølsen.Denvargodogsalt,hanønsketå drøyedensålengesommulig.
Etteråhabåretenstolborttilpeisen,sattehanseg foråspise.Tallerkenenlahanpåfanget.Foreløpig haddehanikkenoeådrikke,menvarblittfortaltat detvarenbrønnbakhuset.Ditskullehangå,men førstmåttehanstaggesulten.
Ettertenksomblehansittende.Hantyggetvelog lengepåhverbit.Detvarogsånoehanhadde medsegfrabarndommen.Matenskulletyggesgodt. Drikkeskullemanikkegjøreførmanvarferdigmed åspise.
Bildetavdedansendekvinneneogsvanenemellom demlysteoppveggen.Hanhaddesettendelkunst, visstehvasomvarbraogikke.Dettemalerietvar noeavdetbedrehanhaddesett,ogetliteøyeblikk innbiltehansegathandansetsammenmeddehvit-
kledde,ogsansetenslagssødmestrømmegjennom kroppen.
Hanblebrutaltbrakttilbaketilvirkelighetenda detbanketpådøren.Denvarikkelåst.Hvemsom helstkunnekommeinn,ogdetantehamhvemdet kunnevære.Hanblesittende.
Ytterdørenbleåpnet,enellerannenkominn.Eller vardetto?Hanvarikkesikker,mensnuddeseglikevelikkedavedkommendekominnistuen.
«Såduerkommet?»
Hannikketmedryggentil.
«Viventetdegikkeførmednesteskip.Jegble overrasketdaKristianSløttetgabeskjedomatduvar her.»
Såhunhaddetattfeil.Påetvisvardetgodtåvite athunvarmenneskelig.
Detvarbaredenenekvinnen,hankunnehøre detdahunnærmetseg.Hunstansetikkeførhun komopppåsidenavstolen.Derblehunståendeog betrakteham.«Desaduvargjenstridig,»fortsatte hun.
Hanreistesegmedtallerkenenihånden.«Værså god,settdegvedvarmen.»
Dennegangenvardethunsomikkesanoe.Så rolighunvirket?Detvarikkebareroenhanbetseg merkei–klærneogså.Hunsåikkeutsomenavde vanligekvinnene.Depleideåværekleddilysefarger,
ihvertfallpåmøtene.Ellersgikkdenokkleddsom folkflest,tenktehanogkastetnoketblikkpåstolen førhanruslettilbordetogsattesegder.
Hunblestående,ogenekkelfølelseskylletinnover ham.HanhaddehørtomHelgaUrtekone,menaldri hilstpåhenne.Såvidthanvisste,haddehunaldri værtiHamburg,menhaddeenledendeposisjoni Norge.
«StilteKristianSløttetspørsmål?»
Hanristetpåhodet.«Bondenfulgtemeghit,det vardeteneste.»
«Gjordedusomdublebedtom?Gikkhanmedpå det?»
Nokengangnikkethan.«Jegskalarbeidepågården.»
Helgafikkettilfredsuttrykkiansiktet.«Hardu erfaringfragårdsarbeid?»
Hanristetpåhodet.«KristianSløttetsaatdetikke varnødvendig.Hanskallæremegdetsomtrengs.»
«VihaddefåttdetvanskeligereomikkestorbondenpåSløttethaddehjulpetoss.»
«Jegharskjøntathanerviktig.»
«Viktigkanjegvelikkesiathaner,menhangjør detenklerefoross.»
«HarhanellersnoenforbindelsetilSøsterskapet?»
«Morenvarenavoss.»
«Betyrdetathanersommeg?»
NåvardetHelgasturtilåristepåhodet.«Haner ingenFuglemann,hvisdeterdetdumener?»
«Detvardetjegtenktepå.»
«Forutendeg,hardetkunværténFuglemannpå Fosen.Laurents…Dukjennerham?»
«Jegkjennertilnavnet,menharaldrihilstpåmannen.»
«Detkommerdunokikketilågjøreheller.Han harfullførtoppgavensin,oghardratttilbaketil Hamburg.»
BirgervisstegodthvilkenoppgaveLaurentshadde fullført,ogvissteikkehelthvahanskullemeneom det.ÅgjørekvinnersvangrevardendelenavSøsterskapetsreglerhanhaddevanskeligstforåforstå.Menhanvargrundigopplært,ogvisstehvahan skullegjøredendagenhanfikkvisseoppgaver.Ikke komhantilåsviktedemheller.HvishanmistetforbindelsentilSøsterskapet,villehanmistealt.Devar deenestesomhaddebryddsegomham.Bortsettfra foreldrene,da,devarmestopptattavathanbleoppdrattpårettvis.
Søsterskapethaddeforsikrethamatdevarhans retteforeldre,meniblantføltehansegusikker.Foreldreelsketsinebarn,menshansmorogfarvirket lettethverganghanmåtteforlatedem.
Hanstakkenpølsebitimunnenmenshanfulgte
Helgasbevegelser.Dahungikkfremtilalteret,oppstoensvakbevegelseidetmørkekjolestoffet.De bleke,langefingrenesomstakknedenforermetpå kappen,varmagre.Ansiktetvarogsåskrapet,ogda hunsnuddesegmothamogsnakket,kunnehanse strupehodetbevegeseg.«NavnetpåguttenerVidar. Hanertreår,menoppvakt,»utbrøthun.
«Hvorforblejegvalgt?Jegerikkevanttilbarn. Hvemsomhelstkunneklartoppgavenbedreenn meg.»
«Deterensærskiltgrunntilatdeterakkuratdu somerher.»
«Hvilkengrunn?»
Spørsmåletblehengendeiluftenførhunsvarte. «Detfårdutidsnokvite.»
Hanhaddeflerespørsmål,menhunvirketlite samarbeidsvillig.Detfikkventetilenannendag.
«Duklarerdegher?»
Hannikket.«Jegklarermeg.»
Hunsåhaminniøynene.Derettergikkhunmed bestemteskrittmotdøren.Såvarhanalene.Igjen.